TVANGSLESERENS VÅR

Fra vårens samvittighetsfulle pliktlesing. Ja, jeg har lest hver eneste,  (nesten)


11.mai har jeg blogget i fem år
,  om bøker og kilometer,, 'tis no game,,


En bokblogger lever utsatt.
Ikke nok med at vi til stadighet må forsvare vår integritet, teft og bakgrunn, at vi blir plagiert, reklamemisbrukt og sammenblandet med inspiratorer og sportsfruer. Hver gang en blanktrutet rosablogger skriver en bokomtale og tabber seg ut
, er det vi som tar støyten og stempelet.

Vårens drama i bokbloggdammen
- forlagsfolk med fancy hatter og plagiat-gate.

Det er ikke nok.

Vi skal jo lese også, ikke som en vanlig avisanmelder som leser det nye, det store og det de får beskjed om. Nix, en bokblogger må lese alt.
Klassikerne. Nyutgivelsene. Prisvinnerne. Bestselgere. Sære perler.
Man må innom alle epoker, verdensdeler og sjangre. Krysse på lister og delta på lesesirkler og andre uoverkommelige utfordringer.
Alvoret forringes ikke av element selvforskyld, selvpåmeldt.
Det er kun de aller smarteste blant oss som har forstått ordet nisje.

I TILLEGG har jeg hørt at noen av oss også har tidkrevende kjæledyr, et tvangsmessig forhold til kilometer, et hang til drikkfeldig samvær - og - brace yourself 
-  noen har til og med en utenomjobb.

Tvangslesing fører ikke automatisk til bokblogging.
Når alt er lest - skal det skrives om -  med fornuft, brillianse, intelligens, litterær teft, og så unik eloquence at ingen tør kopiere, plagiere og sitere, men strømlinjeformet nok til at folk kan identifisere seg, linke, kommentere og klikke seg ut med forhøyet leselyst. Fancy font er et pluss.
For kort er useriøst. For langt er kjedelig.
For ofte er anmasende. For sjelden = glemmeboka.
Andre emner av varierende betydning: kommentering, sosialisering, lenking
, og riktige framgangsmåter for økt bloggtrafikk.

Poenget?  At med mindre punktene over framstår som uoverdrevne og innlysende nødvendigheter for deg anbefaler jeg alle annen tidsbruk en bokblogging. Det er både mer penger og ære og hente blant lipgloss og cupcakes. Flytt nå. Det er mai og jeg har ikke tid til irriterer meg over halvhjertet innsats, hverken fra meg selv eller andre.
Litteraturen kaller.



I Mars/April leste jeg 14 bøker. (4 + 10)
Det er 10 mindre enn Jan/Feb, men i motsetning til de 3 fattige kryssene fra de første 24 bøkene, har jeg vært svært disiplinerte med vårlesinga.
14 bøker, 6 fjær i hatten.
2 bookerbøker. 1 nobelvinner. 2 1001 (+ 1 fra mai).
1 shortlistbok. 2 biografier. 1 essaysamling.
Hele 4 lesesirkelbøker. (grunnet dobbelkryss). Exoticakryss for Nigeria.  
Jeg har lest nigeriabøker før, men det var før 2009 og bloggstart.



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.

1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
   
2. 2 av 5 nye og fjerne land.
3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
5. 2 av 15 1001-Bøker lest.
6. 1 av 6 litterære/kulturelle arrangement
7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
8. 0 av 2 Diktsamlinger lest.
9. 3 av 6 Biografier
10. 2 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
11. 38 av 71 Totalt lest. (liste)
12. 5 av 38 Bøker omtalt.

That's it.
På grunn av eksemplariske pliktlesing, skipper jeg både det ordinære oppsummeringsinnlegget, og sletter de øvrige planlagte samleinnleggene, både det om Vidunderbarna (Rushdie, dewitt, Krauss, Room bla.) - og de glemte påskeinnleggene - Krim til Påske (Nygårdshaug) og Krimløs Påske (eh de vidunderbarna), til fordel for en gjennomgang av:
2014s udokumenterte krysslitteratur.
Tvangsleseren bekjenner
, og krysser på lista.




 
The History of Love 
 - Nicole Krauss  (2005)

Lydbok lånt på biblioteket og lest av cast.
(all honnør til mannen 
som leste Leo Gursky)

1001-Kryss, og fjorårsbok
i Lines lesesirkel.



Historie.
Førkrigs-Polen. Leo skriver bok til Alma som han har elsket siden han var 10. Så blir Alma sendt til USA. Tyskland invaderer Polen og Leo flykter til skogs. Nesten 4år tar det før han oppsporer Alma. Da er hun allerede gift 2 barnsmor og velger bort Leo.

 Plot-maizena
Leo vet ikke at vennen han betrodde kjærlighetsmanuskriptet til, nå død, har publisert den under sitt eget navn - på spansk.

Nåtids-NewYork:
Tenårings-Alma, oppkalt etter Leos Alma, har mistet faren sin og er hekta på villmarkslitteratur. Mora er deprimert. Broren tror han er Gud. Så kommer det et brev med løfter om tusenlapper hvis Mora vil oversette The History of Love - til engelsk. Alma goes Frida - med hjertet i hånden.

Boka starter i New York nåtid.
Leo er en gammel mann, og de første kapitlene var så fantastiske at jeg løp 5km ekstra på møllelangturen min i fryd og suspense. Jeg plumpet rett ut i mystråmyra, men det var så proaktivt og gjennomtenkt kreativt at jeg falt pladask. Hverdagssannheter. Leo som hver eneste dag passer på å bli sett. Han bestiller pizza og fomler med betalingen. River ned stativer på butikken. Krangler med kafebetjeningen. OG. Melder seg som aktmodell. Sukk. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Kampen for å ikke bli glemt, oversett og borte. Når alle som husker fortida di er døde. Når du såvidt kommer deg opp trappa.

Nedover. 
Det er sannsynligvis den veien det må gå når du starter med en mann i nittiårene. Mot død eller barndom - eller det mest forhatte (jeg er så lei) av alle litterære samtidstriks - parallellhistorier og/eller skiftenden synsvinkel.
Krauss går all in.

Synsvinkelen skifter mellom Leo, Alma og Litvinoff + kone (vennen som publiserte boka), og noen kapitler med Almas bror på slutten. Tiden skifter mellom førkrigs-polen og nåtids-newyork, samt små krigsglimt i midten. Alle feel-good elementene er på plass - selv om boka av en merkelig grunn ikke selges som feel-good. Tapte manuskripter, tapt og evig kjærlighet, old versus young, litteratur som bindekraft, død, tårer og åpen slutt.

