Som balanse til det lysrosa; Den første boka jeg, mest sannsynlig, avbryter i år.
60s inn og hovedfølelsen er, gedigent waste of time. Alt er galt!
Det er lenge siden det har vært et skikkelig gladskryte innlegg her, om bøker.
Av den typen alle, uansett, tror vi driver med.
Stereotypier må tas på alvor.
Mai er skjønn og mild. Sola skinner..
, vel ikke så glad, og det er egentlig ganske overskyet, iskaldt
Her kommer:
Kosemos og silkesløyfer.
4 av årets beste leseropplevelser!
------------------------------------------------
Spectacles (2015)
- A Memoir
- Sue Perkins
Lydbok lest av: Sue Perkins
Kilde: Storytel
Kryss? Nichts
Det er godt mulig alle vet hvem Sue (og Mel),
wikilink, er og har sett standupshows og tv-episoder i årevis. Jeg fant først ut hvem hun var på grunn av min store interesse for matreality. Mastercheffing og Bakeoffs.
Hun er en av programlederne i mitt absolutt favorittkakeshow.
The Great British Bake Off.
På Norsk: Hele Storbritania Baker.
Springpunktet for Hele Norge Baker,
Hele Sverige Baker, Hele Irland, Hele Quatar, etc etc.
Hele Norge Baker er en helt ordinær klein bakekonkurranse man kan ha i bakgrunnen mens man skriver bloggpost. Når Storbrittania baker derimot, sitter jeg klistret, med øynene, til skjermen. Det er først ganske nylig jeg forstod hvorfor.
Programlederene. Sue (og Mel).
Underfundige, intelligente, skarpe, sympatiske og koselige
, på en britisk understated, proper og godlynt måte.
So, auch biografien.
Slentrende. Fra fødsel, til Cambridge, til Mel (komipartner), radio og tv, til idag.
, med inskutte kjærlighets og hundeanekdoter.
Det underlige er at det er ingenting som tyder på at hun prøver å være morsom, selv om hun av og til brister i latter over egen humor, eller muligens egen dumskap, og mye framstår slapstickaktig og overdrevet, er det likevel tilbakelent. Nesten tilfeldig.
Du oppdager at du vandrer gjennom skogen småhumrende.
Smilende.
Plutselig fniste jeg høyt.
Eg:
Da hun oppdaget under innspilling av tv-show at det hadde skiftet navn fra
The World's most Interesting Roads til
The Worlds's most Dangerous Roads uten at hun hadde fått det med seg. Eller om mora som alltid trakk fram ting fra barndommen hun trodde var ansvarlig for Sue's gayness.
No, mum, this is not why I'm gay - I think.
Også var det mye om hunder.
På den beste måten. Jeg liker folk som liker hundene sine.
-----------------------------------
The Crimson Petal
and the White
- Michel Faber (2002)
Lydbok lest av: Jill Tanner
Kilde: Audible
Kryss? Nei
Lest fordi:
Elisabeth omtalte.
Fanny Hill meets Jane Eyre.
Mer enn det burde jeg egentlig ikke si. Lydboka er på 41t og jeg er usikker på hvor mange gidder stå løpet ut hvis de viktigste plottdetaljene avsløres her.
Then again, hvorfor bry seg om de u-dedikerte.
Why indeed!
Londons viseste, mest begjært gatepike, Sugar (19), leser mellom øktene og skriver blodig kvinnehevnroman på kvelden. Tilfeldig kunde William, (en gang dilettantisk wannabe poet, nå gift, og stadig rikere, forretningsmann), takler ikke konkurransen og kjøper hennes eksklusivitet. Kept woman i lyx, før hun blir guvernante for hans eneste barn, og forretningsrådgiver.....
Ja, selvfølgelig går det galt, men akkurat hvor galt vet vi ikke
, for slutten er åpen og oppfølger ligger i kortene
Jeg er konstant underforet på viktoriansk kostymedrama med realistisk vri.
Det er hovedårsaken på at jeg ikke fikk nok av denne boka. For forelsket til å si noe om kvaliteten. Den satte meg i en slags førpubertal bliss, der omverdenen forsvant og jeg levde med, fiktivt. Noe som
selvfølgelig gjør bokkjærligheten sterkere. Lengter vi ikke alle er den tiden vi forsvant i tjukke bøker, uten forpliktelser, uten kritisk sans. Sommerfri og lesetid?
Nå tror du sikkert dette er en klassisk
mykpornografisk romanse mellom gledespiken og adelsmannen?
Skurr?
Ja, og kun for å vise at jeg var tilstede innimellom.
Jeg synes det av og til gikk for langsomt, at det var litt rart at William uten videre ansatte, Sugar som guvernante, at han ikke engang forandret navnet hennes, at hun mistet for mye identitet som lærer, (selv om det nok var intentional), at jeg skulle ønske den var avsluttende, selv om jeg kommer til å kaste meg over en oppfølger, og jeg håper at hun kommer tilbake like uovervinnelige som i starten.
Det er karikert, men det forventer man i slike bøker. Horene er smarte og elskelige, adelskvinnene manipulerende, gale, fordømmende, mennene stort sett forkastelige
, pluss unntakene, for balansens skyld.
Ja, også var det fortelleren, av den meget allvitende innblandende sorten.
