2019: UKE 38/39 (KAPITTEL 2019)

Rett fra fargegata - You're gorgeous but whats with the hair? -  Jeg smiler hver gang jeg leser denne bygningen, garantert derfor jeg endte opp med hårklipp. Hjernevasket. Tror rett og slett Stavanger er favorittbyen min, vel etter Trondheim, nei, etter Trondheim, hjemby får være hjemby, Stavanger er penere, har mer brostein, fargerike gater og bedre festival.. 

It is what it is..

Link til hele programmet..
 Link til fjorårsfestivalen.

  Før jeg sier noe om årets festival.
Postprolaps. Om jeg sier noe. Er det på sin plass, med litt
tjikka, tjikka, look who's kanskje back.
Nyutsjekket fra gammelhjemmet. Oldladyissueorakel. Prolapskrokete, ufruktbar og grå, har jeg tilbrakt mer tid på leppestiftpåføring enn boklesing de siste ukene. Er det i det hele tatt lov å skryte på seg litterærtilbakekomst hvis man har sett flere Ex on the Beach episoder enn man har lest boksider.

 #seesistavanger 
Jeg skal ihvertfall fly til oljebyen. På treff. På festival.
Å si at jeg er tilbake er sikkert tvangsoptimisme. Sitting over lengre tid er fremdeles umulig. Som betyr at jeg kun planlegger å gå på arrangementer i kinosaler. Pinnestoler er bannlyst.

 Tjikka Tjikka..
Målet er å vie hele innlegget til festival/treff.
Innimellom ryggøvelsene og forventet realityabstinens.. 
 ------------------------------

Det du ser her er Maja Lunde som snakker om nyboka si, Przewalskis Hest. Trust me, it is. Kamera på lånetelfonen virker bare selfieveien og alle  bilder kan ikke være av meg. Alle bilder kan heller ikke være av meg som som tar lureselfie av forfattere. Vet du hvor vanskelig det er? Den offentlige ydmykelsen involvert?, man må nærmest rygge inn i objektet med høy kameraføring og overdreven trut, slik at det ikke skal være noe tvil om at det er eget fjes man vil fange, og påtatt distre fnise unnskyld når man tramper Erlend Loe på tærne.  Nei, man kan ikke spørre, det er både flaut og usportslig..

Siste ord dermed sagt om kamera.

Kapittel 19

Torsdagen først

 
Tema i år er Kropp
, selv om ingen av arrangementene jeg overvar igår handlet om kropp
, det kan selvfølgelig være fordi jeg bare rakk/valgte 2  (sult og vond rygg)
, der det ene var Gyldendals Bokmøte (forfatterne kommer) og hovedsaklig handlet om å selge bøker, til barn og unge, pastaspisere, krimelskere og krigsinteresserte.

Tilstede var også Arne Svingen, Vibeke Klemtsen, Ingar Sletten Kolloen og noen jeg har glemt som snakket om vikinger.

Best på hele Gyldendalmøtet var Emilie Schepps sminke. Så perfekt konturert, skulpturert og highlighted at jeg nesten fikk tårer i øynene hver gang hun snudde hodet og lyset traff kinnbein eller nesetipp. Min indre dragqueen frydet seg. Engasjert og veltalende var hun også. Snakket om inspirasjon (barnesoldater) og skriveprosess og hvordan hennes krimheltinne Jana Berzelius ble 'født'.

Bok nummer 5 i serien om Jana kom på norsk nå i høst.
Alle 5 ligger på storytel, på svensk, som er det språket svenske bøker bør høres på. Jeg har hørt 3, men lastet umiddelbart ned de 2 siste (under møtet, som gjorde at storytel slo seg på, og alle fniste påtatt forståelsesfullt. Enda mer 'forståelsesfulle' ble de da jeg gjorde det samme under presentasjonen av Stina Jacksons Silvervägen, forøvrig ei bok jeg gleder meg vilt til å høre).

M & AT

Når jeg nå først er igang med overfladiske utseendebetraktinger, la oss snakke litt om Kjartan Fløgstad, som med sine 75år knapt hadde grått i barten. Og apropos grått så skal man (som vanlig) lete langt etter pigmentert hår på litteraturfestivaler. Her er jeg kun en sølvglorie i mengden. Boka til Kjartan?  Den heter Due og Drone, men tror ikke den er for meg. Kjøpte derimot Dalen Portland på loppis ifjor og har lenge planlagt at det skulle bli min neste Fløgstad. Har kun lest ei forut, men klarer ikke huske hva den het. Grått omslag (no pun).

