YOUR BALLROOM DAYS ARE OVER - baby

Min Kamp 5 (2010)
- Karl Ove Knausgård

Unge KarlO studerer i Bergen, først Skriveakademiet, så Litteraturvitenskap. Yngve er fremedeles helten, kjæresteri, skriveri og ingenting går som det skal.
Ei helt forferdelig tid - iflg han selv.



Det er ikke sex som driver han ut i depresjon og selvforakt denne gangen. Han har jo kjærester og kan døddrukken klyve opp i varme senger når han vil. Problemet er skrivingen - vil og vil men får ikke til. Vennene skriver og publiserer, selv knekker han etter den første refusjonen, brenner av sjalusi og tviler på egne evner.

- nå skal det sies at det er ikke mye støtte å få på Skriveskolen - kritikk og nedlatenhet. Barnslig og innlysende kaller de tekstene hans - og her var det jeg hadde mest vondt av stakkars KarlO. Det må jo ha vært grusomt for en ung seriøs mann med så mye OVERBEVISNING men så mye TVIL, så laber selvtillit og så utilpass i verden. Alle ville vi sunket i kne - og sitte der dag ut og inn og bli bedømt, slaktet for det eneste vi mener vi kan her i livet.

Kampen om å skrive, lære å skrive, finne seg selv og sin egen stemme - med penn og tastatur. Tvilens mørke hull, desperasjon, depresjon - noen ganger er det ubehagelig å lese - skam ala God nr.2 - andre ganger fordi det er så allment, kjent og sånn er vi alle - teite idioter.

Han får utgitt boka si til slutt - Ute av Verden - uten at det hjelper - hverken selvet eller ekteskapet - one hit wonder - også rømmer han til Sverige.

Fra intervju i Dagsavisen. (fint intervju hvis du vil lese hva Forf.K mener boka handler om.)
Seksbindserien ville sett ganske annerledes ut hvis alle bøkene var blitt gitt ut på en gang
Da ville jeg nok gått mye lenger. Nå vet jeg hvordan mennesker reagerer, hva som sårer dem. Det er jo ikke det jeg er ute etter. Jeg prøver å begrense skaden til et minimum.

Men jeg gjør det hele tida likevel, sier Knausgård og smiler.

Dette er ganske tydelig i femmern. Alle er jo snille, alle bortsett fra KarlO, som gjør forkastelige ting i fylla og ikke kan være seg selv. Lærere, kjærester, Yngve ,kollegaer, alle gode som gull - det til tross for at helten Yngve stikker av med drømmedama, skriveskolegjengen slakter tekster og kollegaene virker fjerne

.- jeg reagerte spesielt på referansene til farens død og farmorhuset som så detaljert blir bekrevet i nr.1 - her touches det kun lett og virker overhode ikke så farlig - onkel hjelper til og ting blir rent - så kan man lure da på hvor fiksjonen ligger - utbroderingen i MK1 eller modereringen I MK5.

Kuriositeter?

• Vi studerte litt.vit samme år - just the two of us - dog forskjellig by og med veldig forskjellig innstilling til faget. Montro KarlO noen gang har hørt om kvinnelige forfattere - ikke mye Jane Austen namedropping og ingen Brôntisk swooning. Dante all the way - men jeg vil understreke at min mellomfagsoppgave om begjær i Conrad/Austen var et mesterverk - så på den måten er jeg vel like vrangfanget i fortreffelighetens dal som KarlO.
• Tonje er jo ikke helt samme dama som beskrevet i tidligere bøker - da jeg fra før satt med ett inntrykk av at denne heksa som overhode ikke forstod seg på forfattersjela var et onde som måtte forkastes før man kom seg til Sverige og lovende Linda.
• ahhh Yngve hvor tidvis lei jeg blir - men hvor moro det kunne vært med et bind 7 skrevet av deg.
• Gone Daddy Gone
  
• 90s flashback og det er mye allmennt i sosialdemokratisk studietid.
  
• Nå vet jeg ikke egentlig hvordan purunge KarlO så ut, før Zeb Macahan looken, - skal man tro han selv ble han stadig vekk beskrevet som - en meget pen mann - og Yngve må jo ha vært en gresk gud.
  

Exhibit A - finn feilen.

