Viser innlegg med etiketten Nigeria. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nigeria. Vis alle innlegg

mandag 18. februar 2019

2019: UKE 8 (Adebayo)

Prøvde å ta bilder av månen, i fart, i oppoverbakke, i dopaminrus, på joggetur, fordi den var så fin, og himmelen var så blå, og det var nesten vår. Overbevist om at bildet var pulitzerverdig og fantaserte om ramme på veggen i flere kilometer, før sola gikk ned, kuldegradenen kom og asfalten ble skøytebane. Hvis du myser gjennom forstørrelsesglass kan du se den..

Snart ferdig med andre gjennomgang av Enquistbio'n.


18.februar
Har begynt på ny lydbok.
Stay with Me (2017)
Av Ayobami Adebayo.
Fra Nigeria. På lydbok (storytel)
Lest av Adjoa Andoh

Om: Flerkoneri og barnløshet.

Innleser Andoh er grunnen til at jeg valgte boka.  En absolutt favoritt. Tydlig, nyansert og fantastisk på både afrikanske dialekter og crispy britisk.

Hun har lest inn både Adichie, Selasi og Zadie Smith, bare for å nevne de 3 første jeg kommer på, og har hørt. Støvsuger jevnlig storytel/audible etter bøker hun har lest inn..

Forfatter Adebayo vet jeg ingenting om, annet enn at hun har like mange titler som apostrofer i navnet sitt og at boka hennes blant annet ble shortlistet for Baileys Prize for Woman's Fiction og ble kåret til 2017s beste bok av The Guardian,  most notable av The New York Times, samt en hel rekke andre priser du kan lese om på adebayo.com

Andre som velger bøker etter innleser?
Har lest Ayobami? Eller hørt Andoh?

1.5t inn er jeg allerede rasende på ektemann og svigermor.
 - I don't do polygami either - my a¤%s%¤&#s¤""
-------------------------------------------------------------

Nekter å tenke på at vinteren plutselig kan komme tilbake. Er vårlurt.


19.februar
Tar en pause i Stay with me
Om: Flerkoneri og innbilt svangerskap
, for å dele mine nominasjoner til årets Bokbloggpris.

Fristen for å stemme gikk ut 17.feb.
I år kunne du stemme i klassene Skjønnlitteraut, Sakprosa og Barn/Ungdom.
7 bøker i hver kategori. Poengtert etter rekkefølge.

Nytt av året er at i tillegg til bokblogger har også
bokfolk på instagram og youtube stemmerett.
  
Slik stemte jeg:
Skjønnlitteratur:  Kinderwhore (Kjos-Fonn), Bjørnejegerskens Bekjennelser, (Hedemann) Du kan ikke ta med deg alt dette hjem (Tønnesen), Singularitet (Fossum), Rase (Isakstuen)  Klør (Frisch), Gratis og Uforpliktende Verdivurdering (Eikemo).
Sakprosa: Nini (Lillo-Stenberg) + Hyttebok fra Helvete (Kalvø)..

Goodreadstreer = god bok.
Hvis tellinga er riktig har jeg lest 23 norskebøker fra 2018.
Det er både mer enn nok og altfor lite. Feilsatsning. Mange såkalte goodreadstreere på skjønnlitteraturlista. Ingen femmere. Firer kun til topp 3. Valgte likevel å stable romanene.
Ta bort de 3 første og rekkefølgen er vilkårlig. 

Ser for meg ei skjønnlitteraturkortlista bestående av Marstein, Kjos-Fonn og størrelse ukjent. Frisch kanskje? Nini er soleklar i sakprosaklassen..

Kortlista offentliggjøres 22.feb
Er veldig nyskjerring på andres nominasjoner.
Hva har du stemt? Glemt? Hvem vinner?
Mer diskusjoner og bokbloggprissnakk?  Bokbloggberit  
----------------------------------------------------------------------------

Nytt forsøk. Igår. Med telefon. Forbedring, men ingenting å skryte av sammenliknet med alle månebildene vist fram på instagram. I virkeligheten var den religiøst diger. På bildet kunne den like gjerne vært et gatelys. 

20.februar
Håper alle gikk tur i måneskinn. I did. Endte med flytur gjennom lufta, mageplask på isen, all luft slått ut og hunden lo og lo. Han traff meg, i 7000km/t, midt på lår/kne. Flat forward landing. Kan kun taste med ei hånd og ikke legg vekt på venstre skulder/albue.
Beistet er, igjen, lagt ut på finn.

Btw:  Er halveis i Stay With me
Om: Den politiske situasjonen i Nigeria på 80-tallet.
----------------------------------------------------------------
21.februar
Tannlege
-------------
22.februar
Tannlegen sa at det ligger en rotfyllingsdokumentar på netflix..
Han greide ikke å se den selv engang. #tannlaus
----------------------------------------------------------
23.februar
 - men det er ingen adgang du kommer ikke inn du er for streit -
 - (sårrriiii) -  (raga rockers)
------------------------------------


24.februar
Ferdig med Stay with Me
Om: Hvor langt man er villig til å gå for kjærligheten

Om: Yejide og Akin som forelsker og gifter seg, og som mer enn noe annet ønsker seg barn, men aldri får, selv etter utallige tester og leger, medisinmenn og kjerringråd fra svigermor, storfamilie og dama i frisørsalongen. Det ytre presset er like stort som det indre, heritage og bloodlines, og da svigermor kommer med ung og fruktbar second wife, tilter det for Yejide.

Ultimate betrayal! 101.

Det tilter for Akin også
, men det får vi ikke vite før senere.


Litterær løkskrelling
Her fortelles historien først i ytre lag, så kommer forklaring, innsikt og hvorfor senere. Kapitlene er delt mellom hun og han. Effektivt standardgrep. I tillegg til å forsinke avsløringer, å se hendelser fra forskjellig ståsted, får vi også her et bilde på kjønnsforskjeller i 80s Nigeria. Korrupsjon, overtro og moderne verden i samme rullekake.

