TEKNISKE BEVIS.

Den Rettferdige (2009)
- Helene Uri

Boka åpner med Karstens begravelse.
Vi vet ikke hvordan han døde men vi vet han har vært i fengsel.





Karsten er utro mot Marianne. Han lyver. Har kontroversiell kalender med avkledde barn. Fotograferer egne barn halvnakne. Tar dem på fanget, klapper og koser. 90s, Bjugnsaken dominerer media. Mistenkelige funn blir gjort i døtrenes underliv og Karsten politianmeldes 
- for incest.

Det er et aktuelt tema, som skjedde, skjer fremdeles, ødelegger familier og traumatiserer - men jeg føler det ikke, boka fanger ikke og jeg er hele tiden på utsiden - utenfor språket.

Jeg ser at boka er godt skrevet, velvalgte ord, elegant oppbygning, men det at jeg kan sitte der å registrere språk og vendinger betyr jo bare at jeg på ingen måte er inne i historien. Jeg leser, noterer drama og vonde følelser
- på avstand.

Samme distanse opplevde jeg også når jeg leste De Beste iblant Oss men der gjorde humoren at det fungerte, her i alvor og overgrep - føler jeg meg nesten litt kald, likegyldig - noe som igjen gjør meg irritert - for jeg vil jo ikke sitte her å lese om incest - med en følelse av å ikke bry meg - jaja sånn var det - angår ikke meg - klapp sammen og over til neste bok.


Et annet problem er at det står for mye info på omslaget. Det ødelegger all nerve - for i begynnelsen av boka er det tydelig at Uri prøve å sette spm.tegn, få det til å framstå som om Karsten er skyldig - blant annet ved å sette et dunkelt lys på episoder som ser uskyldige ut når spotlight og solskinn lyser de opp senere i boka. - eg bilde av barn med nakne underliv (eh - de var på stranda).

Alt dette ville blitt så mye bedre hvis det hadde kommet overraskende, uten overtydelige virkemidler og for mye forhåndsinfo. Føler ingen spoilerskyld her da alt spoiles på omslaget.

Fortellevinkelen skifter imellom Karsten, advokaten (som har sine helt egne grunner for å jakte sedelighetsforbrytere) og døtrene - så alle bauger dekkes opp, forklares, brettes ut - teknisk all covered - men det er altså noe vesentlig som mangler. Den magiske x-faktoren som suger deg inn uavhengig av tematikk og dybde.


Øyeblikk som brøt igjennom.

• At - en liten provokasjon, miniløgn og ønske om krangel kan gå så galt. Jeg har vært utro - jeg også med 5stk - ditt svin jeg løy - hva annet har du gjort?
• Når jeg ser bort ifra boka og tenker på Bjugn, lignende saker og tilfeller med skyld.........
• Karsens fortvilelse når Henriette rygget - den kjente jeg.
• Leger og piloter er ikke guder - og vitenskapen en humsk religion. (ahh - å jeg som skal fly snart)

Forfatterens hjemmeside.
Bokkildens paperback.

Noen andre som har lest boka ?

FLINKE RINKEL.

De Beste Blant Oss (2006)
- Helene Uri

3kant drama i gangene på Blindern. Lingvistikkhumor og velkommen innsikt inn i språkviterpsyken - har alltid lurt på hva som rører seg der og uansett hvor mye Uri selv hevder - fiction only - er jeg hellig overbevist om at - akkurat sånn er det - full truth and help me God.

Noen bøker er gode fordi du kan drukne deg i historien - noen timer i en annen verden - spiller ingen rolle om historien glemmes straks eller svirrer rundt til evig tid. Andre bøker er gode fordi du reagerer - negativt, positivt, tårevått eller programmessig.

De Beste Blant Oss var en sånn bok (for meg) - programreaksjoner hele veien. Da jeg var ferdig var jeg sur og irritabel. Følte meg både lurt og lite tilfredsstilt. Det var selvfølgelig slutten. Halvveis hadde jeg det pønsket ut og var gretten pga forutsigbarhet - så kom det en tvist - men jeg var likevel sikker på resultatet - og så kom slutten som et knips på nesen. Disneygirl som jeg er forventer jeg closure, rettferdighet og jorden på sølvfat til de ydmyke. Mangel på oppreising og rettferdighet gjør meg forvirret.

Uri derimot har full kontroll. Min egen reaksjon ble til og med spådd med en klassisk - play within the play - huset som vandrer. Likevel lot jeg språk og historie føre meg på viddene - så yes - en god bok og jeg er en god leser og lar det skje.

Favoritter: Edith Rinkel og mora til Pål.
Nedtur: Jeg har sagt det før og nå igjen. Jeg liker IKKE overaktive innblandende fortellere. - men dette har ingenting med denne historien å gjøre - dette kommer de aldri til å finne ut - dette er det bare jeg som vet - dette skjer senere - dette skjer aldri - etc etc etc.

Her fungerer det såvidt, gir distanse og skaper en mer humoristisk stemning (og det er mye moro her.) Med en annen type forteller (og kanskje et aldri så lite homocide) kunne jo dette vært en mørk og dyster thriller - spørsmålet da blir - hvem skal dø?



Denne boka er også en BookCrossing bok jeg plukket med meg fra LaBaguette OsloS for en tid tilbake. Bokas historie.

Den er nå tilbake som eneste bok på Available lista. Mest sannsynlig tar jeg den med neste gang jeg drar til Oslo eller et annet egnet sted.


Så lenge den står som available er det bare å sende en mail/kommentar hvis du er interessert.

HONNINGTUNGER

Honningtunger (2002)
- Helene Uri.

4 kvinner på syforening. 3 har kjent hverandre siden barndommen - 1 er ny og har sin egen agenda med medlemskapet. Selvfølgelig ingen håndarbeider i sikte - kun prat, vin og hjemmelaget overdådig mat.

Uri selv har bla beskrevet den som - en kioskroman med dybde - kun for underholdning - .

Underholdende er den også på Jane Austen-vis. Ting som sies matcher hverken handling eller tanker. Språket er på langt nær like finurlig og kontradiktorisk som Austen men pointet er det samme. Sirupsøte utsagn om hvor nære og tette slike kvinnevennskap er mens man lyver, baksnakker, sladrer og stjeler hverandres ektemenn. (Jeg vil også være med i syforening)!!

Mye ligger under overflaten og henger igjen fra barndommen og det meste kommer plaskende opp (bokstavlig talt) under en jentetur til 'køben'. Her var det også det stoppet for meg. Hang med og lot meg underholde helt til denne siste heisaturen - da alt liksom skal avsløres.

Avsløringene eller kanskje heller -- reaksjonene på avsløringene stod ikke til forventningene og selve slutten var bare irriterende. Still - boka er kort, lettlest og ok helt opp til slutten - men jeg har også lest bedre bøker med samme tema.

Frustrerte Frue Bree (Brie??) gjør jo dette til en kunstart hver eneste tirsdag. Mon tro ikke Desperate Housewives var inspirasjonen - for jeg er sikker på jeg finner en Lois Lane blant de 4 også?? Uri, what say you?