Så kuriøst at det fortjener eget avsnitt.
Gjennom hele boka legges det ved avsnitt eller sider på tekster eller div.arbeider han bla. leverte inn på Broilerinstituttet, tidsskrifter og også utdrag fra Ute av Verden. Disse fant jeg uhorvelig kjedelige - til og med de fra boka, prisbelønt og feiret. Jeg skummet og gremmet og kunne ikke komme tilbake til kampteksten fort nok.
- derfor vet jeg at det er lite sannsynlig jeg kommer til å lese mer Knausgård når kampene er ferdige, vunnet? - ihvertfall ikke tråden og englene. Det er så oppstyltet - så veldig anderledes enn jeg oppfatter kampbøkene - dette til tross for hvor mye språklig skryt de har fått.

Sikkert fordi jeg er en plottdrevet leser og plott er noe han selv synes seg dårlig på - han plukker jo opp sin første krimbok ever på vei til Sverige. Jeg vil altså lese om KarlO, ihvertfall tilsynelatende - ikke noe forfatter Knausgård har funnet på - selv om mer og mer tyder på at KarlO er mer oppdiktet enn de fleste trodde i begynnelsen - bortsett fra meg selvfølgelig som aldri mister ballen - nn-ever.

Jeg anbefaler selvfølgelig
- nest etter nr.2 (og siste del av 1.) er denne så langt min favoritt

Min Kamp 5 hos tanum.no
og resten av kampene.

Nr.6 er vel like rundt hjørnet
- med litt bib.flaks får jeg lest den iløpet av året.

Å EG VEIT MEG EIT LAND

Min Kamp 4 (2010)
- Karl Ove Knausgård

Jeg holdt stand, satt ut bibliotekets venteliste og først ca 4mnd etter utgivelsesdato var den ferdiglest. Det er ikke så ille. Bortsett fra den første hysteriske hypen har jeg har stort sett holdt meg unna alle blogginnlegg og skriverier. Bakdelen med dette er at jeg ikke har fått med meg noen nyanser - upålitelig og tabloid var jeg forberedt på SEX, SEX og mye mer SEX - for det stod det jo i avisa (shh)

Det er gymnas, russetid og faren har begynt å drikke. Karl-O flytter til ei lita bygd i nord for å vikarierer som lærer. Han drikker og lar seg sjarmere av småjentene.

Positivt overrasket
- jada - Karl-O er opptatt av sex - piker, skam & booze, men skyr eget ukontrollerbare kjønnsorgan - et beast av en tilfeldig spyttende lama, og mesteparten av sextematikken går utpå å få denne ulmende vulkanen under kontroll - uten håndpåleggelse - man kan lure på hvordan han fikk vasket seg - dobbel usj. Perlerader av villige jenter skamdumpes og ikke før en festivalsommer i telt går følgende lys opp :
if at first you don't succeed, try, try again.

Mye mer enn sex handler det om alkohol.
- og litt om en spirende, usikker forfatterkarriere.

Farens begynnede alkoholmisbruk som raskt utarter seg - og ikke minst Karl-Os egen drikking - som speiler farens. Nå vet jeg ennå ikke hvorfor faren drikker - men Karl-O drikker seg ut av sjenanse og heminger, flyter rundt uovervinnelig og blacker ut. Han husker svært lite av slagene og fylleangsten dominerer. Først bare i helger, deretter også på ukedager.

Faren står igjen midt i boka. Årsak og virkning. Fremdeles er det hull og løse tråder, svarene kommer langsomt, farens personlighet, litt om ekteskapet, fyllesentimentalitet og utilstrekkelighet

Leste en plass, i et intervju av ForfatterK, at han hadde ment å skrive en bok om faren men ikke fikk det til - måtte ad omveier altså skrive om seg selv, for å få til ei bok om far. Husker ikke hvor jeg leste dette - så tar forbehold om at jeg kan ha drømt det :-)

Slutten
er - akkurat som i MK3 - teit men farout fornøyelig. Forfatter Knaus' versjon av tradisjonelle cliffhangere - og der jeg leste det prepubertale brystangrepet som et frampek på MK4 - får jeg gjøre det samme her - går utifra at 'peisinga* utarter seg på skriveskole i nr.5.


Selektivt og oppsummert.

• Som litterært grep ville jeg fundert heftig over bastant påstått mangel på onanering, hadde dette vært Alf I.Veber ville jeg tolket. lurt og psykoanalysert - men her - enkelt og greit - velger jeg å ikke tro på det, uavhengig av hva han prøver å få fram.
• Like lettlest og velskrevet som tidligere bind.
• Moret meg kostelig over at han beskriver seg selv som - pikelig - .
• Jeg får litt samme følelse som når jeg ser på Eia/Johansen - samme aldersgruppe, samme referanser, musikk, bøker - vi leste stort sett det samme, men har ulik musikksmak. ( liker begge Prince)
• Jeg henger på ennå og gleder meg til bok5 - men tror mye avhenger av hvordan trådene knyttes og serien avsluttes.
  