På det mennesklig plan, settes søkelyset på et dilemma, jeg gjerne skulle diskutert, men ikke får til, uten å ødelegge leseropplevelser. Av typen. Hvor langt kan man gå for å sine kjære? Ville du gjort det? Hva om mannen din? Eneste hint du får av meg er at slutten er bittersweet i 2008, og.. barn blir født..

Advarsel
Spoiling er, som alltid, lov i kommentarfeltet.
Så hvis noen har lest, eller skal. Let me know..

Ukeslutt!

torsdag 4. september 2014

INN DET ENE OG UT DET ANDRE


Hvorfor jeg enda ikke er ferdig med denne fabelaktige bookerboka, om musikk, vitenskap og tiden som går? Den er laget av papir, med tjukke stive permer og ord i linjer jeg ikke ser når øynene lukker seg og flimrer mens jeg løper. Denne sommeren og hele høsten har tilhørt ørene, natta - og lydbøkene.


Dette er nok en samleomtale.
Jeg vet det er oppsummeringstid, at jeg ligger 2mnd bak telling, og at selvtilliten kunne hatt godt av å skryte av alle 1001 kryssene (5 siden sist), men det er under 2 uker igjen til Bokbloggtreffet og jeg kan ikke risikere å bli nektet i døra.

Bokbloggere hører ikke gamle bøker om igjen, mens de stirrer ut i lufta og spiser tyttebær. De skriver om bøkene de leser.Det er ei tvangsgreie vi sikkert ofte kunne latt være. Det er ikke alltid vi har så mye å si. Det er ikke alltid det er så mye å si. Det er ikke alltid vi leser bøker det er verdt å nevne heller.

En ting som ihvertfall er sikkert er at uansett hva vi leser og skriver, finnes det noen som har sagt det før, sagt det bedre og smartere, derfor er det lov å ta fri av og til
, lov til å hengi seg til tyttebærspising og Moberg
, og skrive samleomtaler basert på andre bloggeres lenker og eloquence

Eksempel:
Jeg har lest 2 diktsamlinger i år. Full måloppnåelse.
Yahya var en del av bio-sirkelen
. og alt man kunne tenkt om Urd har Line allerede skrevet ned.



Lydbøkene jeg leste i juli/august 
 - underkategori - din guide til storytel.no
--------------------------------------------------------------------------



 Half of a Yellow Sun  (2007)
 - Chimamanda Ngozi Adichie

Lest av: Adjoa Andoh
Kilde: storytel.no
Alt du trenger: RM, Harhui og nå nylig, Pia.

Dette er boka som nesten slo Drømmefakultetet i antall ganger jeg har levert den tilbake til biblioteket uten å lese.


Et lykketreff. Hadde jeg lest den før
, hadde det blitt papir, og da hadde jeg gått glipp av Adjoa Andoh
, og hennes formidable leseprestasjon. Årets beste.

Sist jeg hørte ei bok lest av Andoh, syntes jeg hun var skingrende og anmasende. Boka var On Beauty med jamaica-aksent. Her, i Nigeria, takler hun dialekter, og små geografiske nyanser med slik musikalitet og presisjon at jeg av og til hoppet tilbake bare for å høre passasjer om igjen. Ikke bare fordi det var godt skrevet
, men fordi det var så klingende lest.

Iflg. wiki er Andoh skuespiller av ghanesisk opprinnelse, som også leser McCalls Kvinnelige Detektivbyrå og spiller i Hollywoodfilmer. Jeg kommer nå til å støvsuge markedet etter alt hun har innlest.

Historie:
Nigeria in the 60s.
I etterdønningene av kolonitiden. Britain har delt Nigeria i 2.
Nord og Sør. Kristen og Muslim. Yoruba og Igbo.
Klippet fra wikiBiafra, offisielt Republikken Biafra, var en utbryterstat i sørøstlige Nigeria som eksisterte fra 30. mai 1967 til 15. januar 1970, og var oppkalt etter Biafrabukta.[1] Innbyggerne var for det meste igboer som ledet løsrivelsen på grunn av økonomiske, etniske, kulturelle og religiøse spenninger blant de forskjellige folkene i Nigeria. Opprettelsen av staten var en av flere komplekse grunner til utbruddet av den nigerianske borgerkrigen, også kalt biafrakrigen

Det er her boka starter, og med dette bakteppet vi blir kjent med hovedpersonene. 2 søstre, deres menn, familier og tjenere. Mennesker fra forskjellige lag, geografi og utdannelse. En revoulsjonær, en houseboy, en hvit journalist, big business og soldater.

Adichie er mesterlig. Hun lar karakterene synke inn. Lar særpreg, språk, skjebner og idyll, spre om seg. Inviterer med dialoger. På fest blant de rike, blant slektningene fra landsbygda, og politiske samlinger.
Hverdagslig, vanlig, og humoristisk
- før alt faller sammen.

Counterkuppet. Yoruba som gjør opprør mot Biafra
og starter en systematisk nedslaktning av Igbo.
Fryktelige scener. Ufattelig god bok!

Den beste i år.
I knivskarp konkurranse 
med Fagerholm, Rushdie og Hustvedt.

Forfatter Adichie kan du lese om på wiki.

--------------------------------------------------



  Bleak House  (1852)
 - Charles Dickens

1001-Kryss
Kilde: Audible.com
Lest av:; Sean Barnett & Teresa Gallagher
Alt du trenger å vite:  Siljeblomst 

Google er så full av Dickens at ingen gidder lese og hver enkelt tvinges til å oppfinne kruttet på nytt. Dessverre. Hadde det ikke vært for Silje og hennes systematiske framgangsmåte hadde jeg ikke hatt noe valg.

