2019: UKE 26

Som enhver vrangforestilt  bokelsker som tror hun skal komme gjennom verdenslitteraturen etter sengetid stabler jeg bøker ved senga. Stabler er bedre enn hyller fordi de stadig raser og re-stables, slik at rekkefølgen er i dynamisk forandring og man med jevne mellomrom blir minnet på hvilken bok man for tredje gang har kjøpt på loppis.

 Denne uka BBPsamleses kapittel 3 i Nini.

24.juni
Dagens eneste mål 
er å lese ferdig Filip Lundhaugs Sort Hull, før jeg forsiktig graver meg helt nederst i bakerste midtbunke (bilde) (stabel 6) for å fiske fram neste bok. Sist jeg valgte etter tilfeldig telling/graving (gamlest i ulest hylla på storytel) endte jeg opp med Middlemarch. (Fremdeles stuck på 11t).

Har fremdeles lydbokpause. (løpepodcasts only)
------------------------------

25.juni
Ferdig med Sorte Hull (2019)  (check)
Av Filip Lundhaug fra Norge.
Papirbok lånt på Biblioteket.

Krim om:  Drikkfeldig eks-politi-nå-etterforsker med pstd i skapet, 2 venner, 1 ny dame, 1 lånt hund (som redder dagen) og ei misbrukt, rusa, godsomgull/men/ødelagt tenåringsjente å finne.
#deadoralive #nyseriekrim

Har tatt meg uker å lese
= no pageturner.
Helt grei som første bok i serie. Ordinær oppskrift. Mye svømmende øyne og drukning i glass, men kommer sikkert til å lese videre. Utover det egentlig ingenting å bemerke. Synes språket var klønete i innledninga, men glemte det etterhvert.

Andre har likt den (mye) bedre:  Anita, Bjørnebok og aariho
-----------------------------------

Status, godt gjemt i bildetekst. Ikke begynt på Affinity, fremdeles stuck i Middlemarch, gidder ikke flere råd fra Rich Roll og litt usikker på om ukas kapittel i Nini er langt nok til å kvalifisere som ukessyssel + uansett hvor  gammel jeg blir er det alltid like spennende å åpne ny bok.


26.juni
Ta ta ta ta
Boka jeg fant nederst i bakerste midtbunke, aka bunke 6.
A Pigeon and a Boy  (2007)
Av Meir Shalev fra Israel  (wiki)
Opprinnelig skrevet på hebraisk.
Kilde?  Israelkjøpt biztripgave fra mannen

Etter å ha studert front/bakside ser det ut som en trist historisk kjærlighetssak, inkludert parallellhistorier og tidshopp. En slags feelgood-krigsbok kombo?

Den har vunnet National Jewish Book Award
og New York Times sier den har
 - vivid characters and sharp dialogue -

Planen er å starte lese 50 sider iløpet av dagen..
------------------------------------

27.juni
Ble så skremt over helgas værvarsel (30+) at jeg tvang meg til å løpe i shorts, i skogen.
Håper de har skikkelig ventilering i Spektrum. Dårlig timet sommerhelg.
..............................

 De 3 fremste bunkene i 'fugleperspektiv' - idag..

28.juni
Har lest 50 sider i A Pigeon and a Boy

Om: En turguide i Jerusalem, som mimrer tilbake til barndom i TelAviv/Jerusalem.

Det startet med amerikanere på tur som hadde deltatt i krigen (usikker på hvilken, ikke helt up to date på kriging i Israel) og fortalte en historie om en brevduekeeper som akkurat rakk å sende ute en siste due før han ble skutt. En historie hovedpersonguiden (Yair) er svært interessert i. Hvorfor er ennå ikke klart, men regner med denne fortiden vil bli flettet inn etterhvert.

Allerede flere tidsperspektiver å holde styr på.
Nåtid - guiding av fuglekikkere + historiefortellende krigsveteraner
Fortid1- historien til krigsveteran
Fortid2 - guidens barndom
---------------------------------

29.juni
Bob Dylan here I come
(fikk nettopp hele garderobestanga i hode)
-----------------------
Ukeslutt!

BIOGRAFISIRKELEN 21 - 1001 FORFATTERE

The Master  (2004)
 - Colm Tóibín

Lydbok lest av: Geoffrey Howard
Kilde: Storytel.no

Mitt bidrag i Biografisirkelen 21.
Kategori: 1001 Forfattere
Kategorivelger: Marianne


Forrige uke:
Hjernen bak kategorien har valgt å feriere blant sand og bølger, uten fungerende internett, så da har jeg ikke annet valg enn å skrive motivasjonsinnlegget selv.

Vi leser om forfattere som har bok på 1001lista.

Endelig ferdig!
--------------------------------------------------------------------------------------


Jeg har valgt Colm Tóibín 
om Henry James. (1843-1916)
Trippelkryss. Har gledet meg til denne boka lenge,  helt siden Clementine anbefalte.
Forfatteren er på lista. Hovedpersonen er på lista. Selve boka er både på 1001 og Bookerlista. Må være kategoriens mest egnede bok, sånn rent bortsett fra at det er en øyeblikkavgrenset crossover.

Fiksjonselementet veies glatt opp av aktualiteten, og blir derfor mitt bidrag i debatten om 'virkelighetslitteraturen'. (kun opptatt av reality? scroll til siste avsnitt)


Forfatter Tóibin tar for seg 5år i Henrys liv. (1895-99)
Alt det andre om Henry finner du på wiki.
Kort oppsummert:  Amerikansk forfatter som bodde mesteparten av sitt liv i Europa og skrev klassikere som A Portrait of a Lady, Turn of the Screw og Daisy Miller. Han er en av de forfatterne som har fått storparten av forfatterskapet sitt på 1001lista
, som Dickens og Jane Austen.


Iflg. wiki: (min krykke i nøden)
James is one of the major figures of trans-Atlantic literature. His works frequently juxtapose characters from the Old World (Europe), embodying a feudal civilization that is beautiful, often corrupt, and alluring, and from the New World (United States), where people are often brash, open, and assertive and embody the virtues—freedom and a more highly evolved moral character—of the new American society. James explores this clash of personalities and cultures, in stories of personal relationships in which power is exercised well or badly. His protagonists were often young American women facing oppression or abuse, and as his secretary Theodora Bosanquet remarked in her monograph Henry James a.....


The Master:
Det starter med teaterslakt i Irland og ender opp på engelske landsbygda, i Sussex, i drømmehuset, som fungerer som et bakteppe og utgangspunkt for minner og refleksjon. Handlingen foregår som tilbakeblikk, i hovedsak rundt familie, venner og bøkene. Korte innblikk i familieliv, tjenerskapsissues, forfattergjerningen, og den mulige homofilien.

Toíbin er svært fintfølende når det kommer til seksualiteten. Det hintes, men brukes aldri andre ord enn vennskap og excitement, spesielt gjelder dette en ung, norskættet, skulptør som vies viktige sider og også blir invitert til Rye (huset). Kontrasten er Oscar Wilde som beskrives som skandaløs og utagerende på den ene siden, og med kone, vakkert hus og englebarn på den andre. The nerve...
, merk at wikihenry avviker fra colmhenry....


 Middleage (52-57)
Det er ei stille bok, om enn innesluttet og grublende mann.
Om forfatterlivet. Om hvordan ideer blir til litteratur.

Jeg leste et sted, muligens goodreads, at Tóibín skriver, eller etterstreber å skrive, som James, uten at jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte.  I nyere tid har jeg lest mer Colm enn Henry, og jeg tror i såfall de må være beslektede.  Den korte biografien  (A guest at the feast) jeg leste i en annen forfatterrunde har faktisk mye til felles med The Master i det at den evner å finne tilbakeblikk som driver både plott og karakterutvikling videre, med karakterutvikling menes her, intet mindre enn Henry James' liv.

