2019: UKE 5

Det er ikke å komme bort fra at skal man oppnå verdensherredømme som hverdagsblogger, må man beherske kunsen å ta bilder av seg selv i speilet, på badet. The Baderomsselfie. 
Føler at dette er fullstendig forenelig med min framtidige rolle som bygdeoriginal.

Biosirkelkategoriene 2019 er lagt ut.

 28.januar
Leser John Banvilles Havet (2005)
Som dessverre handler alt for mye om død, lengsel
, myrstrå, svunne tider, snikende sykdommer og meg.

 - Nå om dagen dveler jeg ikke foran speilbildet mitt lenger enn nødvendig. Det var en tid da jeg faktisk likte det jeg så i speilet, men ikke nå lenger. Nå kvepper jeg - ja, mer enn det - over det ansiktet som dukker opp der så plutselig, det er aldri den jeg venter å se. Slett ikke. Jeg er blit skubbet til side av en parodi på meg selv, en trist sammensunket fyr i en halloweenmaske av sjasket, grårosa gummi som ikke har mer enn en tilfeldig likhet med utseendet mitt, det jeg tviholder på inni meg. -  
(Havet) (s103)   
-----------------
29.januar
Jeg er verdens verste doomsdayprepper. Får ikke fyr på peisen uten juksecubes og lager hummus av hermetikken. Ikke får jeg ting til å gro og ikke kan jeg ri på hest.
En itsybitsy strømkrise unna å bli samfunnets største byrde.
Jodtabletter? Anyone?
---------------------------
30.januar
30 av 208 sider igjen av Havet.
Sideantallet er viktig for boka leses som en del av Elidas ny/igjenåpnede lesesirkel. 1001sirkelen. Hvor vi leser bøker fra lista 1001 Books You Must Read Before You Die.
Kategori for januar er bøker under 250 sider.

Trippelkryss.
Check for lesesirkel deltakelse.
Check for Bookerbok
Check for 1001 bok.

Kuriøst
Innimellom myrstråene, tilbakeblikk og livet som ikke ble som forventet og karakteren som ikke ble som ønsket, og øyeblikk man aldri var til stede i, er den overraskende brutal. Ikke vold direkte, men mobbing, insektplaging og uberegnelig ondskapsfullhet. Spesialt blant den forjettede fortidsfamlien, Grace

 Eg. Pappa Carlo Grace.
- Han kunne sitte i en lenestol og virke oppslukt av en avis, og plutselig slå ut med armen idet Chloe gikk forbi, gripe henne i øret eller ta tak i en håndfull av håret hennes og vri det hardt og smertefullt rundt uten å si et ord eller ta en pause i lesningen.  -  (s99)

Eller Chloe Grace
, en person bare en forvirret hovedperson kan elske -
 , som   - likte å utfordre med ble fornærmet hvis utfordringen ble besvart .. -  (s137)
 , som -  lå under for plutselige og lammende utbrudd av vold..  -  (s137)
 , som -  en dag på stranden valgte seg ut en bygutt hun ville plage. - (s138)
----------------------------------------------------------------------------------------------
31.januar
Just for the record.
Jeg har lest 180 bøker fra den originale 1001 lista  (2006)
179 fra 2008 utgaven og tilsammen 12 fra de 22 tilleggene (2010-2012).
Noen bedre?  Don't know?  No worries.
Her er Listchallengelista, en kombo av alle utgavene. Klikk i vei.
Ved siste gjennomgang fikk jeg 212 (= igår) 
--------------------------------------------

1.februar
Time out.
----------------------

-  Livet, det ekte livet, skal liksom bare være en kamp, målrettet handling og bekreftelse, hvor viljen stanger sitt butte hodet mot verdens mur og så videre i den dur, men når jeg ser meg tilbake, oppdager jeg at størstedelen av mine krefter har gått med til å søke ly, trygghet, jada, jeg innrømmer det, noe koselig.-  (s52) (Havet)

2.februar.
Ferdig med Havet.
Skrevet av John Banville. Fra Irland.
Oversatt fra engelsk av Geir Uthaug
Kjøpt på loppis. Posesalg. Lot den nesten være igjen fordi den var oversatt og jeg som regel anser det som helligbrøde å lese engelske bøker på norsk. Det er tross alt det ene av 4 språk jeg kan lese. Lot den nesten være igjen fordi jeg antok den handlet om kreft og død og tiden som ødelegger alt. Det gjorde den forsåvidt også. Bare på en annen måte enn jeg trodde.