Dvs, jeg skjønte ikke at slutten var åpen før jeg leste wiki, Der påstås det at slutten ikke nødvendigvis hintet mot død, med et opphøyet transcendent øyeblikk mellom gammel og ung. Blir ikke feel-mer-good enn dette. I min lesing var døden ugjenkallelig, men smertelig vakker. Leo og hans tappende fingre. Gursky-kapitlene knyttet meg til seg. Dessverre var resten så erketypisk at jeg endte på likegyldig.

Råd:
Les begynnelsen, hør den helst på engelsk, boka har de på biblioteket.

Kuriøst:
Jeg er overbevist om at dette er en av bøkene som inspirerte Joël Dicker til å skrive Harry Quebert. Krumspringene rundt forsvunnende manuskripter og forvirringen rundt opprinnelige forfattere, samt at de begge begtar og handler om kjærlighet - med universets største K.
The History of Love versus Det Ondes Opprinnelse.
Hvem har lest begge?

Innså plutselig at dette kommer til å bli verdens lengste blogginnlegg hvis jeg fortsetter på samme måte. Resten får hurtig behandling.



 
Books, Movies, Rhythm, Blues
Twenty Years of Writing 
about Film and Music
- Nick Hornby   (2013)

Kindleinnkjøpt essaysamling.

Jeg leser at den er del 2 av Fanmail, som bare handler om fotball og jeg har ingen planer om å lese. Derimot leste jeg en annen splitter ny Hornbysamling i Januar. Stuff I've Been Reading. Trodde jeg hadde snublet over gull, en splitter ny spree ingen hadde hørt om. Først etterpå innså jeg at det var ei samlebok.
Shakespear wrote for Money + More Baths Less Talking (med mulighet for hukommelsessvikt). Flaks for meg for jeg hadde ikke lest Shakespear, for den er umulig å få tak i til kindle, men irriterende likevel at de skal holde på med denne forvirrende sammenslåing.

Jeg elsker Hornby som essayist, og selv om han er aller best på bøker var det underholdende både om musikk, film og tv.
Det sier seg selv at dere må lese den.

 

 Aké  (1981)
 En Afrikansk Barndom
 - Wole Soyinka

Originaltittel: Aké. The Childhood Years.
Oversatt av: Erik Næshagen (1985)

Lest i forbindelse med runde 2 i Bjørgs Bokhyllelesing, der vi skulle inn i bokhylla og tørke støv av afrikabøker. Aké er ei kindereggbok og gir både nobelkryss, Nigeriakryss og, helt tilfeldig, biografikryss.


Skal jeg være like tvangsærlig som jeg er tvangslesende, fant jeg ikke boka i hylla, men på gulvet. Ikke hadde den ligget der lenge heller, i overkant av et år. Kjøpt på loppis i 2012. Jeg har eldre Soyinka bøker i bokhylla. The Interpreters (ulest) og Myth, Literature and the the African World (lest), begge nedstøvet og urørt siden tidlig 90s. Flisespikkeri. I dagens hoarderforvirring har jeg flere bøker på gulvet enn på veggen, ergo må gulv prioriteres og hyller ignoreres.

Wole Soyinka (f.1934) vant som første afrikaner Nobelprisen i 1986
, og skriver innen i de fleste sjangre, om politisk aktivisme, fengsling, eksil og bibliografi: =Store Norske Leksikon.

Aké er den første av fire selvbiografier
som tar for seg barndom/ungdom/studietid.
Det dreier seg altså om oppvekst, sett gjennom det uskyldige, dog meget veslevoksne barnets øyne - i utgangspunktet alt jeg er lei av.
Det er forunderlig hvor mange kvalitetsbøker som dreier seg om oppvekst.

Er det umulig å skrive framtidige klassikere med kontekst og historisk forankring uten å knytte det til åpne barnesinn?  
Spontant hjertesukk, ikke svar!

Selvbiografi sier internettet, men jeg plasserer den blant de knausgårdske crossoverne. Mannen ser med barnets øyne. Språket er godt og svøpte meg i idyllisk fiksjon mer enn dystre realiteter. Er det umulig å skrive selvbiografisk uten nostalgi? Eller er det bare jeg som leser inn egne følelser, banker det inn så sterkt - at historien for seg, drukner i historien for meg?

Det er WW2 og meget fascinerende å lese om Hitler og krig fra denne sida av verden.. Wole er fire/fem, glad, eventyrlysten og ekstremt lærevillig. Han begynner på skole forut for sin tid. Far er rektor. Mor er kristen. Og det er kulturkrasj -  kristendom/trad.yoruba, europa/afrika, gammelt/nytt.

Jeg liker hvordan alt blir anderledes når man leser om Afrika innenfra - kontra standard europeiske betrakninger. Eg. Little Bee og naiviteten. Uskyldigheten i Ake kommer fra alder. Det er en moderne kristen by med europeisk innflytelse. Det legges vekt på utdannelse og dannelse, samtidig som den tradisjonelle Yorubakulturen aldri er langt unna
- på den ikke like siviliserte landbygda
- hos den tradisjonelle bestefaren.

Jeg liker språket, humoren og blikket på et land/samfunn/kultur jeg vet svært lite om, men tror ikke jeg kommer til å lese de øvrige 3 biografiene
, til det brukte jeg alt for lang tid på denne.

Room  (2010)
 - Emma Donoghue

Lydbok fra biblioteket, lest av: cast.

Nominert til Bookerprisen i 2010
= bookerkryss.

Fortalt av femåringen Jack som er født og oppvokst i et lite rom på toppen av et hageskur. Mor ble kidnappet 7 år tidligere og Jack er født i fangenskap.
Deres eneste kontakt med omverdene er et takvindu mot månen, en gammel tv
og Old Nick som kommer om natta.
, så slipper de unna
, og må takle verden.

Etter den var ferdighørt fant jeg ut at den var inspirert av Fritzl-saken.
Ulogisk nok ble jeg provosert, det var så mye som var felles, en fiktiv stemme til det jeg hadde lest før, i avisa. Er det ingen som finner på ting selv lenger?
Er jeg aldri fornøyd?
Var det ikke akkurat dette jeg lengtet etter hos Soyinka og Krauss?
Ingen navlebeskuelse. Ingen parallellhistorier.
Ingen vidunderlige bestemødre.
 - kun et stk. selvopptatt..