De øyeblikkene som blir avgjørende.
De øyeblikkene man bare vet ble avgjørende i retrospekt.

Det er lavmælt, men svært elegant
, sannsynligvis fordi det er 3.person og fiksjon og Colm.

Loops
Sagt av besøkende i Henryselskap (oversatt og oppsummert etter husken, pga lydbok)
 - å komme inn her (stua) er som å tre inn blant alle dine romankarakterer -  

Henry selv bekymret seg også om venner ville  bli sure, ikke hvis, men når, de kjente seg igjen, eg, venn som har fått  fjeset sitt på en skurk, eller alle søstrene/niesene/venninnene/mødrene - portraits of ladies. Ingen ser ut til å reagere, alle vet.  Kanskje er dette Colms ønsketenkning, men det legger jeg bort.  Jeg leser uansett alle romaner som de er den eneste fulle sannhet, klipper av den tynne virkelighetstråden og tror på alt - helt til neste bok.

Sidespor
Virkeligheta har vært scripta i decades, og jeg føler jeg gjentar meg selv, i feil blogginnlegg, men det er fordi avisene er fulle av Vigdis og 'virkelighetslitteraturen' og jeg har sett 12 sesonger med Kardashians, og man kan si mye om Kim og company, (om all reality tv), mye rart, for sure, men en ting skal de ha, de strekker, problematiserer (intentional?) og desensitiviserer virkelighetforståelsen.
 -Making memories - hver episode er en iscenesettelse, deres tolkning, fiksjonalisert virkelighet, av hendelser man måneder tidligere, kunne lese om i avisene,  (versjon 3), på sosiale media, (versjon 2), over and over, med perfekt konturert fjes. Russian dolls. Blanks.

Blanke ark, blanke lepper og skinnende hår.
Aldri har 'virkeligheta' vært penere dokumentert. 
Knips slutt, Vigdis Hjorth og Bergljot kan vi snakke om en annen gang.

Sannheten er den versjonen vi husker best.
Jeg tror på Colm om Henry.



All pictures googled

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
Is og Snø (the colder the better)
Bloggdato er 15.desember 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:

SUKKERSØT BOKROSABLOGGING

Som balanse til det lysrosa; Den første boka jeg, mest sannsynlig, avbryter i år. 
60s inn og hovedfølelsen er, gedigent waste of time. Alt er galt!



Det er lenge siden det har vært et skikkelig gladskryte innlegg her, om bøker.
Av den typen alle, uansett, tror vi driver med.
Stereotypier må tas på alvor.
 Mai er skjønn og mild. Sola skinner..
, vel ikke så glad, og det er egentlig ganske overskyet, iskaldt


Her kommer: 
Kosemos og silkesløyfer.
4 av årets beste leseropplevelser!
------------------------------------------------

Spectacles  (2015)
 - A Memoir
 - Sue Perkins

Lydbok lest av: Sue Perkins
Kilde: Storytel
Kryss? Nichts





 Det er godt mulig alle vet hvem Sue (og Mel), wikilink, er og har sett standupshows og tv-episoder i årevis. Jeg fant først ut hvem hun var på grunn av min store interesse for matreality. Mastercheffing og Bakeoffs.
Hun er en av programlederne i mitt absolutt favorittkakeshow.   
The Great British Bake Off.

På Norsk: Hele Storbritania Baker.
Springpunktet for Hele Norge Baker,
Hele Sverige Baker, Hele Irland, Hele Quatar, etc etc.

Hele Norge Baker er en helt ordinær klein bakekonkurranse man kan ha i bakgrunnen mens man skriver bloggpost. Når Storbrittania baker derimot, sitter jeg klistret, med øynene, til skjermen. Det er først ganske nylig jeg forstod hvorfor.
Programlederene. Sue (og Mel).
Underfundige, intelligente, skarpe, sympatiske og koselige
, på en britisk understated, proper og godlynt måte.

So, auch biografien.
Slentrende. Fra fødsel, til Cambridge, til Mel (komipartner), radio og tv, til idag.
, med inskutte kjærlighets og hundeanekdoter. 

Det underlige er at det er ingenting som tyder på at hun prøver å være morsom, selv om hun av og til brister i latter over egen humor, eller muligens egen dumskap, og mye framstår slapstickaktig og overdrevet, er det likevel tilbakelent. Nesten tilfeldig.
Du oppdager at du vandrer gjennom skogen småhumrende.
Smilende.

Plutselig fniste jeg høyt.

 Eg:
Da hun oppdaget under innspilling av tv-show at det hadde skiftet navn fra
The World's most Interesting Roads til The Worlds's most Dangerous Roads uten at hun hadde fått det med seg.  Eller om mora som alltid trakk fram ting fra barndommen hun trodde var ansvarlig for Sue's gayness.  
No, mum, this is not why I'm gay - I think.

Også var det mye om hunder.
På den beste måten. Jeg liker folk som liker hundene sine.
-----------------------------------

The Crimson Petal 
and the White
 - Michel Faber  (2002)

Lydbok lest av:  Jill Tanner
Kilde: Audible
Kryss?  Nei
Lest fordi: Elisabeth omtalte.

Fanny Hill meets Jane Eyre.
Mer enn det burde jeg egentlig ikke si. Lydboka er på 41t og jeg er usikker på hvor mange gidder stå løpet ut hvis de viktigste plottdetaljene avsløres her.
Then again, hvorfor bry seg om de u-dedikerte.

Why indeed!
Londons viseste, mest begjært gatepike, Sugar (19), leser mellom øktene og skriver blodig kvinnehevnroman på kvelden. Tilfeldig kunde William, (en gang dilettantisk wannabe poet, nå gift, og stadig rikere, forretningsmann), takler ikke konkurransen og kjøper hennes eksklusivitet. Kept woman i lyx, før hun blir guvernante for hans eneste barn, og  forretningsrådgiver.....
Ja, selvfølgelig går det galt, men akkurat hvor galt vet vi ikke
, for slutten er åpen og oppfølger ligger i kortene

Jeg er konstant underforet på viktoriansk kostymedrama med realistisk vri.

Det er hovedårsaken på at jeg ikke fikk nok av denne boka. For forelsket til å si noe om kvaliteten. Den satte meg i en slags førpubertal bliss, der omverdenen forsvant og jeg levde med, fiktivt. Noe som selvfølgelig gjør bokkjærligheten sterkere. Lengter vi ikke alle er den tiden vi forsvant i tjukke bøker, uten forpliktelser, uten kritisk sans. Sommerfri og lesetid?

Nå tror du sikkert dette er en klassisk
mykpornografisk romanse mellom gledespiken og adelsmannen?

Skurr?
Ja, og kun for å vise at jeg var tilstede innimellom.
Jeg synes det av og til gikk for langsomt, at det var litt rart at William uten videre ansatte, Sugar som guvernante, at han ikke engang forandret navnet hennes, at hun mistet for mye identitet som lærer, (selv om det nok var intentional), at jeg skulle ønske den var avsluttende, selv om jeg kommer til å kaste meg over en oppfølger, og jeg håper at hun kommer tilbake like uovervinnelige som i starten.

Det er karikert, men det forventer man i slike bøker. Horene er smarte og elskelige, adelskvinnene manipulerende, gale, fordømmende, mennene stort sett forkastelige
, pluss unntakene, for balansens skyld.