• Slutten og bok6 kommer til å farge hele opplevelsen (svært sensitiv på område).

- og det er egentlig alt jeg har å si om MK4,
4 down - 2 to go.
- VG anmeldelsen
- MK4 hos tanum.no

MØeNS KLINT

Kongen av
Europa (2005)
- Jan Kjærstad

Lydbok lest av
Christoffer Staib (2005)




Alf I.Veber - mangler en V i etternavnet, mistet milten i en olabilulykke, en venn tar selvmord og hytta knuses. Moren synger slagere, faren drikker nycofruktsalt og skremmer med virus. Likevel tross savn, tap og mangel på retning går det forbausende bra med Alf.

Han er forutseende, en ekte visjonær - data&nett pioneer, rockestjerne, forfatter, keeperhelt, millionær og damemagnet. Likevel er det aldri nok - han må brenne bøker, gi bort pengene, dø og igjenoppstå som engelskmann før han finner svaret - kompasset og ro i sjelen. Godt hjulpet av popmusikk og en syngende månepike.

Historien fortelles på flere plan, barndom, ungdom, London, kvinnene, voksenliv - det hopper fram og tilbake eller fortelles parallelt. Venners og et mer offentlig syn på Alf kommer til uttrykk igjennom epiloger og taler fra begravelsen - jukseframpek, (tsk). Sikksnakk til tross det er aldri noe problem å følge utviklingen - har du lest Kjærstad før er det enda lettere.

Jeg likte boka godt men for meg er dette Jonas Wergeland og Forføreren all over. Overmennesket Alf i all sin påtatte svakhet, kvinnene som lærer og tilfører, Johanne som Nefertiti - og alle talentene. Sprinklet og tynget av flinkisteorier, litteratur, kunst og musikk. De kan så mye, er så flinke - overload (lemmer i kryss for letthet, usynlig ironi jeg har gått glipp av - da er det min begrensning på bålet - ikke selvhøytidelighet på blokka).

Digresjoner.

• Fjær i hatten for å hekte meg på nesten alle musikalske referanser
• Queen of Jupiters uncanny-e likhet med en annen Jupiterhit fra 2005.
• Siste Kjærstad bok jeg leste var i Forføreren i 1994 - rebelsk i ammetåka - ikke skulle mitt liv forandres av skrikende spedbarn - nei siree. (Erobreren ga jeg opp)
• Regner med alle innskutte sanglinjer gjorde seg bedre skrevet enn opplest.

Det måtte komme.
Siden jeg for øyeblikket leser Min Kamp4 og Kjærstad var fram med trompeten i Knausgårddebatten og ikke minst fordi det er så mye sammenfallende - var det umulig for meg å lese denne boka uten å tenke på Karl-O - på samme måte som jeg nå stadig tenker på Alf dypt hensunket i Karl-O fyll og klissete underbukser.

- men der jeg kommer under huden på Karl-O, vrir meg i flauhet og skam, medfølelse og gjenkjennelse er jeg på utsiden av Alf - underholdt men distansert - regner med at dette også er tornen i JKs pote - der Kongen er velskrevet fiksjon, raffinert med mål og budskap er Kampene (lissom)historien om Karl-O. Rått og primitivt.

Jeg blir sittende å undres på hva Kjærstad mener med dette og hint, what's the point, hvorfor nå igjen og hva skal nå Alf der å gjøre, telt i en park?
- mens Kampene utspilles uten min mentale inngripen - det er jo historien om Karl-O - fiktiv eller ikke - har er det ingenting å tolke, ingen undring - sånn var det, shit happens og please trekk for gardinenen. 2 framgangsmåter, en strak vei til Rom og en pakketur man ikke aner hvor ender, men nyter reisen desto mer.

Jeg kan jo se hvorfor Kjærstad er amper. 
Vi lesere skjønner jo rett og slett ikke forskjellen
- gjør vi?


Nesten gratis på svensk.
Hvorfor er bøker så mye billigere på svensk?
- glem flesketur med blåbussen, vi vi ha bøker (fra Sverige - på norsk :-)

ALT ELLER INGENTING.

Jeg har vært på
Mamutsalg
- Norli og Ark.




