mandag 27. juli 2009

CAMILLA LÂCKBERG X 6


Camilla Lâckberg - Patrick & Erika.

Isprinsessen, Predikanten, Steinhuggeren, Ulykkesfuglen, Tyskerungen og Havfruen.



Jeg hadde i utgangspunktet ganske mye å si - utallige hangups og ting å dele men helt ærlig har tidens korte tann smeltet bøkene sammen. De er veldig like og har du lest en kan du alt. Likevel er de underholdende og jeg disiplinert nok til at jeg MÅTTE lese alle.

Som Harlequinromaner er dette formelskriving for meg. Man sier kanskje det om all krim men sjelden har jeg jeg lest krimbøker hvor dette er så transparent og in-your-face. Litt av poenget må jo være å kamuflere reglene, feie de litterære grepene under teppet og på en subtil og elegant måte få hver bok til å framstå som unik og spesiell. Selv formel-krim-dronning Agatha Christie klarer å få meg til å glemme det tekniske og helle drive febrilsk morderjakt i hodet - Camilla er ikke helt der, ennå.


RAMMEN.

Patrick & Erika møtes - giftes og føder barn. Han er politi. Hun er forfatter.

De bor i en liten svensk kyst/skjærgårdsby der det myrdes over lave sko. P. og politivennene løser gåter - hun blander seg inn og hjelper til.

Pippi Salander faktoren er null.

De er lubne, kakespisende normale og sliter med bukseknapper, selvtillit, utbrenthet, fødselsdepresjoner, kjønnsroller -- og alt det kjedelige vanlige folk driver med - sjonglert med innskutte morderjakter.

Dette er den røde tråden som går fra de møtes i Isprinsessen til å vente tvillinger i Havfruen. Diverse familiemedlemmer og venner deltar også først her for i senere bøker å bli en del av plottet - som følger samme linje hver gang.


FORMELEN.
  1. Mordet
  2. Problemene med å finne morderen. Stress og fortvilelse. Det er alltid en eller annen som er utbrent. Mulige mistenkte blir avhørt - 2-3 utpeker seg og alle skjuler noe.
  3. En av de mistenkte myrdes
  4. Nettet snører seg sammen
  5. Kanskje et nytt mord slik at det kun er en mistenkt igjen - eller ny info fra Erika som setter det hele i et nytt lys.
  6. Morderens historie kommer nærmere og nærmere nåtiden og avsløres til slutt helt - innskutte kapitler hele veien.
  7. Arresten
  8. Cliffhanger slutten gjør klart for neste bok.

LITTERÆRE LUREGREP & ANDRE HANGUPS.

  1. I hver bok får morderen lov å uttale seg med uthevet skrift - noen ganger annen hvert kapittel. Det fortelles fra barndom og hvordan det uskyldige barnet ble morder. Overgrep, uheldig omstendigheter, urettferdighet, alkoholisme - you name it - her finnes alt som noensinne har blitt beskyldt for å forkvakle et barnesinn.
  2. Cliffhanger, forsinket gratification. Dette er det som irriterer meg mest av alt. Hvert kapittel ender på cliffhangervis. Akkurat da Patrick har funnet ut hva som stod i brevet - hva det nye vitnet har sett, eller funnet nye viktige spor. Skifter plutselig fokuset til Erika og hennes problemer. Hun sliter med barenoppdragelse og svigermødre men får plutselig et spor/tips og må blande seg inn i saken -- akkurat når vi er i ferd med å finne ut hva som er så viktig - skifter fokus igjen - til en 3.person - til en 4.person - også endelig er vi tilbake til Patrick og selvmordsbrevet. Slik fortsetter det igjennom alle 6 bøkene. Det er besettende irriterende og tværer ut ting i det uendelige. Noen ganger er det flere som finner ut samme info - og vi blir ikke fortalt før alle 3 har styrtet tilbake til stasjonen for å ta det i plenum.
  3. Det er veldig få nye mistenkte og nye personer i hver bok. Morderen er selvfølgelig blant de 3-4 nye som introduseres og drapene skjer også etterhvert innen denne gruppen (slike at det blir enda færre mulige). Vil du være Agatha må du ha flere mistenkte - flere med motiv - og gi oss noe å gjette/gruble på.
  4. Avslutningen er åpen. Den ulykklige og plagede morderen er tatt og noe alvorlig skjer i rammefortellingen (eg bilulykke) også må man lese neste bok.
  5. Under avhørene er det stadig vekk redde/onde/kalde/hysteriske glimt i øyne og usynlig drag over ansikter. Ting man burde ha visst men som slipper unna - lurende i bevisstheten helt til siste kapittel da man PLUTSELIG husker. Jeg ble så lei av politi som forkastet ting de trodde de så (som de faktisk så) at hadde det vært mine bøker ville det vært fram med markøren. (man kan ikke klusse i bib.bøker).
  6. Dette er alt jeg husker i farta - men holder lista åpen in case muren faller.