Ja, også var det fortelleren, av den meget allvitende innblandende sorten.
Det tar litt tid å venne seg til, jeg liker det normalt ikke, men siden boka er utmerket lest, og jeg glemte hele fortelleren etter innledningen, lar jeg det gå.
, litt sånn:  hei leser, nå har jeg plassert deg i London på horehus, jeg vet du har lyst til å se hva hore nr.1 driver med, men ikke vær dum, velg heller hore nr.2, hun er nå på vei ned gata, og jeg kan lover hun er et bedre valg, skynd deg nå, hun slipper unna, run, run,


Hva jeg mente med realistisk vri?
At det bare er pent på utsiden. Pene kjoler, vakre bygninger, mens det under skjørtene syder av illeluktende kroppsvæsker og støv og skitt. Det er ikke ei seksuell, men ei kroppslig bok. Overflata er Dickens og Brönte, including a mad woman in the attic, men bak fasadene, sliter man med svette, flekker og nattpotter.

Langsomt og detaljert om potter under senga.
I 41t. 800+ sider.
Fristet?

Det finnes miniserie også, men les boka først.
Jeg skal ihvertfall lese mer Michel Faber.
---------------------------------------------

  The Tenth Man  (1980)
 - Graham Greene

Kilde: Loppis
Kryss? Nei
Typisk at jeg leste den eneste Greeneboka
som ikke gir 1001kryss.

Boka er skrevet på førtitallet, som en ide til film,  men havnet i  skuff og ble først funnet av MGM 40år senere, glemt av forfatteren. Så glemt av forfatteren at han skrev ei helt ny bok, The Third Man, basert på samme ide. Uforståelig!

Jeg ser nå for meg Greene som en masseproduserende, braindead skrivemaskin, som spyr ut side etter gullside, uten tanke for hva som står på arket. Mer talent enn han fortjener. Hele forordet gjorde meg irritert. Ingenting å henge seg opp i. Det er nok bare sjalusien. Noen kan knapt knote seg gjennom en bloggpost i måneden, mens andre skriver, har nok til å fylle skrivebord på flere kontinenter med nobelske kvalitetsord, uten å huske det..

Nok. Dette er tross alt en gladpost.

Historien:  
WW2. Frankrike.
Helten, Chavel, en rik advokat, befinner seg i fengsel. En dag får de beskjed om at 2 fanger skal henrettes, skytes, men de kan selv bestemme hvilke to som skal dø. What to do? Diskusjoner ender i loddtrekning, og Chavel blir selvfølgelig trukket. What to do? Han tilbyr alt sitt jordiske gods til den som vil ta hans plass.
Det er visstnok feil framgangsmåte.
(spoiling slutt)

Morality Tale:
Skal man godta sin lott i livet?
Er overlevelsesinstinktet moralsk forkastelig?
Hvor mye er et liv verdt?  etc og etc
, og alt det jeg ikke kan spørre om som ødelegger hele historien.
, boka er kort - 120s - men ga meg mer å tenke på enn Fabers 800.

Jeg er nå nyfrelst Greenefan
, med mye å glede meg til da det påstås at denne boka ikke er blant de beste.
-------------------------------

Kill the Boyband  (2016)
 - Goldy Moldavsky

Lydbok lest av: Barrett Wilbert Weeb
Kilde: Storytel
Kryss?  Hva tror du?

Behold ei ungdomsbok:
Uten vampyrer, varulver
eller kjærlighetsdrama.
Uten vanlig kjærlighetsdrama. Boybandsverming er ikke kjærlighet.
Eller det er en slags kjærlighet, men det kan du lese om i boka.

Dette er den morsomste mest fornøyelige boka jeg har lest iår.
Decades unna målgruppa, komplett uten boybandloveerfaring
, jeg var (er) mer eminemsk:
 I'm not mr n'sync, I'm not what your friends think, I can be a prick.
, ok, da, jeg var ganske opptatt av Prince, teller det selv om han bare var 1?

Bandet heter the Ruperts.
, fordi alle 4 guttene i bandet heter Rupert
, oppstått gjennom et realityshow
, de 4 jentene kjenner hverandre gjennom sosiale media og Ruperts konserter
, de har hver sin favoritt, of course

 Historien:
Det er konsert, jentene har rom på samme hotell som bandet
, de treffer et stk Rupert i korridoren, lidenskapen tar overhånd, og
, vel, han ender opp gagged og bundet på en stol
, og NOW WHAT???

Mørk, morsom og ambivalent.
Den feirer tenåringsjenter og deres besettelser samtidig som den vifter advarende pekefingre og viser oss hvor latterlig og tilfeldig både berømmelsen og fandyrkelsen er., eg, Apple,
som river av seg Ruperts underbukse i avsky i samme øyeblikk som det blir klart at han har forlatt bandet.

 Seriously:
The boys will inevitably disappoint you somehow. You think a girl that they date isn’t worthy of them. You think their songs could be better, that their relevance is weak. You begin to wonder why you still care so much, why you still fight their battles for them over Twitter while they themselves are sipping piña coladas on some Mexican beach, and you realize that at some point your obsession is mostly perfunctory. You’ve sold your soul to it and now you open up Tumblr and scroll because it’s hardwired in you to do it. 

Det er rett og slett ei veldig underholdende bok.
-------------------------------------------------

Terningkast 7 
og god 17.mai til alle!
Hilsen bokrosablogger'n.

BIOGRAFISIRKELEN 18 - ROCKELEGENDER

Drunk and Happy 
 - Kaare Skevik jr (2008)

Kilde: Storytel.no 
Lydbok lest av: 
Kaare Skevik jr






Mitt bidrag i Biografisirkelen 18.
Kategori: Rockelegender
Kategorivelger:  Anita



Jeg har valgt trønderrock
,  nærmeste bestemt, Prudence
, og, iflg coveret, solokarrierene til Åge Alexandersen og Terje Tysland.
, og aldri har en biografisirkeldeltaker feilvalgt på dette nivået.


Erindringsboka
, som forfatteren kaller den
, er skrevet av trommis i Prudence, Kåre Skevik jr, i forbindelse med trønderrockens 30års jubileum. Han spilte også trommer i solobandene til Tysland og Åge, så det er førstehåndskjennskap til begivenhetene vi får. Fortalt innenfra. Stående midt i skogen, blant alle trærne, uten overblikk
, selv i retrospekt.

Først som sist.
Skevik kan ikke skrive og han kan ikke lese. Boka er en anekdotisk skolestil av forslitte fraser og uvesentlige detaljer, lest på en eventyraktig fintrøndersk med sporadiske innslag av øst. Jeg mistenker at forfatteren har ment å lese på namsosk, men glemmer seg bort, hver gang han blar om, og sklir inn i flettfridsk og påtatt østlandsk. Som trønderbarn under syttitallslek

Jeg er klar over at det har skjedd mye på lydbokfronten de siste 8 årene.
Ingen vet dette bedre enn meg. Jeg hørte tross alt over 80 lydbøker i fjor

Innbilte fremmedord uttales med en skøyeraktig stemme. Intet substantiv får stå uten minst 2 overdrevne adjektiver og enhver anekdote avsluttes med - så det så - eller - men det får forbli usagt - er en annen historie. Hint og Hint. Også er det alle gjentakelsene.  Opphavet som alltid er bøse,  fluidumet de drikker (ehm heimert), manageren, som uttales rett fram med trykk på den midterste a-en.   maan-A-ger.
Jeg kunne fortsatt i det uendelige.

Måten boka er skrevet og opplest på overskygger alt innhold. Etter en halvtime var Prudences' rise to fame meg likegyldig. Det er synd, men greit, for hvis vi nå skal snakke om innholdet er det bare hårsbredder bedre enn formen.

