2019: UKE 3

Før jeg sølte en kopp kaffe over Lily og måtte henge henne på snora.

Helsebloggetips: Tran, makrell, smør, melk og egg..

14.januar.
Kaffe sølt fordi fastlegetrollet helt tilfeldig opplyste, med lett og liketil stemme at jeg hadde D-vitaminmangel (23) i 2014 og teoretisk i 4 påfølgende år, og jeg ikke kunne forlange å vite om slikt, siden jeg hadde avbestilt oppfølgingstimen min, to ganger, og dessuten gjorde det ingenting for vi kunne jo ta nye prøver idag. DUH..
, svar foreligger først neste uke, B, C, K, D og F.
, nesten som å sjekke eksamensresultater

, resten av dagen går med på å studere fortidsblodprøver på furstpasient.no
----------------------------------------------------------------------------------------------

15.januar
Bokbloggerprisoffensiv.
Lily har tørket. Circe er ferdighørt og.. .. vi må snakke om Bokbloggerprisen.
Det er nye tider, ny kategori (sakprosa) og fristen er utsatt til 17.februar.
All verdens lesetid.

Jeg har plass til 3 norske 2018 bøker til i lesebunken.
Det blir 20 totalt. Et tilfredstillende antall.  Tar gjerne imot tips
, men det må være snikende sykdomsfritt, historiedrevet og uten dyr i nød.

Første 2018 boka jeg leste og sannsynligvis nominerer:

Bjørnejegerskens Bekjennelser
 - Berit Hedemann
Handler om Birgit som selger oslovilla, flytter inn på øde familegård og vil bygge tempel for godhet og kvinnelig seksualitet i bygda.

Hun har en skokk skurvete (micheletadjektiv) fortidselskere, ambisiøs datter og et oppheng i yppersteprestinne Eneduhanna. Kvinnen som visstnok skrev verdens første erotikk.



Jeg ga den 4 stjerner og følgende kommentar på goodreads
 - God start på norsk2018. Likte ikke slutten, men berger seg på snømåkinga.. - 
   
Livsvidsom:
- Etter 2 timer begynte hun å måke snø. Det var noe hun kunne. Hun roste seg selv mens hun måkte: bred rett sti til vedskjulet i låven. Bred, rett sti til utedoen. Bred, rett sti til stabburet.  Lang, bred og rett sti til brønnen. Flink pike slurver ikke. Hun kakket hull på isen i brønnen, hentet fire bøtter vann og la på et lett brønnlokk av tre. 

Hun kjente en mann som hadde hatt en dårlig barndom i denne skogen. Familien var så fattig og tilværelsen deres så håpløs at de ikke orket å måke snø. Isteden tråkket de stier, fra den første snøen falt til langt ut i april, over til utedoen, over til vedskjulet, glatte, ujevne stier, de skled og mistet vedskiene i løssnøen, falt og blødde neseblod. Mannen var Espen. - 

(Espen, utroelskeren som - aldri lærte å måke med egen hender - )

Jeg leste den mens snøen lavet ned og jeg spadde veinett. 
Til hytta. Til Tredemølla. Vedskjulet. Brede, rette stier og ringer rundt hus.
Trekker den opp nå, fordi jeg synes den bør leses av flere, fordi jeg nettopp løp i løssnø og yr lover digre flak i hele morgen. Spaden er allerede vokset og klar. 
--------------------------------------------- 

16.januar
Lå våken i hele natt og forfattet taler og hevngjerrige brev til fastlegen. See you in court.  Etter tur (2t) og skufling (1t), pistasjnøtter (1 pose), mandariner (4), en halv ost, alle nachochipsrestene og nok hummus til å fø en indisk storfamilie, ble jeg så trøtt at jeg avlyser resten av dagen. 

Ikke sikkert jeg makter en episode av The Escape at Dannemora engang. 
---------------------------------------------------------

 Bildet fra igår. Idag har jeg bare tatt postmølleduckfaceselfies.

17.januar.
Ingen internett på hytta. Hakkende mobilnett.
Egentlig burde jeg drukket vin foran netflix nå.

Ukas podcast:   
Kvinneguidens venner. 
Linnea Myhre og Stine Melbø (bestevenninne fra Molde) surfer rundt på Kvinneguiden.no, rumored to be, det mørkeste stedet på internett. De finner interessante forumtråder og oppdaterer oss på hva Fotballfruen holder på med.

Jeg liker Linnea (både som forfatter og influencer), har aldri hørt om venninna (godt mulig hun også kjent) og jeg liker kjemien, spesielt fordi førstenevnte er tidvis defensiv og Melbø så direkte som bare en barndomsvenn kan bli. Feks ble det lett awkward i siste episode da Linnea måtte forsvare påstanden (fra venninnestine) om at hun hadde slått seg opp på psykisk helse.  Linnea vant. I live for pinligheter..

Ny episode hver mandag. (foreløpig 9).

Her er en tråd på kvinneguiden om kvinneguidepodcasten..
= russian dolls og play within the play..
...................................

18.januar
Sjokkerende nok kan man fremdeles kjøpe gode mandariner
---------------------------------------------------------------------------

19.januar

Ferdig med Siri Hustvedt
The Enchantment of Lily Dahl
Firer på goodreads med mulig oppgradering til 5.

Om vakre Lily Dahl som jobber på kafe for å tjene penger til studier og forelsker seg i maleren på andre siden av gata.  Hvorfor har jeg ikke lest denne før? Hvorfor har ingen filmet.

(((Patricia Arquette som Dolores)))

Perfekt for HBO
Småby. Landsbygd. Bygdeoriginaler. Beauty. Outsiderkunstner. Galskap. Mysterier. Drukkenbolter. Snålinger. Død. Forførelser. Spunk. Shakespear. Malerier. Dorian Gray.
Heltinne uten grenser.
Siri Siri Siri Hustvedt.

Sidene vender seg selv.
Den flyter som et malerisk mysterium. Uforutsigbart. Melankolsk.  Nerven ligger i usikkerheten. Blodig krim, coming of age, eller kunstnerroman?
I'm not telling..
--------------------------------------------------------------------------------

Fjorårsbøker fra bibliotekets nyhetshylle. Klager ikke. Akkurat hva jeg var på jakt etter, og sjeleglad for at nyhetshylla er tilbake. Fossum er allerede påbegynt.

20.januar.
Nydelig vær. 10 minus og strålende sol. Ingen bilder da kamera dreper telefonen min. Har gått tilbake til oldschool.. Digitalkamera som tåler alt.
50m dyp, 7 somre og 15 vintre (jmf Askeladden og hjelperne).

Joggeblogg:
28,6km løpt (kortere men høyere intensitet enn forrige uke).
Gått? - ikke logget. Skritt? - ikke syncet (yet)

Ukeslutt!