Uforglemmelig
Det er en sterk historie. Håpløs og klaustrofobisk.
Det ble bare så slitsomt med det stadige barneperspektivet. Språket, som skulle være femårstypisk og overutviklet på samme tid = fremmedord i dårlig grammatikk. Det å helet tiden vite mer enn fortelleren, lese mellom linjene og se hva som egentlig foregikk tok på. Samtidig var det befriende å slippe perspektivhoppet. Det naturlige og tidstypiske her ville vært og alternere kapitlene mellom Ma og Jack. Jeg var overbevist om at skifte ville komme og mistet konsentrasjonen av å vente.

Det er ufattelig hvor vanskelig det er å forklare ting alle tar for gitt
, og fascinerende hvor kjedelig det er å høre det forklart.
Sol? Trapper? Gress? osv.

Det er listet 4 opplesere, men umulig å finne ut hvem som leste hva.
Synd for den er godt lest - sjelden jeg har hørt en barnestemme så fri for syt
, selv når den syter. Og Ma høres autentisk livstrett ut.

Disse Øyeblikk  (2013)
 - Herbjørg Wassmo

Bib.lydbok lest av: Gjertrud Jynge
, kombinert med lesereks
. fra Bokbloggtreffet 2013.

Kortlistebok til Bokbloggerprisen 2013.



Jeg, som resten av Norge, har lest Tora-bøkene. På ungdomsskolen. Som gymnasiast skrev jeg det som sannsynligvis var mitt første klagende blogginnlegg - på en standard norskprøve. Ei lang stream-of-consciousness-remse om hvorfor jeg nektet å forholde meg til bøkene og alt som var feil, med dagen, mørket og tenåringslivet persay. Tenkte ikke mer på Wassmo før alle begynte å snakke om Hundre År (2009), som jeg ikke gadd lese - og hadde ikke Disse Øyeblikk bli nominert til Bokbloggerprisen vil mitt forhold til Herbjørg stoppet der.

Det hører forresten med til historien at morra mi heller ikke likte Wassmo.
Helt til påska og hun fikk den levert som feriebok. Hun leste den ut på 3 dager, mens jeg gikk hundeturer med lydboka - og for to ikke-fans - tilbrakte vi forstyrrende mye tid med å snakke om både bok og forfatter.

Fra fortellerens seminarnotater med dikter Sara:
- La teksten legge deg ned. Helt ned. 
Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst, og forfatteren skal holde seg vekk. En god tekst er bedre enn sin forfatter. - 

Nettopp. Som jeg skulle ha sagt det selv.
Som jeg til stadighet på mitt mer klønete vis prøver å si.
Nettopp. Så takk til seminarleder dikterSara og til Herbjørg for å være en god student., og til meg selv for å være en god leser
, som kan snu på både flis og femøring.

Disse Øyeblikk er bedre enn forfatteren
, utenfor forfatteren, til tross for å handle kun om forfatteren.

Historie?
Fortellerens liv i Nord-Norge, gjennom barndom, ungdom, ekteskap og spirende forfatterkarriere. Ingen egennavn, flere pekefingre. Mannen, mora, barna og HAN. Kvinner i tida. Kunsten. Og om hvordan en sterk, urokkelig fasade. ikke forhindrer et usikkert skjelvende indre.

Jeg gjetter på at du vil like boka mer det flere av Wassmos verker du har lest på forhånd, men det er absolutt ingen forutsetning. Jeg har kun lest Tora-bøkene, uten begeistring, og hun får likevel min bokbloggerprisstemme. Best av 3
, mens jeg fremdeles gråter innvendig av at ikke Renberg er et alternativ.

Overraskelsen:
Hvor mange bøker Wassmo har utgitt mellom Dina og Hundre År.


 Sniker inn ei fullført mai-bok også:

Intet Nytt fra Vestfronten 
 - Erich Maria Remarque  (1929)

Lydbok lest av: Erik Øksnes
Originaltittel: Im Westen Nichts Neues
Oversatt av: Ragnar Kvam

1001-kryss
og maibok i Lines Lesesirkel.
,mot normalt, ute i god tid.

Historie:
Anonym soldat forteller fra livet i de tyske skyttergravene under WW1.

Mer enn det er det ikke å si. Det er brutalt og meningsløst.
Hjerteskjærende detaljer rundt hverdagsliv og større filosoferinger rundt krig og årsakssammenger.

Boka er lest inn som en filmavis fra gamledager.
Det samme lydbildet og måten å snakke på. Hver gang jeg trykket play brukte jeg noen minutter på å venne meg til det. Uvant og brakte meg seg minner om barndomstv og historietimer på barneskolen.
, selv 70s brukte filmavis i undervisningen.

Lydboka - eller ihvertfall cd-ene er spilt inn i 2004
, men det står på coveret at boka tidligere var utgitt på kassett, uten at jeg har greid å finne noe innspillingsdato. Derimot ble innleser Erik Øksnes født i 1930 og derfor velger jeg å tro - at boka høres ut som Filmavisen
- fordi det faktisk var slik ting hørtes da den ble spilt inn
- og ikke er et moderne forsøk på å fake autensistet. I made my choice.
Boka ble nyutgitt i vår og det blir spennende å se hva gyldendal gjør men lydboka, kopiering av gammel stil eller dagens standard.

På coveret
leser jeg at Remarque fikk bøkene sine brent av nazistene, måtte flykte til Sveis allerede i 1929 og endte opp som amerikansk statsborger. Han tjente som soldat ved vestfronten fra 1917-19.

Størst inntrykk?
Hvor forskjellig krigen opplevdes av de ved fronten og de der hjemme.
Maktesløsheten. Familien.

Alberte og Jakob
 - Cora Sandel  (1926)

Aprilboka i Lines 1001-sirkel.

Her skulle det stått noe ord om Cora og Alberte, men jeg er fremdeles kun på side 20, og har ikke annet å si enn at det ikke er Coras feil at jeg ikke makter holde meg våken. Hver gang jeg åpner boka blir jeg begeistret - så sovner jeg.
Skyld på bjørka!



Edit:
Oppdaget at jeg hadde glemt Midnattsbarn 
, men jeg har jo uansett sverget å aldri skrive om den.
Knees and nose and nose and knees. 
Bookerkryss. 1001-kryss og lesesirkelbok senere iår.
Et høydepunkt!


