LYNTERAPI

Tordengudens Sønn (1984)
- Arto Paasilinna

Originaltittel: Ukkosenjumalan poika
Oversatt fra finsk av:
Ellen Holm Stenersen (2010)
Lydbok lest av: Erik Hivju (2010)



Finnene har vendt seg bort fra de finske gudene til fordel for tvilsomme verdensreligioner og ateisme (grøss) og Tordenguden sender sin sønn Rutja til jorden, 'forkledt' som antikvitetshandler. Bortkomne lam skal loses hjem.

Det rekrutteres, misjoneres og blotes. Galskap kureres, kirke og medisinere fortviler og de svarte sleivsparkene sitter løst - akkurat som i alle de andre Paasilinnabøkene jeg har lest.

Som nevnt før er de ufattelig like og denne er nesten en blåkopi av Kollektivt Selvmord. Det er humrende morsomt men det er som å se amerikanske high-school serier, tross ørsmå variasjoner i geografi og rollebesetning - har du sett en - har du hørt alle.
- men man kan jo kose seg læill.

Jeg liker at Paasilinna alltid holder distanse til emnevalget - uavhengig om det er hedenske gudeskikker, selvmord eller generell mennesklig toskeskap, fritt for moralske pekefingre og dømmende korrekthet. De mest usannsynlige påfunn blir dagligdagse og Olufen i oss alle pinlig synlig.

Oppleser Hivju gjør en god jobb, men jeg savnet likevel Nørve som stødig har seilt opp som min favorittleser, han og Remlov.

Tordenguden hos tanum.no

Rock'n Roll Suicide.

Kollektivt (1990)
Selvmord
- Arto Paasilinna

Originaltittel:
Hurmaava joukkoitsemurha.
Lydbok lest av: Ivar Nørve.
Oversatt fra finsk av: Tor Tveite (2007)

Etter å ha lest Harens År hadde jeg egentlig fått nok av Paasilinna og hadde ingen umiddelbare planer om å lese mer - men det er begrenset hvor mange overstrømmende bloggomtaler man kan lese før man selv ensporet og hjernevasket ender opp med lydboka i hånden.

- for å ha sagt det med engang:
Jeg likte denne MYE bedre enn Harens År, morsommere, med lettere tilgjengelige poenger og samfunnsspark.

Manipulering:


Story: (spoiler)
En direktør og en oberst møtes på en låve etter hvert sitt mislykkede selvmord. Noen dype samtaler og alkohylisk bonding senere bestemmer de seg for å samle alle potensielle selvmordere i Finnland til et seminar - som pga for mye alkohol (igjen) går over styr da en proaktiv gjeng ivrig beslutter at det skal begås kollektiv selvmord. Hvem, hva, hvordan og hvor blir en uhyre morsom reise med lyxbuss rundt i Europa (inkl.Nord Norge), der det stadig kommer ting i veien som gjør at selvmordet må utsettes og nye planer legges.
- smått frafall til tross - ser det ut til at de fleste blir mer livskraftige og nytende det nærmere døden de kommer.

Morsomst?
Alle navnene, alle konsturerte hinder i veien, den finske folkesjela og Paasilinnas skeive syn på Finnland - hver og en kunne de blitt erstatte med Oluf.

Forbehold?
De er nå ganske like disse Paasilinna bøkene, ironiske, finsk fjernsynsteater og litt naive i stilen - så selv om jeg som alltid moret meg over svart humor og små samfunnsspark - blir det litt mye, litt for forutsigelig og ikke spesielt farlig.
- likevel er dette min favoritt så langt.

Kollektivt Selvmord hos tanum.no

OG LYSE LYSE RØD PÅ SNUTEN.

Harens År (1975)
- Arto Paasilinna

Lydbok lest av
Ivar Nørve (2007)
Oversatt av
Nøste Kendzior





(fra coveret)
Beretningen om hvordan en liten hare kan forandre et helt livsløp
Vatanene redder en hare (jeg fant jeg fant), forlater kona, selger båten og legger til skogs. Tilbake til naturens enkelhet, strøjobber, eventyr 
og spennende fremmede på min vei.

- og jeg er ikke overbegeistret.

Riktignok er det innimellom fornøyelig, spesielt i spriket mellom de spennede fremmedes ord og handling, litt Kafka, litt Catch22
- men det er også altfor enkelt.

Enkelt på mannlig midtlivskrisenivå.
Fatter ikke hvorfor romaner om midtlivskrisemenn må være så forenklede.
Det er kjedelig og jeg føler meg tvunget til tolkning. Analysevegring, fordi jeg skjønner jo at det ligger mer under enn et koseliv med haren i sekken og at det er meningen at jeg skal sitte igjen med dyp livsvisdom.
Null lyst til å la stå - as is - og null analyseork.


- men for de som vil hive seg utpå:

• No going back style, forkast det gamle (som egentlig er det nye) og embrace ditt nye (gammeldagse) naturliv. Natur versus kultur.
• De forskjellige dyrenes roller.
• ahh bjørnejakt kan bety så mangt.
• Harens år, Kina og astrologi
• Eventyr?
• - og aldri så lite finsk fjernsynsteater.

De som har lest Erlend Loes Doppler (ei bok som alle ser ut til å elske), påstår Haren er inspirasjonen og at Doppler nå vil være min naturlige nestebok.

Dessvere har jeg allerede prøvd 2 ganger, på lydbok men har gitt opp og satt den på evig pause. En samlet bookcrossinggjeng var på forrige treff enige om at man aldri måtte finne på å høre Erlend Loe på lydbok (han leser selv), så jeg må vel kapitulere og starte på nytt - med papirboka denne gangen.

Likevel er temaet det samme har jeg mine tvil.



Noen som har lest Harens År og elsket den? Doppler?
- eller aller helst begge 2 og kan gi meg en fyldig sammenlikning og vekke begjæret etter midtlivskrisemenn og tilhørende leselyst?

LISTIGE LINNEA

Den Elskelige Giftblandersken (1988)
- Arto Paasilinna

Tilfeldig oppdagelse på et salgsbord og rett opp på bestillingslista (bib).

Enkefru Oberst Linnea (77) lever i et idyllisk lite rødt hus på landet og terroriseres av sin nevø og hans brutale bøllevenner.

Mitt første møte med den finske forfatteren og fornøyelig var det. Litt trist, litt slapstick (snublende landing på giftsprøyter), tilfeldig ClockworkO vold og finsk fjernsynsteater. Saunagalskap, aldrende girlpower og veldig underholdende.

Skal jeg kicke på noe må det være at oberstfruen lot det pågå så lenge som hun gjorde og at hevnen kunne vært mer ondskapfullt overlagt - men hva kan man egentlig forvente av slike 'uskylds snille' gamle damer.

Hele 10 år tok det å få den oversatt til norsk ??