ALL THE LEAVES ARE BROWN

Tilfeldigheter. En kombo av utgått kamerabatteri og at kun 2 av de fem connellybøkene jeg har lest siden sist lar seg fotografere, (resten ligger på kindle/er gitt bort), = bildegoogling. Michael her må være verdens mest fotograferte krimforfatter, men det eneste brukbare i denne sammenheng er fra -  New Jersey Literary Champion 
, hvor amerikanske kjendiser på amerikansk vis kommenterer lesingens fortrinn.. 
Janet Evanovich:  Libraries rock. (wow)
, nei jeg er ikke ironisk og ekkel, biblioteker ruler og alle burde lese
, som jeg sier hver gang jeg skriver om Harry Bosch
 - alle burde lese Connelly - HELE TIDEN.

Jeg skulle bare ønske at ihvertfall forfatterne, var litt mer poengterte og veltalende.
'It all begins with reading' what, Michael?, mener du som Ozzy og gatewaydrugkaffen?



Prosjekt Krimkonge 2012, er på andre året.
Fem nye bøker er lest siden siste oppdatering og i motsetning til forrige gang er jeg mindre panegyrisk og ihvertfall blaffvis balansert. Sannsynligvis har dette ingenting med kvaliteten på de fem leste å gjøre. Årsaken er vel heller for lang tid og for lange pauser. Jeg leste i perioder. De tre første i 2012 med måneders mellomrom, og så nesten et år før jeg leste de 2 siste nå i juli/juni.

Off my chest:
Bloodwork og A Darkness More Than Night har eks fbi-agent Terry McCaleb som hovedperson. Bosch er kun med som mordmistenkt og medhjelper i sistnevnte. Bosch mistenkt for mord? Hvor dumt og lettlurt og reviewødeleggende av McCaleb. I samme bok Darkness, dukker også helten fra the Poet opp, journalist Jake McEvoy.  Masende sensasjonslysten journalist på jakt etter scoops. Han framstår som en enda større idiot enn McCaleb og jeg fortrengte umiddelbart at jeg ifjor syntes The Poet var ei fremragende krimbok, spekket med litterære referanser, forviklende tvister og Edgar Allen Poe sitat.

Men la oss oppsummere i riktig rekkefølge
Pretty young things (mj), gjenta etter meg:
 - Ingen leser krimbøker i feil og tilfeldig rekkefølge -  

Hvis du ikke aner hvem hverken Michael Connelly eller Harry Bosch er
, krever jeg at du umiddlebart leser min første prosjektomtale
, samt tar en titt på romanlista.

The Poet  (1996)
 - He kills without rhyme or reason -

Den første boka om krimjournalisten Jake McEvoy.
Politibroren blir funnet død i en bil med kryptisk blodig melding på ruta. Alle tror det er selvmord bortsett fra Jake, som selvfølgelig har rett. Han finner også ut at blodsølet er et sitat fra Egdar Allen Poe, og at broren ikke er den eneste politimannen som er funnet død på lignende måte.

Det dreier seg om en seriemorder. Fbi kobles inn og Jake må kjempe for å holde seg innenfor etterforskninga. Heldigvis han smartest i boka, flinkest på Poe og den eneste som skjønner sammenhengen.

Fbi-kvinnene er fremdeles vakre og det slutter aldri som man tror.

Dette er den eneste boka jeg har tatt seriøse notater fra.
Ei hel A4 side med sitater. Underveis i lesinga må jeg ha syntes dette Edgar Allen Poe opplegget var genialt og har notert ned hver eneste link, referanse og utdrag. Poengløst i en slik overfladisk oppsummering, men vil helt sikkert komme godt med den dagen jeg avslutter myrstrålitteraturmaster'n og bestemmer meg for doktorgrad om Connellys litterære referanser.

Første setning:
- Death is my beat. I make my living from it. I forge my professional reputation on it. I treat it with the passion and precision of an undertaker - somber and sympathetic about when I'm with the bereaved, a skilled craftsman with it when I'm alone. I've always thought the secret of dealing with death was to keep it at arms's length. That's the rule. Don't let it breathe in your face. - 

Trunk Music  (1997)
Puh, endelig tilbake til Bosch.
 - As he drove along Mulholland Drive toward the Cahuenga Pass, Bosch began to hear music - 
Ikke før er han tilbake fra suspensjonen i Last Coyote før en mafiakis blir funnet død i et bagasjerom. Det er et salig sammesurium av etater, organisasjoner, politikk og hollywood, og de ender opp opp i Las Vegas der alle som vanlig er ute etter Bosch. Boka ble lest ifjor, detaljene er tåkete og den eneste som står meg klart i minnet er en skjønnhet fra fortida. Eks fbi-dame nå proffkortspiller. Romantikken blomstrer.

Dette er forøvrig ei bookcrossingbok jeg fikk sendt helt fra Canada.
Byttet den i Hardys Under the Greenwood Tree.

Angels Flight  (1998)
- The word sounded alien in his mouth, as if spoken by someone else. There was an urgency in his own voice that Bosch didn't recognize. The simple hello he had whispered into the telephone was full of hope, almost desperation. But the voice that came back to him was not the one he needed to hear. -  (første avsnitt)
Bosch blir vekket av telefon og tar jobb han ikke burde hatt. En forsvarsadvokat og spesialist på å saksøke politmenn er funnet død på Angels Flight, (jeg liker hvordan lokale og historiske LAelementer danner rammer og steming, AF, LAriots osv).



Søkelyset rettes innad i politiet, ingen vil ha jobben, så naturligvis havner den hos Bosch. Venner forsvinner, ingen er til å stole på
 - og romantikken visner - (pstt, han giftet seg imellom disse to bøkene)

Med alle disse kjærlighetsproblemene og skjøre vennskapene, burde det ikke komme som noen overraskelse at han begynner å røyke igjen. Connelly må ha innsett at såkalte forsofne krimhelter ikke har troverdighet som ikke-røykere. Han drikker også for mye øl.
 , and the sky is grey -

Blood Work  (1999)
 Introducing Terry McCaleb, tidligere fbi-agent som etter en hjertetransplantasjon blir kontaktet av en kvinne som trenger hjelp til å finne sin søsters morder. Søsterens hvis hjerte nå dunker i Terrys bryst. How can he say no?

McCaleb er den første Connellyhelten jeg ikke har likt. En systematisk skrivebordstype. Mannen som ikke kaster seg ut i felten men som leser alt ut av dokumenter og saksmapper og snapper opp alt det andre gikk glipp av. Mye er naturlig nok basert på helse, det nye hjertet og døden, men da han mangler Boschs mørke, melankolske sinn og Hallers vittighet framstår det bare som narsissitisk og sytende.

Boka i seg selv dog var like twisty og spennende som de øvrige.
Og -- glemte jeg å si det? Romantikken blomstrer.