Dokumentasjon slutt:
Jeg er svært fornøyd med antall kryss, måtelig fornøyd med bøkene
, og mindre med at jeg ikke maktet fatte meg korthet.
Fra jeg begynte dette innlegget til idag, har vi gått fra en kontrovers til en ny:


Dagens:
Forfatter Sørensen  (litteraturbloggen.no)
som er utrettelig i sine angrep på alt fra bokbransje til bokbloggere.
Jeg er enig med han i mye - men når det kommer til hans syn på bokblogger, er det bare å fnyse uforstående. Det er tross alt mer slitsomt med tvangslesing enn bokskriving, og det er like lite/mye påkrevd med forhåndskunnskaper og utdannelse hos forfattere som hos bokbloggere.
Hva var det Herbjørg/Sara sa igjen:
 - Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst
, og forfatteren skal holde seg vekk -
, ihvertfall ikke være mer framtredende enn teksten.

Hvem skal til Lillehammer?

SKYLDIG?

The Lincoln (2005)
Lawyer
- Michael Connelly

Lydbok lest av:
Adam Grupper (excellent!)





Nok ei bok fra påska.
Måtte levere den tilbake til bib. da vi var halvveis, men ventet tålmodig ut de neste 2 ukene før vi fikk den tilbake. Vi, i dette tilfelle, e mæ og 8k. 
For vi hørte den i bilen og, hold deg fast:
Svalestup, begge satt som - naglet.

Digresjon:
Leste nettopp på Wiki at Connelly bestemte seg for å bli krimforfatter etter å ha sett The Long Goodbye på kino og deretter slukt alle Chandlers Marlowebøker. Det er morsomt, for selv om jeg ikke hadde lest Marlowe da jeg hørte denne, tenkte jeg faktisk på Mickey da jeg leste The Big Sleep, men lumpet han inn med det jeg kalte
- kulere moderne krimhelter - .

Story:
Forsvarsadvokat Mickey Hallar, fasttalking, quickthinking, forsvarer av de vanskeligstilte, småkriminelle og de som trenger repeterende hjelp, blir kontaktet av en styrtrik eiendomsfamilie. Sønnen er anklaget for attempted murder, battery, noe med deadly weapon (tror jeg må lese flere norske advokatbøker så jeg lærer meg norsksjargongen)
og velger seg Hallar som forsvarer.
Hvorfor?, finner du ut iløpet av boka.

Det er forviklinger, driv og advokatdrama hele veien, og selv om slutten ikke er like festive som det legges opp til, er det både twist og spenning nok. Høydepunktet og det som for meg gjorde hele boka, var oppleser Grupper.

Rett og slett fabelaktig. Stemmene, karakterene, de små subtile forandringene, basert på personlighet, dialekt, geografisk tilhørighet og sosial klasse, er eminent levende. Lesegull, og er Connelly smart patenterer, hyrer og monopoliserer han hele mannen for resten av sin kreative karriere, past and present - for jeg er sikker på at de 17 bøkene om Harry Bosch også kunne trengt AdamGrupperbehandling.
Tok et raskt søk på hva annet Grupper har lest men dessverre ser det ut som han til nå har spesialisert seg på hegdefunds og politiske manifest, det er nok også i hans interesse å linke vogna si til Connelly asap. Han har lest en Clancybok, og ei av Jeffrey Deaver, kanskje leser jeg Deaverboka.

Filmen går på kino akkurat nå.
Jeg så den mandag og ingen av skuespillerene greide å matche og/eller gi samme liv og farge til karakterene som Grupper, selv om MatthewMcC forsåvidt gjorde en god Mickey og filmen var helt ok.

Yes, jeg anbefaler.
Lincoln Lawyer hos tanum.no
Lyboka på engelsk.
Jeg lånte min på biblioteket.
Connellys hjemmeside.

Han har sålangt skrevet 4 bøker om Mickey Hallar, Lincoln Lawyer er den første og den siste kom nå i 2011. Han har skrevet 17 bøker om politisøskenbarnet Harry Bosch, en håndfull med andre helter
samt en hel rekke noveller.
Jeg tror han blir mitt prosjekt for 2012/13.
Et forsøk på å lese alle romanene - kronologisk
og (in my dreams) opplest av Grupper,

Know your writer:
Ellers:
Han er født i Canada, oppvokst i Florida og skulle bli journalist før han leste Chandler og skiftet til krimforfatter. Han påstår at han aldri gjør research, men bare setter seg ned og lar ordene strømme ut
- akkurat det samme sier J.R.Ward, de gudsbenådede, kontra, bokskriving som hardt teknisk arbeid. 
Talentet som styrer pennen
, hva tror du?

RAISING MARILYN

No Humans
Involved (2008)
- Kelley Armstrong

Women of the Otherworld 7
Hva jeg synes om de første 6.
Bitten & Stolen
Dime Store & Industrial
Haunted, Broken


Det var altså denne serien som skulle være ferdiglest i 2010, men serien vokser og jeg dilter etter, litt uinspirert, for selv om jeg fremdeles liker Armstrong, har kurven vært bratt nedover siden førsteboka, Bitten.
Jeg skjønte først omfanget av likegyldigheten, da jeg suste gjennom J.R.Wards 9bind Black Dagger Brotherhood på 2mnd. 7 bind Otherworld har snart tatt 2 år.

Men jeg gir meg ikke og skal gjøre mitt beste for å bli ferdig iår.
Faktisk var denne boka om om necromancer Jamie, hun kan snakke med/vekke/kontrollere døde, en opptur. Mindre kompliserte og innfløkt enn de 2 foregående, med mer fokus på mennesklige forhold enn zombiejakt og fiffige heksetriks.

Story: fastforward for jeg ligger 16 omtaler bak skjema.
Jamie er kjendismedium. Hun kontakter døde på tv, på liksom, og ingen vet at det er ekte. Så blir hun selvfølgelig kontaktet av ånder hun aldri har vært borti før og må tilkalle alle karakterene fra tidligere bøker for å få hjelp - og endelig,
Endelig blir det sexytime, med varulvalfa, Jeremy, (oops spoiler).

Anbefalt?
Som sagt, svak opptur, men uinspirert.
Jeg er fremdeles fan, men skal rive ned noen plakater.

No Humans Involved
hos tanum.no
Armstrongs hjemmeside.

Bok 8, Personal Demon
, handler om kaosdemonen Hope.
Hun skal infiltrere Cortezkabalen.