Det ville tatt på for bokas 35t drog ut i nærmere 80.
Dette fordi jeg slet med å hekte meg på den mannlige leseren (Barnett), ikke hadde gjort leksa mi på forhånd og derfor ikke forstod et dugg av denne rettsaken boka dreier om. Hvem som skulle arve?, hva? av hvem?, og hvorfor det trakk ut?
Den egnet seg også svært dårlig til jogging, så etter hver tur, måtte jeg spole tilbake og høre på nytt. I tillegg var mini-serien lånt på biblioteket, i god prosjektånd. Skal man lese klassikere får man gjøre det ordentlig.
(Det at jeg var dritlei hele Jarndyce etter 80t og klarte bare 1t av vt -serien forblir en hemmelighet)

Det jeg likte best var det fuktige været og språket.
London, grå og regntung. Dannede samtalene full av hemmeligheter og fordekt lidenskap, samt opprulling av alle tråder og full tilfredstillelse hos de gullende gode, gjør Dickens til en nytelse, og da ser man bort ifra at man må ha spesialhjelp av både blogg og wiki for å forstå grunnhistorien.

Engang for alle:
Du har en rettsak. 3 myndlinger. 1 formynder. Eller 2 myndlinger og 1 selskapsdame. Myndlingene finner hverandre. Selskapdama finner formynderen. Men 2 giftermål blir plutselig til 1 da en av dem forelsker seg i en doktor. En annen blir 'ødelagt' av en arv som aldri kommer. Den fattigste er egentlig den rikeste og bare de som ikke bryr seg om penger lever lykkelig ever after.

Den egentlige historien
, med samfunskritikk og rot i virkeligheten, er rettsaken.
Byråkrati, grådighet, og anklager og arverett så komplisert at ingen aner begynnelse nor slutt. Så også med Jarndyce versus Jarndyce. Ingen vet hvem som skal arve, og når de finner det ut spiller det ingen rolle for det er ingen penger igjen.
Forvirret? Silje har løsningen.

----------------------------------------------------------



The Goldfinch  (2013)
 - Donna Tartt.

Kilde: Audible.com
Alt du trenger å vite: 
Clementine  (for lang)
 Rose-Marie  (for kort)
Elisabeth som i sin omtale av Secret History skriver alt jeg kunne sagt om Goldfinch.




Det som skiller min lesing fra Clems & Rose er at de leste papirboka på henholdsvis engelsk og norsk, og jeg hørte lydboka på engelsk. Det gjorde også Solgunn, så da har jeg dekket den nydelige opplesningen også.

Ingenting å tilføye. Annet enn: 
(for det er ikke så lett som man tror og holde seg selv utenfor)
Det er noe med Tartts historiefortelling som visker ut og overtrumper forventningene jeg har til helhet, historie og sammenheng. Kravet om meningsbærende elementer faller bort og jeg forsvinner inn i detaljene. Hvis jeg stopper opp og tenker på slutten, tiden det tar, og veien den går, våkner kritikeren i meg, men det er så mye annet å oppleve, lukte og se, at alle innvendinger forstummer.

Litterært var den for lang og førstedelen er overlegen alt tullet de fant på på slutten, men den er også altfor, altfor kort, og burde heller vært såpeopera på tiende året.

Handling, say you?
Jo, unge Theo som under et bombeangrep på kunstgalleri mister moren, får en ring, stjeler et maleri og forelsker seg - og hvordan dette påvirker hans utvikling og liv.  Rollegalleriet inkluderer despicable far, glorete stemor, russisk venn, og aldrende antikvitetshandler - også dette maleriet da. Gullfinken.

-------------------------------------------------------------------------------



 The Rosie Project  (2013)
 - Graeme Simsion

Kilde: Audible.com
Lest fordi alle anbefalte og jeg hører på alle
De har også sagt alt man trenger å si
, eg, Karin og Solgunn
.
Lett underholdning om Aspergermann som prøver å skaffe seg kone vha vitenskap og spørreskjema, men forelsker seg i den upassende Rosie. Det drivende elementer er en jakt på Rosies far vha dna.

Sa jeg lett og underholdende? - og svært kort?
Etter Goldfinch og Dickens virket 7t vulgært. Manglene på detaljer og øyeblikksdveling ble hastig og hesblesende og jeg burde nok ha funnet meg ei 15t bok til Dickens avvenningen. Likevel, siden jeg dør av kjedsomhet hver gang jeg ser at noen har lest The Curious Incident, var dert forfriskende med både voksenperspektiv og mild autismeharselering.

-----------------------------------------------------------------


Sønnen  (2013)
 - Jo Nesbø

Lest av: Jens Ole Oftebro
Kilde: Lånt fra mor

Min aller første Nesbø, tenke seg til.
Jeg har hørt den er møl sammenliknet med Hole-serien, men det kan jeg ennå ikke uttale meg om. Det jeg kan si er at jeg leste den fordi alle leser Nesbø, og fordi jeg trengte noe actionpreget å jogge til, fort, da Dickens sviktet på mølla.

Hele Norge har lest, og så mange har blogget at jeg ikke gidder google.
De sier sikkert det samme uansett.  
I dare you, hvem har sagt den var kjedelig?

Jeg sier: 
Hvor mange bibelske hentydninger kan man skvise inn?
Sonny Lofthus bryter seg ut av fengsel, der han sitter for forbrytelser han ikke har begått, da han finner ut at faren hans slettes ikke tok selvmord
, men ble tatt av dage. Kjør hevntokt.
Han jakter på fortiden. Nåtiden jakter på han. Du heilage ånd og politisjefen.
En usannsynlig kjærlighetshistorie, og noen av de kleineste kyssene som har entret mitt øre.

MEN - det skal han ha Nesbø, jeg kom meg igjennom utallige kilometer, og han holdt på oppmerksomheten, mer enn det kan man ikke kreve av slike sjangerromaner.
Kan man?

------------------------------------------------------------------------------



Egenmäktig Förfarfarande
- en roman om kärlek
 - Lena Andersson.  (2013)


Kilde: Storytel.no
Fordi Line trålet Eldorado på jakt etter den en sommerdag. I etterkant har både Rosie og Merete sagt alt man trenger å vite.