 (Buddy & McCaleb)
- 'What happened to Inspector Fujigama?
What?
The book you had yesterday.
'Inspector Imanishi Investigates. I finished it'
Imanishi then. You're a fast reader.'
'Good books read fast. You read crime novels?'
'Why would I want to read made up stuff when I I've seen the real stuff and can't stand it?'
............
'It's a much different world. Everything is ordered, good and bad clearly defined, the bad guy always gets what he deserves, the hero shines, no loose ends. It's a refreshing antidote to the real world.' 'Sounds boring'
'No it's reassuring. Where to now?' 
 

A Darkness More Than Night  (2001)
- Bosch looked though the small square of glass and saw that the man was alone in the tank. He took his gun out of its holster and handed it to the watch sergeant. Standard Procedure. The steel door was unlocked and slid open. Immediately the smell of sweat and vomit stung Bosch's nostrils.-

Egentlig er dette nok ei Terry McCaleb bok.
Hans samarbeidspartner fra BloodWork dukker opp i hans nye idylliske, inkl. kone og barn, Catalinahjem og vil ha hjelp til en ny sak, selv om Terry har sverget, never igjen. Kona blir sur og transplanthjerte er fremdeles svakt - men han sier sier selvfølgelig ja og drukner seg i saksmapper. Fbi-blodet bruser.

Boka sentrer rundt et maleri av Hieronymous Bosch. The Garden of Earthly Delight,  renessansemaleren Harry er oppkalt etter og hvis groteske arbeider dukker opp under McCalebs etterforskning og leder han i retning av Bosch som mistenkt. Og som, iflg, min impulsive brainstomring i innledningen, gjør at jeg allerede gruer meg til neste McCalebbok. Forfattermanipulert leser?

Bosch møter opp som supervitne i rettsaken han jobber med, nøyaktig og overbevisende i sitt arbeide, mens McCaleb prøver å få han satt fast for massemord basert på hans drikkfeldighet, dystopiske melankoli og bildene han har på veggen.

 - As you notice in the last panel, this is a depiction of hell without fire. Rather, it is a place of myriad torments and endless pain. Of darkness." McCaleb stared silently for a long time, his eyes moving across the landscape of the painting. He remembered what Dr.Vosskuhler had said. A darkness more than night -


Fremdeles fan! , on such a winter's day
Et tema som har gått igjen i alle disse fem bøkene er at mordene sentreres rundt etterforskerne. Istedet for å settes på saker og oppklare tilfeldig mord de blir tildelt er de i flere tilfeller selve årsakene til mordene som blir begått. Dette gjelder både Bosch og McCaleb (Bloodwork og Darkness.) Også i The Poet er det politimenn som singles ut som offer, drept som smokescreen på grunn av saker de er involvert i.  

Et annet fellestrekk er at fatale feiltrinn og mulige mistenkte gjerne befinner seg i politiet eller andre offentlige etater. Slik at det stadig røres rundt i gryta, ondt blod skapes, alle skuler og mistenker hverandre.

Det er så komplisert, så tjukt, californiamørkt og lagvis at jeg blir like imponert hver gang. Alle adjektivene og himmelskryten jeg har dusjet over Connelly tidligere holder stand. All good, til tross for at jeg ikke liker hverken McCaleb eller McEvoy.

De gode nyhetene er at såvidt jeg kan se av lista
- er de neste seks bøkene pur Bosch
, og deretter er det rett over på selveste Lincoln Lawyern, Mickey Haller.
Jeg lover dyrt og hellig, og sverger på alle programførte lister at neste prosjektomtale kommer mens bøkene er duggfriske i sinn og minne
- far removed fra all gjettende oppramsing.

Til krimelskerne der ute har jeg bare en ting og si.
Alle burde lese Connelly - hele tiden.
Til krimelskende bloggere:
Mannen har skrevet nesten 30 bøker, hvorfor dukker det ikke opp omtaler daglig
, hva er det dere driver med??
Av alle de skandinaviske krimheltene jeg har lest er det bare Jussi som kommer i nærheten. (autoriteten blir ikke mindre av at jeg ikke har lest Nesbø)

Forfatterens hjemmeside
Mine øvrige Connellyomtaler
Kronologilista
3 av disse bøkenes bookcrossingreiser.
Trunk Music, Blodspor & A Darkness More than Night.
(sistnenvte registreres når jeg får tid.) 
Done: Prosjektomtaler er slitsomme!
- I'd be safe and warm if I was in LA -

TERNINGKAST SEKS (don't shoot the deputy)

Død Sheriff  (1995)
 - Vigdis Hjorth

Feilkilder og inhabilitet:
Jeg nærer en dyp og ukritisk beundring for Vigdis Hjorth. Den type heltedyrkelse man bare kan nøre hvis man aldri har møtt vedkommende og ikke kjenner en sjel som kan fortelle deg den egentlige sannheten, lage riper i gullglorien.



Nå har det i høst kommet fram i ulike kommentarfelt at Vigdis slettes ikke er så aloof som en ekte heltinne bør være. Hun har både blitt oppvartet av Solgunn i Kirkenes og befunnet seg opptil flere ganger samme rom som både Line og Mari - dog ikke samtidig.

Jeg så henne til og med nylig på tv. Posthorn promotering.
Der hun fortvilt forsøkte å snakke om Kierkegaard
men intervjudama bare ville fnise over hvor morsom hun var.
Dessverre rakk jeg bare noen minutter før master of fjernkontrollen - slo over til Top Gear.

Og det er i denne forbindelse at jeg nå føler meg tvunget til å skrive noen ord om Død Sheriff. Vigdis har nettopp kommet med ny bok. Leve Posthornet. Denne er selvfølgelig et lesemust og jeg står soveposeførst i lydbokkøa på biblioteket. Men med dette boblet det stygge faktum opp at jeg nå i et halvt år har sneket meg unna å skrive om forrige Vigdis jeg leste. Død Sheriff.

Jeg kunne sikkert sneket til evig tid - hadde det ikke vært for alle velfunderte og dyptgripende bokbloggdebatter som surrer rundt meg for tiden. Og til tid som lurer på hvorfor jeg ikke deltar, kommer her sannheten en gang for alle. Jeg kan ikke diskutere. Hvorfor du innehar den meningen du har blir viktigere enn selve meningen og blir jeg provosert blir det person over sak. Det er ikke pent, skaper uvennskap og tar seg særs dårlig ut i skrevet form. 
Så jeg holder meg unna. Men.
Leser alt og gjør meg sakte opp en flytende og foranderlig mening.

Poenget: Terningkast Seks.
Et av en lang rekke momenter i denne debatten er påstanden om at bokbloggere alltid skriver positive omtaler - om bøker de har fått gratis. Selvfølgelig er dette ubegrunnet løgn og fanteri, men det har like fullt følte til en vell av bokbloggere som arrigdesperat peker på fordumst bokslakter og bøker de har kjøpt med egne penger. Ala:
Se jeg skriver negativt. Se jeg låner på biblioteket.
Og dessuten er det min blogg og jeg velger kun å skrive om bøker jeg liker.

