Amundsen (2016)
- Espen Ytreberg
Kilde: eBokBib
Nominering BB16? Indeed!
Temp? Minus 9.
Bidrag i Biografisirkelen 22.
Kategori: Is og Snø (the colder the better)
Kategorivelger: Berit
Behold:
Jeg er ferdiglest og skriver i tide.
For første gang iår, tror jeg.
For første gang har jeg også valgt ei norsk bok av året. En roman.
Det står ihvertfall roman på forsida
, fordi ;
Forfatter Ytreberg forklarer:
DENNE BOKA ER en roman i den forstand at hver side inneholder diktning om hva Roald Amundsen og i en viss grad hans samtidige sa, opplevde, følte og tenkte. Prinsipielt forteller jeg om en mulig Amundsen, ikke først og fremst on den reelle, historiske personen.
Han sier han brukte brev, dagbøker, filmklipp, bilder, brev, aviser, etc. Alle personene i boka her levd. Boka har ei lang kildeliste. Romaner har sjelden kildelister.
Der fikk jeg forsvart mitt valg også.
Jeg har forsøkt å gi noe både til den som leser fiksjonen for fiksjonens skyld, til dem som er interessert i personen Roald Amundsen, og til en leser som kjenner den tilgjengelige sakkunnskapen om han. Den siste leseren bør kunne kjenne igjen det omfattende faktagrunnlaget, og forhåpentligvis tenke at det som er diktet, i det minste er plausibelt, gitt det vi faktisk vet...
Sistnevnte er jeg nysgjerrig på, for, hvis den siste leseren godtar dette som plausibelt, vil det si at kildearkivet, spesielt den personlige delen (brev/dagbøker) støtter denne framstillingen av (den indre) Amundsen, og boka sklir da automatisk nærmere en crossover enn ren roman. puh
Tidsavgrenset øyeblikks
Hvis Amundsenviterne nekter, gjør det ingenting selvfølgelig.
Den står seg (nesten) like godt som fiksjon. Jeg sier nesten, for, som vanlig, krever jeg mer av fiksjonen enn av virkeligheten, og som ren roman hadde det ikke skadet med 200s utbroderinger. Det er nok av farer å bygge på.
Jeg har sett dokumentaren.
Den om Scott/Amundsen og kappløpet
Der moderne menn prøver seg på Sydpolen med datidens utstyr.
Like mange ganger som jeg har sett Forrest Gump, dog aldri fra start til slutt.
Like besettende hver gang.
Like sjokkert over R.F.Scott og ponniene, hver gang. Ponnier??
Nei da var det noe annet med helten Amundsen og hundene.
- Where have all our heros gone? -
Hvis tanken på falne polarhelter, plager deg, er ikke dette boka for deg.
Historien: (1910-1912)
Amundsen tusker til seg Fram (skipet) fra Nansen, later som om han skal til Nordpolen å utføre vitenskaplige målinger, men drar istedet til Sydpolen for å komme før Scott (England). Han velger et omtrentlig sydpolpunkt, setter opp telt (claim) og reiser hjem for å dra på foredragsturne i Norge, samt England og USA.
Den Amundsen som presenteres er usikker, svak, oppfarende, ondskapsfull, depressive, grublende, bitchy, egoistisk, overfladisk og ekstremt opptatt av hva folk tenker om han. Han lar seg irritere av uvesentligheter og detaljer, er urettferdig mot mannskapet, redd for å miste ansikt, redd for at hans usikkerhet skal avsløres og bemerkes.
Stadig misfornøyd, legger seg ut med alle rundt seg.
Han har også dårlig syn, dårlig lederegenskaper, og har null interesse for de vitenskaplige målingene polekspedisjonene skulle bidra til. Det eneste som opptar han er konkurransen og kappløpet med engelskmannen Scott.
Når han vinner er det uten glede.
Ytrebergs Amundsen er en mann med moderne plager.
Det er bemerkelsesverdig hvor aktuell boka kjennes.
Igår leste jeg ferdig Mari Ulsets Slik Lever Vi her, en typisk roman av året, der hovedpersonen driver utilfredshet rundt i overflodssamfunnet, under en mørks sky av oljekrise, mens hun tar vakre bilder for instagramlikes, ligger med håndverkeren og jakter på julestemningen. Akkurat som Vigdis Hjorths, Ellinor/Alma som søker etter og savner store sammenhenger og innsikt, den ekstraordinære godfølelsen slik den ser ut på sosiale media eller som vi vagt husker fra barndommen, men som er umulig å gjenskape. Akkurat slik vi vil ha den. Akkurat som Roald.
Kontroll!
Amundsen var like opptatt av å dokumentere ekspedisjonen fotografisk som enhver smarttelefoneier. Det skulle se pent ut for avisene, slik at bragden (han) fikk den ære den fortjente og nye ekspedisjoner fikk midler fra regjeringen. Rekonstruerer og poserer. Tvilen han selv kjente måtte ikke kommer fram i media.
Var det verd det? Var det alt?
Hva føler man når man antar å stå, først, på verdens sydligste punkt og ser kun snø?
Når man viser bilder av ekspedisjonen til et heller uinteressert publikum?
Når alt det man trodde man skulle føle uteblir, hva gjør man?
Shackleton drakk. Hjalmar drakk. Selvmord var utbredt
, men skal man tro den norske bokhøsten, holder det med utroskap...
, og earlybirdfilter
Negativt?
Litt tidsrot. Det er 3 tidslinjer.
Barndom. Ekspedisjonen. Foredragsturneen. Overgangen i noen av tidshoppene er plutselige og forvirrende. Muligens kan det være eBokBib. Og som allerede nevnt. Den kunne godt ha vært lenger, med mer fokus på forfrysninger enn hunderedusering.....
Likevel: En klar BBP16 nominering fra meg.
Bare litt teit at den må nomineres blant romanene.
Btw
Forfatter Espen Ytreberg er professor i medievitenskap
Roald Amundsen, skulle du, for shame, ikke vite hvem han er = wiki
= svært lærerrik wikilink.
Forfatter Espen Ytreberg, pic hf.uio
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
Kategoriene for 2017 kommer.
Bloggdato er 15.februar 2017.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:
--------------
NB NB! NB!
Biokategoriene for 2017 må velges. Tar beslutningen i januar.
Foreløpige: Finland, Some die young, Mett av dage, Insanity, Naturkatastrofer..
Flere forslag under Tore Renberg innlegget. Man øyner et tema.
---------------------------------------------------