Forresten har jeg allerede byttet hotellrom 3 ganger.
Thon Stavanger skal ha for excellent og tålmodig service.

Forresten var maten på Gyldendalmøte begredelig.
Ei øse ris og ei med kjøttgryte, klask på fatet, and there you go..
Krise for ei som hverken spiser firbeinte eller ris, og litt trist for gyldendal som hadde flere kokebøker på høstlista. Tapte muligheter. Kunne de ikke heller severt pasta ala VibekeK?

 Ei av Gyldendals mange matutgivelser. Sa vi hadde snakket nok om kamera..

 Menneskedyret.
Gårsdagens største overraskelse
Maja Lunde.som jeg til tross for at hun er oversatt til 36 språk, og har solgt over 2 millioner bøker, ikke har interessert meg for tidligere, (har hverken lest Bienes eller Blå). Hun trollbandt med både innsikt og opplesing. Glemte helt at jeg hadde vondt i ryggen. Boka er, som nevnt, Przewalskis Hest. Tredje bok i en planlagt 'klimakvartett' og foregår i 2064. I et slags framtidsbakvendtland. Det strømløse byttesamfunnet som jeg har mareritt om ukentlig. Hele bygde vet at jeg er doomsdaypreppgal. Uten andre overlevelsesevner enn tafatt hamstring av hermetikk. Har ennå ikke kommet meg etter Morten Øens Norge om Våren og vet jeg ikke burde lese Majas.
, fordi det er antatt virkelig, ikke dystopi
, ingen magi, eller fiffig løsning,
, ingen spesielle talenter...
, jeg burde absolutt ikke lese, eller se nyheter
, burde heller begynne på den bunker'n jeg har prøvd å påtvinge naboen
, en tunnell under elva.. sukk.. sand.. hvor er leppestiften?

Idag? 
Agnes Ravatn, Helle Helle, Trude Marstein, Jan Grue, Trond Viggo, Ida Hegazi Høier, Olaug Nilsen og hva tilfeldighetene måtte by på. Tror jeg bare skal droppe å ta bilder.
-------------------------------

Festivalen er over
, men blogginnlegget er såvidt i gang
, begynner når jeg kommer hjem, i morgen
, i ekstremt korte bølger, det er det alt ryggen makter.
, en oppsummering av både fredag, lørdag
, søndagen tar jeg nå

WORDS OF LOVE
Filmen om Marianne Ihlen og Leonard Cohen.
En hel sal som gråt nostalgisk. Kollektiv snufsing. Den var så fiin.
Så hearttugging trist og oppløftende på samme tid.
Dopforstyrret, sår og håpløs
, men så tapttidvakker og solfylt at man smelter innvendig
, de var så vakre, så talentfulle og tok på mange måter så feil

Flommer over av adjektiv
Er nå helt besatt av hva som skjedde med lille Aksel, men tør ikke google, vil ikke, og den humoren Marianne viste på dødsleiet, det faktum at de filmet henne, ansiktet da brevet fra Leonard ble lest opp, eller aniktsutrykket på konsert 90s/20s. Sukk.
Håper den kommer til en kino og/eller streamingtjeneste nær deg, og deg, og deg..
-------------

24.september 
Planen var å fortelle om festivalen, mens den skjedde. (19-22)
Prøvde, men ble så ødelagt i ryggen etter første dags skriving at jeg måtte velge.
Å være til stede på Sølvberget, eller stående skrive om andre som var til stede på Sølvberget. 

Revidert plan er nå å bruke også denne uka (39) til festivalsmalltalk.
Jeg sprang ikke fra førsteradstol til førsteradstol, men man får med seg alt man trenger hengende bak
ved døra, i tillegg til superbonusen quickgetaway. Det var jo ikke sånn at jeg var avhengig av å ligge foran scenen på jakt etter sylskarpe bilder. Grøtete grums kan man få hvorfrasomhelst.

Nok syt  (sørpe forkjøla, alt for kort hår)
Plutselig skriver jeg noe (har til og med tatt notater).  All week.
Håper å være tilbake til normalen = vanlig blogg/lesing/skriving i oktober.