LONE WOLF.

The Outlander (2007)
- Gil Adamson

Villvesteventyr i Canada.

Enken Mary er på rømmen fra 2 svogere. Hun stjeler en hest og forsvinner i villmarka, der blir hun reddet av et kvarters true love, før hun igjen blir overlatt til seg selv, flytter inn hos presten og overgir seg til naturkreftene.

Det var den vage delen, resten inneholder spoilende hint og spørsmål så vil du beholde all spenning er dette tidspunktet du slutter å lese. Nå.


Moving on!
Første setning.
"It was night, and the dogs came through the trees, unleashed and howling,"
Jeg likte boka. Det er en eventyrroman, ikke cowboy eller chic'lit men en god tradisjonell dameroman - med eventyrtwist på rømmen og snev av magisk realisme (spøkelser og stemmer i hodet). Sprinklet med natur, suggerende tidsbilder fra 1900s Canada og en vassekte naturkatstrofe.


Språket er lyrisk men drivende, see det går ann å beskrive naturen og framdeles ha framdrift og plott. Her piskes du stadig videre, gjennom ødemark, fjell og eksentriske typer, side etter side: hva skjer med Mary?
Slipper hun unna? Burde hun slippe unna?

Heltinnen, 19årige Mary Boulton, som myrdet sin mann og stakk av. Shh, dette er ikke en spoiler for det står omtrent på første side. Hvorfor hun drepte han er mer uklart, det hintes mot sjalusi, men det virker for enkelt. Han lurte og bedro, men hun likte jo han ikke i utgangspunktet, så virker sjalusidrap troverdig?

En kald fisk?
Hun elsket barnet, men når barnet var borte vil hun også bort. Så hun skjøt og stakk. Hva som egentlig skjedde med barnet er uklart
, kanskje sov jeg over de sidene
, kanskje overlater jeg det til neste leser.
- og kanskje hadde hun ikke noe valg, hvordan skulle man ellers slippe unna dårlige ektemenn i forgagne tider

Noe varm og kjærlig kosepus er hun ikke. Beregnende og kjølig. Hektet fast mellom en priviligert kald barndom og gift hardship i villmarka. Introvert rebell med flukt som eneste våpen og hele tiden reddes hun av menn, mer jomfru i nød enn girlpowerchic i marka.
Hun flykter og reddes - til hun må flykte igjen, men underveis blir hun sterkere og når slutten truer med Hollywood og truelove forever
. gjør hun et siste sprell.

Likte jeg slutten?
Yes, I did. Den passet boka, viser reell karakterutvikling og har et glimt av everafter tross alt. Selv sluker jeg alle slutter der man segner om i hverandres armer, men dette er bedre, alt er mulig, kanskje til og med en oppfølger?

Noe negativt? Litt for mange tilfeldigheter og repetisjoner. Hun burde ha dødd 3000 ganger, men er heldigvis vakker nok til at det alltid står en mann og venter.
Best? No regrets. No remorse.
Inspirasjon:
- both hunter and hunted, soft tongue and sharp teeth-


Kilde: Biblioteket
Boka heter Enken på norsk.

Know your writer:
Adamson ble født i Canada i 61 og Outlander/Enken er hennes første roman. Den tok henne 10år Å skrive og lå 2 år i skuffen etter den var ferdig. Fra før har hun skrevet dikt og noveller. Inspirasjonen er bla. Canada, pionertimes og x-files.
ANBEFALES!

DOWN BOY!

Broken (2006)
- Kelley Armstrong

Women of the Otherworld 6.
Hva jeg synes om de første 5.
Bitten & Stolen
Dime Store & Industrial
Haunted


Jeg har nå innsett at prosjektet om å lese alle utgitte bøker i denne serien i løpet av året er bust. Løpet kjørt og teppet falt, men i tro - til den feite dama synger - ånd - skal jeg henge på til rakettene skytes opp, forhåpentligvis greier jeg å presse inn 2 ekstra.

I Broken er vi tilbake i varulvflokken.
Elena, Clay og alfa Jeremy, samt necro Jamie spiller hovedrollene i følgende drama:
Ulvene, anført av en høygravid Elena, dette er ikke spolierpunkt da graviditeten omtales på første side og tom står på coveret, stjeler et brev og åpner en portal til Victoriatimes London. White Chapel, Jack the Ripper, cockneyhorer og snikende sykdommer. Portalen må stenges og onde krefter kjemper imot.

Det er innviklet, snålt og merkelig - og det tar aldri slutt. Historien repeterer seg selv helt til slutten der løsningen plutselig ikke var så vanskelig likevel. Evig zombiejakt mens alt jeg egentlig vil er å lese om Clay, Elena og Jeremy. Graviditeten, forholdet, alfamales og ulvedynamikk - noe som kun nevnes bisetningsvis. Storparten av Elena/Clay opplegget går ut på sex eller hvorfor de ikke kan ha sex - stor mage (duh hu). Oppstyltete sex scener som presses inn på inopportune plasser, visstnok fordi slik er ulveinstinktet (gjesp).

Kanskje bør jeg skru ned forventningene litt.

For ingen av bøkene i serien kan så langt måle seg med Bitten.
For mye ytre action og for lite indre konflikter.

Broken hos tanum.no
eller play.com
Armstrongs hjemmeside.

Neste bok er No Humans Involved og handler om Jamie, krysser fingrene.

EV-ANGELIC

Haunted (2005)
- Kelley Armstrong

Women of the Otherworld 5

Hva jeg synes om de 4 første?
Bitten & Stolen
Dimestore & Industrial Magic



 
Det var dette Otherworld prosjektet da.
- å lese alle innen nyttår.

Det hjelper jo heller ikke at Armstrong må være en av de mest produktive innen genren, for hver gang jeg blunker har det kommet ei ny bok.
Nå mangler jeg bare 6.
Heltinnen:
Eve Levine, blackmagic superheks, halv-demon og Savannahs mor. Hun døde i bok2, Stolen (shh) , hadde en liten livrednings cameo fra den andre siden i bok4 og skal nå redde verden på egen hånd. + Etterpåverden - eller en av de - for her er det så mange dimensjoner og avarter av himler og helvete at selv Dante ville blitt forvirret.

2 uker brukte jeg på å lese den den. Noe som egentlig er helt uhørt med tanke på genre og mitt Armstrongcrush, men det ble for mye, for komplisert og jeg ville bare sove, klemt over boka, hver natt.

