2020: UKE 3 (Mudderhund)

Prøve å fokusere på hvor mye ekstratid man har når man slipper å bruke timer på snømåking, men klimaangsten og frykten for morgenværet sperrer. Er det lov å elske barfrost i 2020?

Skal straks ta svenskekrimmen og hunden med på tur i sola

13.januar
Ukas backdrop?
Nesten samme som forrige uke.
Mudderhund  (33%) (uhyggelig og trist)
Bad Blood  (nøkkelord, Swix Brochovich)
Furet/Værbitt  (et par kapitler, no change)
Camilla Grebe  (førstebok svenskekrimserie)
-----------------------------------------

14.januar
Fikk nettopp 'kjeft' for å være for blid.
Gadd ikke si det var påtatt.
--------------------------------

15.januar
Halveis i Mudderhund 
Av Inge Schilperoord
Fra Nederland  (2015)
Originltittel: Muidhond
E-bok lest på Kindle 4 (+ tlf)
Kilde: Lesereks. Aschehoug

Om: Pedofile Jonathan

Om: Skyldig mann som slipper ut av fengsel pga bevisets stilling og ikke får fullført påbegynt, ønsket, sårt tiltrengt terapi.

Vanskelig lesing.
Måtte ta tak. Sette meg ned med timer. Boka er bare så ubeskrivelig ubehagelig. Det har ikke skjedd noe. Alle drifter under kontroll. Alt ulovlig begjær presset så langt ned mellom linjene at eksplosjon er uungåelig. Grensene er allerede flyttet. Nabojenat invitert inn for å se på fisken. Det kommer til å gå galt. Det dirrer og jeg vil bare legge den bort, for hvem vil at pedofili skal være spennende.
-------------------------------------

 16.januar
- Han fikk også en poengsum på en liste for psykopater, den var ikke høy. Men det var andre grunner til at terapeutene mente at risikoen for at han kom til å gjør noe sånt igjen, var stor. Saken var at påtalemyndighetene ikke fikk bevisene til å stemme, og at han ikke kunne dømmes bare på grunnlag av offerets forklaring, hadde advokaten forklart. Dermed bortfalt ikke bare straffen, men også behandlingen innen tvungent psykisk helsevern. TPH.
 - Gjentakelsesfaren som regnes som stor når det gjelder slikt du er dømt for - hadde psykologen sagt.  -   (Mudderhund 23%)
--------------------------------

17.januar
Brukte hele dagen på å handle hundemat.
#bilogbussløs
-------------------------------------

18.januar
72% lest av Mudderhund.
Om: Umulige drifter.

Har egentlig ikke lyst å fortsette.
Det har begynt å rakne for Jonathan. Tidsskjema sprekker. Grensene flyter. Unnskyldninger florerer. Han prøver virkelig. Spiller kort med mor. Gjør ekstraarbeid i arbeidshefte. Ringer krisetelefon (og legger på). Jeg vet ikke om jeg vil være med til slutten. Fantasiene er allerede plagsomme. Og det verste av alt er at han er så snill. Enkel men velmenende, og han vil ikke dette.
Og jeg vil ikke lese.
----------------------------

19.januar
Både RoseMarie  og ElseCathrin 
har skrevet omfattende gode omtaler av boka.
----------------------------------------------------

- Rett deg opp, tenkte han, kom igjen. Tufs. Du kan ikke hjelpe for det. Du er en tufs. Men gjør det godt igjen. Du må lage mat, gjøre rent, gå tur med Milk. Tidlig til sengs. Gjøre en ekstra øvelse, eller to. Tre. Gjenta. Gjenta alle øvelsene. Han støttet seg på albuene og kom eg opp. -  (80%)

Mest opptatt av å utnytte dagslyset

 20.januar
Ferdig med Mudderhund
Om: Indre demoner og varmegrader.
Som: Sluttet på den eneste måten den kunne. Den eneste måten både Jonathan kunne beholde æren og jeg kunne lest ferdig. Egentlig vil jeg avsløre, for det skurrer med pedospenningskurve, men jeg nøyer meg å si at alt er bade usigelig trist og det kommer til å ta noen dager før klumpen i magen forsvinner.

Det er ei veldig god bok.
Men jeg ville absolutt ikke lest den igjen, på nytt
, eller overhode, hadde jeg visst hvor det bar.
---------------------------------------------------------------
 Ukeslutt!

BIOGRAFISIRKELEN 17 - SPORTSUTØVERE

The Rider  (1978)
 - Tim Krabbé

Oversatt til engelsk av: Sam Garrett
Originaltittel: De Renner.
Lydbok lest av: Mark Meadows
Kilde: Audible





Mitt bidrag i Biografisirkelen 17.
Kategori: Sport og utøverne
Kategorivelger:  Gro 


Alternativene er uendelige.
Sport er min nye favorittkategori!