 Mens du venter:
Andre bloggere om Kapittel og Bokbloggtreff
Leselukke, Astrid-Terese, Marianne, og aariho

. --------------------------------

25.september
Nyser hvert 5.minutt. Minimum 4 i slengen.
Mistenker at det jeg trodde var felles føleri på Words of Love
var en sal full av snørrete vestlendinger

Kunne vært hvemsomhelst, men det er altså Petter og Agnes.

 Spoler tilbake til fredag 20.sept.
Første arrangement kl.14
, siste liten, sist inn døra, med vilje
, fordi jeg brukte hele formiddagen på å starte dette innlegget.

Agnes Ravatn i samtale med Peter Strassegger.
Om nykrimmen si Dei Sju Dørene og livet på landet.
Har lest jublende overskrifter og hørt rykter om litterær krim, høy spenningsfaktor og tørr satire. Skyhøye forventninger. Longtime lesere husker kanskje at jeg ikke var videre begeistre for Ravatns forrige roman Fugletribunalet, men jeg vil da minne dere på at jeg har fangirlet over alle essays, selvhjelpsbøker og landlivbetraktninger.
Hun førsteprioriteres.
Ingen annet å bemerke.

Flere bemerkninger klokka 17.(took notes)
Helle Helle og Trude Marstein, om fornuft og følelser
Om hvordan de skriver bøker, ikke hvor, når og hvorfor..

De feteste typene i notatene mine er om bokbader og hvordan hun stiller altfor lange spørsmål, avbryter flere ganger med endeløse bisetninger, hun svarer på selv. 


Helle sitter hjemme. Jakter på sannhet og ærlighet. Hun starter alltid bøkene med første setning. Et sted, en intensjon, en konkret ting. Alltid på jakt etter nye måter å skrive på.

Trude leter gjennom søppelfiler på pc, forkastede rester fra gamle bøker som hun smelter sammen og gir nytt liv.  7 personer fra søpla ble til Så Mye Hadde Jeg. Monica feks ble satt sammen av bror og søster.

Trude drukner i overflødige ord. Helle har ingen.

Begge er enige i at sorg må skrives inn i grammatikken.
Begge snakker om forfatteryrket som ensomt, med skrivinga i sterk kontrast til promoteringa.

 Gjendiktning.
Siden Marstein har oversatt alle Helles bøker til norsk ble det selvfølgelig snakk om dette. Gjenskriving som Helle kalte det. Noen ganger synes jeg faktisk Helle er bedre på norsk enn dansk. Har prøvd begge. Noe med ordvalg å gjøre. Helle selv er alltid redd for at hun er u-oversettbar, boka hun skriver på akkurat nå, mener hun, definitivt, er umulig å oversette.

Thongymmen. En kjapp pause fra grumsekamera, for å vise at jeg faktisk mosjonerte (gliset er falskt og påtatt) og for å fortelle at jeg begynte på ny bok på Sola. Udyr av Kristine Tofte. Om: Skolelei ungdom og norrøne gårdsdyr. Akkurat det jeg trengte etter kropp, klima og virkelighet. Vitamininnsprøyting. La bort boka jeg egentlig skulle lese på flyet. Lavterskeltilbud.

Kuriøst: At Helle ikke kan skrive om følelser. Ikke engang sine egne. Eneste valget hun har er å la de komme ut gjennom handling og tale.

Kuriøst2: At alt snakket om å erstatte flaskevann med mugge og glass (jmf Maja Lunde), umiddelbart ble glemt/ignorert/gitt blaffen i resten av festivalen.
Ikke ei mugge å se noe sted. Flasker hvor du enn snudde deg.
-------------------------------

26.september
Mattelærer hele dagen.
-------------------------

27.september
Ble så satt ut av the Ingebrigtsen DQ drama
at all festivaldokumentering blir utsatt til i morgen
-------------------------------------------------

Fra fellestreffmiddagen på Olivia. Italiensk. Veldig god salat. Veldig ung, kjekk og serviceminded kelner. Tipsy. Tipsen satt løst. Vinen var god. Salaten diger.  Som ekstra pluss seiret fornuften over ryggen og for første gang i bokbloggtreffets historie gikk jeg hjem i første pulje. 