Story: (nesten-spoiler)
Eve skylder dimensjonssjefene (Fates) en tjeneste og må jage, fange og fengsle den ondeste av dem alle. Hun som inspirerer seriemordere og hvisker do it, do it, før de kutter struper og koker suppe på barnebein. Jaktende gjennom utallige dimensjoner, jord, helvete og stillstand med en engel som følgesvenn. Der alt du trenger for handling er å tenke tanken og det eneste du ikke kan gjøre er å beskytte heksebarnet ditt.
- jeg ønsker meg en sexy sjørøverkjole - done.
- jeg vil reise til min døde elsker - check
- jeg vil besøke mitt levende barn - mhuhhahamuh - ikke tale om.

2 uker altså.

MEN:
Det er jo Armstrong, og når hun glimter til, med hellige englesverd og dype kyss, glemmer jeg alt om overinnfløkt kløkt og kjedsomhet, tilgir søvndysset og gleder meg til resten.

Pluss for løssluppen fantasi, Gud og engler.


Neste bok er Broken.
Endelig tilbake varulvland.
Elena og All-The-Way-Clay.

Haunted hos tanum.no
eller play.com
(hvor jeg kjøper mine)
+ Armstrongs hjemmeside.


PSS - De 2 første i Otherworld serien,
Bitten og Stolen kan du vinne her.

PARTY TRIKS.

Dime Store Magic &
Industrial Magic (2004)
- Kelley Armstrong

Women of the
Otherworld 3 & 4.
Hva jeg synes om de 2 første.
Otherworld 1 & 2.



Fortsettelsen av mitt Otherworld prosjekt
- å lese ALLE iløpet av 2010.

I disse 2 bøkene møter vi igjen heksene Paige og Savannah som vi møtte i Stolen. Etter de begge overlevde bruduljene fra forrige bok er Paige (23) nå blitt Savannahs (14) verge og de har flyttet tilbake til heksebyen og Paige er blitt sjef for hekseringen - eller hva nå man kaller en 'coven' på norsk.

- 2 minutters påtatt idyll, så spisses blyanten
og her kommer verdens korteste, vageste og nesten helt spoilerfrie overflate sammendrag.

Dime Store.
De gamle heksene vil ikke ha dem der, trollmannmafiaen vil ha Savannah og mysteryadvokaten vil ha Paige. Trylleformularer, spells og billig magi smeller i veggene - romantikken blomstrer og noen dør.
- hovedpersonene derimot overlever (duh)


- og vi er over i bok4
- Industrial Magic.
Paige, Lucas (shh, lat som du ikke så det) og Savannah blir igjen dratt inn i Cabalpolitikken (trollmannmafia)
, why I will not say
- men tenåringsbarn av Cabalansatte dør og noen må rydde opp.

Mange av karakterene fra de 2 første bøkene dukker opp, (Clay - sukk) - men bortsett fra vampyrCassandra har de veggprydroller som barnevakt, alibi og korte tlf.samtaler.
Action, jackson, mord og spells + en grand finalè.

Jada, jeg innrømmer det glatt og uten skam - jeg er en Armstronggroupie. En fantasy Stan uten kritisk sans og litterær dømmekraft - sånn er det og det er like greit vi ALLE er klar over det først som sist. Jeg suger til meg formelen og vil bare ha mer - mer Armstrong, mer magi og bare vent til jeg begynner å lese Black Dagger Brotherhood - (J.R.Ward) - tør ikke tenke på konsekvensene og effekten Dark-gutta vil ha på lesepsyken min - om jeg ikke allerede har ødelagt serien med for høye forventninger.

MEN - selv om det er lite.
Disse 2 bøkene var på langt nær like besnærende som Bitten/Stolen - der Bitten absolutt er best. Det er magi-krim - spennende og godt skrevet, likevel er ikke Paige,Lucas & co like engasjerende som varulvene, faktisk likte jeg også The Reckoning bedre.
- også sliter jeg ofte med 1.pers. fortellinger.

Best: Vampyr Cassandra og dødeligheten.
Dummest: Clay kun som barnevakt.
Ekstrapluss: For at de er lange 400/500s - full valuta.


Bok5 er Haunted som handler om Savannahs mor, Eve - blackmagicheks/halvdemon og død. Hun er også såvidt å treffe i slutten av Industrial.


Kelley Armstrong hos tanum.no
+ enda litt billigere hos play.com
+ hjemmesiden og alt du trenger å vite.

IN YOUR HEAD, IN YOUR HEAD ..

The Reckoning (2010)
- Kelley Armstrong

3.bok i trilogien (foreløpig trio)
Darkest Powers 3.
Hva jeg synes om de første 2.
The Summoning
The Awakening.



Necroromancer Chloe (heroine), Derek (helten), Simon. Victoria og døde poltergeist Liz er fremdeles på rømmen fra asylet og skurkene som genmodifiserte dem som barn.

Jeg leste nettopp igjennom det jeg skrev om de 2. første, inkludert regla mot serier og kan litt beskjemmet si - at her har jeg nok utviklet meg. Serier virker nå som en helt naturlig del av lesehverdagen (så fremt hver bok er over 200 sider++)
, venter utålmodig på flere fortsettelser - Hungergames3, SVM10, VA5)

Jeg aner fremdeles ikke hva necroromancer er på norsk - men det innbefatter ihvertfall å se/snakke/vekke døde. Mens Chloe i de 2 første bøkene raised the dead bare ved å eksistere og/eller drømme har hun nå begynt å få kontroll over evnene og bruker det mer og mer bevisst - også som våpen.

Hvordan det gikk til slutt - vil jeg ikke si noen om - bortsett fra:
- at det er svik, zombier og romantikk.

Armstrong skriver som benådet og jeg leser som besatt og jeg tror jeg ville jeg lest uten stopp uansett emnevalg, persongalleri, plot og spenningskurve Det er bare noe med måten hun uttrykker seg på - bygger historien, lurer, hinter, forså å gi deg alt - for en liten stund - før hun igjen sveiper bort teppet men en durabelig cliffhanger.
- denne gangen dog var historien avsluttende - en episoderoman med en halvåpen slutt - slik at hun kan skrive x antall til - (jada det er kynisk og beregnende men for øyeblikket er idealismen lagt bort)

Jeg svelger det rått og som du nettopp har bevitnet - ukritisk,
overser:

• at heltegjengen er en gjeng 15/16 åringer
• at jeg er endel av pengemaskineriet
• at jeg har lest mye bedre bøker
• & at jeg egentlig er altfor gammel for dette.