Skevik sier selv
, i etterordet, at han har valgt å ta for seg solokarrierene til Terje/Åge, i tillegg til bandet, fordi han kun ville fortelle om ting han selv var med på. En redelig sak. Dessverre virker det som han bare var med på fyllekulene og turnebussene. Han forteller om spillejobber med hovedvekt på fylla, krangling, pengetrøbbel og egen karriere som manager, samt studieforsøk og trommepause da han fikk påvist revmatisme, men vi er helt utestengt fra den kreative prosessen. I sin beskrivelse av Åge og Terje er han så svulstig og teateralsk at teksten hadde passet bedre som bryllupstale.

Det hjelper ikke med forfatterens innledning, som høres mer ut som en ansvarsfraskrivelse, om at boka er skrevet på utallige oppfordringer, blott til lyst, om hverdagslivet og bør leses som underholdning. Det holder ikke. Det faktum, at han også valgte å lese den inn -selv,  er den mangelen på dømmekraft som får meg til å være sur i et helt blogginnlegg.

Kaare, kunne du ikke bare fortalt historiene dine til en biograf, til Kvam?



Hva jeg lærte om Prudence?
Vel, alt du trenge å vite om bandet, finner du på denne siden
http://www.levvalivet.no/?page_id=322
, noe som overflødiggjor min oppsummering av detaljer og utvikling.
, ekstrainfo fra trommishold?
, etter hukommelsen
, for det kommer ikke på tale å gå tilbake å høre lydboka igjen.

• Skevik selv var bare 13år, første gang han gjorde - opphavet bøs - med drikking og spillejobb. 
• At de var uglesett i Namsos, her blir ordet besudlet brukt flere ganger.
• Dram og narkotikabruk, noe Skevik prøver å forklare med 'morsomme omskrivinger. 
• Sloss. Herjet. Kjørte Buss. Turnelivet.
• Lite penger og utnyttet av plateselskapet
• Og ikke ble ordentlig anerkjent før avskjedskonserten og plata.
• Trønderrockbegrepet kom fra en journalist som lurte på om det var det de spilte.
• Morsomt?  At de var sjalu på Hans Rotmo, og fremdeles virker bitter fordi han var oslomann (+)

Når alt dette er sagt:
Er jeg fremdeles fan av musikken.
, og for syns skyld:  Dagbladet likte boka godt.

 Bildet fra vg.no. Terje lengst til venstre, Åge i midten med briller. 
Forfattertrommis Skevik skjorteløs.


Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
I RETTFERDIGHETENS NAVN
Bloggdato er 15.juni 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:

TIPS TIL PÅSKEKRIM 2016

Selv drømmer jeg om vårlig bypåske, med vin i sola. 
Mars er den eneste måneden jeg oppsøker solvarme. 
Det tar ca 1 uke før jeg igjen drømmer om barfrost.


Oppsummerende samleinnlegg forkledd som påsketips.


Det går mot tradisjonell krimpåske.
Ta med solladere, mobiltelefoner og nettbrett.
Årets påsketips tar for gitt at alle har tilgang på lydbokstreaming, e-bok nedlastinger og snøscooter/villhester til frakting av tjukke papirbøker.

Satser du på rustikk, elektronikkløs hyttepåske, er tipsene fra ifjor like aktuelle.
Dette er bloggen for tidløse, uaktuelle påsketips
, som alltid kun basert på bøkene jeg har lest til nå (30).

Hittil i år, har jeg lest en hel og fullstendig serie Åsa Larssons fra Kiruna
, 2 nye bøker i min favorittserie, Michael Connellys saga om Harry Bosch
, 1 splitter ny norsk thriller fra Mount Everest
, + Drum nr.9 og sisteboka om Annika Bengtzon.


Jeg begynner nederst!
Både Nygårdshaug og Marklund kan dere legge igjen hjemme.
...............................................................................................

Alle Orkaners Mor
 -  Gert Nygårdshaug  (2004)

Fredric Drum 9

En pine å komme gjennom

Den var så kjedelig at jeg i tilbakeblikk må vurdere om jeg har vært både blind og døv i min kjærlighet til de første 8.

Drum drakk sin vin, reiste rundt i Mexico, samarbeidet med politiet, rotet seg inn i mayakulturen og mulig tyveri av gamle kulturskatter, og - jakten på en massemorder.

Alle elementer på plass, men ingenting stemte, Halvhjertet og uinspirert. Ikke tilførte den noe til den røde tråden i serien heller. Jeg vil faktisk gå så langt som å anbefale overhopping, rett fra 8 - 10, som jeg intenst håper vil være bedre.
 -  er du blant de (som me) som gisper over kronologibrudd
- spar den ihvertfall til etter påske
Den ble også opplest på en smattende måte


Aldri hørt om Fredric Drum?
Han er Nygårdshaugs detektivparodi. En urspråkstuderende vin og matkjenner som tilfeldig og vanemessig havner i prekære situasjoner, i fremmede land, basert på sin ekspertise for alt oldtid. Han blir alltid fanget, nesten drept, og klarer seg alltid. Aller morsomst var det den gangen de trodde han ble full, en skam for en kultivert vinmann.
Også driver han også sin egen eksklusive restaurant i Oslo.
, Kasserollen med 6 bord og 2 michelinstjerner.

Det er foreløpig 12 bøker i serien (tror jeg)
11 ligger ihvertfall på storytel.
----------------------------------



 Järnblod  (2014)
  - Liza Marklund  (Annika 11)
, fortjener hverken plass i påskesekken
, eller på brettet.

Det er proklamert at dette er den siste boka om journalist Annika, ever, og alt handler om closure. Runde opp og runde ned, samtidig som man har et intetsigende påtatt historie, for å forsvare at man ikke stoppet på 10. Blekt uengasjerende plott: Kidnappet søster og en myrdet uteligger, med morderen i alternerende kapitler, som Lackberg.

Alt går på skinner for Annika. Alt går til helvete for Thomas.

Når det er sagt:
, har jeg lest alle  - anmeldelser/omtaler av de 10 første
, og selv om jeg ikke akkurat har trykket serien til min byste
, har jeg alltid likt Annika og synes hun hadde fortjent en bedre finale enn dette
, derfor skal jeg ikke nekte deg å putte Marklund i påskesekken, hvis du  må
, begynn nå bare for all del med begynnelsen

Aldri hørt om Annika heller?
Se link til tidligere anmeldelser. 

---------------------------------------------------
Det blir bedre!
Neste serie ut er min all time favoritt.
 

Michael Connelly
om Harry Bosch

Dette er også min kryssserie.
Et prosjekt startet i 2012 om å lese alle
Foreløpig er jeg på 14 av 29, med 2 lest i år.
Ingen omtaler skrevet siden 2013.
Skal du kun lese en eneste krimserie i løpet av ditt liv, velg Michael Connelly. Om Harry Bosch, mørk og dyster cowboypoliti i et nesten dystopisk LA
, og halvbroren, fasttalking Mickey Haller.
, men så langt har jeg ikke kommet ennå.

Det finnes film - The Lincoln Lawyer.
Det finnes Tv-serie - på HBO. (ikke sett)

Årets:

The Narrows og The Closers
I den første har Harry pensjonert seg og virker som privatdetektiv, i the Closers, er han tilbake i politiet, men ny sjef og ny avdeling
, the original Avd Q, eller Cold Case?


Where to start?
Kjøp de første 4 til kindle, på engelsk.
På engelsk. Kan du ikke engelsk?
Vel, jeg aner ikke hvordan oversettelsene er
, men her er ihvertfall min omtale av de  
4 første + de 4 neste.
Kronologilista finner du her:
, nb, bib + loppemarkeder
, halvparten av mine er kjøpt på loppis! 
-------------------------------------------------------

Finally!

