2019: UKE 15 (An Untamed State)

(Under the Bridge Downtown) (London Bridge is Falling Down) (Bridge over Troubled Water)  
(Grafitti Brigde) (Bridgeblanding) (Bridget Jones)

Slutt på tellinga. Tilbake til hverdagslesing.
Mål og bokliste for 2019 vil for alltid ligge HER.

8.april
Påbegynte, aktive bøker.
Tipping the Velvet -  6/19t (gudbenådet storytelling)
An Untamed State -  Begynte i dag, allerede 10%
Ruinenes Form - 4%, usikker på om dette er for meg
Døtre  -  Legger den konstant fra meg, lest ca 20s.

Ble så oppesen av alle prematurt oppnådde mål at jeg sikkert kommer til å laubærblogge resten av året. Tidsklemme = bare veier, snart åpen skog + for mye dragracedrama. (#teamscarlettogevy), eller for å si det med Jokke  
- vi skulle på kino men hva fikk vi se, ei sjappe med alkohol, og det var det -
----------------------------------------------------------------

9.april
Burde sikkert skrive noen ord om bøkene jeg leste forrige uke, men det blåste sånn under dagens joggetur at både bok og musikk druknet i vinden.
Forvist til egne tanker, om boka jeg leser nå..

An Untamed State  (2014)
Av Roxane Gay. Fra USA
Lest på kindle.

Om:  Rik far som ikke vil betale løsepenger for kidnappet datter.

Har foreløpig lest 20%
Rystet over brutaliteten og hvor påvirket jeg er.
Det er en gruppevoldtekt her som gjør det umulig å ikke tenke på Gays egen voldtekt (som 12-åring, av kjæreste og vennegjeng).  Det siver gjennom,  i valg av detaljer og bilder, i språket, og ikke minst i min egen fortolkning.

Første avsnitt  (introduksjonen)
- Once upon a time, in a far-off land. I was kidnapped by a gang of fearless yet terrified young men with som much impossible hope beating inside their bodies it burned their skin and strengthened their will right through their bones.
They held me captive for 13 days.
They wanted to break me.
It was not personal.
I was not broken.
This is what I tell myself. - 
--------------------------------------

10.april
Godt over halveis i Untamed State  (65%)
Om: Hva som skjer når få har det meste og resten må dele på det som blir igjen.
Om: De priviligerte kontra de fattige. Og korrupsjon. Og Haiti. Og PTSD.

 - We loved Haiti. We hated haiti. We did not understand Haiti. Years later, I still did not understand Haiti but longed for the Haiti of my childhood. When I was kidnapped, I knew I would never find that Haiti ever again. -  (14%) 

1.personfortelling om Miri
, der hun skarpt skiller mellom, Miri-før og Miri-etter, kidnappinga.
, før -  er alt selvfølgelig, mann, barn, penger, frihet.
, etter - .........

Utbrodering
Miri er datter av en av Haitis rikeste menn. En hardtarbeidende, prinsippfastmann, fra fattige kår, som har sverget at han ALDRI vil betale løsepenger skulle familien bli utsatt for kidnapping. (Kidnapping virker å være  like vanlig som å snike på bussen). Dessuten er det ikke noe frykte, Miri og familien er som amerikanere å regne, og ingen kommer forbi vaktene.

Så blir hun kidnappet likevel. Rett utenfor familieporten. Rett foran mann og baby..

Bildet fra kirkensnødhjelp. Brasil, ikke Haiti. Akkurat slik ser jeg det for meg i boka.


Kapitlene veksler mellom Miri i fangenskap og tilbakeblikk på livet hennes.
I fangenskap vet hun at faren ikke vil betale. Etter å ha blitt nedkjempet og fysisk nedbrutt blir hun, en noone, (Game of Thrones referanse?). Går aktivt inn for å glemme den hun var før. Prøver å innrette seg. Overgi seg. Kropp only.

I tilbakeblikkene: Kulturforskjeller. Generasjonsforskjeller. Pengeforskjeller. Vi ser både med amerikanske og 'innfødte' øyne. Innsikt fra begge sider av gjerdet. Forklaringer, men også unnskyldninger og fraskrivninger fra de som mener de burde hatt mer.  Kidnappingssjefen feks, som bruker mishandling av sin mor som unnskyldning/grunn til det han gjør mot Miri.