- men for å bringe inn et aldri så lite hint av lesefornuft.
Jeg liker fremdeles Otherworld mye bedre (selv om jeg fremdeles bare har lest de 2 første).

Boka hos play.com
eller tanum.no

Armstrongs hjemmeside.
- full av fristelser.

RICHARD PARKER.

Historien om Pi
- Yann Martel (2002)

Lest av Duc Mai-The (2007)
(som jeg likte godt)

Oversatt av Bodil Engen.




Denne boka har jeg egentlig aldri hatt spesielt lyst til å lese - men det er derfor vi har lydbøker, lurelesing med ørene mens man skrubber kasseroller. Det virker som meninger og omtaler er delte og selv hadde jeg en forestilling om at det var en slags symbolsk eventyrfortelling, tolkningsheavy med dyr og lignelser.

- og kanskje var det akkurat det det var - men på en helt annen måte enn jeg trodde og overraskelsen var 100% positiv.

En forfatter, reiser rundt og leter etter inspirasjon og kommer ad omveier til Pi og - historien som får deg til å tro på Gud - .

India, familien eier en dyrehage og bestemmer seg for å flytte til Canada - med båt.

MEN: - hvor mye skal jeg fortelle, hvor går grensa som ødelegger?

Tror mine vrangforestillinger og manglende forhåndskunnskap har mye av æren for at jeg lot meg rive med av denne boka. Jeg lot meg overraske av de enkleste ting, lot meg vikle inn i problemstillinger, filosofi, religion, skilpaddeblod og fiskerensking. Detaljer og kronologi.

Det er Crusoe, Castaway og indisk oppvekst - og akkurat NÅ - bestemte jeg meg for at jeg ikke vil si noe mer - faktisk har jeg allerede sagt for mye - og resten be-riddles.

• 3 vise menn (en av mine favorittpassasjer)
• Little Shop of Horror - (feed me)
• Blind Date (her datt jeg nesten av)
• Intervjuet - hmm
• Sluttsetningen - veldig god!

Hvis dette sier deg ingenting og nysgjerrigheten nå driver deg raka vanvidd - er der jo ingen sak i verden og finne handlingsreferat og tolkninger - men jeg ville ikke gjort det.

Pi hos bokilden.no



Nok en 1001-bok.
Målet for 2010 er 20 - dette var nr.3.
- 17 igjen.

Alle så langt på lybok.

SHE WOLF.

Bitten (2002)
Stolen (2003)
- Kelley Armstrong

De 2 første bøkene i Armstrongs Otherworld serie eller Women of the Otherworld som den korrekt heter. Serien er ennå ikke avsluttet og består av forløpig 10 bøker fortalt av ulike 'superhelter'. I både Bitten og Stolen er fortelleren/hovedpersonen varulven Elena.


Den eneste kvinnelige varulv av ca 40 på verdensbasis.

Jeg begynte å lese disse med litt reservasjoner. Darkest Powers (ya-serie) var ikke helt overbevisende og jeg trodde disse kom til å være i samme leia. Smack og shame på meg for disse er fantastiske. 5 sider inn og jeg var lost for verden.

Det er selvfølgelig Elena og problemene rundt det å være varulv. Det er spenning og farer. men aller mest er det forholdet imellom menneskene - eller ulvene om du vil - flokken - hierarkiet - alfahannen og egen vilje. Kampen mot seg selv - good mot evil. Ansvar og forpliktelser. Å hate det du elsker mest. Fortrenge og undertrykke men også aksept og kjærlighet.

Komplekse, sterke og kompromissløse karakterer som får de fleste andre i samme genre til å virke kjedelig grunne. Elena, Jeremy (alfa) og Clay (team Clay-all the way). Kanskje er det kontrasten livsfarlig ulv som brekker nakker og flerrer struper (en god del av dette) og den logrende valpen som flyr over slettene virvlende i munter lek - som er så besnærende. Snerrende skarpe tenner og valpeklynk. Alt jeg vet er at jeg er smitten, forelsket og kommer til å lese hele serien (etterhvert).

Blod, sex og vold - i passelige doser - groupie som jeg nå er blitt velger jeg kun å kalle det lidenskap - men jeg skjønner litt bedre hvorfor Darkest Powers ble til - litt mer barne/ungdomsvennlig og skal man tjene penger må man treffe alle grupper (hodestups bokforelskelse dreper ikke kynisismen og Armstrong ser ut til å være en savy bizwoman)


Bitten er stort sett sentret rundt Elena og hennes kamp mot 'ulven' i seg. I Stolen introduseres også andre -supernaturals - vampyrer, demoner og hekser - som slår seg sammen med varulvene for å bekjempe en ytre fiende. (Se så vag jeg kan være :-).

En av disse - heksa Paige - dukker opp som forteller i bok 3 & 4.



Høydepunkt:
Når de løper. I full fart lekende igjennom skogen, glefsende og tumlende for så utslitt å ende opp i en sliten haug under et tre - våkne nakne - aviser og pannekaker - fortsette dagen som menneske og kanskje kle på seg hvis man orker :-).

Ulv over flaggermus - anyday.

Alt du trenger å vite finner du på kelleyarmstrong.com.

AMBER EYES.

Water for Elephants (2006)
- Sara Gruen

Jakob Jankowskis trygge liv som sisteårs vetrinærstudent med en ventende jobb i farens praksis tar en brå turn da han blir foreldreløs og rømmer fra livet og skolen. Ved en tilfeldighet havner han på et omreisende sirkus - the Benzini Brothers Most Spectacular Show on Earth - og får etterhvert jobb som showets dyrlege.


Strålende bok! Amerika, great depression og forbudstid. Et sirkus fullt av dekadent oppførsel, klisjeer og arketyper. Alt sett igjennom Jakobs friske/naive outsider øyne. Griske sirkusdirektører. Gale, brutale dyretrenere. Horer med hjerter av gull. Alkoholiserte, skitne arbeidere. Freaks og vakre, glitrende artister. Skittent, klassedelt og konfliktfylt. Trist, historisk og absolutt fantastisk.