Jeg har nå vært igjennom fotball (zlatan), tennis (agassi) og skiskyting (ferry), og på fredag fikk jeg også ei splitter ny løpebok i hendene (torgeby).  Jeg har med skråsikker virring hevdet å ha bestemt meg flere ganger, før jeg til slutt landet på sykkelbok.

Sykkelbøker er min svakhet.
De sportsbøkene jeg liker best, kun med unntak av ultraløpbøker, men sistnevnte er en mager sekk å plukke fra sammenlignet med syklistene.

Ultraløpere er spirituelle, ærlige, seige, bohemaktige og hjelpsomme. De spretter ikke champagne i mål, men drikker økologiske øl og urtete rundt leirbål, i fjellene, mens de venter, i døgn, på sistemann i mål. Jeg mistenker også at de har vill, psykedelisk sex, i hampsoveposer, overdosert på chiafrø og kaktusjuice
, mens urmannstønn og indregudinnesang stiger mot tindene
, mens den gyldne afterglow leder etternølerne trygt i mål.
Enn så lenge.


Sykling er et annet kapittel.
Flipside. Dark side. I våre dager.
På syttitallet derimot, var hemmelighetene under teppet og dopingmidlene enklere. Alkohol, speed og kokain, og eter, enda lenger tilbake. Keine trille. Alle vet ståa i sykkelsporten anno 2016. Vi vet hva Armstrong og company drev med, selv om bare vi sykkelbiografihorer kjenner detaljer og omfang.

 melkesyre og aprikoser.
Derfor har jeg valgt bok fra gamle dager. Den første, ultimate, og iflg de som har peiling, som i dette tilfelle betyr alle som har gitt stjerner på goodreads
, den beste sykkelboka ever.

Uten sykkelhjelm, uten EPO og uten GPS. 

Ever.
Det skader heller ikke at den er under 5t lang.
Gir dobbelkryss (biografi + pre 2000)
og beveger seg utenfor komfortbelte skandinavia/england/usa.
Helt til Nederland. En sykkelrittsrapport fra en kjent sjakkspiller turned supermosjonist etter fylte 30. Og den følger akkurat samme oppskrift som i disse dager har gjort Havboka til verdensbestselger.

- et prosjekt - en ramme - og anekdoter/assosiasjoner -
  =  hør nå, hva jeg tenker på, mens jeg sykler, fisker, løper
Murakami har garantert lest (og lånt fra) De Renner


Jeg har valgt Tim Krabbés - The Rider.
Bare i denne åpningssetningen ligger en utfordring. Bok over mann. Det er slikt som sirkelgeneraler bruker å henge seg opp i, mm man gjør det selv, men siden det er Gro som har siste ord i februar overlater jeg disking og spanskrør til henne, og fortsetter uskyldig ufortrødent. After all, alle skriver biografier basert på øyeblikk/avgrensede tidsrom/skjellsettende hendelser. Det er innafor. Helt normalt.
 Have at it!

Jeg sier det med engang. Innertier.
Vi følger amatørsyklist Tim gjennom et 137km gateløp. Kilometer for kilometer. Og tar del i alle frie assosiasjoner, tanker, smerter, betraktninger som oppstår. For alle som noengang har vært på jogge/sykkeltur, over en viss tid, er det kjent, sant og svært igjenkjennbart. Beveg beina og hjernen lever sitt eget liv. Legg til spenning, vinnerinstinkt, konkurrenter, stupbratte fjell, indre demoner og en t-skje sykkelhistorie - samt en oase av sportsmertesitater og mosjonistsannheter
, og boka er uimotståelig!

 - Never will I be able to make clear to her that I don't race because I wanted to lose weight, because turning thirty horrified me, because I was dissatisfied with café life, because of anything else at all, but purely and simply because it's road racing.- 

  - It’s too early. Always attack as late as you can, but before the others do.- 


Biografielementet kommer i digresjoner, assosiasjoner og tilbakeblikk.
Akkurat nok til å passere som biografi.
Ikke nok til at jeg føler for å utbrodere.

Fascinerende:
At han ikke begynte å sykle før han var over 30.
Først i mørket. Usett. Den samme runden om og om igjen til det gikk så fort at han våget melde seg på løp. Vi hører om de første løpene. Om de andre syklistene. Konkurrentene. Om hvor god de sier han kunne blitt hadde han startet som tenåring. Om smerten. Viljen. Og hvor dillete det er med baneløp og olympisk tull. Det er fjellene som gjelder. Gateløpene. Sliterne. Her befinner vi oss ikke blant stjerner og epo-gutter, men de andre.

