RAINMAN - TAKE ONE.

Naiv-Super (1996)
- Erlend Loe

- En enkel historie om veldig kompliserte ting -
Står det på baksiden.

'Helten' er 25 år, med 2 venner og 1 bror. Han hopper av studiene, skriver lister, sliter med tid og takler presserende problemer med et nyinnkjøpt bankebrett - (you know, et sånt fra brio).

Jeg leste denne samtidig med at jeg hørte The Curious Incident of the Dog . . . på lydbok (tenåringsautist som leker Sherlock), og de smeltet litt inn i hverandre - slik at jeg etter en stund ikke var helt sikker på hvem som var rainman og hvem som bare trengte en runde med bankebrettet. Den naive stilen, som irriterte meg i Harens År - affiserte meg ikke her - men mulig det er basert på at midtlivskriser er lettere å takle hos 25 åringer enn de på 40+
- eksistensiell angst kontra sportsbilpanikk - urettferdig og nok et ungdomsfortrinn - å klage over tidens tann med sjarm.

- når jeg gjør det - er det plutselig ikke like betagende lenger.
- når jeg gjør det - som er ofte - myrstrå-vipper-krise.

Faktisk:
- har jeg en hel del til felles med hovedpersonen. Jeg velger skylappet å tro at det kommer av at Erlend og jeg er nesten like gamle, dvs i 96 var vi alle 3, hovedperson, forfatter og leser, midt i 20. Vi kommer fra samme by og har studerte flere felles fag - MEN, vi snakker IKKE samme dialekt og jeg kjenner ikke Flettfrid - noe jeg mistenker at Erlend gjør - han og Ingrid K - eller de har bodd for lenge på Byåsen, der har jeg aldri bodd - det er nok derfor at han kan - skue - til den andre siden - og tenke ut en hovedperson med bankebrett, heisdilla og moshonistatrekk.

På side 14 kommer den første lista - ting han ikke har.
6 viktige mangler i hans liv.

1. Planer
2. Begeistring
3. Kjæreste
4. Følelsen av at ting henger sammen og alt kommer til å gå bra til slutt
5. Et vinnende vesen
6. Klokke

Check, check og dobbelsjekk - men litt ullen once-upon- tvil rundt nr.3

Jeg skal ikke ramse opp den lange lista over ting som begeistret han da han var liten - men vi delte altså en besettende trang til å kjøre heis - å trykke på heisknapper, opp & ned - igjen & igjen. Dessverre kjente vi ikke mange i høye hus - kun ei gammeltante og hun bodde kun i 3 - at voksne stort sett er livredde for heiser (check) - gjorde det bare enda mer besettende.
- ellers - laken (sukk), såpebobler, hockeysnus, maur (så til de grader), sølv/gull og ting-som-pappa-gjorde - tippekuponger & jogging.

- egentlig lar jeg meg fremdeles begeistre av rene laken, maurtuer og bobler - ergo mangler jeg bare 5 vesentlige ting i livet - egentlig 4,5 hvis man skal tro de som fremdeles går rundt og kaller sine livsledsagere kjærestemenn og elskegubber.

4,5 er ikke så ille - man må jo se ting i perspektiv
- og skulle de knipe har jeg jo det gule bankebrettet på låven.

- og hvordan gikk det med helten?
Han fikk nesten en kjæreste, lekte med broren i New York og endte opp som kjernekar med sykkelhjelm - sol og glede.

Kjedligst:
Å taste tabuord i søkemotoren på biblioteket. Forfattere som heter kuk osv. Sorterer under ting vi alle har gjort - og som var hylende morsomt underveis - men kjedelige å lese om - må innrømme jeg zoomskummet igjennom alle eksemplene.



Mitt eksemplar, har jeg nettopp registrert hos bookcrossing.com. Bokas Historie.
Satser på å ta den med til Oslo (La Baguette, OsloS) på neste bytur, men foreløpig står den som Available - er du interessert i Bookcrossing og har lyst til å lese noen av bøkene på denne lista er det bare å ta kontakt.

Naiv-Super hos tanum.no
eller send meg en mail å få den gratis :-)

OG LYSE LYSE RØD PÅ SNUTEN.

Harens År (1975)
- Arto Paasilinna

Lydbok lest av
Ivar Nørve (2007)
Oversatt av
Nøste Kendzior





(fra coveret)
Beretningen om hvordan en liten hare kan forandre et helt livsløp
Vatanene redder en hare (jeg fant jeg fant), forlater kona, selger båten og legger til skogs. Tilbake til naturens enkelhet, strøjobber, eventyr 
og spennende fremmede på min vei.

- og jeg er ikke overbegeistret.

Riktignok er det innimellom fornøyelig, spesielt i spriket mellom de spennede fremmedes ord og handling, litt Kafka, litt Catch22
- men det er også altfor enkelt.

Enkelt på mannlig midtlivskrisenivå.
Fatter ikke hvorfor romaner om midtlivskrisemenn må være så forenklede.
Det er kjedelig og jeg føler meg tvunget til tolkning. Analysevegring, fordi jeg skjønner jo at det ligger mer under enn et koseliv med haren i sekken og at det er meningen at jeg skal sitte igjen med dyp livsvisdom.
Null lyst til å la stå - as is - og null analyseork.


- men for de som vil hive seg utpå:

• No going back style, forkast det gamle (som egentlig er det nye) og embrace ditt nye (gammeldagse) naturliv. Natur versus kultur.
• De forskjellige dyrenes roller.
• ahh bjørnejakt kan bety så mangt.
• Harens år, Kina og astrologi
• Eventyr?
• - og aldri så lite finsk fjernsynsteater.

De som har lest Erlend Loes Doppler (ei bok som alle ser ut til å elske), påstår Haren er inspirasjonen og at Doppler nå vil være min naturlige nestebok.

Dessvere har jeg allerede prøvd 2 ganger, på lydbok men har gitt opp og satt den på evig pause. En samlet bookcrossinggjeng var på forrige treff enige om at man aldri måtte finne på å høre Erlend Loe på lydbok (han leser selv), så jeg må vel kapitulere og starte på nytt - med papirboka denne gangen.

Likevel er temaet det samme har jeg mine tvil.



Noen som har lest Harens År og elsket den? Doppler?
- eller aller helst begge 2 og kan gi meg en fyldig sammenlikning og vekke begjæret etter midtlivskrisemenn og tilhørende leselyst?