Mitt Liv (1964)
- Charles Chaplin
Kilde: Lokalt loppis.
Originaltittel: My Autobiography
Oversatt fra engelsk av:
Odd Bang-Hansen
- og inneholder, i god tidsånd, ord som praleri, mondent
og yndige kvinner med hvite halser og nette skikkelser.
Mitt bidrag i Biografisirkelen 11.
Kategori: Herrer med (ekte) Bart.
Jeg har valgt Charlie Chaplin.
Av mange regnet som verdens største og mest betydningsfulle filmstjerne.
Fra søndag:
Innrømmelser, avsløringer og skandalen.
1. Jeg har 200s igjen, med mikroskrift.
2. Jeg hadde glemt at det var vinterferie
3. Chaplin har ikke bart (sukk).
4. Basert på punkt 1 + 3 har jeg ikke annet valg enn å utsette sirkelen til onsdag.
Onsdag: (idag)
Boka er endelig ferdiglest.
411s. Mikroskrift. 3 dager etter fristen.
Det er bare å beklage. Med bedre research ville jeg sjekke skriftstørrelse og sideantall før jeg trakk den med på tvangslesekafe, og bevilget meg ei ekstra uke. Det hadde også hjulpet å vite litt mer om Chaplins virke på forhånd, slik at jeg ikke hadde kastet bort så mye tid på å tube filmeklipp, (på bib. grunnet manglende internett i hjemmet).
Den var verd det
Boka er et forrestgump-isk fyrverkeri, der Charlie stiger opp fra et fattig grått London, til et liv i sus og dus på verdensscenen. Verdenshistorien fra tidlig 1900 til 60s. Det finnes ikke et navn fra denne perioden han ikke har møtt, spist eller diskutert med. Kongelige, politikere, ballettdansere, forfattere, filosofer, storfinans, komponister, malere, mordere, attentatmenn, presidenter, keisere, oppviglere, og selvfølgelig alle innenfor film og teater. Alle ønsket de å snakke med Charlie og høre hva han mente om dette og hint.
Det er en selvbiografi
, og det er meget mulig, faktisk høyt sannsynlig, at Chaplins påvirkning i disse celbre livene, framstår mindre viktig i alle de ordinære biografiene som er skrevet om han, men etter å ha vært flue på veggen i disse middagsselskapene og passiarene, velger jeg selvbiografiens selektive kjærlighet til subjektet - over de mer korrekte og påstått objektive tredjepartsberetningene.
For dette var svært tilfredstillende lesing
Når Chaplin snubler og velter med seg en mann i fallet, er det en selvfølgelighet at det er Rosevelt han lander på. Når han sniker seg unna fotografer og går på pub, når farlige banditter herjer byen, er det naturlig at det er disse han tilfeldig ender opp på svir med.
Picasso, Gandhi, Berlin, Satre, han har snakket med og har en mening om alt og alle.
Kun en brøkdel har jeg hørt om.
Verdensituasjonen på sekstitallet.
Tjuetallets børskrakk.
Tredvetall i Hollywood.
Verdenskrigene.
Det er i det hele tatt meget interessant. Standardperspektiv, med nok en en eldre mann, (75), som lett oppramsende, ser tilbake på et eventyrlig liv med retrospektvisdom, men det så store spenn, så mange karakterer, og så mye skjev kjent historie, at jeg likevel både ble overrasket og trollbundet
, skal jeg klage på noe må det bli de trettende feriene.
Eksempel:
, som både belyser syn på biografier, møtene og skrivestilen.
- Jeg møtte også Emil Ludwig, i Syd-Frankrike, Napoleons, Bismarcks, Balzacs og andre voluminøses biograf. Han skrev interessant om Napoleon, men anvendte psykoanalyse i så overdreven grad at han stjal interessen fra selve fortellingen. Han sendte meg et telegram for å fortelle hvor meget han beundret City Lights og at han hadde lyst til å møte meg. Han var fullstendig anderledes enn jeg hadde tenkt meg. Han så ut som en forfinet Oscar Wilde med temmlig langt hår og en feminin linje ved den fyldige munnen.-
...................................
Da jeg spurte ham hva han betraktet som det vesentlige når en biografi skulle skrives, svarte han at det var holdning til stoffet. "Da er altså en biografi en sensurert beretning av en forutinntatt forfatter", sa jeg. "Sekstifem prosent av histoiren blir aldri fortalt" sa han, "fordi andre personer da blir trukket inn." -
Jeg vet ikke hvor mye av dette lett humoristiske, forfinede språket er oversetter Bang-Hansen, hvor mye er Chaplin, og/eller tidsånden, men språket er lett, fornøyelig og pompøst veltalende på samme tid. Ordvalgene, gammelmodig inspirerende. Sistenevnte er sannsynligvis tiden. Jeg liker det snirklete.