Jeg er skyldig.
Grunnen til at jeg ikke har skrevet om Død Sheriff tidligere er at jeg ikke likte den og enda ikke har kommet meg etter forrige gang jeg ikke likte ei Vigdisbok. Unnlatelsessynd og jeg står nå i fare for å bli en terningkastseksblogger. Du vet slike som liker alt, alltid har halvfulle glass og gjemmer bøker de ikke liker under sofaen.

I utgangspunkt er det ingen grunn til at Død Sheriff ikke skulle være samme sikkerstikk som Vigdis' nyere bøker. Den handler om en psykisk ustabil, alkoholisert skuespillerinne på nesten 40, med kjærlighetsproblemer, karriereproblemer og psykoanalytiker på ferie.
Den samme dama som du finner igjen i flere av hennes bøker.
Men jeg var en sviktet kvinne, arbeidsløs, barnløs
, lett alkoholisert, syv og tredve år gammel, skuespillerinne. s6.

Hun forteller sin gifte elsker at hun er gravid. Han kaller henne et høl
, så får hun mensen og når hun desperat oppsøker psykoanalytikeren neste dag er han på ferie. Imangel på terapi reiser hun til Røros på teaterkurs.
Fra Tekst til Teater: 


Hun reiser (flykter) til Røros
 - eg: Snakk til Meg og Cuba.
Hun melder seg på et kurs der vi finner varierte personligheter fra brede lag.
Gårdskjerring, Eksnarkoman, Svenske, Misjonærfrue, Klesekspeditør. Tubaist.
Alle med ulike forutsetninger og sine spesielle grunner for å være på kurs.
Alle med sørgelige historier og tomrom som de ønsker at kurset skal fylle.
Eg: 30 Dager i Sandefjord - men der satt de i fengsel.
Og hvem er det nå som drikker igjen?
Jo, mora til Mari, Hulda, Bodil, Herdis og - Vigdis.

De spiller ut scener, får oppgaver, improviserer, drikker
og avslører svakheter og hemmeligheter. Play within the play på Røros.
Nærmere hverandre og fjernere fra problemene.
Healing through improvisasjon

Siden tok vi farvel.
Vi klemte hverandre og trykket hverandre i hendene.
Morten sa at han hadde utviklet seg som menneske. 
Ekspeditøren sa at han hadde utviklet seg fra ensom til ensom ulv. (s206)

Nå når jeg sitter og blar i  boka, makter jeg ikke huske hva som var så kjedelig. Jeg leser underholdende avsnitt. Språket virker vigdiskjapt og treffsikkert. Tittelen er kul. Mange scener og situasjoner er både meningfsulle og slapstickmorsomme.
Eg. Kursledersvensken Göran med falske ring og referanser.

I tillegg er den tynn med klar kapittelinndeling.

Uforståelig, men jeg husker bestemt jeg synes den var traurig. Brukte hele påskeferien. Stod i stampe og kom aldri videre. It's not me its' you - og du må bare ta mitt ord for det. Det finnes ingen begrunnelser, ingenting å peke på. Ingenting jeg ikke har likt før. Den eneste ulne forklaringen jeg kan komme med er at ja, alle de typiske elemente var med, kanskje var det bare stokket feil. Ørsmå nyanser. Hårfine linjer.
Kanskje var det påskeblues.
Snøen som aldri ville smelte.

Kanskje er det like godt jeg trekker påstanden om kjedelighet tilbake.
Siden jeg nå var så godt igang med å feie bøker jeg ikke likte under sofaen
kan jeg like godt ta skrittet fullt ut - og si:
Terningkast Seks. Høstsola skinner.
Nei, det er ikke meningen at du skal bli klokere.

Død Sheriff hos tanum.no
Min er kjøpt på loppis
Ingen norske bloggere å oppspore.
Jeg krever at alle som har lest den kommer med oppklarende kommentarer.
Likte jeg den - egentlig?


Know your writers hairdo. (pic.nrk)

Akkurat sånn så hun i det glimtet jeg så på tv. Fjong og hårfin. Jeg skal lese meg opp på Kierkegaard og så skal jeg lese om Posthornet. Hahaha, den var god du inga lille. Research? Sånt machts nichts eine gute bokbloggerin.
Vigdis glorien skinner ubesudlet.

NORA GOES TO HOLLYWOOD

Worst Fears  (1996)
 - Fay Weldon

Første setning:

'I've never seen a dead body,' said Vilna. 'Can I come too?' 'I don't see why not,' said Abby, and the went down to the morgue together.'

Hjemme sitter enken Alexandra. Hun var på jobb da mannen døde.
Hun er den siste til å se liket og den siste som skjønner hva som foregår.
Livet rakner, smuldrer
og vender seg mot henne.

Først er det hunden, så mannen, så naboen, venninna, svogeren, så barnet, jobben og leililigheten. Alle lyver, vet alt og ingen er de og som hun trodde. Det rulles opp og ut - bit for bit og til slutt har det gått så langt at man egentlig bare venter på at den stakkars enken skal henge seg i fjøsbjelken

, og alt man kan gjøre er å håpe.
Et håp om at Fay tar en Weldon og shedjevler over hele landsbyen.


Assosierte sammentreff:
Jeg har jo alltid gnålt om den mønstrede tilfelighetene i bøkene jeg velger. Myrstrå, Lolita, djevler eller meta. Helt uten planlagt innblanding. Derfor er det morsomt at dette sitatet står på baksiden av boka.

......  But it is a terrific read and, for those of a misanthropic bent

, a primer in human callousness and perfidy. (Sunday Telegraph).

Juni står i misantropiens tegn og det sier jeg igår kun fordi jeg var på bookcrossingmøte og blant annet diskuterte Cocka Hola Company med Line - om misantropi og pornografi - og hva tror du dukket opp i det første kapittelet av De Skjødesløse, boka jeg leser nå?, valgt kun fordi den var finsk og kanskje like god som Pirjos - Historien om mannen som filmet det første gangbang og døde
- fiktiv oppspinn eller ikke, tilfeldigheter har en sammenheng og i juni er det meningen jeg skal gruble over pornografien og det mennesklige.

Noe som får meg til å tenke på Beate Grimsrud og det fantastiske diktet hun gjesteblogget på forlagsliv.no i forrige uke.
Det var 5 millioner som ikke gjorde det.  
Et spørsmål om hvorfor vi ikke gjør unevnelige ting selv når vi kan
 = den andre siden av misantropiflisa = filantropi lot jeg meg igår fortelle.

Digresjon over:

Jeg anbefaler:

Worst Fears løftet meg ut av allergitåka og satte fyr under leselysten.
Det er mine favorittbøker. de som rister opp når du begynner å bli lei.