Men kortkort:
Poeten Ester skal holde foredrag om kunstneren Hugo Rask og blir allerede under researcharbeidet så betatt at hun bryter ut av samboerforholdet. De tilbringer stadig mer tid sammen, der de begge beundrer og snakker om Rask, så ligger de sammen. 3 ganger, før Rask trekker seg unna.

Klassisk ulykkelig kjærlighet. Kvinnen elsker mer enn mannen og tror det er ekte kjærlighet. I realiteten elsker begge mannen, beruses av mannen, og mannen vil dessuten bare ha sex.

Et slikt typisk opplegg har klassiske litterære følger.
Ester trekker seg rolig ut og går tilbake til samboeren - dette berøres såvidt.
Ester blir gal av psyk kjærlighet og sperres inne på loft eller asyl
, eller i mer moderne former - blir hushjelp på landet (Ravatn)
Ester dør - for andres eller egen hånd 
- kjært grep for å straffe kvinner med for sterke følelser.

Hun gjør ingen av delene.
Ester vil snakke, fornuftig, rasjonelt og filosofisk om hvorfor Rask oppfører seg og behandler henne som han gjør. Hun mener han skylder henne en forklaring, at han skylder henne både tid og kjærlighet etter tiden de har tilbrakt og måten han har oppildnet hennes interesse på. Hun stiller seg komplett uforstående til hans unnvikelser, bortforklaringer og utilgjengelighet. Nekter å godta hans mangel på interesse. Brennende lovesick puppy.

Ester sier alt det man etter en opphetet krangel skulle ønske man heller hadde sagt. De tingene man tror vil fikse, oppklare og forandre. Men skal være glad man holdt inne for ydmykelsen forandrer ingen verdens ting. Ord er maktesløs når ingen lytter. Trusler tomme når ingen bryr seg.
Det er innlysende -til å drukne i badekaret av - galskap på vinden.

Problemet er at alle vet det.
Derfor fungerer Ester, for meg, kun som litterært virkemiddel. Hun setter fingeren på kjønn, skjevheter, og forventinger. Stiller opp lidenskap opp mot fornuft, ord mot handling, menn og kvinner. Vil at ordet skal ha bokstavlig mening og handling konsekvenser.

Som virkelig kvinne i verden er det bare diagnoser som forklarer Esters oppførsel.
En variant av helten fra Rosie-project.
Sheldon fra Bing Bang Theory.
Jermaine fra Flight of Conchords.
Exhibit A. Jogging. Ester som løper langturer på 15km og sitt første maraton under 3t. Man må være født Andersen for å klare slikt eller være autist
, jmf Rosieboka og dansinga.
 - epiphany, svensk Andersson = norsk Andersen = forfatterlena som fordekt Waitz.
-  mystery solved, aspergerteori forkastet.

Jeg hørte den på svensk, innlest av forfatteren.
Det tok litt tid å venne seg til monotonien, men jeg er stadig like forelsket i det svenske språket, alt klinger, og schwunger, også ubesvarat kärlek, og Lena leste med intensjon.
Hun tror hun elsker han  (DeLillos)
, mens han drikker øl og spiller gitar dagen lang

----------------------------------------------------------



Sense and Sensibility
 - Joanna Trollope  (2013)


Kilde: storytel.no
Lest fordi Karin nevnte den i et Austen-innlegg.

Fanfiction heter det idag når man spinner videre på klassiske og/eller populære historier. Ifølge noen jeg kjenner er all annen litteratur irrelevant og unødvendig. Boka som her ligger til grunn er selvfølgelig Jane Austens klassiker ved samme navn. Sense and Sensibility
, om søstrene fornuftige Ellinor og ville Marianne.

Trollopes vri er nåtid. Få forandringer ved historien, annen enn moderne tidskoloritt
Her finnes både homofili, facebook og kvinner med førerkort. Marianne er bipolar. Ellinor tynget av plikt. Skurkene er fremdeles like skurkaktige og dårene like dumme. Språket flyter lett og ironisk og det burde ligge an til en glimrende leseopplevelse.

Problemet
er at mye av det som ligger til grunn for misforståelser og konflikter i originalen ikke eksisterer lenger. Arv og mødre. Hemmeligholdelse, skam og forestillelser har ikke like stor makt - og språket som i Austens romaner er det våpenet som avslører og fordekker menneskets egentlige motiver, mister derfor sin brodd. 
Det blir tidvis underholdende, men oppstyltet og poengløst.

Anbefales kun som botemiddel mot austenabstinens.

-------------------------------------------------------------


Astonish Me  (2014)
 - Maggie Shipstead

Kilde: Storytel.no
, sa jeg ikke at planen er å høre alle bøkene på storyel før kindleunlimited kommer til Norge? I have a plan.

Lest fordi jeg trengte underholdningslitteratur som ikke var overrepresentert blant andre blogger.
Ny forfatter, nye muligheter.

Det handler om ballett.
Om kunst og kunstnere, representert av dans og dansere.
Alle ballettmyter er på plass. Nesevise ballerinaer, sære russere, avhopping, forbudt lidenskap, hemmelig farskap, om å leve for kunsten/dansen, talentene - og de middelmådige i bakgrunnen. Det er hele historien. Syltynt, men helt ok så lenge du legger igjen forventningene ved døra.

Sammenliknet med mange av bestselgerne på det norske markedet er Astonish Me et mesterverk, selv om du skjønte hele greia etter 10 sider. Kanskje leser jeg den andre boka hennes også.

---------------------------------------------------------------------------------------


Big Brother  (2013)
 - Lionel Shriver

Kilde: storytel.no
Jeg vet jeg har lest om den et sted
, men hvor?