Det tar litt tid å venne seg til, jeg liker det normalt ikke, men siden boka er utmerket lest, og jeg glemte hele fortelleren etter innledningen, lar jeg det gå.
, litt sånn: hei leser, nå har jeg plassert deg i London på horehus, jeg vet du har lyst til å se hva hore nr.1 driver med, men ikke vær dum, velg heller hore nr.2, hun er nå på vei ned gata, og jeg kan lover hun er et bedre valg, skynd deg nå, hun slipper unna, run, run,
Hva jeg mente med realistisk vri?
At det bare er pent på utsiden. Pene kjoler, vakre bygninger, mens det under skjørtene syder av illeluktende kroppsvæsker og støv og skitt. Det er ikke ei seksuell, men ei kroppslig bok. Overflata er Dickens og Brönte, including a mad woman in the attic, men bak fasadene, sliter man med svette, flekker og nattpotter.
Langsomt og detaljert om potter under senga.
I 41t. 800+ sider.
Fristet?
Det finnes miniserie også, men les boka først.
Jeg skal ihvertfall lese mer Michel Faber.
---------------------------------------------
The Tenth Man (1980)
- Graham Greene
Kilde: Loppis
Kryss? Nei
Typisk at jeg leste den eneste Greeneboka
som ikke gir 1001kryss.
Boka er skrevet på førtitallet, som en ide til film, men havnet i skuff og ble først funnet av MGM 40år senere, glemt av forfatteren. Så glemt av forfatteren at han skrev ei helt ny bok,
The Third Man, basert på samme ide. Uforståelig!
Jeg ser nå for meg Greene som en masseproduserende, braindead skrivemaskin, som spyr ut side etter gullside, uten tanke for hva som står på arket. Mer talent enn han fortjener. Hele forordet gjorde meg irritert. Ingenting å henge seg opp i. Det er nok bare sjalusien.
Noen kan knapt knote seg gjennom en bloggpost i måneden, mens andre skriver, har nok til å fylle skrivebord på flere kontinenter med nobelske kvalitetsord, uten å huske det..
Nok. Dette er tross alt en gladpost.
Historien:
WW2. Frankrike.
Helten, Chavel, en rik advokat, befinner seg i fengsel. En dag får de beskjed om at 2 fanger skal henrettes, skytes, men de kan selv bestemme hvilke to som skal dø. What to do? Diskusjoner ender i loddtrekning, og Chavel blir selvfølgelig trukket. What to do? Han tilbyr alt sitt jordiske gods til den som vil ta hans plass.
Det er visstnok feil framgangsmåte.
(spoiling slutt)
Morality Tale:
Skal man godta sin lott i livet?
Er overlevelsesinstinktet moralsk forkastelig?
Hvor mye er et liv verdt? etc og etc
, og alt det jeg ikke kan spørre om som ødelegger hele historien.
, boka er kort - 120s - men ga meg mer å tenke på enn Fabers 800.
Jeg er nå nyfrelst Greenefan
, med mye å glede meg til da det påstås at denne boka ikke er blant de beste.
-------------------------------
Kill the Boyband (2016)
- Goldy Moldavsky
Lydbok lest av: Barrett Wilbert Weeb
Kilde: Storytel
Kryss? Hva tror du?
Behold ei ungdomsbok:
Uten vampyrer, varulver
eller kjærlighetsdrama.
Uten vanlig kjærlighetsdrama. Boybandsverming er ikke kjærlighet.
Eller det er en slags kjærlighet, men det kan du lese om i boka.
Dette er den morsomste mest fornøyelige boka jeg har lest iår.
Decades unna målgruppa, komplett uten boybandloveerfaring
, jeg var (er) mer eminemsk:
I'm not mr n'sync, I'm not what your friends think, I can be a prick.
, ok, da, jeg var ganske opptatt av Prince, teller det selv om han bare var 1?
Bandet heter the Ruperts.
, fordi alle 4 guttene i bandet heter Rupert
, oppstått gjennom et realityshow
, de 4 jentene kjenner hverandre gjennom sosiale media og Ruperts konserter
, de har hver sin favoritt, of course
Historien:
Det er konsert, jentene har rom på samme hotell som bandet
, de treffer et stk Rupert i korridoren, lidenskapen tar overhånd, og
, vel, han ender opp gagged og bundet på en stol
, og NOW WHAT???
Mørk, morsom og ambivalent.
Den feirer tenåringsjenter og deres besettelser samtidig som den vifter advarende pekefingre og viser oss hvor latterlig og tilfeldig både berømmelsen og fandyrkelsen er.,
eg, Apple,
som river av seg Ruperts underbukse i avsky i samme øyeblikk som det blir klart at han har forlatt bandet.
Seriously:
The boys will inevitably disappoint you somehow. You think a girl that
they date isn’t worthy of them. You think their songs could be better,
that their relevance is weak. You begin to wonder why you still care so
much, why you still fight their battles for them over Twitter while they
themselves are sipping piña coladas on some Mexican beach, and you
realize that at some point your obsession is mostly perfunctory. You’ve
sold your soul to it and now you open up Tumblr and scroll because it’s
hardwired in you to do it.
Det er rett og slett ei veldig underholdende bok.
-------------------------------------------------
Terningkast 7
og god 17.mai til alle!
Hilsen bokrosablogger'n.