Den er underfundige, kanskje enda mer enn jeg skjønte, for jeg har en snikende fornemmelse av at heltinne Alexandra kanskje hadde wee mer grums i melet enn hva som kom fram i boka  
-  min løpske fantasi og angst for å ikke absorbere alt.
Den er morsom - nesten kafkatragisk
& den er kort - som er vikig for progresjon og selvtillit

Det hadde heller ikke vært Fay Weldon
hvis det ikke hadde vært en dans rundt kvinner og kjønnsroller.

Alexandra er i London og spiller Nora i Et Dukkehjem da mannen dør
, mens han har sex, med enten naboen, venninna eller tjenestepiken.
Dette kommer fram stykkevis og delt (for å holde oss til Ibsen).

Kvinnene danser rundt døde Ned og penisen hans, la oss kalle han gjøkalven. Fra Ibsen til Bibelen. De karrer til seg og vil eie, mannen, minnet og eiendelene. Selv ligger han symbolsk og erigert i midten - dvs han ligger egntlig på likhuset, men dømt etter alle besøkende lakenløftere kunne han like gjerne vært bauta i hagen.

Hva er leksa?
Kanskje, at selv når man som Nora endelig tar tøylene
er kontrollen over liv og rollebesetning overfladisk og tilsynelatende.
Men bare kanskje, for der Nora-vikaren på scenen, kveld etter kveld pynter og blotter seg, snur Alexandra endelig ryggen til illusjonen av et landsbydukkehjem
, trer ned fra scenen
og drar til Hollywood
Der illusjon er sannhet og tenner naturlige hvite.

Siste setning:  '

Ned was dead. And she was off'

Og om det betyr hevn, oppreisning eller flukt holder jeg hemmelig.



Boka hos tanum.no
Min er kjøpt på freetex
og fortsetter sin verd via bookcrossing:
Bokas Reise 
Tar den med på neste Oslotur.


Know your writer:

Fay er født i England i 1931, vokste opp på NewZealand, har vært gift 3 ganger og har 4 sønner. Hun har en enorm produksjon bak seg fra 1967 - 2009 = wiki. Plutselig slo det meg at hun har rukket å bli 81år.    
Måtte hun skrive til over 100.



Som vanlig har jeg lest mye mindre enn jeg tror og premien for det
blir et mulig  Fay Weldon prosjekt til neste år.  
Anbefalinger?

CITY OF ANGELS

Det eneste 2012 prosjektet som er delvis i rute og dette er ikke en samleomtale - men en prosjektomtale, da kan man  bruke opp til 23 bøker pr. innlegg, står det i regelheftet. 
Kunne strengt talt ventet med denne omtalen til jeg var ferdig med alle 27 

- dvs hvis jeg hadde vært istand til å huske mer enn 3 bøker igangen.

Prosjekt Krimkonge 2012

Les 27 stk Michael Connelly iløpet av året

= så mange du rekker + resten av livet.
Foreløpig lest:

The Black Echo  (1992)
The Black Ice  (1993)
The Concrete Blonde  (1994)
The Last Coyote  (1995)

Dette er de første 4 og handler alle om LA politimann, eh, detective, Harry Bosch, oppkalt etter den obskure maleren Hieronomoys Bosch. Lett modellert på Philip Marlowe. Glad i whiskey, saksofoner, nattlige kjøreturer og kvinner med sår på sjela og brønndype øyne. Stadig i kamp mot autoriterer og et korrupt, forfallent, og merkelig tiltrekkende Los Angeles.


The Black Echo (bok1)
Åpner med Bosch, godt plassert i 40 årene, degradert  og under etterforskning fra sine egne. Fra år som mediefeiret etterforsker til nederst på rangstigen, dvs, Hollywood, alt pga en skutt massemorder, der den antatte pistolen var en tupe og Bosch prøvde å ordne opp på egen hånd. Noe som selvfølgelig er FEIL, man må ha en partner og man må følge reglene. Hvis ikke ville det jo vært poengløst å skrive bøker om politihelter som bryter regler og tar loven i egne hender.


Han jobber om natta, tar en telefon han burde holdt seg unna og en mann Harry kjenner fra Vietnam dukker opp død i en tunnell/avløpsrør, som er mystisk og tilfeldig for hva var det de drev med under krigen - jo, senket seg ned i mørke tunneller på jakt etter miner og fiender. Det er vanskelig og fortidsbelastet og de korrupte kollegaene nekter å la han i fred, også er det selvfølgelig en kvinne - fra fbi - som også liker saksofoner og obskure malere.

Det slo meg nå at også Connellys kvinner
har mye å takke Chandler for.

The Black Ice  (bok2)
Tittelen = en billigere variant av meth man kan importere fra mexico.
Det handler da selvfølgelig om narkotika -og politimenn, som kanskje er korrupte, kanskje er døde og kanskje kommer fra Mexico. Ihvertfall er det kanskje selvmord og det må dysses ned og holdes langt unna Bosch, som tilfeldigvis er sent på kontoret og tar telefonen
, som ikke er til han.

Uavhengig av saken han løste og anklagene han ble frikjent fra i bok1 - er han fremdeles uglesett av sjefene og må bryte regler og etterforske i hemmelighet - i Mexico  
- også er det selvfølgelig en kvinne - som kanskje vet mer enn hun burde.
 
Dette var boka som tippet meg over fra krimlesedistanse til krimkongedyrkelse.
Godt hjulpet av beskrivelser av LA skyline
og den myrstråiske og melankolske atmosfæren.

 - The gloom in the squadroom 
was thicker than cigarette smoke in a pornotheater - 

Ja, det er Chandler og Marlowe på overfalten
, både stilmessig og som tekstreferanser.
Under ligger melankolien, mørke myra og håpløsheten. Det er veltalende, humoristisk, med malende og deskriptive bilder, symbolsk natur og hylende coyoter.
Den ensomme mannen mot verden.
Mennesket som alltid er alene - i døden - og i kjærligheten.

The Concrete Blonde  (bok3)
Som tar oss rett tilbake til The Dollmaker. Massemorderen med tupeen som Bosch skjøt og  var under etterforskning for i bok1. En blondine blir funnet støpt i betong og hemmelige lapper blir sendt til viktige personer. Drepte Bosch feil mann eller er det en copycat? Det blir rettsak og saken må løses i hemmelighet. - også er det en kvinne 
- som sjokkerende er den samme som i bok2.

Rettsaken bringer også opp fortiden, mer enn de dryppene som har vært servert i de 2 foregående bøkene. Hovedsaklig om den prostituerte mora som ble drept på et hotellrom i Hollywood. Mordet ble aldri oppklart og faren er en høytflyvende advokat som B først traff på dødsleiet, og som også er far til en annen av Connellys helter, Mickey Haller.

Bosch havnet i fosterhjem.
, men boka er på vei ut i verden:  Bookcrossingreisen



The Last Coyote  (bok4)
Blå nattelys og den ensomme ulven, som kanskje er den samme som ulte i buskene i bok2. Ihvertfall er poenget det samme - lonewolf, siste ekte politimann og where have all our heroes gone?

