Mockingjay (2010)
- Suzanne Collins
Siste bok i Hunger Games trilogien.
Hva jeg synes om de 2 første
The Hunger Games
Catching Fire
Distriktene går til kamp mot Capitol og hverandre.
Katniss tar motvillig på seg rollen som krigssymbol
- rebellenes Mockingjay (fugl).
Ikke før hadde jeg fått den i min grådige favn før den var ferdiglest.
- og jeg er TORN, splittet, delt i småbiter og synger med 2 tunger.
- og jeg kommer til å SPOILE - men bare bittelitt.
Jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg for hva jeg synes.
Etter jeg ble ferdig har jeg surfet litt rundt og lest andre bloggere synse om boka og også her ser det ut til å være mange delte meninger - jubel eller skuffelse - men selv føler jeg begge deler - jeg ser at den MÅTTE være slik, men henger med hodet - slutten kunne ikke vært anderledes - men jeg ville så mye mer.
Boka er enda mørkere enn de 2 første. Nesten uten håp og ingen seirende glede. Jeg er selvfølgelig helt enig med forfatter Collins i at krig sucks. Krig har kun tapere og ingen plass til rettferdighet. Jeg skjønner også at noen må dø - og at den ene døden til og med var nødvendig for å runde historien - og jeg synes det er fint at Collins behandler krig med respekt,
- men alt går så fort.
Blunk og game over.
Henger meg på de leserne som etterlyser flere sider til refleksjon og sorg over enkelte karakterer. Litt tårer og sentimentalitet hadde ikke skadet.
Kjedelig blir det jo ikke selv om noe av actionstoffet kunne vært slowmotion eller kuttet - av og til blir det nesten oppramsende, og jeg vil heller lese om menneskers reaksjoner på handling enn side opp og ned med forrykende kamp. Dette gjør det også vanskeligere å komme inn i boka - i pausene da Katniss på måfå morfinvandret i gangene og dramaet gikk fra fysisk til psykologisk - ble det nesten enda verre, for alle svarene lå jo der, på nesetippen mens hun var bortreist og blind. Fanen litterært virkemiddel gjør det ikke mindre frustrende.
Kjærlighet.
Også var det dette triangelet da, teamPeeta, teamGale, teamnone eller teamboth (min favoritt). Det gikk som det måtte til slutt og det lå i kortene nesten fra første kapittel, selv om Katniss vingler, kysser alle og prøver å lure oss. Jada og nada og jeg vet det er ei ungdomsbok og jeg er gammel, krig og sinnsforvirring - men litt lidenskap - smuler - jeg vil ha kyssing i kroker, knapper som brister og hjerter i brann - ikke et stille resignert, javelda så ble det oss for jeg kunne ikke leve med han andre ?? Det fortjente de ikke.
President Plottet - njaaa, Katniss ble jo tidlig gjort oppmerksom på fallgruvene og hadde sikkert tatt affære tidligere - hadde hun ikke vært dopet ned eller sykelig i store deler av boka. Så er hun ikke Pippi, og som nevnt er dette en psykologisk og realistisk fantasidystopi - men det var påfallende hvor ofte hun ble skadet og havnet i sykeseng - bare for å våkne opp og se situasjonen avklart uten henne.
Peeta - fikk gjennomgå her, men det var jo viktig at han ble sittende i kulissene - slik at Gale kunne få litt større plass - G stakkar har jo knapt fått være med i de 2 foregående bindene.
(TeamPeeta all the way)
Oppsummert:
Derfor er ikke jeg forfatter - for jeg vet at alle de tingene jeg klager over og ville ha forandret er det som gjør boka GOD - det enkle, det lykkelige og vinneren som tar alt - er kun i mitt bedagelige hodet - som sagt før, jeg er en disneysjel og det er godt det finnes andre med penn som tør ta vanskelige upopulære valg i ungdomslitteraturens navn.
COLLINS - the mastermind.
- den pila til slutt overrasket meg.
Hun kunne for min del godt ha delt dette bindet i 3 - 200s med Peeta og hjernevasken hadde jeg likt godt - vil også vite mer om Johanna, hun gale med babyen og hva som skjer i District2.
Mockingjay hos tanum.no (kjappest)eller play.com. (billigst)
Det tar nok en liten stund før den kommer på norsk.
JEG HATER EPILOGER.
Slike har ingenting hverken i Hunger Games
eller Harry Potter å gjøre.