Rebecka Martinsson x 5
 - Åsa Larsson

Svenskekrimmen!
Årets endelige påsketips.
Ikke bedre enn Connelly, men svensk, hel serie i, foreløpig, 5 deler
, om skatteadvokat Rebecka Martinsen fra Kiruna
, som stadig havner i trøbbel med prester og bygdeoriginaler.
, som har en skrantende psyke, eget farmorhus og farsfigurnabo
, og aldri lærer at det lønner seg å si ifra
før man kjører ut i skog og mark for å følge spor.

I førsteboka Solstorm, blir Rebecka kontaktet av en barndomsvenninne, hvis bror, en åndelig leder, er funnet død og mishandlet i ei kirke. Hun reiser motvillig tilbake til Kiruna, barndomsbygda, for å hjelpe til.
I bok 5, Till Offer åt Molok, har hun fremdeles ikke reist tilbake til storbyen.

Det kan til forveksling ligne på islandskrimmen til Arnaldur.
Politiarbeid og detektivvirksomhet foregår over kaffe og småkaker, i gamle kjøkken, på respatexbord, der krimgåtesvar gjemmer seg blant minner, og familiehemmeligheter.        
Du vet du har en solid rammehistorie når du som leser er mer opptatt av utviklingen til hovedpersonene enn løsninger og detektivarbeid.

Det er også overraskende brutalt.

Spoilereksempel.
, men jeg sier ikke hvilken bok det er.
Rebecka sitter knivstukket med en pistol rettet mot en gjerningsmann og venter på politiet. De han skulle drepe sitter bundet i ei seng. Like før hun svimer av skyter hun av han hodet. For å redde de andre. Selvforsvar? I de aller fleste krimserier på min leseliste ville redningen kommet i siste liten.
Akkurat i det hun segner om og det ser ut som om det skal gå galt.
Ikke i Kiruna. Her kommer alltid hjelpen for sent.
Det dödas.

Minus:
Det er  altfor mange hunder, som bestevenner, og litterære virkemidler.
Altfor mange, og hvis jeg noengang slutter med Åsa Larsson er det pga hundene.

Minus 2:
At de ikke har holdt seg til en oppleser gjennom serien, men hele 3 stk.
Sisteboka leser Larsson selv. Dialekten er fantastisk, men dessverre er hun ikke noe gudbenådet oppleser. Engang for alle:  Forfattere!!  (Minus Renberg). Overlat lesing til de som har det som jobb. Skriv gode bøker og la gode innlesere lese.

Svenskekrim er best på svensk.
Last ned alle 5 til storytel, og påska er reddet.
-----------------------------------------------

Done.
Connelly på brett. Åsa Larsson på storytel.
, og hvis du må, Drum og Annika i sekken
, eller kanskje du har andre forslag?
, krim?, absolutt ikke krim?

Hva jeg skal lese i påska?
Enda mer svenskekrim, tror jeg, Tove Alsterdal
, som i det siste har fått strålende kritikker
for sin nyoversatte 2014 bok, Låt mig Ta din Hand.
+ en til Connelly, og ei novellesamling av Junot Diaz.

BIOGRAFISIRKELEN 12 - FORBRYTELSE OG STRAFF

Chasing Justice  (2007)
Twento-Two Years on Death Row 
for a Crime I Didn't Commit
 - Kerry Max Cook

Mitt bidrag i Biografisirkelen 12.
Kategori: Forbrytelse og Straff.






Jeg har valgt Kerry Max Cook
, fordi mannen for mange år siden så han på tv og ble rystet
, og jeg som god kone umiddelbart kjøpte boka
, når familiemedlemmer viser leselyst må det handles raskt.

- Chasing Justice describes how the American legal system heavily favors police and prosecutors and creates opportunities for innocent poeple to be convicted of capital crimes and even executed. This same system then erects insurmontable legal barriers to disprove allegations which would establish a person's innocence - 

Det handler om dødsstraff, uskyld, og en så organsiert korrupsjon selv en skapkyniker har vanskelig for å tro er dokumentert sannhet.
En manns historie, et avslørende blikk på en hensynsløs stat, Texas
- og et viktig innlegg i den internasjonale kampen mot dødsstraff.

Cook skriver at siden 1985 har 4 land i året sluttet med praksisen
 - According to Amensty International's current figures (pr.2007), China, Iran, Saudi Arabia, and the United States are collectively responsible for ninety-four percent of all the executions carried out across the globe. -

Dette var holdningen i Amerika i 1993.
... the United States Supreme Court wrote in 1993, styled as Herrera Vs.Collins, basically that it was not unconstitutional to execute an innocent person, provided they were given a fair trial. - 


Saken: kortversjonen
Cook ble arrestert i 1977 for på bestialsk vis ha voldatt og drept 21 år gamle Linda Jo Edwards. Under rettsaken i 1978, la aktoratet stor vekt på homofili (som var kriminelt i Texas) og hevdet at Cook var en seksuell avviker som hadde sett en voldelig sexfilm og blitt så seksuelt opphisset under en kattetortureringsscene at han oppsøkte Edwards, voldtok og drepte.

De hadde utallige vitneutsagn som bekreftet dette.
De hadde et 'øyenvitne'
Og de hadde et fingeravtrykk.
Slam dunk.

Det var uten betydning at flere av vitneutsagnene motsa hverandre og var dramatisk forandret fra året før. At tidslinja ikke stemte og at Cook hadde vært i leiligheten tidligere. Han ble funnet skyldig og dømt til døden.

Det tok 8 år før de gadd behandle anken.
16år før dommen ble omgjort og han i 1992 fikk en ny rettsak.

Det mest sjokkerende for meg som leser
, var hvor ivrige aktoratet var i tjenesten. I 1992 var de klar over løgnene og de fabrikerte vitneutsagnene. Det hadde kommet nye bevis. Advokater, media og frivillige organisasjoner hadde engasjert seg. Feil begått av både politi og aktorat var under lupen. Aktoratet visste han var uskyldig
- men var fremdeles besatt av å få han dømt.

92 saken endte med - hung jury - påfølgende mistrial, og en tredje rettsak i 94.

Begge disse rundene var identiske. Dommer og aktorat var på lag. Forsvaret kneblet. De fikk hverken lov til å påpeke løgner, eller ta opp feil fra tidligere. Tidligere vitner som i mellomtiden hadde tilstått løgn fikk ikke vitne.
Igjen ble Cook dømt til døden.

Først i 1996
, etter at The Texas Court of Criminal Appeal - igjen reverserte dommen, og publiserte en rapport der de påpekte alle feil, misconduct, begått, begynner det å lysne. Under en fjerde rettsak, redd for nok en dom, gikk han med på en avtale. No Contest. Frihet, uten innrømmelse av skyld. 

Såvidt jeg vet har han fremdeles ikke fått oppreising og full frikjennelse av Texas.


Boka:
Boka går detaljert gjennom rettsaker og papirer. Etter noen sider er det som en dårlig film. Ikke en gang hollywoodskurker, eller råtne serieadvokater, oppfører seg like ille som disse real-life-utgavene. Ingen midler skys, og det er viktigere å dekke over tidligere feil, enn skje rettferdighet.

Legg til vaktene, voldtektene og selvmordene har går igjennom på death-row
, og du har den type historie, som folk ville fnyst av, var det oppdiktet
, bare virkeligheten kan være så brutal
, bare ekte mennesker så skruppelløse
, og da har jeg ikke engang nevnt at det finnes en annen mistenkt, Mayfield, som ikke bare ble sett på åstedet, men også var Edwards sjalu elsker, og hadde lagt igjen sædspor på underbuksa hennes.

22år, og en hær av hardtarbeidende, idealister
, tok det for Cook å kommer seg ut av fengsel.