Når boka åpner er Jakob på syke/aldershjem. Han er 90+ og livet fra sirkuset huskes i drømmer/dagdrømmer anporet av - nettopp et forestående sirkusbesøk. Som alltid er det like skremmende og sårt med uforeneligheten imellom kropp og sinn - å se seg gammel i speilet og ikke kjenne seg igjen. Kontrasten er stor imellom Jakob i rullestol på 93 og Jakob sirkusvetrinæren på 23. Likevel er det nok humor og rebelskhet i sykehjemsvinkelen til at tristheten holdes på avstand og sirkuslivet kan regjere.

Slutten er perfekt!!

Ellers:

• Har du sansen for dypsindige analyser finnes det til og med en bibelsk parallell (Jakob) - noe jeg aldri hadde fått med meg hadde jeg ikke lest forfatterintervjuet bakerst i boka.
• Jeg har aldri vært noe sirkusfan - liker hverken klovner eller dyr i ring - og denne boka gjorde ingenting for å forandre dette.
  
• Det meste av dyremishandling foregår uten av vi (jakob) ser på og vi blir det kun fortalt (thank god).
  
• Har jeg ikke nevnt det? Selvfølgelig er det også en kjærlighetshistorie.
  
• LES LES LES.

Elefantene hos tanum.no

DARKEST POWERS 1 & 2.

The Summoning
The Awakening
- Kelley Armstrong

De 2 første bøkene i Armstrongs Darkest Powers triologi (foreløbig trio det blir nok sikkert flere). Bok nr.3 kommer mai 2010. Hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg nok ventet med å lese de første 2 - dårlig research.

Hindsight research er jeg derimot god på - så for de som ønsker spoilere, bakgrunnsinfo og lister over what else Armstrong har skrevet - I give to you: kelleyarmstrong.com. (1 & 2 i Otherworld er bestilt - måtte slenge på noe ekstra da jeg bestilte Shantaram til 8K. Han vil eie - ikke leie - da han beregnet at 900 sider ville ta han ca 2år :-))

Heltinnen Chloe Saunders problemer starter den dagen hun får mensen og farger håret (rebel yell) - hun er 15år. Armstrong har selv beskrevet denne serien som ungpikevarianten av Otherworld (Armstongs andre serie). Same thing bare minus sex, grafisk vold og banning. Disney varianten av supernatural. Nå har jeg ennå ikke lest noe fra Otherworld så jeg vet ikke hvor mye sex og banning jeg har å glede meg til - men her er det ihvertfall ingenting - ikke så mye som et kyss. Kun en barnlig gryende romanse, glede av varulvmuskler under utvikling og rødmende flauhet over gutter i underbuksa. Twilight og fokuset på vampyr/menneske sex blir jo rene smusslitteraturen i forhold. Skuffelsen var ubeskrivelig.

Chloe er altså en ung necroromancer (aner ikke hva det heter på norsk) men det er veldig Ghost Whisperer. Hun ser og kommuniserer med spøkelser og trikser med sjeler og døde kropper. Innsperret på mentalsykehus finner hun en felles skjebne med andre ungdommer i samme situasjon - ooo så tilfeldig - hekser, varulver, poltergeister og trollmenn. Lureri, betrayal, magi - og det er alt jeg avslører.

Ungpike Fantasy - bare Fantasy eller bare ungdomsbok. Don't know - men jeg følger jeg trekkes veldig mot both for tiden. Der jeg før avreagerte med chic'lit og shoppingbøker - slapper jeg nå av med kreaturromaner og krim - vampyrer og varulver - the new pink og Becky Bloomwood.

Jeg har heller aldri vært noe særlig for serier (MOT Evighetsserier) men dette ser mitt Otherjeg fortiden helt ut til å overse - som en tilskuer til egen leseappetitt - henger jeg kun på - og leser alt jeg serverer meg selv mens jeg er litt engstelig for hvor dette ender. Isfolket? Pray fordommene vil inntre før jeg kommer så langt (hope) - men bare for å ha kommet med ihvertfall en innrømmelse - har jeg lest - Jomfruen fra Tåkeskogen - flere ganger. (shame - men Varg på hesten er totally en Heathcliff Darcy kopi og jeg var en lettpåvirkelig ungmø - så jeg tar det tilbake - no shame).


Jeg startet med The Summoning rett etter jeg var ferdig med Shantaram. Leste den på buss og tog og hadde også Margaret Drabble på senga (still). Det er sikkert en del av grunnen til at jeg synes den virket så flat og simpel i starten. Det tok lang tid å komme inn i handlingen og språket er bent fram kjedelig og adjektivtløst sammenlignet med Shantaram og uten Drabbles humor og tvister.


Urettferdige sammenligninger men det var nå konteksten jeg leste i. Dette er nå likevel en 'pageturner' roman og rundt halveis var jeg fanget - på cliffhangervis sluttet den i løselufta så da var det bare å fortsette til nr.2 - og nå sitter jeg her da - som alltid irritert over at jeg ikke for vite hvordan det går - før mai.

Irritert:

• Over serier generelt. Disse bøkene er så små og korte at du kunne pakket in 5-6 i en Twilightbok. Hvorfor kunne hun ikke bare skrevet en bok - en tykk bok med hele historien. Hvorfor vente i et helt år imellom?? Penger? Egentlig er bøkene ennå tynnere enn de ser ut fordi det går med ganske mange sider til å oppsummere handlingen fra forrige bok - akkurat som hvilken som helst US tv-serie - man kan jo ikke forvente at folk husker det som foregikk før reklamen og nye seere/lesere må jo også få vite hva som har skjedd (arghh). Irriterende og unødvendig.
• Over at mesteparten av begge bøkene er pakking, forbredelser og roting i nedlagte varebygg.
• Over at jeg sikkert kommer til å begynne å lese Charlaine Harris serien TrueBlood er basert på også (husker ikke hva den heter i farta).
• Over at jenta på coveret minner om Kirsten Dunst (Miss Superman).

The Reckoning (nr.3) kommer altså i mai. De 3 første kapitlene kan du lese på hjemmesiden (ikke klikk hvis du ikke har lest 1 & 2) - det har jeg selvfølgelig allerede gjort - uten å blir så mye klokere. Teaser. Her er det nøye kalkulert businessmodell på gang. Klare ikke helt å fri meg fra pengemaskinfølelsene med slike små episoderomaner - men likevel er jeg jo en lesebrikke i spillet og what you see is what you get osv osv.

Oppsummert: Ja - jeg likte dem - (sånn passe) - for det de er. Som - jeg-må-vite-hvordan-det-går-bøker er de ok - men ei så mye mer.