Innrømmelse:
Denne samleomtalen er allerede altfor lang. Provoserende lang
, lenger enn den forrige, der jeg sverget for all framtid og dele opp eggene i flere kurver og ikke gå på slike tastediaresmeller igjen. Hvis det fremdeles er noen som henger med. Fortvil ikke. Det er bare 2 igjen. Denne + en som alle har lest og jeg derfor knapt trenger nevne
, eh og Nygårdshaug selvfølgelig men han sparer jeg til eget innlegg.
10 stk Drum. Når vinteren kommer.

Big Brother.
Pandora har eget firma, pertentlig mann, 2 stebarn og en sexy jazzmusikerbror.
Helt til broren kommer på 2mnd besøk og har lagt på seg flere tonn, veier 200kg+.
Hun forlater mann og barn, flytter sammen med sin bror og starter på 3mnd pulverkur.

Jeg tenker da at boka skal være et angrep på dagens mat og vekthysteri. Problemet er bare at i det øyeblikket jeg forstod at det her slettes ikke skulle trenes og spise sunt, men drikkes pulver til hvert måltid uten antydning til trim, ble jeg uimotakelig, både for samfunnskritikk og såre familiebånd.

Og når slutten brakte med seg kjeppen over alle hester, det fiktive grepet jeg hater inderligere enn epiloger, men ikke kan nevne da det vil ødelegge opplevelsen for alle framtidige lesere - var boka død for meg.

Pluss:
businessideen med dukkene som ser ut som familiemedlemmer og spyr ut dine loved ones gjentakende fraser når du trekker i tråden. Jeg vet allerede hva mannens, mora og faren min sin skulle sagt. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Stoner  (1965)
 - John Williams

Kilde: storytel.no
Alle leste den før meg: 
Karete, Rossmari, & Karin.

Dette må være årets bestselger.
Opprinnelig utgitt i 1965, også på nytt i 2003, på norsk i 2014.
Den er blitt kalt - a perfect novel -  (wiki)
& - the greates American novel you've never heard of -

Hverdagslig beretning om en bondesønn som hopper av agronomutdannelsen til fordel for litteratur og blir professor. Gifter seg. Får barn. Blir forfremmet. Syk. Og dør. Alt på strak arm, lett resignert, hemmelig rebelsk.

Alt er sagt, og jeg har intet å tilføye.
Annet enn, at jeg etter første tredel trodde alle hadde blitt gale.
Takk og pris ga kjedsomheten seg etter han møtte sin utkårede Edith. Passivaggressive Edith som i alle sine stepfordwife-frustrasjoner ikke fant bedre bruk av tid og liv enn å gjøre mannens tilværelse ulevelig. Fæle kona, men jeg var engasjert til siste side, selv om, helt ærlig, ryktene om dens fortreffelighet er noe overdrevet.

Slutten, like stillferdig og unnselig som begynnelsen.

----------------------------------------------------------------------------

Der.Done.
Alle lydbøkene jeg hørte i juli/august 
- minus Hillary, allerede dokumentert og Nygårdshaug.
Nå gjenstår det bare å bestemme seg for fullstendig publisering eller oppdeling.
Done. Komplett og dundrende overveldelse. Ingen unskyldninger. Kun 13 omtaler har jeg tvunget dere gjennom i år. De fleste i oppsummeringsposter.
Det sier seg selv at jeg nå krever full og lidenskapelig konsentrasjon. 
- og rød løper fra bokbloggtreffdøra til den aller beste stolen. 
, ryktene sier at årets quiz blir hentet fra dette innlegget.

Neiiii, oppdaget like før publisering at jeg hadde glemt Crash, boka om de som kjører rundt på jakt etter bilvrak å onanere til. Drømmen er å kræsje med Elizabeth Taylor mens sæden spruter.
Kilde: Storytel.no. 1001bok. Anbefalt av Monika.
Det får holde.

(Nå tar jeg fri til jul).

fredag 9. mai 2014

TVANGSLESERENS VÅR

Fra vårens samvittighetsfulle pliktlesing. Ja, jeg har lest hver eneste,  (nesten)


11.mai har jeg blogget i fem år
,  om bøker og kilometer,, 'tis no game,,


En bokblogger lever utsatt.
Ikke nok med at vi til stadighet må forsvare vår integritet, teft og bakgrunn, at vi blir plagiert, reklamemisbrukt og sammenblandet med inspiratorer og sportsfruer. Hver gang en blanktrutet rosablogger skriver en bokomtale og tabber seg ut
, er det vi som tar støyten og stempelet.

Vårens drama i bokbloggdammen
- forlagsfolk med fancy hatter og plagiat-gate.

Det er ikke nok.

Vi skal jo lese også, ikke som en vanlig avisanmelder som leser det nye, det store og det de får beskjed om. Nix, en bokblogger må lese alt.
Klassikerne. Nyutgivelsene. Prisvinnerne. Bestselgere. Sære perler.
Man må innom alle epoker, verdensdeler og sjangre. Krysse på lister og delta på lesesirkler og andre uoverkommelige utfordringer.
Alvoret forringes ikke av element selvforskyld, selvpåmeldt.
Det er kun de aller smarteste blant oss som har forstått ordet nisje.

I TILLEGG har jeg hørt at noen av oss også har tidkrevende kjæledyr, et tvangsmessig forhold til kilometer, et hang til drikkfeldig samvær - og - brace yourself 
-  noen har til og med en utenomjobb.

Tvangslesing fører ikke automatisk til bokblogging.
Når alt er lest - skal det skrives om -  med fornuft, brillianse, intelligens, litterær teft, og så unik eloquence at ingen tør kopiere, plagiere og sitere, men strømlinjeformet nok til at folk kan identifisere seg, linke, kommentere og klikke seg ut med forhøyet leselyst. Fancy font er et pluss.
For kort er useriøst. For langt er kjedelig.
For ofte er anmasende. For sjelden = glemmeboka.
Andre emner av varierende betydning: kommentering, sosialisering, lenking
, og riktige framgangsmåter for økt bloggtrafikk.

