GRAND THEFT AUTO

Skin (2009)
Gone (2010)
- Mo Hayder

Bok 3 & 4 i triologien Walking Man
og nr 5 + 6 om Jack Caffery.

Det gikk ca 7mnd fra jeg var ferdig med Ritual til jeg leste Skin og jeg må innrømme at sveitserost hjernen fikk litt å stri med. Jeg hadde automatisk gått utifra at siden førsteboka sluttet relativt åpent ville denne følge tett på, men de fleste av spørsmålene som hang igjen fra Ritual ble bare overfladisk behandlet.
- eg han lille mannen som svømmer, dukker opp i vann, kanskje forfølger han Caffery, men mer enn det får vi ikke vite - og i Gone er han fullstendig glemt.

Plot: Skin.
Fremdeles Bristol.
En ille tilredt kvinnelik dukker opp ved jernbaneskinner og en rehab rømt kjendiskvinne forsvinner sporløst. Politidykker Flea fortsetter å bryte regler ved å dykke der det er forbudt og en bilulykke kompliserer. Caffery oppsøker Walking Man i skogen for å stille spørsmål uten svar.
Aner vi også her en viss Hanibal Lecter tribute?

Plot: Gone
En fyr stjeler biler med barn i baksetet. Pedofil eller biltyv? Bilulykken fra Skin lurer i bakgrunnen. Caffery besøker Walking Man og Flea fortsetter å dykke der hun ikke har lov.

Jeg likte Gone mye bedre enn Skin. Skurken avslørte jeg halvveis, men det var likevel nok overraskelser og usikkerhet til å holde på interessen. Mer politiarbeid og who did it enn makabre ritualer og dumme valg.

Opplegget med Flea og ulykken i Skin synes jeg bare var slitsom og boka virker mer som enn transportetappe til Gone enn noe som kan stå på egenhånd - selv om det er skummelt nok der nedi vannet, tunneler og kanaler - tror ikke Hayder er istand til å skrive noe som ikke iler nedover ryggen.

Gone er også anderledes i forhold til de andre Cafferybøkene, da C her virker mer veltilpass og mindre suicidal. Han drikker mindre, holder seg unna horer og sitter ikke timesvis innelåst på kontoret slik han gjorde i de første bøkene. Han oppfører seg som en politimann og svinene på skogen er redusert til en håndfull.

Han og skogskompisen, Walking Man finner en slags fred - men sannsynligvis bare til neste bok kommer - og den kommer nok. Lukrative krimhelter sier sjelden takk for seg etter kun 5 bøker.

Oppsummert:
Er det dystert. Det er ekkelt. Jack Caffery er en standard men interessant helt, selv om han er overmåtelig opphengt i sin forsvunne bror (men det er visstnok helt ok for det er også Erlendur, selv om jeg ikke har rukket å skrive om det ennå.). Flea er plaget og forstyrret pga en tragisk familehistorie.

Hun bidrar sammen med Walking Man (som jakter på sin pedofildøde datters levninger) med et dryss av magisk realisme
- eg. Fleas døde foreldre og hans 6.sans. Så:
Litt ujevnt men jeg anbefaler.
Liker du krim kommer du ikke utenom.


Mo Hayder hos tanum.no
Jeg lånte mine på biblioteket.

Hjemmesiden.
Hayder på Facebook.

HØL I VEGGEN.

Ritual (2008)
- Mo Hayder

Bok nr.3 om Jack Caffery og 1.bok i en foreløpig trio kalt Walking Man.
Ca 7 år har gått siden Birdman og Caffery har forlatt London for småbyen Bristol
- og vi vet jo alle at det er på bøgda det skjer.



En amputert hånd dukker opp i havna, 2 hender graves fram under en restaurant, junkieboys forsvinner og blod drikkes. Det er afrikansk overtro og ritualer. Mørkt, dystert og det mennesklige sinn har aldri vært mer vridd og forkvaklet.

Så langt den Mo Hayder boka jeg har likt best (bortsett fra Tokyo kanskje).

Formelen er den samme:
Seksuelle avvik og vekselvise kapittel.
Synsvinkelen skifter imellom Caffery, dykkeren Flea og ofrene - men imotsetning til Birdman synes jeg det flyter bedre, mindre irritasjon og jeg er mer engasjert i plottet. En av grunnene er nok at jeg var helt blank før jeg begynte å lese, unspoiled, visste ingenting + introduksjonen av Flea Marley - politidykker med skapet fullt av spøkelser, Cafferys kvinnelige motstykke og way mer interesting enn eksen Rebecca.