Jeg vandret rundt i timesvis og lærte følgende:

• Eiesyken når det gjelder bøker er borte.
• Hardbacks interesserer meg ikke - til og med med Mamutpriser er paperbacksen billigere.
• Bøker er gratis på biblioteket
• Bookcrossingbøker er også gratis.
• Det var ingen nesten ingenting engelsk og jeg prøver å styre unna engelsketalende forfattere på norsk.
• - er det noen sak.
  

Jeg endte opp med å kjøpe disse 2.
Noen har kanskje fått med seg min ferd igjennom 1001-lista - men boka er også fin og ha. NB - det står en liten spoliersnutt om hver bok - so watch out.

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest.
Like greit å lære det først som sist - burde være spesielt aktuelt nå i disse Knausgård tider :-)

Jeg har lest noen sider allerede og den ser riktig fornøyelig ut.


- ellers var det bare en annen bok som fristet
og den var ikke på salg.

Den kom igår og stod stablet hvorenn jeg snudde meg. Jeg leste de 2 første sidene, permen og bar den litt rundt i butikken - før jeg la den pent tilbake. Jeg har allerede bestemt meg for biblioteket og er som
nevnt før - tvangstålmodig.

Anmeldelsen er allerede ut på VG.
Uinspirert og karakter 4.
Lærte ikke noe jeg ikke visste fra før og godt er det. Tidlig sædavgang-løfter til tross - jeg skal holde ut ventelista!

Noen andre som har Kamp eller Mamut handlet?

HJERNEVASKET.

22 Februar kommer Min Kamp 4
og jeg er irritert.

Utålmodig og grønn av misunnelse, manipulert og arrig. Hadde jeg ikke allerede marionettedinglet i forventning hadde det blitt boikott.




Overalt hvor jeg snur meg er det spoilere, tekstutdrag og pirrende jippos. For det handler om sex denne gangen, en purung Karl-O siklende etter ulovlige småjenter med lærerstjerner i blikket.

Pengemaskina klirrer mer enn noengang, hype og adjektiver, intimt, ekstremt, naken (vg) ejakulasjoner, rå, rå og til og med litteraturhistoriens sterkeste libido (cha-ching og spoilerklikk på eget ansvar).


Javel så har dere lest boka da, lenge før oss andre og in my face - jeg skjønner at bokklubber, forlag og aviser vil tjene penger, men fortsetter det slik vet jeg alt før uka er omme. Det er provoserende, manipulerende og jeg vil også lese - NÅ (uten detaljert forhåndskunnskap)

- men ikke fff om jeg styrter over og heller de 300 i spoilerpungene deres, nysgjerrigheten er vekket, pinnelimt - men nå er det nok, jeg lukker øyne og ører, tvangstålmodig
- og boka låner jeg på biblioteket!

Finn nærmeste bibliotek hos bokelskere.no

TRACKS OF MY TEARS.

Min Kamp 3 (2009)
- Karl Ove Knausgård


MK3 er Karl-O som barn - fra liten (3-5?) og til ca 13. Mye av det samme som i første del av MK1. Forholdet til faren står i sentrum, venner, lære koder, tilhørighet - å finne sin plass i flokken.


Unge Karl-O er hverken spesielt empatisk eller sympatisk, selvtilliten er lav men selvhevdelsestrangen er sterk og evnen til å såre stor. Det meste av dette hobbypsyker og tilskriver jeg far og oppdragelse,
- alt blir feil uansett hvor hardt man prøver, så prøve man litt til, legger planer for å lure seg unna vrede også blir det bare enda værre - i frustrasjon over det uovervinnelige, sparker man nedover, verbalt og fysisk, hvis man kan. - (hjertesukk over det universielle).

Instinktivt og tilfeldig.

• Faren er en kompleks og sammensatt karakter. Ja han er grusom, oppfarende, dominerende kontrollfreak og voldelig - men har også spede forsøk på kontakt, normalt liv med mor, musikk og ungdomskolejobb. Frustrasjon og tårer spruter ut av sidene og han står som en årsaksbauta til mange av Karl-Os handlinger og tankemønster - også i MK2 - men: hvorfor er han slik?, hvorfor slår Jeppe? hvorfor bare når han er alene, er det overlagt, ukontrollert, trist, ondt?
  
• - Kommer svaret i neste episode?
• Alle gutter heter Geir.
• Mange av beskrivelsene av Karl-O på skole og sammen med venner bærer preg av selektivt voksenfilter og gir mer distanse enn følelser, litt overkalkulert - men som en pekepinn og bilde på hvordan barnehjerner (og voksne for that matter) formes av misbruk og tyranni - (alltid prøver å ligge noen skritt foran, spå reaksjoner, lese tanker, redd, snikete, fomlete) - fungerer det jo.
• Best er scenene med faren - ekte og umiddelbart - frykten det å miste en sokk kan utløse.
• Tears - from heaven, for fears, on my pillow, over spilt melk - i bøtter og spann.
  
