Granateplene (2009)
- Sue Monk Kidd
& Ann Kidd Taylor
- en mor datter historie
Lydbok (2009) lest av:
Lest av Ingrid Bergstrøm
Oversatt av Hilde Sophie Plau
Amerikansk mor og datter - besatt av kvinneikoner og granatepler - reiser til Hellas/Frankrike. 2 identiske kvinner, 3 identiske reiser. Det handler om å finne seg selv, sin vei - som kvinne, mor, datter osv osv - og det handler om å skrive
- jeg vil skrive skjønnlitteratur -
- og det var gudsjammerlig kjedelig. Faktisk så kjedelig at jeg føler jeg har kastet bort nok tid på denne boka og såvidt makter å skrive - sneglet meg igjennom hele - og klappet nesten i hendene av glede når den var ferdig
- derfor blir det liste (skrevet i full fart).
- Mor og datter veksler på å fortelle, men de er så like at de nesten er umulig å skille fra hverandre, det hjelper heller ikke at oppleser ikke gjør noe forsøk stemmemessig på å skille dem - til tross for 20års aldersforskjell. 2 opplesere er nesten et must her, da også selve historiene er kopier av hverandre.
- De er besatt av ikoner, jomfru Maria, Jeanne d'Ark, Atene - sterke kvinner i feministisk ånd og de snakker og snakker og snakker om - hvor de fant, ringen, smykket, bildet - hva det betyr, for dem, for verden, kvinner generelt og -- old news og gjesp.
- Språket er kjedelig
- Reisene er kjedelige
- Mor, datter forholdet - kjedelig, det tenkes så dype tanker - ømt og sårt på maria-vis at jeg hadde falt om - hadde det brygget opp til krangel og ukvemsord - nope, bare kjærlighet - og den evindelige latteren i oppleserstemmen.
- Forsåvidt interessant med tanker og prosesser rundt Bienes Hemmelige Liv - (som mor Sue også har skrevet) - men da den heller ikke appellerte til meg - og enda mindre nå - gjorde det ingenting for å høyne opplevelsen.
Men:
Vil du lese om mødre og døtre anbefaler jeg heller
Sin Mors Datter ( Her Mother's Daughter)- Marilyn French
- større generasjonskløft, dype konflikter og feminisme utover Maria.
Brukte engelske utgaver finnes på amazone.com.
Vil du lese om trangen til å skrive har man jo Knausgård og Kampene, samt hele verdenslitteraturen å velge i - det virker å være en del av forfattergjerningen å til stadighet legitimere og kverne på helligheten av ordproduksjon :-)
Granateplene finner du også på bokkilden.no
(men jeg anbefaler biblioteket)