, men skulle gjerne lest boka på engelsk.
Alle bilder i innlegget er lånt fra googles verdensbibliotek.
Begynnelsen: (for detaljfreakene: wiki)
Charles Chaplin ble født i London i 1889.
Begge foreldrene var vaudevilleskuelspillere (revy?), men moren mistet inntektsgrunnlaget da stemmen forsvant. Faren drakk. Det livnærte seg med små/stråjobber fra hånd til munn, og flyttet inn og ut av fattigslige kvistværelser og fattighus, eller arbeidshus som de kalte det. Moren havnet etterhvert på asylet grunnet underernæring og faren drakk seg ihjel (37år).
Vi snakker ekstrem fattigdom og smågutter alene og skitne i storbyen. Ofte sittende ute, på trappa, hele natta, fordi farens nye kone også drakk. Alle var fulle eller innlagte. Teateret var den verden de kjente (han hadde en eldre bror) og det naturlige valg da de forsøkte å tjene penger - til mor.
Han påpeker at teateret var en levevei - ikke kunst.
Best
Dette bildet av tidlig, fattig London, og den kronglete veien mot småroller og teatertrupper. Senere gir han også gode bilder av Paris og sitt første møte med New York. Disse bybildene, og han selv uten penger, observerende og på vei gjennom gatene, er det jeg likte aller best ved boka.
Han blir tidlig (7/8) med i en omreisende trupp, og etterhvert en større rolle i en oppsetning av Sherlock Holmes (11). Forgive me lempelig sjonglering med alder og årstall. Boka er så tettpakket og det er ikke alltid vår mann Charlie gidder å opplyse om trivialiteter. Av og til brytes også kronologien til ære for et møte, eller god historie, noe som ikke gavner en trøtt og travel tvangsleser med lesesirkeldeadline.
Resten på rams.
En av disse truppene reiser etterhvert på turne til Amerika, men først ved andre reise bestemmer han seg for å bli igjen. Får jobb hos KeystoneCompany, som er pionerer innen filmkunsten (helt nytt konsept), og har spesialisert seg på forfølgelseskomedier,
- helt som på slapstickvis blir jaget av politiet.
Etterhvert begynner han å lure inn egne ting.
Etterhvert. Landstrykerfiguren.
Etterhvert - Is history!
Alt dette belyses i detalj i boka. Hver film, hvert filmselskap, hvert kreative problem.
Mørket og melankolien som oppstod når man er tom for ideer. Den ekstreme engstelsen og nervøsiteten som oppstår mens man venter på latteren.
Til tross for denne usikkerheten og at han bestemt hevder å ikke være noe melankoliker, er han alltid sikker på smak, ideer og veien å gå. Lønna stiger. Suksessen er overveldende. Filmer produseres på løpende bånd. I begynnelsen (1914), da han begynte hos Keystone, laget de en pr. dag. Senere en i uka. Det er ikke før etter krigen med manuskriptskriving og andre viderverdigheter at filmer begynner å koste millioner og ta år.
Om Landstyrkeren (The Tramp)
, karakteren som gjorde han berømt.
- beskrevet for første gang til filmselskapet
- De skjønner, denne fyren har mange sider, han er en ensom fyr, alltid går han og håper på å oppleve noe romantisk og eventyrlig. Han vil gjerne De skal tro han er en vitenskapsmann, musiker, hertug, polospiller. Men han hever seg allikevel ikke over å plukke opp sigarettstumper eller å ta sukkertøy fra småbarn. Og selvfølgelig, hvis situasjonen krever det, så går han ikke unn for å sparke en dame i baken - men - bare når han er mektig vred -
Kuriøst:
Han var lenge i mot talefilmer, og fortsatte, med suksess, å lage stumfilm, etter aller andre hadde konvertert. Fordi han ikke fant en vei videre, og det ikke kom på tale å gi Landstrykeren en stemme. Dette resulterte i tungsinn og lange verdensomspennende feriereiser, inkludert endeløse møter med berømtheter.
Kuriøst 2:
Kinoeiernes makt.