• Er smågutter (vi snakker 8-9-10) virkelig så opptatt av avføring og porno?
• Avslutningen -angrepet av 13års bryster er vel også litt far out - men det er mulig at jeg har levd et altfor beskyttet liv - jeg får lese det som et symbol og frampek på den utsvevende ungdomstiden som komme skal.
  

Jeg er litt lei oppvekstromaner (har Vidunderbarn på vent) og dette var den jeg har likt minst av MK bindene så langt.

Det ble kjedelig iblant og jeg falt i genre-fella, satt og lurte på hvorfor er dette interessant, hvilken betydning har dette ?. I god romanånd betraktet jeg hver utvalgte hendelse som meningsbærende og forventet en forløsning, den kan jo enda komme i senere bind - men mer sannsynlig er det at mye er tilfeldigheter, historier og anekdoter i løse luften. Det skal uansett bli spennende å se framover.

Jeg ønsker meg en helhet.

En artig tvist ved å lese MK3 er at du leser barndommen til noen du 'kjenner' - du vet hvordan det gikk med Karl-O som voksen, du vet han surrer rundt i Sverige og skriver bøker, familielivet, svigermora, hvordan faren endte opp - og det blir automatisk trukket slutninger - ahhh det var derfor, da skjønner jeg osv. (merk at jeg snakker fremdeles om Karl-O - ikke Kalle på hjemmebane).


Forfatter Knausgård.
Et steg bort fra Karl-O.
Jeg så de 10 siste minuttene av Knaus på Nrk, søndag (reprise) og fikk med meg 'nyttig' informasjon - joda fremdeles - død over forfatteren - men her i dette grålandskapet imellom highbrow og bigbrother - har man lov til alt.
- innadvent stirrende og hva sa FForfatteren?

• At ikke alle bindene er like gode - noe er kun tomme transportetapper på veien til noe bedre. Noe er møl - annet er strålende genialt.
  
• At han forstod faren sin bedre når han selv fikk barn (sann klassisk klisje).
• - og mye mer jeg ikke fikk med meg fordi jeg som sagt bare så de siste minuttene og ble opphengt i tellingen av - ikke sant - og - lissom - . Shock!
• Ikke sant som avslutning på nesten hver setning - krydret med hyppige lissom - er det mulig - lissssommm??
  

Som icing på kaka har FForfatteren også kommet med en aldri så liten uttalelse og siden det dreier seg nettopp om genre og de kontekstene Kjærstad etterlyser - serverer jeg.
- hva sier han: - at verkene hans ikke er nyskapende og at han bruker seg selv som et eksempel på hvordan verden er - oppriktig men vinklet. (jajagjesp - men interessant like fullt).

Til slutt:
- et blogginnlegg fra Fløy en liten Blåhval jeg likte godt, presist, poengtert og handler om alt det jeg ikke bruker å bry meg med, sosialkontekst, paratekst, forord og dedikasjoner, you name it..

MK4 kommer i Februar
og er ungdomsutgaven av Karl-O.

MK3 hos Bokkilden.
Forhåndsbestill MK4

BARKEBILLE BOOGIE

- & the coins in my pocket go jingle jangle.

I desember engang leste jeg artikkelen Hva leser gutta? og jeg var ikke kommet langt ned i artikkelen før jeg forstod, nok engang, at dette var en artikkel om meg. Knausgård har ingenting på undertegnede når det kommer til navlebeskuelse. Alle skriver om meg, jeg identifiserer meg, forelsker meg og alt dreier, svirrer og ubeskjemmet innrømmer jeg at jeg er overalt, er alt, uoriginal, typisk og menneskelig.

Jeg er en av gutta.
- Jeg har ikke spesielt edle motiv for å lese, sier Rune Valle.
- Jeg er en bokkonsument. Andre ser på tv, jeg leser bøker, legger han til.
- Jeg er ikke litteraturinteressert, proklamerer Sjur Fløtaker (44).
- Jeg leser for tidtrøyte og for underholdning. Ikke for å bli opplyst. Å analysere meg langt ned i bøkene er ikke noe for meg, sier Sjur Fløtaker.

- yepp, nok en gang my number, akkurat som Hjulskift er boka om meg og KarlO er, like mye mitt alterego som jeg er inderlig forelsket i Eric the Northman.

