Våtmarksområder
- Charlotte Roche (2009)
Oversatt av Astrid Nordang
Originaltittel: Feuchtgebiete
Not for the faint of heart
På forrige bookcrossingmøte var det ei dame fra Tyskland på besøk. Vi snakket om bøker (duh) og jeg spurte selvfølgelig om hun hadde tyske anbefalinger, what's hot in Germany? De to tipsene var Uwe Bellman og hans enorme østtyske murstein. De hadde den kun på tysk på biblioteket og pga størrelsen er den likevel kun aktuell som lydbok. - og Charlotte Roche, som hun sa var disgusting men hadde skapt stor debatt i Tyskland
Valget var lett.
Story:
Helen, ligger på sykehus. Hun har gjennomgått en større rumpeoperasjon pga komplikasjoner etter barberingssår og hemorrider. Fra sykesengen deler hun korte glimt fra sitt 18årige liv. Kort oppsummert: Sex og hvordan vi tar vare på kroppen vår, or not.
En av de få bøker jeg har lest som har utfordret mine tabuer og prippenhet. Det kostet å lese den. Kvalme, vemmelse. Måtte legge den bort flere ganger, blir faktisk uvel her jeg sitter og skriver også.
Men det er også veldig, veldig trist.
Tydelig omsorgsvikt. En skilsmisse, der ingen av foreldrene har maktet jobben.
Mora er twisted, faren er svak og Helen skadeskutt.
Umoden og bråmoden. Kynisk og uskyldsren.
Viktigst: Skammen hun i all sin utagerende frimodighet likevel opplever, bare på litt andre områder enn oss lanobrukere (ehh, parabenfri olivensåpe uten parfyme brukere), som vasker oss før vi gror igjen, som ikke liker å bytte brukte tamponger med venninner, eller gni underlivet over offentlige doringer.
De fleste av disse hygieniske 'glippene' har med kvinneliv, underliv og sexliv og gjøre. Sannsynligvis fordi det er der tabuene er sterkest. Forfatter Roche hadde nok en plan. Et søkelys på eksrem hygiene, antibac, intimvask, hårløse kvinnekropper og redselen for kroppsvesker. Eller kanskje det er dobbeltmoralen i forhold til kroppsvesker. I forhold til kvinnekroppen.
For: Vi takler jo våre egne.
Vi har et forhold til våre egne, daglig. Snørr, menstruasjon, avføring, blod, verk, svette, lukt. Hver eneste dag. I de rette omstendigheter er til og med andres ok, barn, sykdomspleie, sex.
En daglig kamp og vedlikehold. Skrubb, skyll og spray.
Det er når reglene brytes, når veskene debatteres, slenges rundt, deles og dyrkes, at kvalmen setter inn.
Derfor er den stakkars heltinnen plassert på sykehus, liggende med rompa til åpent skue der alle kan se, bortsett fra henne selv
, in your face, som boka.
Men ingen vil snakke om det, ingen vil svare på spørsmål.
Det er som man leser om anorexia
, det eneste jeg kunne kontrollere var vekta.
Helen kontrollere kroppen. Hun er systematisk, full av teorier og refleksjon på området. 10 steps for bedre analsex. Hvorfor man ikke burde vaske seg, som også har med sex og gjøre. Sex er flukten, fantasien og den trygge havna.
I uro, frykt og tvil - have an orgasm.
Likevel er drømmen barnslig enkel:
Jeg er en stor tilhenger av eldreomsorgen innen familien. I likhet med nesten alle skilsmissebarn ønsker jeg at foreldrene mine skal bli sammen igjen. Når de blir pleietrengende er det bare å sende de nye partnerene deres på gamlehjem, så pleier jeg mine skilte fordlre hjemme, der jeg lar dem bli liggende i samme ekteseng til de dør. Det er min største forestilling om lykke. Før eller siden vil alt ligge i mine hender, jeg må bare være tålmodig og vente.
Boka er lånt på biblioteket.
Andre bloggere: Solgunn, Bokmerker og Aftenbladet.
Som alle selvfølgelig leste den i 2009!
Know your writer:
Programleder, rockestjerne og til slutt forfattere. Hun må ha visst at boka ville lage bølger. Bevisst og utspekulert - og veldig smart. Alt du trenger å vite.Siden jeg selvfølgelig er like edgy og kynisk som Charlotte. lurer jeg på? Hadde boka blitt en bestselger hvis hun hadde vært en smellfeit, illeluktende pølsetysker på 50? Kroppsvesker bli jo verre med alderen, har jeg hørt?