Poenget?  At med mindre punktene over framstår som uoverdrevne og innlysende nødvendigheter for deg anbefaler jeg alle annen tidsbruk en bokblogging. Det er både mer penger og ære og hente blant lipgloss og cupcakes. Flytt nå. Det er mai og jeg har ikke tid til irriterer meg over halvhjertet innsats, hverken fra meg selv eller andre.
Litteraturen kaller.



I Mars/April leste jeg 14 bøker. (4 + 10)
Det er 10 mindre enn Jan/Feb, men i motsetning til de 3 fattige kryssene fra de første 24 bøkene, har jeg vært svært disiplinerte med vårlesinga.
14 bøker, 6 fjær i hatten.
2 bookerbøker. 1 nobelvinner. 2 1001 (+ 1 fra mai).
1 shortlistbok. 2 biografier. 1 essaysamling.
Hele 4 lesesirkelbøker. (grunnet dobbelkryss). Exoticakryss for Nigeria.  
Jeg har lest nigeriabøker før, men det var før 2009 og bloggstart.



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 2 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 2 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 1 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 0 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 3 av 6 Biografier
  10. 2 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 38 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 5 av 38 Bøker omtalt.

That's it.
På grunn av eksemplariske pliktlesing, skipper jeg både det ordinære oppsummeringsinnlegget, og sletter de øvrige planlagte samleinnleggene, både det om Vidunderbarna (Rushdie, dewitt, Krauss, Room bla.) - og de glemte påskeinnleggene - Krim til Påske (Nygårdshaug) og Krimløs Påske (eh de vidunderbarna), til fordel for en gjennomgang av:
2014s udokumenterte krysslitteratur.
Tvangsleseren bekjenner
, og krysser på lista.




 
The History of Love 
 - Nicole Krauss  (2005)

Lydbok lånt på biblioteket og lest av cast.
(all honnør til mannen 
som leste Leo Gursky)

1001-Kryss, og fjorårsbok
i Lines lesesirkel.



Historie.
Førkrigs-Polen. Leo skriver bok til Alma som han har elsket siden han var 10. Så blir Alma sendt til USA. Tyskland invaderer Polen og Leo flykter til skogs. Nesten 4år tar det før han oppsporer Alma. Da er hun allerede gift 2 barnsmor og velger bort Leo.

 Plot-maizena
Leo vet ikke at vennen han betrodde kjærlighetsmanuskriptet til, nå død, har publisert den under sitt eget navn - på spansk.

Nåtids-NewYork:
Tenårings-Alma, oppkalt etter Leos Alma, har mistet faren sin og er hekta på villmarkslitteratur. Mora er deprimert. Broren tror han er Gud. Så kommer det et brev med løfter om tusenlapper hvis Mora vil oversette The History of Love - til engelsk. Alma goes Frida - med hjertet i hånden.

Boka starter i New York nåtid.
Leo er en gammel mann, og de første kapitlene var så fantastiske at jeg løp 5km ekstra på møllelangturen min i fryd og suspense. Jeg plumpet rett ut i mystråmyra, men det var så proaktivt og gjennomtenkt kreativt at jeg falt pladask. Hverdagssannheter. Leo som hver eneste dag passer på å bli sett. Han bestiller pizza og fomler med betalingen. River ned stativer på butikken. Krangler med kafebetjeningen. OG. Melder seg som aktmodell. Sukk. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Kampen for å ikke bli glemt, oversett og borte. Når alle som husker fortida di er døde. Når du såvidt kommer deg opp trappa.

Nedover. 
Det er sannsynligvis den veien det må gå når du starter med en mann i nittiårene. Mot død eller barndom - eller det mest forhatte (jeg er så lei) av alle litterære samtidstriks - parallellhistorier og/eller skiftenden synsvinkel.
Krauss går all in.

Synsvinkelen skifter mellom Leo, Alma og Litvinoff + kone (vennen som publiserte boka), og noen kapitler med Almas bror på slutten. Tiden skifter mellom førkrigs-polen og nåtids-newyork, samt små krigsglimt i midten. Alle feel-good elementene er på plass - selv om boka av en merkelig grunn ikke selges som feel-good. Tapte manuskripter, tapt og evig kjærlighet, old versus young, litteratur som bindekraft, død, tårer og åpen slutt.

Dvs, jeg skjønte ikke at slutten var åpen før jeg leste wiki, Der påstås det at slutten ikke nødvendigvis hintet mot død, med et opphøyet transcendent øyeblikk mellom gammel og ung. Blir ikke feel-mer-good enn dette. I min lesing var døden ugjenkallelig, men smertelig vakker. Leo og hans tappende fingre. Gursky-kapitlene knyttet meg til seg. Dessverre var resten så erketypisk at jeg endte på likegyldig.

Råd:
Les begynnelsen, hør den helst på engelsk, boka har de på biblioteket.

Kuriøst:
Jeg er overbevist om at dette er en av bøkene som inspirerte Joël Dicker til å skrive Harry Quebert. Krumspringene rundt forsvunnende manuskripter og forvirringen rundt opprinnelige forfattere, samt at de begge begtar og handler om kjærlighet - med universets største K.
The History of Love versus Det Ondes Opprinnelse.
Hvem har lest begge?

Innså plutselig at dette kommer til å bli verdens lengste blogginnlegg hvis jeg fortsetter på samme måte. Resten får hurtig behandling.



 
Books, Movies, Rhythm, Blues
Twenty Years of Writing 
about Film and Music
- Nick Hornby   (2013)

Kindleinnkjøpt essaysamling.

Jeg leser at den er del 2 av Fanmail, som bare handler om fotball og jeg har ingen planer om å lese. Derimot leste jeg en annen splitter ny Hornbysamling i Januar. Stuff I've Been Reading. Trodde jeg hadde snublet over gull, en splitter ny spree ingen hadde hørt om. Først etterpå innså jeg at det var ei samlebok.
Shakespear wrote for Money + More Baths Less Talking (med mulighet for hukommelsessvikt). Flaks for meg for jeg hadde ikke lest Shakespear, for den er umulig å få tak i til kindle, men irriterende likevel at de skal holde på med denne forvirrende sammenslåing.