Som gutta ovenfor - ingen edle motiver.
Jeg leser ikke for å lære, vokse og utvikle, jeg leser som en tv-slave, med fjernkontroll. Velter meg i populærkultur, kiosk og klassikerhylla på biblioteket, filtrerer, og ytrer meg - her :-)

Jeg er ikke interessert i litteratur (kun bøker), jeg leser blogger, nesten aldri litteraturanmeldelser, da alt de gjør er å ødelegge, spoile og forpurre - for meg, min leseropplevelse og som regel ringer de feil, nå midt i Knausgårdmayhem er det mer synlig enn noensinne.

Men fordi det er så VillaMedusa underholdende føler jeg at jeg likevel blir dratt inn. Just like that ble det igjen fornøyelig med 'litteratur'.


For plutselig har Jan Kjærstad funnet ut at alle Norges anmeldere er en saueflokk som har glemt å ringe opplysningen, sjekke referanser, kontekst og kanskje også grunnfagspensum når de har anmeldt Min Kamp - og like plutselig er det barkebille boogie og enige forfattere. Kanskje er Knausgård den nye Sandemo og det må taes avstand, kanskje er det bare irritasjon fordi de også vil late som de skriver om seg selv men mistet toget.

Vi konsumentlesere har jo skjønt dette for lenge siden.
Dette er en serie romaner som (oo så exciting) kanskje er sanne.

Det står Roman på forsiden, det er fiksjon, fiktiv selvbiografi, maybe bygd på sannhet, kanskje ikke, men whatever og wtf og seriously people ?

En bokserie med en genre og imagegrep flere og flere benytter seg av og ikke bare forfattere. Rollespill og halvsannheter men - husk - det er ikke sant selv om forfatter Knausgård, eller Kjærstad for den saks skyld, sier det og for ethvert bæ i flokk bør man fram med saltklypa.

Hva er det Kjærstad er så bister på? Jo at Min Kamp og Knausgård ikke har fått nok kritikk, ikke nok riktig kritikk, seriøs litteraturkritikk om sammenhenger, referanser og motiver. Fått for mye ros, for mye lik ros, for mye overstrømmende nesegrus ros. Om han har rett aner jeg ikke - bortsett fra anmeldelsen fra Aftenposten (link i MK inlegg), har jeg kun lest blogger og leseropplevelser og ja, det er stort sett positive opplevelser - omg, fortjent eller scam??

Som leser føler jeg meg småfornærmet av Kjærstad. Hvis menigmann leser av Min Kamp var målgruppa for denne artikkelen - denne avsløringen av Knausgårds gimmick (jmf.Dagbladet), blir jeg litt arrig. Det er smålig nedlatende, t-skje fordummende å anta at vi ikke skjønner såpass, at vi tar anmeldelser for fersk fisk, rått, no engangsgrill i sikte.

Man klarer da å gjøre seg opp en egen mening. Lese bøker, tenke og oppleve - selv.

Var målgruppa anmeldere, er det jo også litt rart - smekk på fingrene til dere - vi forfattere vet best - og det er urettferdig at dere ikke klager like mye og detaljert på Knausgård som oss andre (det er jo bittelitt urettferdig :-)). Skriver han til forfatterne - er det jo bare morsomt - brothers unite.

Kjærstad mener også Forfatter Knausgårds motiver rundt genrevalg burde diskuteres - men der hopper jeg av - forfatterens motiver og baktanker har for meg ingenting med KarlO og teksten å gjøre - men litterære motiver til side og kynisme tilbake:

Doku-fiksjon selger bra, nysgjerrige lesere = penger i kassa.

Et annet populært eksempel på dette er Shantaram - en annen roman basert på en 'sann' historie - her har jo også forfatteren flere "selvbiografiske" oppfølgere på gang.

Løpske fingre, rant over og tilbake til meg selv - som var det jeg egentlig skulle skrive om.
Jeg liker ikke litteratur.
Jeg elsker bøker.
Er tydligvis en av gutta.
& delvis enig med foreleser Kjærstad.

- og for å ha sagt det ble mine opplevelser av MK1 & MK2 skrevet før Kjærstad og hvermann ytret seg og det ble påppis og skrive negative innlegg om Knausgård.


Ellers: Har jeg fremdeles vondt i tanna som er borte og mens 8K og 3K trente lå jeg neddopet på en offentlig sofa og leste - MK3 :-) - denne har bib. frist til den 12.jan og da det er nesten et års ventetid - har jeg det litt travelt.