Nervene er tynnslitte og Harry er igjen suspendert, denne gangen etter å ha slengt sjefen gjennom ei glassdør, men heldigvis har han løst saker og igjenopprettet sitt gode navn og rykte nok til at han havner hos psykolog istedet for arbeidsledighetskøa.

Jordskjelvet har herjet byen, huset er kondemnert
og spøkelsene fra fortida roper høyere på fridager.

Han bestemmer seg for å finne ut hvem som drepte mora 25år tidligere.

- og hvis du trodde du hadde sett korrupsjon før...

Mora viser seg og være en av disse horene, ehh, uheldig stilte kvinnene med hjerte av gull, som bare ville det beste for sønnen. Partygirl gone wrong
- og mektige menn skjelver - og dør.
- også er det selvfølgelig en kvinne - med lik i lasten.

Kanskje gir han seg også som politimann.

Her lot jeg intenst som jeg ikke visste at det foreløpige antallet Boschbøker = 15

Fangirl?

Hvis du ikke har skjønt det ennå er jeg komplett hjernevasket. Jeg kjenner lukta av natt, brent asfalt og vennene du trodde du hadde, og ser ingen feil. Oppgitthet og lesefryd på samme tid, og hver gang jeg klapper igjen permene råder tomheten, fordi boka er ferdig og fordi verden suger.

Den eneste andre krimforfatteren, i min begrensede krimleseerfaring, som hensetter meg i samme dystopiske tomhet er Arnaldur. Hans Reykjavik kan på sitt verste konkurrere med LosA, men Erlendur og sakene han etterforsker er likevel bare lightversjonen av Connellys univers. Det er mye av det samme, men Connelly går lengre, både i sidetall og kompleksitet. Flere karakterer, flere karikaturer og mørkere psyker. Skille mellom de gode og det vonde har aldri vært tynnere. Et feilskjær, et blunk eller nys og du ender opp død bak en dumpster med ei sprøyte i halsen.

Skakkkjørt og amerikansk.
, men med gode, nøye utarbeidede, ofte samfunnskritiske plott
, gode menneskeskildringer
og overraskende twister

Også er han morsom, ikke som Jussi, men med en slags språklig galgenhumor, kjappe dialoger, ambivalens, og mine hoderistende programtårer, for jeg gråter for eloquence og litterære mystrå. Åpner krana til alt  
 (bortsett fra når jeg ser film på moderne høyoppløselige tv
, der alt er så virkelig at jeg mister interessen)


Kilder: Bibliotek og Fretex.
Flere norske blogger: Krimbiblioteketet,& Ebokhyllami,
Begge om Concrete Blonde. 
Connelys hjemmeside

5 lest - 22 to go
Neste bok ut i kronlogien er The Poet.
Det er første bok om fbi-agent Jake McEvoy og jeg er spent på hva dette gjør med byen og den generelle stemningen. Det ene boka jeg har lest om Mickey Haller var ikke så mørk som Boschbøkene. Mer humor og enda mer fokus på dialoger, så jeg er veldig nysgjerrig på hvor Jake plasserer seg. Livredd for at fangirlbesettelsen skal gå over 
før jeg er halvveis.

Besettelser hjelper på progresjonen
og hva var det jeg sa under marsoppsummeringen?

 - alle burde lese Connelly - hele tiden -

NÅR KNOKLER BLIR TIL GELE

En Kald Dag
i Helvete (1994)
- Anne B.Ragde

Lydbok lest av Frøydis Armand

(Opprinnelig utgitt som
Før jeg Kommer Tilbake)



Hele 2 Ragdebøker leste jeg i Februar
, og de kunne ikke ha vært mer forskjellige. Den første, splitterny, om trappevask, naboer og blanke vaskemaskiner - den andre om skitt, svette og hundegårder.

Sistenevnte vinner og får eget innlegg, men jeg har en mistanke om at jeg er alene der og ofrer derfor også et avsnitt på de 'lykkelige'. Årests første tilnærmede samleomtale.
Til ære for min mor, som jeg vet liker både rene trapper og suppeposer, men mest fordi hun uforvarende kom til å lese om kalde helvete på ferie og ble merket for livet. Så rystende var opplevelsen at da hun så Ragde signere berlinpopler utenfor lokalbokhandleren, hyttet hun PORNOGRAF med dirrende pekefinger
, før hun lot AnneB skrive sine kjærlige hilsninger.
Hva Anne svarte fortalte hun aldri. ehm til kunsterisk gjenfortelling.

Runner up:
Jeg skal Gjøre
deg så Lykkelig (2011)
Trondheim og Borettslag. 8 familier i skinnende nye boligblokker vasker trapper, sladrer, tar hjemmepermanent og installererer kikkehull. Detaljert tidsbilde fra 60-tallet som mange vil kjenne seg igjen i - for meg ble det meste hektet på besteforeldre - spesielt trappevasken - eller gangvasken som det på der jeg kommer fra. Man skal ikke skille seg ut og urenslighet og manglende kokeferdigheter er den største synd. - frihet og rettferdighet er at alle bor i blokk -

Ragde er her morsom, men forutsigelig. Hver famlie har sine tidsbestemte roller og karaktertrekk å spille ut. En er voldelig, en fødselsdeprimert, en lettsindig, en har støv på hjernen, og en er kuet av kona. Synsvinkelen deles mellom kjønnene slik at vi beleilig får innsikt i tidens kjønnsroller - fra Aktuell Rapport til tirsdag og bladdag. - og alle drikker de ettermiddagskaffe med noe attått.

Jeg likte den, i all sin lettvinthet.
Humor og nostalgi ligger i - look how far we've come
, og hvor mye av datidens nyvinninger allerede er forkastet i dagens ekstremkonsumsamfunn.

Nils Ole Oftebro leser - godt.

Men:
En Kald Dag i Helvete var bedre.
Boka er beskrevet som en erotisk thriller, og ja den innehold mye sex. Primitiv. Langt ifra det jeg ville betegne som erotisk, men grafisk og illeluktende. Kroppslukt, mensturasjonsblod og gufne typer. Løpetid både i og utenfor hundegården. Det handler om makt, maktmisbruk. Makt over seg selv og makt over andre. Makt over liv og død. I ødemarka med polarhunder. Isolert og uten kontrollinstanser.

I utgangspunktet ser det ut som det er en klassisk skjevfordeling innen et parforhold. Mannen slenger foraktelig med kjeften og kvinnen gråter og hater
- så elsker de på matta som ville dyr -
, jeg er sikker på at Ragde hører på Ragarockers.
Mannen styrer hunder og kvinne. Alle tegn til svakhet blir eliminert.
Skadde hunder blir skutt og kvinnetårer hånes.