- He told me how a man like my father treated his mother like a whore because that's the kind of thing men like my father can get away with. The Commander said his mother is old now even though she is not old, more ghost than woman. When he finished talking, I said, ' Your mother did not deserve that unwanted attention of a man like my father.'  I said, 'I did not deserve the unwanted attention of a man like you. It is often women who pay the price for what men want.' -  (54%)
-------------------------------

11.april
Nesten ferdig med Untamed State (80%)
De siste 15 prosentene har bare handlet om PTSD

Reservasjoner, problemer, hang ups.
1. Jeg vet for mye om Roxane Gay.  (jmf, kommentarfeltet)
Om voldtekten og hvordan hun etterpå beskyttet seg ved å gjøre kroppen om til en festning av fett. (For å holde verden, og menn på avstand). Jeg vet hvilken bøker hun likte som ung, hennes populærkulturreferanser (Sweet Valley High) og hennes syn på feminsme. Jeg greier ikke å fri meg fra det jeg vet og ender opp i en slags biografisk lesning, jeg ikke tror det er belegg for, annet enn i eget hode.

2. Forholdet mellom Miri og ektemannen.
Før-søtsupperomanse. Etter-irriter-repeterende
3. Scenen før kidnappinga: De skulle til beachen. Planen var å bade mens babysønnen sov på stranda. Vis meg det foreldreparet som ville gjort noe sånt.
--------------------------------------------------------

12.april
Gynokologen hadde dempet belysning, hightechutstyr og problemløsningshode.
Kommer aldri til å spre beina for fastlegen igjen.
--------------------------------------------------------

13.april
Vondt i foten
----------------

Streng sur leser, med glemt caps, uten solkrem, vinterkledd, i stekende vårsol, på veranda, skjønner ikke hvorfor The Commander kom til Miami og hvorfor Miri ikke bare ble på landet (?).

14.april
Ferdig med Untamed State
Om: Svigermødre som trår til og forstår mer enn dumme ektemenn.
Litt flåsete skrevet, men de siste 20 prosentene var så dryge, og slutten så utilfredstillende at boka, til tross for alvorlig tema, fortjener et par flåseklaps. Siste del;
, handlet kun om shellshock og ektemannen som hverken hadde tålmod og forståelse
, pluss det Haruhi skrev i kommentarfeltet om hele boka som forfatterterapi.

Siste ord:
Interessant å se hvordan jeg har svingt og skiftet mening gjennom uka.
Spådde mesterverk og endte på 3 minus = 4 på goodreads.
Jeg liker denne underveismåten å skrive 'omtaler på'

NB!!  Biografidag i morgen!
Category is:  FUNNY.

Ukeslutt.

BIOGRAFISIRKELEN 27 - METT

Hunger  (2016)
 -  Roxane Gay

Lydbok lest av: Roxane G
Kilde: Storytel.no

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 27.
Kategori: METT.



Prokrastinering  overvunnet.
Legetime er booket. Bioinnlegg levert på dato.
Hylekor og krokodilletårer fortsettes imorgen.

 - In my hunger I was never hungry -

Btw: For å bli mettere, mettest må man være sulten.
Btw: Jeg kommer til å sitere meg gjennom hele dette innlegget. 
Roxane sier det meste best selv. 


(f 1974, Nebraska, US)
Jeg har valgt Roxane Gay. (wiki)
Forfatter, professor, samfunnsdebattant, feminist, amerikaner og tjukk.
Veldig tjukk. Hundrevis av kilo. Morbidly obese, som man sier i honningmelklandet.

Hun har skrevet romaner, noveller, essaysamlinger og debattinnlegg
, og nå en biografi, om kroppen sin

 - This is a memoir of (my) body because, more often than not, stories of bodies like mine are ignored or dismissed or derided. People see bodies like mine and make their assumptions. They think they know the why of my body. They do not. -


Kort oppsummert:
Hun ble gruppevoldtatt som tolvåring, av vennegjengen til han hun trodde var kjæresten, pluss kjæresten, i timesvis, fortalte det ikke til noen, og begynte å legge på seg for å holde gutter/menn unna. Fortsatte å legge på seg.
Ikke fordi hun mangler kunnskap om ernæring og trim.
Fordi kroppen er sterkere enn viljen.