STABAT MATER

Min Kamp 2 (2009)
- Karl Ove Knausgård

Jeg vegrer, har utsatt i det lengste og har egentlig ikke noe spesielt lyst til å skrive nok et innlegg om Min Kamp. Det finnes allerede 100vis og nye kommer til hver dag - men adding to the pile.



De fleste sier det samme. Beundrer språk og litterære kvaliteter, dypdebatterer virkelighet og fiksjon, kjønnsroller. Jeg, positivt innstilt og enig i skryt og godord. Nr 2 treffer sjela, tenker mine tanker og igjenopplever, velskrevet, alle opp - og spesielt nedturer vi geniale småbarnsmødre, uansett kjønn og ego-vibes, opplever.

Pinlige barneselskaper, disconnect, distanse til egne barn, følelser, partner, verden - skyld over å lengte vekk, til mitt eget cougarville der det er discodown hele natta med fullle, blonde svensker, lese hele dagen, smaken som baken og jeg er også frendeløs med et mesterverk i magen - fiktivt - real life med annet navn og daglig dont er langt fra knausgårdsk ibiza.

Do You Love Me?- tilfeldig, spesialvalgt til MK2 og sterkt influert av joggelista mi - men når jeg nå skal leve med Karl-O i 2010 må han jo få sin egen sang/album - har du ikke spotify - har man youtube - onward and onward and onward I go.




Min Lek 1.
Fordi - og dette er celeb, image og reality lekse uno - og også noe de - med død over forfatteren lærdom - burde ha fått med seg. Leseren reigns supreme og treenighet, slimshady style.

Man tager et stk. Knausgård og deler på 3.

1. Kalle - som sikkert er det Linda kaller han. Dette er knaus hjemme, han som går rundt og skifter bleier, pusler, skriver - helt privat og hemmelig.
2. Forfatter Knausgård - han du ser på TV. Stor F, forfatter med sigaretter og sårt blikk. Han i intervjuene, på bilder. Selvutleverende starman.
   
3. Karl Ove - KarlO - han i teksten og den eneste vi trenger å bry oss med og da spiller det ingen rolle hva de andre 2 eller resten av gjengen mener og man kan herved slutte med å debattere hva som er - sant. Her er ALT sant.
   

Jeg kjenner han nå, KarlO, har flettet oss sammen og kan han utenatt. Lar meg frustrere og identifisere. Trykket til mitt bryst. Superb selvhøytidlig, selvforaktende, nok en tvilende viktigper i ubalanse og jeg likte MK2 - enda bedre en nr.1.
- men kun for å ha sagt det - på ordentlig -irl - der er det mye værre på barneselskap, andre voksne er ikke designere og poeter men jobber på Kiwi og mekker fly og samtaler dreier seg ikke om eksistens og Hôlderlin - men det regner jeg med Kalle vet alt om.


Digresjon:
Dette var den siste boka jeg leste i 2009. Jeg trakk rundt på juleferie og fikk flere ganger kommentarer om hvordan jeg kunne lese noe med en så forkastelig tittel - nazi by association. Fikk endelig svaret. - å renske bort all indre faenskap som Hitler rensket jøder = Min Kamp. (Mulig dette har vært innlysende for ALLE (but me) siden Hitler ikke er nevnt i noen anmeldelser eller blogginnlegg jeg har lest.)

Sitat s.473 MK2. (kontekst Hauge og Hitler bla.)
- - men det værste er at jeg kan forstå det, den trangen til å få unna alt lite og smålig som ligger og råtner ie en, alt det bagatellmessige som man kan hisse seg opp over eller bli ulykkelig av, at det kan skape en lyst etter noe rent og stort som man kan gå opp i og forsvinne i. Få bort all dritten ikke sant? Ett folk, ett blod, en jord. Nå er jo akkurat det diskreditert en gang for alle. Men det som ligger bak. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Og så påvirkelig for sosial krysspress som jeg er, og så styrt av hva andre mener om meg, må gudene vite hva jeg hadde drevet med om jeg hadde levd på førtitallet.

Anmeldelsen fra Aftenposten.
(sliter med virkelighet/fiksjon)
Den beste blogginnlegget jeg har lest om
Min Kamp/Knausgård - leser du alle kommentarene er
du utlært :-)

MK3 er KarlO som barn
- men jeg venter en stund - er ikke riktig klar ennå.

THE WAY I AM.