Så var det ikke så enkelt likevel. Det viser seg at heltinnen ble plukket opp på en buss/taxiholderplass, og er ansatt for å passe hunder når mannen skal på hundeløp - for betaling, en i rekken, men så klarer hun ikke holde fingrene fra denne slasken, et par rumps foran hundegården og hun befinner seg i en underlegen posisjon - lavere enn hundene.

En svært lettantennelig kvinne.

Helt til han reiser bort - og hun må skyte jerv, mate hunder og knulle naboen. Han som kommer på scooter og leser dikt. Makta tas tilbake. Bland opp med vodka, skytevåpen og et dramatisk vendepunkt - og det heltinnen tror er happy ending ender i trailer.
, og det sier jeg kun fordi jeg sikkert har sagt altfor mye og må dekke mine spor.

Denne boka var like overraskende som trappevasken var forutsigelig. Slutten var i og for seg forventet. Det bygger seg opp og du vet den kommer, men etterpåfølelsen var tilfreds, selv om en del av meg ville ønsket det anderledes - færre døde hunder og flere døde menn?


Jeg anbefaler.
og AnneB selv mener det er hennes 3.beste.

Frøydis Armand leser som en drøm, veksler elegant og uanstrengt mellom sterk, svak og slepende. Hun setter preg på boka og det høynet opplevelsen, tvilesomt om jeg hadde maktet samme skremmende råskap i eget hode. Det, for meg, er lydbokas styrke. Den tvinger meg til å ta inn og fordøye alt det ubehagelige jeg ville ha skummet.

Jeg lånte begge på biblioteket
Andre bloggere: Solgunn, Borghild, & HildeKristine

Know your writer:
Ragde er født i Odda i 1957, er prisvinnende og storselgende. Hun skriver noveller, barnebøker, romaner og tv-serier - og media er hennes lekegrind, selv om det eneste stuntet jeg kommer på er dette litteraturhusinnbruddet, og det kun fordi at det var artikkelen som ledsaget bildet jeg valgte. (shallow I know.)
Bibliografi = wiki

Hvem har lest den? Hvem er uenig, eller har annen Ragde å anbefale?
Jeg har både Arsenikktårnet og Berlinerpoplene liggende.

VEKTEN AV KIRSEBÆRBLAD

Notes of a (1994)
Desolate Man
- Chu T'ien-Wen

Oversatt fra kinesisk til engelsk av:
Howard Goldblatt & Sylvia LI-Chun Lin





Noen ganger får man bøker i gave som er så skinnende og midt i smørøyet at man mister mål og gangsyn over at giveren kan ha en slik treffsikker allvitenhet om mottakerens indre preferanser.

Divine Intervention eller flaks?
8k reiste til Kina for å kjøpe bok men fant bare kulturhistorier og måtte i all hemmelighet ty til amazone,
- prisvinnende i NewYorkTimes, LosAnglesTimes og ChinaTimes.
Modern Chinese Literature from Taiwan.

Så fullpakket av litterære, populære og myrstråreferanser at jeg egentlig ikke hadde tenkt å skrive om den i redsel for ikke å ha adjektiver nok. Og jeg som trodde bøker fra Kina bare handler om drap på jentebarn og hardship på landsbygda
- ikke Foucault, Levi-Strauss, Fellini og Michael Jackson.
Fordommer, fordommer.



Historien:
Første setning:
- This is an age of decadence. This is an age of prohecy. I am securly bonded with it, sinking to the bottom, the very bottom. -
Xiao Shao opplever barndomsvennen Ah Yao dø av Aids og og ser tilbake på eget liv. Oppgjør og refleksjon.
Elskerne, kjærligheten og døden.
Litteratur, kunst og skjeve myrstrå i solen.

Vennens død er utgangspunktet.
Ah Yaos liv, referansen og motsatsen, til hans egen mer forsiktige og tradisjonelle eksistens - dvs, innenfor rammene av en promiskuøs og utagerende homofil subkultur - i Kina, Taiwan og Japan
, som til tross for generasjonskonflikter og bakteppet av taiwansk/kinesisk kultur og historie, kunne vært i hvilken som helst vestlig storby.
Ah Yao kaster seg lystig ut i liv og legning, allerede som tenåring. All in. Reiser til Amerika. Velter seg i Vest. Politikk. California. Og den endeløse strømmen av elskere.
Jeg har sett Queer as Folk - jeg vet hvordan det foregår.
Forresten min alltime favoritt tv-serie.
Xiao Shao blir igjen på den gyldne middelvei.

Dødeligheten og seksualiteten. Håpløshet og melankoli. Å bære sin skjebne. Å finne sin plass. Ikke bare på kanten av samfunn og normer, mellom gammelt og nytt, men Xiao Shao lever også på kanten av subkulturen. Han oppdaget og aksepterer sin legning sent. Finner seg hverken til rette blant de utsvevende eller familiekjære og først etter Ah Yaos død finner han et perspektiv.

Et stille oppgjør.

Et ståsted for refleksjon og innsikt.
Siste kapittel er en pilgrimsreiser til India, en indre reise og et sukk over å se stadig flere av sine samtlige falle fra.
Resignasjon og aksept
, i litteratur og penn.

Time cannot be turned back, nor can life. However, in the process of writing, I am able to turn back everything that otherwise couldn't be. So my writing continues.
Siste setning:

Pompøs Postmodernisme?
Det fortelles i første person og tankestrømmene og digresjonene kan virke overveldende. Det filosoferes, reflekteres og namedroppes. Mange navn jeg ikke har noe forhold til, eller kjenner. Andre jeg såvidt har hørt om. Det er utfordrende og satt i sammenheng, og noen ganger langt over hodet, i det blå - og jeg kunne ha sovnet og/eller kjedet meg, hadde det ikke vært for helten.
Åpen og sårbar,
- og språket.

Det er vakkert
og hjerteskjærende presist
, som en av Ah Yaos siste turer utendørs.
Aldri har noen vært mer sliten og kraftløs

- I served as his crutch as we walked across the yard and down quiet streets to the riverbank in the park. Stopping every three steps, he lacked the strength even to raise his eyelids. His eyes gazed down at his nose, his nose gazed down at his heart, as he struggled to keep going. Suddenly, cherry blossoms showered down on him. He held his breath, concentrating on holding his emaciateted body toghether, trying to keep it from falling apart under the weight of the flowers. The strain seemed to reduce him to a single line formed by his tightly closed mouth. Not daring to touch him , I just stood there beside him. amid cherry blossoms fluttering down like a rain shower, waiting for the wind to die down. I felt like the wife of Rhodes, who thousands of years ago, could no resist the temptation to look back at the burning city and was turned into a pillar of salt.
Applaus til oversetterne
, man kan bare lure på hvordan originalen er.

Desolate Man hos bokkilden.no
Min var en forsinket julegave
Null norske bloggposter.