Det litterære, det biografiske, og sånt
Jeg vil egentlig ikke si det for det er en historie verdt å lese, og det ville vært ganske hjerteløst av meg å si at man like gjerne kan google, så det sier jeg ikke, og mener det ikke, mm, du kun er opptatt av sak, og ikke mann. Vil du høre historien selvbiografisk. I 1.pers. Fra innsida. Uten filter. Er det i høyeste grad bedre med bok.

Det er også her svakhetene ligger.
Det snevre perspektivet. I begynnelsen av boka, i kapitlene om barndom, og også under arrestasjonen og den første tida på death row, var jeg virkelig arg på den ene synsvinkelen. Smekk, fordi jeg alltid klager over synsvinkelskifter, og ihvertfall ikke burde forvente noe annet i en selvbiografi.

Jeg irriterte meg over barndomsberetningene om militærliv, besøk i konsentrasjonsleirer, gutteliv, ol, og bortsett fra å peke på at han kom fra et møblert hjem, og at det europeiske aspektet gjorde at han havnet på skråplanen tilbake i USA, fordi han ikke passet inn - hadde det ingen betydning, hverken litterært, eller saksmessig. Han kunne greid seg med et par avsnitt - og jeg tenkte, snobbete, at her har du en, typisk amerikaner som tror man blir kultivert av å reise rundt i Europa, eller være i militæret. Ja, jeg innrømmer det, jeg var litt gretten i begynnelsen, hadde egentlig lyst å lese noe annet....

Det plaget meg at mens hele USA, gikk gjennom en mediafrenzy pga det bestialske mordet, og advokater, politi, og journalister jobbet på spreng, satt jeg, som leser, kun på cella med Kerry, og visste ingenting.

Det bedret seg med rettsakene, da det ble lagt fram både vinteutsagn og papirer, men irriterte meg igjen da, Kerry, under innskytelser,  i retrospekt, framstod langt visere, enn jeg gjetter på at han, på gitte tidspunkt, var.
Dette er flisespikkeri.
Kampen mot dødsstraff er viktigere
, så da oppsummerer jeg kort at, boka var best når den holdt seg til sak
- og less so, på det personlige plan.

Tallene som legges fram mot slutten av boka på hvor mange antatt uskyldige mennesker som allerede er henrettet er skremmende.
Det er også tallet på døde skyldige
, selv om dette underdrives for poengets skyld.

Merk:
At ingen av de som løy, utpresset og manipulerte for å få han dømt, har fått konsekvenser. De jobber og forfremmes i beste velgående!

Kerry?
, er idag gift, har et barn, og hund.
På overflaten helt ok. Mellom linjene ikke så enkelt.
Og i bakgrunnen nekter fremdeles staten Texas å gi seg.
Et øye for et øye
, eller andre kinnet til?

Vil du vite mer:
Wiki, filmen the Exonarated
 - og en artikkel fra Texas Monthly.
, og en fra The New York times


Bilde lånt fra google:

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
VITENSKAP
Du vet, Semmelweiss, Curie, mikrober og sånt.
Bloggdato er 15.juni 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:

TVANGSLESERENS VÅR

Fra vårens samvittighetsfulle pliktlesing. Ja, jeg har lest hver eneste,  (nesten)


11.mai har jeg blogget i fem år
,  om bøker og kilometer,, 'tis no game,,


En bokblogger lever utsatt.
Ikke nok med at vi til stadighet må forsvare vår integritet, teft og bakgrunn, at vi blir plagiert, reklamemisbrukt og sammenblandet med inspiratorer og sportsfruer. Hver gang en blanktrutet rosablogger skriver en bokomtale og tabber seg ut
, er det vi som tar støyten og stempelet.

Vårens drama i bokbloggdammen
- forlagsfolk med fancy hatter og plagiat-gate.

Det er ikke nok.

Vi skal jo lese også, ikke som en vanlig avisanmelder som leser det nye, det store og det de får beskjed om. Nix, en bokblogger må lese alt.
Klassikerne. Nyutgivelsene. Prisvinnerne. Bestselgere. Sære perler.
Man må innom alle epoker, verdensdeler og sjangre. Krysse på lister og delta på lesesirkler og andre uoverkommelige utfordringer.
Alvoret forringes ikke av element selvforskyld, selvpåmeldt.
Det er kun de aller smarteste blant oss som har forstått ordet nisje.

I TILLEGG har jeg hørt at noen av oss også har tidkrevende kjæledyr, et tvangsmessig forhold til kilometer, et hang til drikkfeldig samvær - og - brace yourself 
-  noen har til og med en utenomjobb.

Tvangslesing fører ikke automatisk til bokblogging.
Når alt er lest - skal det skrives om -  med fornuft, brillianse, intelligens, litterær teft, og så unik eloquence at ingen tør kopiere, plagiere og sitere, men strømlinjeformet nok til at folk kan identifisere seg, linke, kommentere og klikke seg ut med forhøyet leselyst. Fancy font er et pluss.
For kort er useriøst. For langt er kjedelig.
For ofte er anmasende. For sjelden = glemmeboka.
Andre emner av varierende betydning: kommentering, sosialisering, lenking
, og riktige framgangsmåter for økt bloggtrafikk.

Poenget?  At med mindre punktene over framstår som uoverdrevne og innlysende nødvendigheter for deg anbefaler jeg alle annen tidsbruk en bokblogging. Det er både mer penger og ære og hente blant lipgloss og cupcakes. Flytt nå. Det er mai og jeg har ikke tid til irriterer meg over halvhjertet innsats, hverken fra meg selv eller andre.
Litteraturen kaller.



I Mars/April leste jeg 14 bøker. (4 + 10)
Det er 10 mindre enn Jan/Feb, men i motsetning til de 3 fattige kryssene fra de første 24 bøkene, har jeg vært svært disiplinerte med vårlesinga.
14 bøker, 6 fjær i hatten.
2 bookerbøker. 1 nobelvinner. 2 1001 (+ 1 fra mai).
1 shortlistbok. 2 biografier. 1 essaysamling.
Hele 4 lesesirkelbøker. (grunnet dobbelkryss). Exoticakryss for Nigeria.  
Jeg har lest nigeriabøker før, men det var før 2009 og bloggstart.



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.

1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
   
2. 2 av 5 nye og fjerne land.
3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
5. 2 av 15 1001-Bøker lest.
6. 1 av 6 litterære/kulturelle arrangement
7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
8. 0 av 2 Diktsamlinger lest.
9. 3 av 6 Biografier
10. 2 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
11. 38 av 71 Totalt lest. (liste)
12. 5 av 38 Bøker omtalt.

That's it.
På grunn av eksemplariske pliktlesing, skipper jeg både det ordinære oppsummeringsinnlegget, og sletter de øvrige planlagte samleinnleggene, både det om Vidunderbarna (Rushdie, dewitt, Krauss, Room bla.) - og de glemte påskeinnleggene - Krim til Påske (Nygårdshaug) og Krimløs Påske (eh de vidunderbarna), til fordel for en gjennomgang av:
2014s udokumenterte krysslitteratur.
Tvangsleseren bekjenner
, og krysser på lista.




 
The History of Love 
 - Nicole Krauss  (2005)

Lydbok lånt på biblioteket og lest av cast.
(all honnør til mannen 
som leste Leo Gursky)

1001-Kryss, og fjorårsbok
i Lines lesesirkel.



Historie.
Førkrigs-Polen. Leo skriver bok til Alma som han har elsket siden han var 10. Så blir Alma sendt til USA. Tyskland invaderer Polen og Leo flykter til skogs. Nesten 4år tar det før han oppsporer Alma. Da er hun allerede gift 2 barnsmor og velger bort Leo.

 Plot-maizena
Leo vet ikke at vennen han betrodde kjærlighetsmanuskriptet til, nå død, har publisert den under sitt eget navn - på spansk.