Supermosjonistene. Amatørene.

Indre monologer.
Skrevet i en springende bevissthetsstrøm - som kunne blitt plassert i hodet til en hver gateløper - på sykkel, ski eller i joggesko.

Den er også litterær nok til å leses for språk og spenning skyld.
Du kan lese den for plottet, for å finne ut hvem som vinner løpet. På samme måte som du kan spøle gjennom Havboka for å finne ut om de får håkjerring på kroken. Krabbé er tross alt forfatter. Han debuterte i 1967, og har skrevet jevnt fram til 2007, iflg, wiki, krim og sjakkbøker. Jeg nevnte vel at han var en av Nederlands beste sjakkspillere?

Strategi is the name of the game.
Jeg ønsker meg
Magnus Carlsen
med nummer på brystet.

- People are made up of two parts: a mind and a body. 
Of the two, the mind, of course, is the rider. -

The Rider er tilfeldigvis den eneste av bøkene hans som er oversatt til norsk.
Den kom i 2001 og de kalte den Sykkelrytteren (Arneberg Forlag)
Den ligger også på storytel, som e-bok, på svensk.


Dette er forøvrig den 3.biografien på rad 
hvor jeg må bruke wiki for å finne bagatelldetaljene.
Alt det betyr er at min biografismak er eklektisk.
 - som - født i 1943, i Amsterdam
 .- med kunstmaler far og skuespiller mor
 - psykologistudier, skuespillerjobb
 - sjakkrangeringer
 - og er det ikke fascinerende med - dutch climbers?
  - like fascinerende som med danske.
 - flere av bøkene hans er filmatiserte.

Merk at ingenting av dette
er like interessant som det han tenker på mens han sykler.



 Bildet fra wiki

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
ROCKENS LEGENDER
Bloggdato er 15.april 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:

HØNEMOR

Middagen (2009)
- Herman Koch

Originaltittel: Het diner
Lydbok lest av: Ola G.Furuseth
Oversatt av: Hedda Vormeland






Denne boka leste jeg for første gang om borte hos Karin i juni. Jeg var kjapp med å bib. bestille, litt fram og tilbake i forhold til format, hva velger du når du står med lyd i den ene hånda og papir i den andre? Truth?, man velger ikke. Man tar begge med hjem og lar tilfeldighetene råde. Jeg endte opp med lydboka.

Story:
Moralsk Dilemma?
Paul og kona skal møte den berømte politkerbroren Serge + kone på ekslusiv restaurant. Paul vil ikke, men føler han må. Hvorfor vil jeg ikke si. De må snakke om noe viktig, men hva vil jeg ihvertfall ikke si. Alt du får av meg: Sjalusi, drama og konflikter i lufta, ting er sjelden som de framstår og snøballer ruller fort, og galt.
, som Donald og snøllkrigen på julaften?

Tilbakeblikk
Boka er delt opp etter middagsrettene. Drinker, forrett, main, dessert. Dette holder den røde tråden og hindrer full oppløsning, for imellom gourmet og middagskrangling, nøstes resten av historien. Oppstykket tidslinje, korte glimt av det jeg nekter å fortelle om, og lyset som gradvis slås på, både hos hovedpersoner og leseren.

Beware
, googler du vil hele leseropplevelsen forringes på sekunder. Iløpet av den tiden som har gått mellom Karins og min omtale, har de fleste bokblogger i eteren rukket å si sin mening, de fleste nettbutikker, de fleste avisene - og ikke alle er like hemmelighetsfulle, men istedet for nok en stemme til koret, serverer jeg på sølvfat:
En håndfull utvalgte: Karin, Solgunn,
Jannicke, Rose-Marie & AnnHelen.
, vi er jo stort sett enige alle sammen:
God bok, overraskende, småekkel, men utmerket underholdning.
- og kansje bittelitt oppskrytt

Middagen hos tanum
Min er lånt på biblioteket

Know your writer:
Herman Koch hadde jeg aldri hørt om før denne boka, men jeg ser jo på wiki at han har produsert romaner og fortellinger nesten årlig siden 1985, inkludert 2011. Det var det eneste jeg forstod, bortsett fra at han muligens er født i Amsterdam og har studert russisk i Finland? Dutchen er litt rusten
muhhahah, kanskje jeg startet et rykte nå
, trending, viral, peep, peep, little birds.


Dobbelpluss for jomfrutur til Nederland
, måtte det bli flere.