Jeg elsker Hornby som essayist, og selv om han er aller best på bøker var det underholdende både om musikk, film og tv.
Det sier seg selv at dere må lese den.

 


 Aké  (1981)
 En Afrikansk Barndom
 - Wole Soyinka

Originaltittel: Aké. The Childhood Years.
Oversatt av: Erik Næshagen (1985)

Lest i forbindelse med runde 2 i Bjørgs Bokhyllelesing, der vi skulle inn i bokhylla og tørke støv av afrikabøker. Aké er ei kindereggbok og gir både nobelkryss, Nigeriakryss og, helt tilfeldig, biografikryss.


Skal jeg være like tvangsærlig som jeg er tvangslesende, fant jeg ikke boka i hylla, men på gulvet. Ikke hadde den ligget der lenge heller, i overkant av et år. Kjøpt på loppis i 2012. Jeg har eldre Soyinka bøker i bokhylla. The Interpreters (ulest) og Myth, Literature and the the African World (lest), begge nedstøvet og urørt siden tidlig 90s. Flisespikkeri. I dagens hoarderforvirring har jeg flere bøker på gulvet enn på veggen, ergo må gulv prioriteres og hyller ignoreres.

Wole Soyinka (f.1934) vant som første afrikaner Nobelprisen i 1986
, og skriver innen i de fleste sjangre, om politisk aktivisme, fengsling, eksil og bibliografi: =Store Norske Leksikon.

Aké er den første av fire selvbiografier
som tar for seg barndom/ungdom/studietid.
Det dreier seg altså om oppvekst, sett gjennom det uskyldige, dog meget veslevoksne barnets øyne - i utgangspunktet alt jeg er lei av.
Det er forunderlig hvor mange kvalitetsbøker som dreier seg om oppvekst.

Er det umulig å skrive framtidige klassikere med kontekst og historisk forankring uten å knytte det til åpne barnesinn?  
Spontant hjertesukk, ikke svar!

Selvbiografi sier internettet, men jeg plasserer den blant de knausgårdske crossoverne. Mannen ser med barnets øyne. Språket er godt og svøpte meg i idyllisk fiksjon mer enn dystre realiteter. Er det umulig å skrive selvbiografisk uten nostalgi? Eller er det bare jeg som leser inn egne følelser, banker det inn så sterkt - at historien for seg, drukner i historien for meg?

Det er WW2 og meget fascinerende å lese om Hitler og krig fra denne sida av verden.. Wole er fire/fem, glad, eventyrlysten og ekstremt lærevillig. Han begynner på skole forut for sin tid. Far er rektor. Mor er kristen. Og det er kulturkrasj -  kristendom/trad.yoruba, europa/afrika, gammelt/nytt.

Jeg liker hvordan alt blir anderledes når man leser om Afrika innenfra - kontra standard europeiske betrakninger. Eg. Little Bee og naiviteten. Uskyldigheten i Ake kommer fra alder. Det er en moderne kristen by med europeisk innflytelse. Det legges vekt på utdannelse og dannelse, samtidig som den tradisjonelle Yorubakulturen aldri er langt unna
- på den ikke like siviliserte landbygda
- hos den tradisjonelle bestefaren.

Jeg liker språket, humoren og blikket på et land/samfunn/kultur jeg vet svært lite om, men tror ikke jeg kommer til å lese de øvrige 3 biografiene
, til det brukte jeg alt for lang tid på denne.





Room  (2010)
 - Emma Donoghue

Lydbok fra biblioteket, lest av: cast.

Nominert til Bookerprisen i 2010
= bookerkryss.

Fortalt av femåringen Jack som er født og oppvokst i et lite rom på toppen av et hageskur. Mor ble kidnappet 7 år tidligere og Jack er født i fangenskap.
Deres eneste kontakt med omverdene er et takvindu mot månen, en gammel tv
og Old Nick som kommer om natta.
, så slipper de unna
, og må takle verden.

Etter den var ferdighørt fant jeg ut at den var inspirert av Fritzl-saken.
Ulogisk nok ble jeg provosert, det var så mye som var felles, en fiktiv stemme til det jeg hadde lest før, i avisa. Er det ingen som finner på ting selv lenger?
Er jeg aldri fornøyd?
Var det ikke akkurat dette jeg lengtet etter hos Soyinka og Krauss?
Ingen navlebeskuelse. Ingen parallellhistorier.
Ingen vidunderlige bestemødre.
 - kun et stk. selvopptatt..

Uforglemmelig
Det er en sterk historie. Håpløs og klaustrofobisk.
Det ble bare så slitsomt med det stadige barneperspektivet. Språket, som skulle være femårstypisk og overutviklet på samme tid = fremmedord i dårlig grammatikk. Det å helet tiden vite mer enn fortelleren, lese mellom linjene og se hva som egentlig foregikk tok på. Samtidig var det befriende å slippe perspektivhoppet. Det naturlige og tidstypiske her ville vært og alternere kapitlene mellom Ma og Jack. Jeg var overbevist om at skifte ville komme og mistet konsentrasjonen av å vente.

Det er ufattelig hvor vanskelig det er å forklare ting alle tar for gitt
, og fascinerende hvor kjedelig det er å høre det forklart.
Sol? Trapper? Gress? osv.

Det er listet 4 opplesere, men umulig å finne ut hvem som leste hva.
Synd for den er godt lest - sjelden jeg har hørt en barnestemme så fri for syt
, selv når den syter. Og Ma høres autentisk livstrett ut.






Disse Øyeblikk  (2013)
 - Herbjørg Wassmo

Bib.lydbok lest av: Gjertrud Jynge
, kombinert med lesereks
. fra Bokbloggtreffet 2013.

Kortlistebok til Bokbloggerprisen 2013.