Når alt dette er sagt er de jo underholdende nok og verd å lese - på strand og feriekoloni eller mot søvnløshet. Av de 6 likte jeg Steinhuggeren best og Havfruen minst. Litt usikker på hvorfor - mer en magefølelse og reaksjon på uthevet-kapitlene. Synes Havfruen historien var litt kjedelig og lettvint mens Steinhuggeren virket lovende helt til slutten og ballongen sprakk.


Nok negativitet. Krim skal visst være svært vanskelig å skrive og som en pirkete leser med store forventninger er jeg nesten aldri fornøyd uansett - - samtidig som jeg er lett å glede og leser ALT. (Null kontradiksjon)

Lâckbergs hjemmeside
Camilla Läckberg hos tanum.no

12 kommentarer:

  1. Du verden hvor du leser og analyserer, har du studert litteratur i din ungdom kanskje?
    Venter bare spent på ei bok ført i hånden av deg, jeg.
    Skjønner godt at Camilla Lackberg (fikk ikke til å sette den dingsten over a`en) passer til meg, lett lest osv.

    SvarSlett
  2. Tror Camilla vil passe deg bra - det er bare å sette avsted til biblioteket.

    SvarSlett
  3. Genial analyse! :)

    Jeg begynte selv på Predikanten en gang, men ga opp fordi det var så klassisk og typisk alt i sammen. Veldig enig i dommen din altså.

    Nå leste jeg nettopp Fuglemannen av Mo Hayder. Alle hennes er knallbra hvis du vil ha krim til sommeren.

    SvarSlett
  4. Mo Hayder har jeg ikke hørt om engang - bestilles umiddelbart.

    SvarSlett
  5. Kult!! :)

    Har du en generell anbefaling selv forresten?

    SvarSlett
  6. Den boka jeg har likt best i år er Hunger Games (Dødslekene på norsk). Det er vel egentlig ment å være en ungdomsbok men jeg datt rett i fella.

    Song for Eirabru var også bra for å holde meg til de jeg har lest i det siste.

    SvarSlett
  7. Hahaha, du tar henne på kornet.. og du satte ord på det jeg fornemte, men ikke helt klarte å forklare (har ikke lest alle enda). Men er det ikke litt rart at man leser det likevel? Det hender nemlig ofte at jeg begynner på bøker som irriterer meg så sinnsykt at jeg ikke gidder å fullføre Unni Lindell har jeg f. eks. utviklet allergi ovenfor, og Håkan Nesser er heller ikke en favoritt.. Men selv om jeg har en hel haug med innvendinger mot Lackberg og Stieg Larsson, så klarer jeg ikke å legge det fra meg. Og det synes jeg er litt rart :) Hva tenker du om det?

    SvarSlett
  8. Jeg lider av samme lidelse selv og står allerede på bib.venteliste på Fyrvokteren (bok 7 :-).

    Kanskje er det litt selvtilfredstillelse i å gjette rett på plott og morder, kanskje litt håp om at ting blir anderledes denne gangen?

    SvarSlett
  9. Tror du har rett i begge deler :)

    SvarSlett
  10. Jeg stiller samme spørsmål: Har du studert litteratur i din ungdom? Dette var snasent og velvalgte ord om Läckberg (likte spes godt in your face-delen; so true, so true), og du ga meg lyst til å bookcrosse hele min uleste Läckberg-samling på flekken. Irritasjonsmomentene i førsteboka overså jeg fordi jeg trodde det var en blanding av innkjøringsvansker og debutantknoting. Siden ryktet hennes var så bra, falt det meg ikke inn at resten av bøkene hennes også er sånn. Nå vegrer jeg meg for å lese mer. Jeg vil ikke ha en Anne Holt-reprise, hvor cliffhangeren til nesteboka er bøkenes høydepunkt. Dessuten har jeg mer enn nok med den årlige Patricia Cornwell-fadesen. Takk for advarselen. Du burde ha vært sitert på baksiden av alle pocketbøkene til Läckberg.

    SvarSlett
    Svar
    1. At du bookcrosser bort hele Lacksamlingen (se hun fikk kallenavn), vil jeg ikke ha på samvittigheten. Intet ville glede meg mer enn at du leste alle og ytret deg over fire sider.

      Jeg har bestemt meg for at jeg SKAL lese Englemakersken, med tiden, selv om lysta døde etter Fyrtårnet. Marklund er imo bedre.

      (godt poeng med cliffhangeren som høydepunkt, akkurat sånn er det.)

      Slett
    2. Greier ikke engang å huske titlene, Fyrvokteren het nestsiste, ikke Fyrtårnet.

      Slett