Hopp til 1940
Filmen Diktatoren:
Jeg nevner denne spesielt da den ble brua mellom stum og talefilm
, og fordi den fikk stor påvirkning på resten av hans liv.
En anti-nazistisk film som sendte han ut i storpolitikken. Plutselig ville alle ha han til å tale ved politiske tilstelninger, og flere av disse talene, slo tilbake etter WW2, da han ble stemplet som kommunist i USA. Backlash. Nå var alt feil. Han vare en medløper. En kommunist. En anit-patriot. Han hadde brukt ord som kamerater. Aldri søkt om amerikansk statsborgerskap. Rettsaker. Farskapssaker. Og etter å ha reist på ferie til Europa fikk han, etter 40år, aldri komme tilbake. (1952)
- Mine venner har spurt meg hvordan jeg kunne komme til å fremkalle slik en atagonisme i Amerika. Min svære synd var, og er fremdeles, at jeg ikke er konform. Skjønt jeg ikke er kommunist, så nekter jeg å stille meg på linje med dem som hatet kommunister. Dette har selvfølgelig støtt mange, deriblant Den Amerikanske Legion. Jeg har intet imot denne organisasjonen i dens sanne og konstruktive bestrebelser. Slike tiltak som Loven om krigsdeltageres rettigheter og andre velferdstiltak for forhenværende tropper og for trengende barn av veteraner er glimrende humanitære oppgaver. Men legionærene går lenger enn sin legitime rett når de under patriotismens forkledning griper inn ovenfor andre mennesker. Da forgår de seg mot selve fundamentet for det amerikanske styresettet. Slike super-patrioter kan komme til å bli de celler som omdanner Amerika til en fascistisk stat. - a visionary, a vision so scary - (slimshady)
Resten av sitt liv bodde han i Sveits.
, med 4 barn og sin unge kone (nr.3) gjennom 20+ år, Oona.
Ellers kan jeg berolige dere med at alt det andre.
Om filmen, livet, kjærligheten, er å finne i boka, men da må dere lese den selv.
, skal du først lese en selvbiografi i år, er dette et godt valg.
Snusket ligger kun mellom linjene, men som en mann av sin tid, skiller Charlie strengt mellom erotikk og romantikk. Han er henfallen og avhengig av sistnevnte, men erotikken (man er ikke sexy, man er erotisk tiltrekkende) er en hverdagslig selvfølgelighet, menn driver med når de er ferdig med dagens arbeid...- , her siterte Chaplin noen andre, men hevdet ihvertfall selv og være absolutt uinteressert i forlystelser og - erotikk - mens han arbeidet......
- En kjent romanforfatterinne, som hørte at jeg arbeidet på min selvbiografi, sa til meg: "Jeg håper De har mot til å si sannheten." Jeg trodde hun tenkte på politiske spørsmål, men det var mitt erotiske liv hun siktet til. Det ventes kanskje av en at en gjør rede for sitt libido i en selvbiografi, skjønt jeg vet ikke hvorfor. For meg gir denslags ikke noe større bidrag til forståelsen av et menneskets karakter. I motsetning til Freud tror jeg ikke noe på at seksualiteten er det viktigste element i adferdsmønsteret. Kulde, sult og fattigdommens skam har sikkert sterkere psykologiske virkninger -
- rent tilfeldig at 2 av mine utvalgte sitater inneholder Freud......
Om sin første kone Mildred
, som lurte han til ekteskap med ¨falsk¨ graviditet.
- Enda jeg var glad i Mildred, så passet vi allikevel ubotelig dårlig sammen. Ond var hun ikke, men ganske uutholdelig katteaktig i sitt vesen. Jeg kunne aldri nå inn til henne. Hennes sinn var som inntullet i fjolleriets lyserøde silkebånd. -
Og Barten?
Han hadde kun bart på film.
Strengt talt er jeg diskvalifisert fra denne runden, men hvis dere nå har lest innlegget helt ned hit, og deretter ser noen utubeklipp var det verd det likevel.
Jeg innser at det bare er jeg - og Hitler
, som har trodd denne landstrykerbarten var ekte.
- Vanderbilt sendte meg en rekke prospektkort som viste Hitler mens han holdt tale. Ansiktet virket komisk på en obskøn måte - en slett imitasjon av meg med den dumme mustasjen, uryddig, stripet hår og en ekkel, tynn liten munn. -
The End.
------------------------------
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FORBRYTELSE OG STRAFF
, de som gjorde det, det som ble straffet for det
, de som straffet dem, de som slapp unna
Bloggdato er 15.april 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:
D