Jeg, som resten av Norge, har lest Tora-bøkene. På ungdomsskolen. Som gymnasiast skrev jeg det som sannsynligvis var mitt første klagende blogginnlegg - på en standard norskprøve. Ei lang stream-of-consciousness-remse om hvorfor jeg nektet å forholde meg til bøkene og alt som var feil, med dagen, mørket og tenåringslivet persay. Tenkte ikke mer på Wassmo før alle begynte å snakke om Hundre År (2009), som jeg ikke gadd lese - og hadde ikke Disse Øyeblikk bli nominert til Bokbloggerprisen vil mitt forhold til Herbjørg stoppet der.

Det hører forresten med til historien at morra mi heller ikke likte Wassmo.
Helt til påska og hun fikk den levert som feriebok. Hun leste den ut på 3 dager, mens jeg gikk hundeturer med lydboka - og for to ikke-fans - tilbrakte vi forstyrrende mye tid med å snakke om både bok og forfatter.

Fra fortellerens seminarnotater med dikter Sara:
- La teksten legge deg ned. Helt ned. 
Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst, og forfatteren skal holde seg vekk. En god tekst er bedre enn sin forfatter. - 

Nettopp. Som jeg skulle ha sagt det selv.
Som jeg til stadighet på mitt mer klønete vis prøver å si.
Nettopp. Så takk til seminarleder dikterSara og til Herbjørg for å være en god student., og til meg selv for å være en god leser
, som kan snu på både flis og femøring.

Disse Øyeblikk er bedre enn forfatteren
, utenfor forfatteren, til tross for å handle kun om forfatteren.

Historie?
Fortellerens liv i Nord-Norge, gjennom barndom, ungdom, ekteskap og spirende forfatterkarriere. Ingen egennavn, flere pekefingre. Mannen, mora, barna og HAN. Kvinner i tida. Kunsten. Og om hvordan en sterk, urokkelig fasade. ikke forhindrer et usikkert skjelvende indre.

Jeg gjetter på at du vil like boka mer det flere av Wassmos verker du har lest på forhånd, men det er absolutt ingen forutsetning. Jeg har kun lest Tora-bøkene, uten begeistring, og hun får likevel min bokbloggerprisstemme. Best av 3
, mens jeg fremdeles gråter innvendig av at ikke Renberg er et alternativ.

Overraskelsen:
Hvor mange bøker Wassmo har utgitt mellom Dina og Hundre År.


 Sniker inn ei fullført mai-bok også:




Intet Nytt fra Vestfronten 
 - Erich Maria Remarque  (1929)

Lydbok lest av: Erik Øksnes
Originaltittel: Im Westen Nichts Neues
Oversatt av: Ragnar Kvam

1001-kryss
og maibok i Lines Lesesirkel.
,mot normalt, ute i god tid.

Historie:
Anonym soldat forteller fra livet i de tyske skyttergravene under WW1.

Mer enn det er det ikke å si. Det er brutalt og meningsløst.
Hjerteskjærende detaljer rundt hverdagsliv og større filosoferinger rundt krig og årsakssammenger.

Boka er lest inn som en filmavis fra gamledager.
Det samme lydbildet og måten å snakke på. Hver gang jeg trykket play brukte jeg noen minutter på å venne meg til det. Uvant og brakte meg seg minner om barndomstv og historietimer på barneskolen.
, selv 70s brukte filmavis i undervisningen.

Lydboka - eller ihvertfall cd-ene er spilt inn i 2004
, men det står på coveret at boka tidligere var utgitt på kassett, uten at jeg har greid å finne noe innspillingsdato. Derimot ble innleser Erik Øksnes født i 1930 og derfor velger jeg å tro - at boka høres ut som Filmavisen
- fordi det faktisk var slik ting hørtes da den ble spilt inn
- og ikke er et moderne forsøk på å fake autensistet. I made my choice.
Boka ble nyutgitt i vår og det blir spennende å se hva gyldendal gjør men lydboka, kopiering av gammel stil eller dagens standard.

På coveret
leser jeg at Remarque fikk bøkene sine brent av nazistene, måtte flykte til Sveis allerede i 1929 og endte opp som amerikansk statsborger. Han tjente som soldat ved vestfronten fra 1917-19.

Størst inntrykk?
Hvor forskjellig krigen opplevdes av de ved fronten og de der hjemme.
Maktesløsheten. Familien.




Alberte og Jakob
 - Cora Sandel  (1926)

Aprilboka i Lines 1001-sirkel.

Her skulle det stått noe ord om Cora og Alberte, men jeg er fremdeles kun på side 20, og har ikke annet å si enn at det ikke er Coras feil at jeg ikke makter holde meg våken. Hver gang jeg åpner boka blir jeg begeistret - så sovner jeg.
Skyld på bjørka!



Edit:
Oppdaget at jeg hadde glemt Midnattsbarn 
, men jeg har jo uansett sverget å aldri skrive om den.
Knees and nose and nose and knees. 
Bookerkryss. 1001-kryss og lesesirkelbok senere iår.
Et høydepunkt!


Dokumentasjon slutt:
Jeg er svært fornøyd med antall kryss, måtelig fornøyd med bøkene
, og mindre med at jeg ikke maktet fatte meg korthet.
Fra jeg begynte dette innlegget til idag, har vi gått fra en kontrovers til en ny:


Dagens:
Forfatter Sørensen  (litteraturbloggen.no)
som er utrettelig i sine angrep på alt fra bokbransje til bokbloggere.
Jeg er enig med han i mye - men når det kommer til hans syn på bokblogger, er det bare å fnyse uforstående. Det er tross alt mer slitsomt med tvangslesing enn bokskriving, og det er like lite/mye påkrevd med forhåndskunnskaper og utdannelse hos forfattere som hos bokbloggere.
Hva var det Herbjørg/Sara sa igjen:
 - Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst
, og forfatteren skal holde seg vekk -
, ihvertfall ikke være mer framtredende enn teksten.

Hvem skal til Lillehammer?