Frys på ryggen, røtsshj i kropp og denne gangen ble jeg skremt (ihvertfall lit t:-)

Se denne utgaven hos play.com
Mo Hayders hjemmeside.

Neste bok i Walking Man serien er SKIN.
3.bok GONE kommer iløpet av februar.

WHO DID IT ?

Birdman (2000)
- Mo Hayder

Hayders debut og første bok om etterforsker Jack Caffery

Politimann med shady past bringer friske tanker til stasjonen og finner kvinnemorder(e).


Dessverre ble opplevelsen litt skjemt av at jeg har tullet med rekkefølgen og lest Cafferybok 2 - Kuren - før denne. Ergo visste jeg en del av hva som skulle skje og hvilke spøkelser helten sliter med. Dette ødela mye spenning, spesielt siden Caffery som person opptar stor plass og på mange måter er viktigere enn saken som skal løses.

Birdman virker også som blåkopien Camilla Lâckberg har skrevet sine bøker etter. Oppbygning med stadige cliffhangere og egne kapittel til morderen som forklarer og psykolgogiserer - hvorfor dreper Jeppe?

Dette annenhvert kapittel kjøret var noe av det som irriterte meg mest hos Lâckberg og selv om Hayder har både mer spenning, bedre språk og definitivt en mørkere tvist - kjenner jeg frustrasjonene her også.

Andre ting ?

• Idiot politimenn som drenerer og ødelegger etterforskning.
  
• Flere som finner ut samme ting samtidig, men følges i forskjellige kapitler.
• - og kanskje mest av alt - infoen, vitnemålet, beviset som ville ha løst saken i løpet av første kapittel - som blir nedprioritert, mistet, oversett eller gjemt av idioten i pkt 1 - slik at enda flere myrdes og helten må bruke 20 kapitler ekstra for å løse saken.

Denne ble lest på engelsk, Kuren ble hørt som lydbok på norsk. Jeg vet ikke om formatet har noen betydning men jeg sitter igjen med en følelse av at Kuren var mye bedre.

Muligens nok et bevis på at jeg går glipp av alt vesentlig når jeg hører bøker eller - på med rosebrillene - kanskje har Hayder bare utviklet seg og skriver stadig bedre og lenger vekk fra formelen for hver bok hun utgir.

Se denne utgaven hos Amazone.com

Ritual er neste og jeg har faktisk ganske høye forhåpninger.

JÆVLA PERVO KØDD

Kuren (2002)
- Mo Hayder

Lest av Ola G.Furuseth

Min andre lydbok ever og jeg har nok litt eksperimentering igjen før jeg blir en like komfortabel og effektiv lytter som 'alle' andre. Disse andre strikker, vasker, pusler og ting går unna i rykende fart. Jeg - mister tråden bare jeg rører på meg.

Kanskje er det positiv at det finnes så lite manuelt arbeid i mitt liv - positivt at hjernen er så stresset og opptatt, hele dagen, at jeg må stirre ut i lufta for å følge de enkleste resonnement?

Etter det ble pinlig innlysende at vanlig oppførsel og sysler ikke var noe suksess, måtte jeg desperat lete etter lydbok-aktiviteter. Jeg dro cd-spilleren rundt i huset (fant ikke discman) på jakt etter samlebånd jobber - klesvask, henge og brette - matlaging og spising (fremdeles mens jeg glante ut i lufta) - så ble det vanskeligere:

Stopping av ulltøy, febrilsk gjennomleting i skuffer og skap etter klær med hull - (småhull som ikke krevde skills) - og tilslutt - sying og julegaver - engleassistent under strengt oppsyn og sikkert første gang jeg har holdt ei synål siden ungdomskolen.


Tilbake til boka:
3 cd-er tok det før jeg var hekta. Oppleser Ola - glemte jeg ganske raskt og ble kun oppmerksom på han - de gangene han brølte - jævla kødd - noe som skjedde flere ganger. Oversetterens feil - kødd, gris og pervo - er ikke det eneste skjellsordene man kan bruke på pedofile

- litt av problemet ved oversatte bøker - jeg blir så nysgjerrig på hvilke ord som egentlig er brukt.