Min Kamp 1 (2009)
- Karl Ove Knausgård

Det er store hull i mitt hode. Per Petterson, Karin Fossum, Nick Hornby, Ragde, Nesbø, Drageløpere og alle solene - favorittene til de fleste - og dette er bare toppen av berget. Jeg har ikke lest noe av det og ikke vet jeg om jeg vil.


Knausgård (KK) hadde jeg ikke engang hørt om før 6.november. Ventet lenge hos tannlegen og leste tilfeldigvis Aftenposten og Hensynsløs Skjønnhet - en omtale av Min Kamp 2 (som jeg ikke har lest ennå). Nysgjerrig googling druknet meg i genierklæringer og adjektiver. Hype. Hype. Bare godord, flommende ros og alle leser eller skal lese. Faktisk er MK1 den mest leste boka på Bokelskere.no akkurat nå. Brageprisen fikk den også. Derfor:

Skulle ihvertfall IKKE jeg lese den - ingen av de - ikke nå - kanskje senere når hypen var død og folk hadde glemt eller leste noe annet - da kunne jeg oppdage de 6 kampene helt for meg selv uten å konstant bli forstyrret av andres meninger og omtaler som popper opp på stort sett alle blogger og aviser jeg er innom.

Så leste jeg den likevel.


Godt hjulpet og fristet av den nye scruffy forfatterlooken godeste KK sporter i disse dager. Perfekt match og image til selvransakende og utleverende doku-fiksjon - kanskje tilfeldig - forhåpentligvis ikke planlagt.

En av disse øyeblikkene da ting clicks-in-place, bok og mann smelter sammen og det er bare en vei - opp - i den gyldne kanon.


Jeg som overfladisk tv-slave med et voldsomt fortidscrush på Zeb Macahan (James Arness) lot meg lokke - bestilte - og leste (bildets barte-makt).

Seriøse, dype og grundige objektive anmeldelser kan googles - men boka er god, jeg likte den - overrasket, flippant og subjektiv.

Min Kamp 1 er altså første bind i en serie på 6. 2 er ute nå - nr.3 kommer i desember og de 3 siste iløpet av våren 2010.

Første halvpart er kanskje litt standard oppvektsroman og skimmer egentlig bare overflaten. Det er episoder og øyeblikk som hopper fram men noe av det er litt langdrygt og jeg ble uengasjert, sovnet, la den bort. Du skjønner liksom hvor det bærer - du kjenner følelsene, du vet det er sårt, pinlig og håpløst og orker ikke være med hele veien. Et typisk eksempel for meg var Nyttårsaften, ølflaskene og festen - Beatles-esk.

Andre del derimot - tilbake i Kristiansand - leste jeg i et strekk. Familieforhold, ting som nøstes, farmora, huset, flasker og såpe. Det er sant og sånn det går og du vet det - og har selvfølgelig følt det før, opplevd selv. De kloke sier det er der det ligger. Gjenkjennelsen. Å gå så nært at det private blir generellt eller så langt ute at det fjerne blir nært. Aha opplevelser, fremmedgjøring, gamle ting med nye øyne og språk.

Boka åpner og ender med død. Sentralt er forholdet til faren og delvis også forholdet til alkohol. Ungdomsbiten dreier seg stortsett om alkohol og tilhørighet men jeg sliter litt med å passe de fokuserte historiene inn i helheten. Jentehistorier og vennskap røres såvidt, moren nevnes knapt men det er greit - KK som voksen trekker mer.

Språket er levende driv og så godt at jeg overhode ikke tenkte på det underveis.


Også er det denne biten med fiksjon og virkelighet. Uetisk med bruk av kjentfolk og familie? eller ihvertfall problematisk? Don't know - jeg kjenner ikke Knausgård og leser boka som hvilken som helst annen roman - men jeg har Zeb for mitt indre øye og reagerer som jeg ofte gjør når rulleteksten på filmen sier - based-on-a-true-story - wow var det sant - utrolig - enda bedre og oo så autentisk.

Det er fiksjon i all såkalt reality-tv. Virkelighet og levd liv i all fiksjon.

Utfordringen kommer etterpå - når alle tror de kjenner deg - kona, broren, barna - og hvis det ikke er greit - har du et problem KK. Jeg har sålangt kun lest MK1 og føler allerede at jeg kan deg ut og inn. SlimShady i bokform og forhåpentligvis ender ikke dette i Relapse - skulle det gjøre det - so be it - blir mye god lesing på veien.

Favoritter: Intervjuene med Hauge og Fløgstad.
Absolute med farmor.
Noe mer? Hitler? og Pelle Sandstrak som var der først.