Mr Tourette og jeg - Pelle Sandstrak.Forbausende lettlest og overraskende lett i tonen.
Impulsiv oppførsel med overraskende lyder og ritualer styrer Pelles liv helt fra barndommen av. Som voksen drar tvangstanker og ritualer Pelle lenger og lenger ned. En dag hører han en svensk professor snakke om Tourette syndrom på radioen. Finnes det flere som ham? Ti år senere er Pelle nesten helt frisk.
Jeg var litt skeptisk da jeg som regel holder meg langt unna biografier med syndromer og snikende sykdommer. Denne ville aldri ha havnet på leselista mi hvis jeg ikke hadde lest - happy ending - på bokomslaget.
Vi er hele tiden inne i Pelles hode der han dagligdags og rett fram forteller om tics, tvangshandliger og ritualer og beskriver sin daglige kamp mot disse - fra barn til voksen. Ritualene har makten og alt han kan gjøre er å jobbe rundt de - noe som virker stadig mer begrensende og tar mer og mer tid . Til slutt tar ritualer og tvang så mye plass at resten av livet havner i bakgrunnen.
Selv om innhold er trist, håpløst og av og til tragisk er det likevel en positiv, optimistisk tone i boka. Han sliter, skammer seg og kjemper men gir aldri opp og det er alltid en tanke og et håp om at - alt går bedre i morgen.
Det fortelles rett fram, usentimentalt og kontrollert og med en viss underliggende humor som skaper nok distanse til at jeg kunne smile av enkelte scener (som man egentlig burde grått av). Det var ikke før helt på slutten da hjelpen er nær og han står i dusjen - for første gang på år - at følelsene slippes løs. Til og med som leser kjenner du hvor kontrollen glipper for et øyeblikk - lettelsen over å endelig få et håp om hjelp.
Så hooray for Kognintiv Adferdsterapi og svensker som ga en hjelpende hånd.
Anbefales altså - og litt ekstra lærdom om Tourettes var en bonus. Det var altså more to it - enn ukontrollert banning og oppramsing av kjønnsorganer (Ally McBeal). Det skal visstnok også lages en film - men det vet jeg ikke helt om jeg er klar for.