- I do not suffer from ignorance where exercise is related. I suffer from inertia -

Fordi samfunnets 'fettfobi' og elendige tilretteleggelse for - people of size - gjør at hun konstant blir dratt mellom sin egen rebelske motstand mot bedrevitende og snevert samfunn og det hun vet hun må gjøre for å bedre helsa.  

Det er her det mest interessante aspektet av boka kommer inn for meg

Eg, jeg nekter å spise gulrøtter bare fordi du say so, men frustreres over at jeg må gjøre det for å gå ned i vekt, så da får eg spise muffins mens du ser på og gulrot i hemmelighet, for noen må kjempe for større stoler på kafe, større toleranse for forskjeller, aksept av tjukkaser, selv om jeg egentlig vet jeg burde slanke meg, vil leve lenge, vil ikke snakke om det, men ingen andre gjør det, argh og argh, og egentlig vil jeg bare være i fred...

 - eller mer presist og eloquent:
- Fat shaming is real, constant, and rather pointed. There are a shocking number of people who believe they can simply torment fat people into weight loss and disciplining their bodies or disappearing their bodies from the public sphere. They believe they are medical experts, listing a litany of health problems associated with fatness as personal affronts. These tormentors bind themselves in righteousness when they point out the obvious—that our bodies are unruly, defiant, fat. It’s a strange civic-minded cruelty. When people try to shame me for being fat, I feel rage. I get stubborn. I want to make myself fatter to spite the shamers, even though the only person I would really be spiting is myself -

Farlig skrustikke.


Hun leser lydboka selv.
Det er monotont, men brytes av en nesten umerkelig Jamie Oliver lesping, som utrolig nok sjarmerer lenge nok til at jeg plutselig befinner meg mellom linjene, mellom hjerne og kropp. I raseriet, sårbarheten og den evige kampen mot kilo, samfunn, og fortid. Eller. Den evige kampen med å ignorere kilo, samfunn og fortid. Late som man ignorerer.
Stenge seg inne. Fortrenge. Kontrollere.

- The bigger you are, the smaller your world becomes -

Paradokset er at hun har valgt et synlig yrke.
Hun underviser. Foredrar. Debatterer. Lar seg fotografere.
Publiserer alle sine lengsler, skam og daglige obesityutfordringer i bokform og på nett.
Slik at alle kan lese. Om voldtekt og mishandling.
For små stoler. Dobbelseter på fly. Tilretteleggelser. Smerter.
(foreldrene hørte for første gang om voldtekten i denne boka)

- As a woman, as a fat woman, I am not supposed to take up space. And yet, as a feminist, I am encouraged to believe I can take up space. I live in a contradictory space where I should try to take up space but not too much of it, and not in the wrong way, where the wrong way is any way where my body is concerned -
 Teksten i et nøtteskall.

Mot slutten av boka brekker hun ankelen. Den bare knekker. Snaps. Under vekta. Hun havner på sykehus på ubestemt tid. Kontrollen er borte. Dødsangsten påtakelig. Forandring er i emning.

Kan legge til at hun i begynnelsen av denne biografien nevner vektnedgang.
Jeg har glemt hvor mye.  Vi kan late som om det ikke er viktig.
- It is a powerful lie to equate thinness with self-worth -


Innsikt?  Hennes dissekering av realityshows. Biggest Looser og lignende.
Sterkest? Voldtekten og dens følger.  Skammen.
Skurr?  Det jeg likte best er også det som skurrer mest. Offer/ikke offer. Min feil/din feil.

Å lese denne boka var litt som å ikle seg såkalt fatsuit også vandre rundt i gatene og la seg forarge over alt man til vanlig ikke tenker på.  Lik slike rullestoleksempler man med jevne mellomrom ser på tv.  Forskjellen er bare at kilo kan bekjempes.
Roxane vet det. Fatsuiten vet det.
 - det er ikke nok å vite
 - som den gangen jeg nektet å slutte å røyke pga alt gnål om - røyking dreper -
 - istedet sportstapet jeg over advarslene på pakken og trappet opp

 Vi har begge vondt i ankelen..

- The story of my life is wanting, hungering, for what I cannot have or, perhaps, wanting what I dare not allow myself to have -

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HÅRETE (Bigfoot to Heavy Metal)
Bloggdato er 15.desember 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her: