Jordbær
i November (2000)
- Pirjo Hassinen
Originaltittel:
Mansikoista marraskuussa
Oversatt fra finsk av:
Nøste Kendzior (2004)
Nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2000
Skjønner ikke hvorfor den ikke vant?
Nå har det vært mange likegyldige og/eller sure omtaler fra meg, så stålsett deg.
Jeg elsket denne boka.
Hun er hjerteskjærende hard.
Han en komplett idiot.
- & Tragedien: kvinnen ofrer seg for mannen og blir dumpet når han når toppen, har vi alle lest før. Men hun når inn til meg Pirjo. Det ringler sannhet og ubehag og Anna er min nye heltinne.
Story: kortversjonen.
Anna og Lasse møtes som studenter. Gifter seg og ved hennes stødige hjelp og veiliedning blir han en feiret skuespiller. Så blir han berømt.
Story: hvor jeg gusher, spoiler og gjentar meg selv.
Anna, preget av en vanskelig barndom, død mor og drikkfeldig far, blir sammen med Lasse. Framtiden lukter vanilje eller Manhatten som hun kaller det. Han er en enkel hunk av leire. En skuespiller uten indre kjerne, hun former han, skaffer han roller, forteller hvordan han skal spille, tenke og føle. Hvert ansiktsutrykk
, hver følelse kommer fra henne.
Fokuset er framover, suksess, ære og penger,
bort fra pengenød og jordbærpakking.
- men når jubel og anerkjennelse endelig kommer er det tomt.
Kjendisstatus og penger, og da Anna innser at det hun har drømt og jobbet for, hennes Manhattan, er noe helt annet, er det for sent.
- Jeg forklarte at Manhattan bare eksisterte i korte øyeblikk av gangen, at det var en lykkefølelse som hadde sin opprinnelse i det arbeidet man gjorde, i selve det å utrette noe, og ikke i de fruktene arbeidet ga.- s251
Lasse har slitt seg, svirrer ut av hennes kontroll og tar egne valg.
Kjendisintervjuer, penger og fame
og sakte vender han seg imot henne.
- Jeg stirret på øynene hans som hadde en hard hinne av ærlighet. Vi hadde trent på dette utrykket sammen, og det hadde tatt han mange år å lære det. -
Det er virkelighet og skuespilleri. Pengene og kunsten. Kvinnen bak mannen og årsaker i barndommen. Anna styrer, manipulerer og utsletter seg selv for å gjøre Lasse til en suksess. Han er råmatrialet, hennes kunstverk. Hun bringer fram mimikken, følelsene, fakter og manuset. Argusfølger teaterprøver og griper inn der hun må. Superregissøren på scene og stue. For her skilles det ikke imellom filmlerret og soverom, med Lasse er alt skuespill og når han snakker ser hun til slutt kun seg selv. - Når jeg så på Lasse, fikk jeg følelsen av at jeg så mitt eget ansikt på et annet menneskes hals - s255.
Nerve.
Det fortelles i retrospekt, med Annas blikk. Hvordan det var, hvordan det gikk til at Lasse ble superstar. Han nevnes i fortid og du vet hele tiden at det kommer til å gå galt, men ikke hvordan. Her som i min forrige Pirjobok, Julehustru, er det distanse, krimspenning og morløse barn, det er nesten så man forventer
giftbeger og kniv i ryggen.
Hun forteller nøkternt, fakta og kronologi. De store følelsene kommer kun ut på scenen med Lasse og i de korte sekvensene der Anna mister kontrollen, da er det vold og sjalusi. Hun balanserer, feier følelsene under teppet, kanaliserer, kontrollerer
og til slutt
, til og med da verden raser
, fortsetter hun stødig videre.
Penger på konto og blikket fram.
Hun har sin egen agenda, Anna!
Jordbær i November har jeg ikke funnet i noen av de norske
nettbutikkene, men de har den selvfølgelig på biblioteket.
Pirjo, hadde du vært nominert til Nordisk iår, hadde du vunnet hos meg.
Delt førsteplass med Tiller.
Menneskeinnsikt og relasjonsnerve.
Jeg ANBEFALER og regner meg nå som en Pirjogroupie
, la meg være sitcomkreativ og kalle det en Piraja.