- og ja, jeg hintet postmodernisme for det ser ut som jeg har tatt et sideskritt bort fra mystråene og over i metaromanene iår - bøker om å skrive - og lese, jmf Kjærstad, men også tidvis Gibbons og Brick Lane, og ikke minst Knaus6, som jeg fremdeles ikke vet om jeg makter lese. Sideskritt fordi
- hva er vel skrift mer enn en mystrå-isk kamp mot forgjengligheten.

- I write therefore I am. When I can no longer write, I will throw down my pen, and to hell with it, for I will no longer be able to lay claim to emotions, consicousness or form. And that's all. -

Know your writer:
Chu T'ien-wen er født i 1956 og er en av Taiwans mest kjente forfattere. Hun har også skrevet en rekke filmmanus - til filmer jeg ikke ennå har sett. Liste = wiki.

At hun var en kvinne visste jeg ikke før boka var ferdiglest.
Blanke ark er best.

HALVEIS PÅ GJERDET

One for the Money (1994)
- Janet Evanovich

Første bok i serien om Stephanie Plum.
Lingerieseller turned bountyhunter.
Bok 18 - Explosive Eighteen
- kommer 22.nov.





Jeg hadde sverget på at jeg ALDRI skulle lese Evanovich igjen etter å ha lest 4stk fra Full serien. Det ble for mye, teite plott, påtatte romanser og flau sex. Sikkert co/writer Hughes sin feil.
- men så skrev Line Sizzling Sixteen omtale og jeg vaklet,
- kanskje - one day - one time - one krone?
Den kostet 10, og da var det avgjort.

Story:
Stephanie får sparken som undertøysselger og tar i pengemangel jobb som bounty hunter, aner ikke om det finnes noe norsk ord. Hun svermer for 2 menn. Den hjelpsomme bountyhunterkollegaen og forbryteren de jakter på. Forbryteren er barndomscrush og framed politimann - og Steph står plutselig med en fot i hver leir.

Innkjøpt og utlest
- men dette er ingen omtale.
Can't be - for jeg har dataforbud til nakke/rygg/hodeproblemen gir seg. Skjermlys og tasting med krum rygg forverrer. Men superkorte innlegg sortert under - bøker andre liker og omtaler bedre - er lov.
Det er planC i forhold til omtalekøa.
Denne har nn skrevet om og hun hadde rett/feil/null peiling - og kan alt.
- derfor trenger ikke jeg.


Så alt jeg egentlig ville si er at hvis du er intressert i frk.Plum
- les Lines omtaler.
For meg ble Steph for vinglete og dydig. Lettvint. Bare tanken på at hun fremdeles ikke har valgt mann i bok 17 og sannsynligvis ikke kommer til å gjøre det i november heller - legger en demper på leselysten.  
Men finner jeg nr.2 i 10krs kurva, tar jeg den med hjem.

Nesten-kyss til side:
Pluss? Tonen er lett og humoristisk. Jeg humret og smilte - og kjedet meg.
Faktisk tror jeg Full-bøkene er skrevet for å være en motsats - for der Stephanie er dydig tilbakeholdende og boka sentrer rundt triangel og tension - har Full gjengen Full penetrering i første kapittel - Fullstendig umotivert - og viser at det krever sin forfatter å skrive god - og morsom - lidenskap. Evanovich snubler - og det er nok derfor smart at Stephanie holder seg på matta et snes bøker til.

Forresten:
Bokseskurken var skikkelig psychoskummel. Pluss for det.

Kilde: Fretex.
Andre bloggere: Sa jeg at Line har skrevet
en overbevisende omtale av bok.16?
Forfatterens hjemmeside

Know your polished writer:
Janet er født i 1943 og begynte ikke å skrive før hun var over 30, da under navnet Steffie Hall. Jeg elsker forfatterpseudonymer og synes alle burde skrive under falskt navn. Hun skrev i 10år før hun ble publisert. Tålmodighet er en viktigere dyd enn jomfruelighet.

Filmen kommer i 2012 og Katherine Heigl (Izzy) skal spille Stephanie. Med bare ei bok lest er jeg likegyldig, men hva synes dere som har lest mange? God match?

Boka skal ut på bookcrossingreise, oppdaterer når jeg har registrert den.
Nå må jeg ise ned nakken og fortsette dataforbudet.

WHO SHOT THE SHERIFF?

Stellas Nye
Flamme (1996)
- Terry McMillan

Oversatt fra engelsk av: Isak Rogde
Originaltittel:
How Stella got her Groove Back.





Ei bok jeg absolutt ikke burde ha lest på norsk
, men jeg plukket den opp på bibliotekets posesalg, og da er man ikke kresen .
Fra før har jeg lest ei bok av McMillan.  
Waiting to Exhale (Åndenød) 
- og til og med sett Whitney Houston filmen 
- fra da hun fremdeles så ung, pen og drugfree ut.

Historien er enkel.
Vakre men akk så gamle Stella drar på soloferie til Jamaica og får seg en ung elsker. Hun er 42. Han er 21. - og hun er så gammel, så gammel
- og han er så ung så ung
, og pen og sexy og klok og smart og forelsket.
Men det skulle bare mangle, for Stella er virkelig et grepa kvinnfolk. Både over, mellom og smurt utover linjene får vi Stellas kvaliteter.

Hot cougar chic!
Hun har penger, god jobb og økonomisk sans.
Hun er den kuleste mora, med den mest veltilpassete sønnen.
Kropp som en 20åring. Tren, smør og flett.
Ungdommelig danseløve
Ubeskrivelig elskerinne - med menn i kø.
- og den unge Winston har gjort et skikkelig varp.
- og love is in the air,
Hvis hun bare kan komme over hvor ufattelig eldgammel hun er.

Long story i en setning.
Sommerflørt blir kjærlighet og etter 200s med elsker/elsker ikke og fordomsfulle slektinger
- blir det frieri!

Boka er garantert bedre på original black-flavor-english. Den spiller på det svarte, som i alle McMillans bøker. Flettene. Huden. Identiten. Historien. Men med mindre du har sterkt behov for å lese om GAMLE kvinner som tenner UNGE menn, kan du godt styre unna.
Ja, det var nettopp derfor jeg leste den.

Fordi:
Den var kjedelig. Lang og repeterende. Stellas fantastiske attributter. Winstons blanke hud og følsomme lepper. Hun prøver på edgy og vovet, men det er er jo ikke akkurat vampyrsex hun skriver. Ferierende likegyldig
- men at 40 kvinner er uimotståelig for 20 menn
, tror jeg selvfølgelig på
, skylappet og uten tvil!


Det trodde også forfatter Terry, (historien)
Boka er inspirert av en ung mann hun selv møtte på Jamaica. Alderforskjellen var den samme. De giftet seg og levde lykkelig i flere år - til hun fant ut han var homofil. Skilsmisse, rettsaker og ugliness.
- so beware - old woman
- når ungguttene blunker.




Kilde: Salg på biblioteket.
Mitt eksemplar sendes ut på bookcrossingreise.
Bokas Reise (kanskje finner du den på OsloS i november)