Dette er Hayders andre bok om førstebetjent Jack Caffery. De andre 3 har jeg ikke rukket å lese. Oppbygningen er standard formelkrim. Politimann med trøblete fortid bryter regler og løser saker på egen måte + et stk.politisk korrekt sidekick - overordnet lesbisk kvinne med former.

Et ektepar blir funnet bundet og mishandlet.
Den 9-årige sønnen er savnet.
Så skjer det igjen.

Ting du knapt kan tenke deg og helst ikke vil tenke på, skummelt, ekkelt og selv om jeg innimellom lurte på hvorfor jeg frivillig satt (og så ut i lufta) og hørte på slike uhyrligheter - var det likevel spennende og svært vanskelig å slå av.
Derfor: En advarsel. Det er ganske sterk kost - barnemishandling, pedofili og mishandling - levende og grafisk beskrevet - kanskje var det værre å høre det lest, leser man selv kan man beleilig hoppe over ting som er ubehagelige eller kjedelige for den saks skyld. Lydbokformatet tvang meg til å høre alt. Er du krimvant regner jeg med det går greit - if not - er du herved advart.

Slutten likte jeg ikke. Nå er jeg ekstremt kresen på slutter - åpne slutter, triste slutter, etterord og plutselig stopp - jeg liker det sjelden. Happy, happy er min ting - alle overlever, de får hverandre til slutt, stjernejobben, millionpotten for ever after.

Denne slutten var i mine øyne - unødvendig! Det ligger litt i forventingene til sjangeren at når man nærmere seg en løsning/redning - utallige ganger - skal og går det bra til slutt.
Men den opprettholder Hayders ry som dark-and-twisted kriminalforfatter og det er vel kanskje det viktigste.

Dette var min andre Mo Hayder bok. Fra før har jeg kun lest Tokyo - som var viden forskjellig, original og mindre typisk- men ikke like page-turner spennede.

Se denne utgaven hos tanum.no

IGNORANT - NOT EVIL.

Tokyo (2004)
- Mo Hayder

Grey er besatt av den japanske invasjonen av Nanking 1937 og jakter på en film som vil bevise den uhyrlige massakren begått under invasjonen.
Filmens 'eier', kinesisk professor og massakre survivor Shi Congming krever en tjeneste for å overgi filmen og Grey havner i en sirkel av japansk mafia, natteliv, dekadanse og overtro.

Historien veksler imellom Shin og Grey. Dagens Japan og Nanking 1937. I Shins dagboknotater fra tiden før og under invasjonen ligger også en annen viktig konflikt - vitenskap og overtro.

Gamle kinesiske tradisjoner - representert ved kvinner, spes. Shins kone og landsbyen mot troen på teknologi/vitenskap håndhevet av menn og storby. Hva er kunnskap, hva er uvitenhet og overtro ?

Denne konflikten er også tilstede i Greys Tokyo. Shin er nå professor i kinesisk medisin. Det som var skammelig landsbyovertro i 1937 er nå universitetsfag samtidig som en annen gren strekker seg ned i mafiaens mørke dyp. Uvitenhet, misbruk av makt/kunnskap og overtro.


Grey er en fascinerende (anti)heltinne og har ikke mye til felles med standard krimdamer. Uredd men nevrotisk og med et distansert forhold til alt annet en Nanking og filmen. Vi får glimtvise bruddstykker fra barndom, ungdom og lærer også etterhvert (heldigvis) hvorfor hun er så besatt av Nanking. Dette kunne godt ha kommet litt før for min del - jeg var litt småirritert igjennom store dele av boka fordi jeg ikke forstod hvorfor hun var så ensporet.

Det er dødssynd å spoile krimbøker - så alt jeg vil si om Greys oppvekst er isolasjon, asyl og igjen - ignorance.

- Ignorance is not evil -

Sitatet som summerer hele boka.


Etter å ha lest mye lettere krim i det siste synes jeg den var forfriskende. Ikke alltid like lettlest og ikke like drivende bloddryppende spennende som det påstås i visse anmeldelser men absolutt skummel og engasjerende.


Ignorance sitatet har jeg også fått god praktisk bruk for og det har sneket seg inn i voakbularet på samme måte som diverse Catch22 og Zoolander utsagn......