Nåtids-NewYork:
Tenårings-Alma, oppkalt etter Leos Alma, har mistet faren sin og er hekta på villmarkslitteratur. Mora er deprimert. Broren tror han er Gud. Så kommer det et brev med løfter om tusenlapper hvis Mora vil oversette The History of Love - til engelsk. Alma goes Frida - med hjertet i hånden.

Boka starter i New York nåtid.
Leo er en gammel mann, og de første kapitlene var så fantastiske at jeg løp 5km ekstra på møllelangturen min i fryd og suspense. Jeg plumpet rett ut i mystråmyra, men det var så proaktivt og gjennomtenkt kreativt at jeg falt pladask. Hverdagssannheter. Leo som hver eneste dag passer på å bli sett. Han bestiller pizza og fomler med betalingen. River ned stativer på butikken. Krangler med kafebetjeningen. OG. Melder seg som aktmodell. Sukk. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Kampen for å ikke bli glemt, oversett og borte. Når alle som husker fortida di er døde. Når du såvidt kommer deg opp trappa.

Nedover. 
Det er sannsynligvis den veien det må gå når du starter med en mann i nittiårene. Mot død eller barndom - eller det mest forhatte (jeg er så lei) av alle litterære samtidstriks - parallellhistorier og/eller skiftenden synsvinkel.
Krauss går all in.

Synsvinkelen skifter mellom Leo, Alma og Litvinoff + kone (vennen som publiserte boka), og noen kapitler med Almas bror på slutten. Tiden skifter mellom førkrigs-polen og nåtids-newyork, samt små krigsglimt i midten. Alle feel-good elementene er på plass - selv om boka av en merkelig grunn ikke selges som feel-good. Tapte manuskripter, tapt og evig kjærlighet, old versus young, litteratur som bindekraft, død, tårer og åpen slutt.

Dvs, jeg skjønte ikke at slutten var åpen før jeg leste wiki, Der påstås det at slutten ikke nødvendigvis hintet mot død, med et opphøyet transcendent øyeblikk mellom gammel og ung. Blir ikke feel-mer-good enn dette. I min lesing var døden ugjenkallelig, men smertelig vakker. Leo og hans tappende fingre. Gursky-kapitlene knyttet meg til seg. Dessverre var resten så erketypisk at jeg endte på likegyldig.

Råd:
Les begynnelsen, hør den helst på engelsk, boka har de på biblioteket.

Kuriøst:
Jeg er overbevist om at dette er en av bøkene som inspirerte Joël Dicker til å skrive Harry Quebert. Krumspringene rundt forsvunnende manuskripter og forvirringen rundt opprinnelige forfattere, samt at de begge begtar og handler om kjærlighet - med universets største K.
The History of Love versus Det Ondes Opprinnelse.
Hvem har lest begge?

Innså plutselig at dette kommer til å bli verdens lengste blogginnlegg hvis jeg fortsetter på samme måte. Resten får hurtig behandling.



 
Books, Movies, Rhythm, Blues
Twenty Years of Writing 
about Film and Music
- Nick Hornby   (2013)

Kindleinnkjøpt essaysamling.

Jeg leser at den er del 2 av Fanmail, som bare handler om fotball og jeg har ingen planer om å lese. Derimot leste jeg en annen splitter ny Hornbysamling i Januar. Stuff I've Been Reading. Trodde jeg hadde snublet over gull, en splitter ny spree ingen hadde hørt om. Først etterpå innså jeg at det var ei samlebok.
Shakespear wrote for Money + More Baths Less Talking (med mulighet for hukommelsessvikt). Flaks for meg for jeg hadde ikke lest Shakespear, for den er umulig å få tak i til kindle, men irriterende likevel at de skal holde på med denne forvirrende sammenslåing.

Jeg elsker Hornby som essayist, og selv om han er aller best på bøker var det underholdende både om musikk, film og tv.
Det sier seg selv at dere må lese den.

 

 Aké  (1981)
 En Afrikansk Barndom
 - Wole Soyinka

Originaltittel: Aké. The Childhood Years.
Oversatt av: Erik Næshagen (1985)

Lest i forbindelse med runde 2 i Bjørgs Bokhyllelesing, der vi skulle inn i bokhylla og tørke støv av afrikabøker. Aké er ei kindereggbok og gir både nobelkryss, Nigeriakryss og, helt tilfeldig, biografikryss.


Skal jeg være like tvangsærlig som jeg er tvangslesende, fant jeg ikke boka i hylla, men på gulvet. Ikke hadde den ligget der lenge heller, i overkant av et år. Kjøpt på loppis i 2012. Jeg har eldre Soyinka bøker i bokhylla. The Interpreters (ulest) og Myth, Literature and the the African World (lest), begge nedstøvet og urørt siden tidlig 90s. Flisespikkeri. I dagens hoarderforvirring har jeg flere bøker på gulvet enn på veggen, ergo må gulv prioriteres og hyller ignoreres.

Wole Soyinka (f.1934) vant som første afrikaner Nobelprisen i 1986
, og skriver innen i de fleste sjangre, om politisk aktivisme, fengsling, eksil og bibliografi: =Store Norske Leksikon.

Aké er den første av fire selvbiografier
som tar for seg barndom/ungdom/studietid.
Det dreier seg altså om oppvekst, sett gjennom det uskyldige, dog meget veslevoksne barnets øyne - i utgangspunktet alt jeg er lei av.
Det er forunderlig hvor mange kvalitetsbøker som dreier seg om oppvekst.

Er det umulig å skrive framtidige klassikere med kontekst og historisk forankring uten å knytte det til åpne barnesinn?  
Spontant hjertesukk, ikke svar!

Selvbiografi sier internettet, men jeg plasserer den blant de knausgårdske crossoverne. Mannen ser med barnets øyne. Språket er godt og svøpte meg i idyllisk fiksjon mer enn dystre realiteter. Er det umulig å skrive selvbiografisk uten nostalgi? Eller er det bare jeg som leser inn egne følelser, banker det inn så sterkt - at historien for seg, drukner i historien for meg?

Det er WW2 og meget fascinerende å lese om Hitler og krig fra denne sida av verden.. Wole er fire/fem, glad, eventyrlysten og ekstremt lærevillig. Han begynner på skole forut for sin tid. Far er rektor. Mor er kristen. Og det er kulturkrasj -  kristendom/trad.yoruba, europa/afrika, gammelt/nytt.

Jeg liker hvordan alt blir anderledes når man leser om Afrika innenfra - kontra standard europeiske betrakninger. Eg. Little Bee og naiviteten. Uskyldigheten i Ake kommer fra alder. Det er en moderne kristen by med europeisk innflytelse. Det legges vekt på utdannelse og dannelse, samtidig som den tradisjonelle Yorubakulturen aldri er langt unna
- på den ikke like siviliserte landbygda
- hos den tradisjonelle bestefaren.

Jeg liker språket, humoren og blikket på et land/samfunn/kultur jeg vet svært lite om, men tror ikke jeg kommer til å lese de øvrige 3 biografiene
, til det brukte jeg alt for lang tid på denne.

Room  (2010)
 - Emma Donoghue

Lydbok fra biblioteket, lest av: cast.

Nominert til Bookerprisen i 2010
= bookerkryss.

Fortalt av femåringen Jack som er født og oppvokst i et lite rom på toppen av et hageskur. Mor ble kidnappet 7 år tidligere og Jack er født i fangenskap.
Deres eneste kontakt med omverdene er et takvindu mot månen, en gammel tv
og Old Nick som kommer om natta.
, så slipper de unna
, og må takle verden.