Link til det aller første Bokbloggtreffet

28.september
BOKBLOGGTREFF 2019
Går rett på lørdagsprogrammet og det som er den 'egentlige' grunnen til vestlandsfarten. Bokbloggtreffet.  En årlig begivenhet siden, det herrens år, 2012, da det fremdeles var skummelt med lesere man kun hadde møtt på nett. Mye har skjedd på sju år. Nye plattformer, Nye lesere. Nye bøker.  Eller det med nye bøker og lesere kan diskuteres, noen vil kanskje til og med hevde at bokbloggere er gamle lesere som leser gamle bøker(?).  Eller kanskje det var nye lesere, på nye plattformer som tar bilder av nye bøker?

Plattformer er det egentlige nøkkelordet.
En av de brennende temaene på treffet i år var om/hvordan/hvorfor og når inkludere nye kanaler og medium. Å utvide bokbloggerfanen til å inkludere både instagram, snap og youtube, Hva man skalle kalle en slik paraply og ikke minst hva da med Bokbloggerprisen? Bokbloggeridentiteten?
Dette diskuteres, akkurat nå, på facebook og det skal bli spennende å se hvor vi ender opp.

Selv er jeg for mangfold og stor blafrende paraply der alle kan dyrke sin egen stil og valgte medium. Alle er vi nett-lesere. (som er det begrepet jeg innbitte prøver å snike inn men som ingen liker).

Været var forresten upåklagelig. Sol, varmegrader og uteservering. Ikke rart man ble sørpeforkjøla. Ønsker du å kjøpe en av disse paraplyene, er de å finne på DeliDeLuca visavis ThonStavanger. #notreklame...

Etter diskusjoner og en quiz
, jeg ikke vant og som aldri har vært vanskeligere
, bars det straka veien tilbake til festivalprogrammet
, det mightabeen noe lunsj og ligge på senga med vondt i ryggen inni der

Det var Dorthe Nors og Nina Lykke
Dleste fra bøkene sine og snakket om usynliggjøring av middelaldrende kvinners (de hadde nok ikke fått med seg all glitrende pynten jeg hadde smurt på). Begge fikk meg til å le høyt flere ganger. Hvem kunne gjettet at Dorthe var så bitende.

Nina Lykkes bok (legeroman) (ikke kommet ut enn)
Full Spredning er nå høstens mest etterlengtede

Overflødige menn.(under) og tre usynlige kvinner. Dorthe, Nina og Martha.

Det var Menn som Ingen Trenger
Ikke Frode Gytten, men med utgangspunkt i ei bok av Niels Christian Geelmuyden
Om hvordan hankjønn har blitt så infertile at menneskeheten (og dyr) snart utrydder seg selv, så skummelt at jeg måtte space ut flere ganger, men samtidig lærerrikt og doomsdaynyttig, har allerede satt sønnen på sunn diett (= fortalt at han må) samt messet til alle som vi høre på.

Gospel. Sædceller kan knapt svømme lenger.

Boka heter Spermageddon.
Tilstede var også Linn Størmsborg (som ikke vil ha barn) og
Marta Breen (ordstyrer) og Josefine Olevik (danske tilstander/sædbank)

Eksperter for hånden. Aldri hørt om biologen. Elsker Drangsholt, har lest tre Isakstuen, og har Havende i bokhylla (loppis). Har også ti fingre og tapt håndskrift.

Det var et Kroppsdelspanel om Hender.
Ledet av alltid like fornøyelige Janne S.Drangsholt, med gjestene
Monica Isakstuen (er livredd for å slå i sin roman Rase),
Åsmund H.Eikenes (biolog og handekspert)
og Gunnstein Bakke (diktsamling om hender)
Eikenes øste festlig av sin kunnskap og jeg vet nå ting man aldri skulle tru man hadde trengt vite om hender. Nervetråder i albuen feks. Hvor langt man har kommet i fingertuppkloning. Historisk betydning. Hvordan vi skriver, lærer, føler etc etc.

Angrer bistert på at jeg misset panelet om Underliv.

Bokutvalg fra søndagens Tvangslesekafe. Starbucks. Kos og småsnakk. Unntakstilstander.

Har jeg glemt noe får du klage i kommentarfeltet.
Jo Linn Strømsborg, hun snakket om boka si Aldri, Aldri, Aldri
Om:  Å ikke ville ha barn, (som jeg var i gang med da ryggen røyk).

Siste ord: 
Stavanger er en fantastisk by.
Kapittelfestivalen vel verd flybilletten.
Bokbloggtreffet, som alltid et årlig høydepunkt.
Neste år skifter treffet igjen festival. (Lillehammer v Trondheim)
Jeg gleder meg allerede.
Festivalslutt! Ukeslutt!