Om Max Morden:
Kona Anna er død etter 1 års sykeleie og Max vil bare selge huset og komme seg bort. Skjule seg. I fortiden. I en liten landsby ved havet hvor han ferierte med foreldrene som barn/ung , og en traumatisk sommer møtte familen Grace. Mor, far, tvillinger og en barnepike. Han leier et rom i huset Gracefamilien bodde i og tilbringer tiden med drikking og mimring.

Ting man husker. Ting man tror man husker.
Ting man later som man husker. 

Bølgene, minnene, skyller som havet selv.
I begynnelsen ble jeg forvirret over alle tidsnivåene, men det tok ikke lang tid før jeg selv var som tidevannet, ut av sykehuset og ned til havet, tilbake i tiden, mellom tiden, opp av havet, tilbake i sykesenga, livet med Anna, fram mot, tilbake til, alderdommen, begjær, dårskap, ondskap og hvordan det å se seg selv i vannflata, distansert, med tiden som slør
, sjelden er spesielt flatterende.

- Dette er en overraskende, for ikke å si sjokkerende, oppdagelse. Før hadde jeg bilde av meg selv som en fryktløs pirat, som sto vendt mot alle som kom med en huggertmellom tennene, men nå er jeg tvunget til  å erkjenne at dette var en vrangforestilling. Det å bli skjermet, beskyttet, passet på, det er den eneste jeg noen gang egentlig har ønsket, å grave meg ned til et sted av livmoraktig  varme og huke meg ned der, skult for himmelens likegyldig stirrende blikk og den skarpe luftens ødeleggelser. Det er grunnen til at fortiden er et slikt tilfluktsted for meg, jeg reiser dit fylt med iver, mens jeg gnir meg i hendene og rister av meg den kalde nåtiden og en enda kaldere fremtid. -  (s52)

 Navlebeskuelsen
Kommentarfeltet påstår at boka ikke handler om meg, og det har sikkert rett, til tross for at jeg er blitt ganske god til å gjemme meg. Gjerder, porter, daler og voksiposer. Skinnposer i barnevogn. Trillet mot en destinasjon av varme boller, mens snøen laver, vinden uler og kulda  biter. Stammer sannsynligvis fra å være 4 år og måtte gå misunnelig ved siden av søstervogna.

Og alikevel, hvordan kan man si at fortiden egentlig eksisterer?  Den er tross alt bare det som nåtiden var engang, den nåtiden som er borte, ikke mer enn det. 
Og allikevel. - (s52)
-----------------------------

 Joggeblogg: Mest mølle, en skarve løpetur i friluft, overdrevet upperbody strength (snømåking).


3.februar
Et par siste ord om Havet.
Han fikk det som han ville Max Morden, indirekte
, sin egen form for voksipose happy ending

Etter en alvorlig, med livet som innsats fylleepisode, blir datteren tilkalt.

-  Og hun stanset ikke med det. Nei da, oppflammet av denne første triumfen, og ved å gjøre bruk av det overtaket som min midlertidige sykdom har gitt henne, fortsatte hun å gi ordre med en hånd på hoften, så og si, at jeg øyeblikkelig måtte forlate Cedars for hun aktet å ta med meg hjem - hjem, sier hun! - der vil hun nemlig ta seg av meg, og denne omsorgen vil innbefatte, har jeg forstått, at jeg ikke får tilgang til alkoholholdige stimuli eller sovemidler, inntil legen, ham igjen erklærer at jeg er sunn nok til dette eller hint, livet antar jeg.  Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg motstå? -  (s204)

Jeg endte opp med å gi boka 4 på goodreads.
Andre bloggere:  Beathe, Marianne og Rose-Marie (om filmen)

Ukeslutt!