Etter den var ferdighørt fant jeg ut at den var inspirert av Fritzl-saken.
Ulogisk nok ble jeg provosert, det var så mye som var felles, en fiktiv stemme til det jeg hadde lest før, i avisa. Er det ingen som finner på ting selv lenger?
Er jeg aldri fornøyd?
Var det ikke akkurat dette jeg lengtet etter hos Soyinka og Krauss?
Ingen navlebeskuelse. Ingen parallellhistorier.
Ingen vidunderlige bestemødre.
 - kun et stk. selvopptatt..

Uforglemmelig
Det er en sterk historie. Håpløs og klaustrofobisk.
Det ble bare så slitsomt med det stadige barneperspektivet. Språket, som skulle være femårstypisk og overutviklet på samme tid = fremmedord i dårlig grammatikk. Det å helet tiden vite mer enn fortelleren, lese mellom linjene og se hva som egentlig foregikk tok på. Samtidig var det befriende å slippe perspektivhoppet. Det naturlige og tidstypiske her ville vært og alternere kapitlene mellom Ma og Jack. Jeg var overbevist om at skifte ville komme og mistet konsentrasjonen av å vente.

Det er ufattelig hvor vanskelig det er å forklare ting alle tar for gitt
, og fascinerende hvor kjedelig det er å høre det forklart.
Sol? Trapper? Gress? osv.

Det er listet 4 opplesere, men umulig å finne ut hvem som leste hva.
Synd for den er godt lest - sjelden jeg har hørt en barnestemme så fri for syt
, selv når den syter. Og Ma høres autentisk livstrett ut.

Disse Øyeblikk  (2013)
 - Herbjørg Wassmo

Bib.lydbok lest av: Gjertrud Jynge
, kombinert med lesereks
. fra Bokbloggtreffet 2013.

Kortlistebok til Bokbloggerprisen 2013.



Jeg, som resten av Norge, har lest Tora-bøkene. På ungdomsskolen. Som gymnasiast skrev jeg det som sannsynligvis var mitt første klagende blogginnlegg - på en standard norskprøve. Ei lang stream-of-consciousness-remse om hvorfor jeg nektet å forholde meg til bøkene og alt som var feil, med dagen, mørket og tenåringslivet persay. Tenkte ikke mer på Wassmo før alle begynte å snakke om Hundre År (2009), som jeg ikke gadd lese - og hadde ikke Disse Øyeblikk bli nominert til Bokbloggerprisen vil mitt forhold til Herbjørg stoppet der.

Det hører forresten med til historien at morra mi heller ikke likte Wassmo.
Helt til påska og hun fikk den levert som feriebok. Hun leste den ut på 3 dager, mens jeg gikk hundeturer med lydboka - og for to ikke-fans - tilbrakte vi forstyrrende mye tid med å snakke om både bok og forfatter.

Fra fortellerens seminarnotater med dikter Sara:
- La teksten legge deg ned. Helt ned. 
Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst, og forfatteren skal holde seg vekk. En god tekst er bedre enn sin forfatter. - 

Nettopp. Som jeg skulle ha sagt det selv.
Som jeg til stadighet på mitt mer klønete vis prøver å si.
Nettopp. Så takk til seminarleder dikterSara og til Herbjørg for å være en god student., og til meg selv for å være en god leser
, som kan snu på både flis og femøring.

Disse Øyeblikk er bedre enn forfatteren
, utenfor forfatteren, til tross for å handle kun om forfatteren.

Historie?
Fortellerens liv i Nord-Norge, gjennom barndom, ungdom, ekteskap og spirende forfatterkarriere. Ingen egennavn, flere pekefingre. Mannen, mora, barna og HAN. Kvinner i tida. Kunsten. Og om hvordan en sterk, urokkelig fasade. ikke forhindrer et usikkert skjelvende indre.

Jeg gjetter på at du vil like boka mer det flere av Wassmos verker du har lest på forhånd, men det er absolutt ingen forutsetning. Jeg har kun lest Tora-bøkene, uten begeistring, og hun får likevel min bokbloggerprisstemme. Best av 3
, mens jeg fremdeles gråter innvendig av at ikke Renberg er et alternativ.

Overraskelsen:
Hvor mange bøker Wassmo har utgitt mellom Dina og Hundre År.


 Sniker inn ei fullført mai-bok også:

Intet Nytt fra Vestfronten 
 - Erich Maria Remarque  (1929)

Lydbok lest av: Erik Øksnes
Originaltittel: Im Westen Nichts Neues
Oversatt av: Ragnar Kvam

1001-kryss
og maibok i Lines Lesesirkel.
,mot normalt, ute i god tid.

Historie:
Anonym soldat forteller fra livet i de tyske skyttergravene under WW1.

Mer enn det er det ikke å si. Det er brutalt og meningsløst.
Hjerteskjærende detaljer rundt hverdagsliv og større filosoferinger rundt krig og årsakssammenger.

Boka er lest inn som en filmavis fra gamledager.
Det samme lydbildet og måten å snakke på. Hver gang jeg trykket play brukte jeg noen minutter på å venne meg til det. Uvant og brakte meg seg minner om barndomstv og historietimer på barneskolen.
, selv 70s brukte filmavis i undervisningen.

Lydboka - eller ihvertfall cd-ene er spilt inn i 2004
, men det står på coveret at boka tidligere var utgitt på kassett, uten at jeg har greid å finne noe innspillingsdato. Derimot ble innleser Erik Øksnes født i 1930 og derfor velger jeg å tro - at boka høres ut som Filmavisen
- fordi det faktisk var slik ting hørtes da den ble spilt inn
- og ikke er et moderne forsøk på å fake autensistet. I made my choice.
Boka ble nyutgitt i vår og det blir spennende å se hva gyldendal gjør men lydboka, kopiering av gammel stil eller dagens standard.

På coveret
leser jeg at Remarque fikk bøkene sine brent av nazistene, måtte flykte til Sveis allerede i 1929 og endte opp som amerikansk statsborger. Han tjente som soldat ved vestfronten fra 1917-19.

Størst inntrykk?
Hvor forskjellig krigen opplevdes av de ved fronten og de der hjemme.
Maktesløsheten. Familien.

Alberte og Jakob
 - Cora Sandel  (1926)

Aprilboka i Lines 1001-sirkel.

Her skulle det stått noe ord om Cora og Alberte, men jeg er fremdeles kun på side 20, og har ikke annet å si enn at det ikke er Coras feil at jeg ikke makter holde meg våken. Hver gang jeg åpner boka blir jeg begeistret - så sovner jeg.
Skyld på bjørka!



Edit:
Oppdaget at jeg hadde glemt Midnattsbarn 
, men jeg har jo uansett sverget å aldri skrive om den.
Knees and nose and nose and knees. 
Bookerkryss. 1001-kryss og lesesirkelbok senere iår.
Et høydepunkt!


Dokumentasjon slutt:
Jeg er svært fornøyd med antall kryss, måtelig fornøyd med bøkene
, og mindre med at jeg ikke maktet fatte meg korthet.
Fra jeg begynte dette innlegget til idag, har vi gått fra en kontrovers til en ny:


Dagens:
Forfatter Sørensen  (litteraturbloggen.no)
som er utrettelig i sine angrep på alt fra bokbransje til bokbloggere.
Jeg er enig med han i mye - men når det kommer til hans syn på bokblogger, er det bare å fnyse uforstående. Det er tross alt mer slitsomt med tvangslesing enn bokskriving, og det er like lite/mye påkrevd med forhåndskunnskaper og utdannelse hos forfattere som hos bokbloggere.
Hva var det Herbjørg/Sara sa igjen:
 - Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst
, og forfatteren skal holde seg vekk -
, ihvertfall ikke være mer framtredende enn teksten.

Hvem skal til Lillehammer?