BIOGRAFISIRKELEN 18 - ROCKELEGENDER

Drunk and Happy 
 - Kaare Skevik jr (2008)

Kilde: Storytel.no 
Lydbok lest av: 
Kaare Skevik jr






Mitt bidrag i Biografisirkelen 18.
Kategori: Rockelegender
Kategorivelger:  Anita



Jeg har valgt trønderrock
,  nærmeste bestemt, Prudence
, og, iflg coveret, solokarrierene til Åge Alexandersen og Terje Tysland.
, og aldri har en biografisirkeldeltaker feilvalgt på dette nivået.


Erindringsboka
, som forfatteren kaller den
, er skrevet av trommis i Prudence, Kåre Skevik jr, i forbindelse med trønderrockens 30års jubileum. Han spilte også trommer i solobandene til Tysland og Åge, så det er førstehåndskjennskap til begivenhetene vi får. Fortalt innenfra. Stående midt i skogen, blant alle trærne, uten overblikk
, selv i retrospekt.

Først som sist.
Skevik kan ikke skrive og han kan ikke lese. Boka er en anekdotisk skolestil av forslitte fraser og uvesentlige detaljer, lest på en eventyraktig fintrøndersk med sporadiske innslag av øst. Jeg mistenker at forfatteren har ment å lese på namsosk, men glemmer seg bort, hver gang han blar om, og sklir inn i flettfridsk og påtatt østlandsk. Som trønderbarn under syttitallslek

Jeg er klar over at det har skjedd mye på lydbokfronten de siste 8 årene.
Ingen vet dette bedre enn meg. Jeg hørte tross alt over 80 lydbøker i fjor

Innbilte fremmedord uttales med en skøyeraktig stemme. Intet substantiv får stå uten minst 2 overdrevne adjektiver og enhver anekdote avsluttes med - så det så - eller - men det får forbli usagt - er en annen historie. Hint og Hint. Også er det alle gjentakelsene.  Opphavet som alltid er bøse,  fluidumet de drikker (ehm heimert), manageren, som uttales rett fram med trykk på den midterste a-en.   maan-A-ger.
Jeg kunne fortsatt i det uendelige.

Måten boka er skrevet og opplest på overskygger alt innhold. Etter en halvtime var Prudences' rise to fame meg likegyldig. Det er synd, men greit, for hvis vi nå skal snakke om innholdet er det bare hårsbredder bedre enn formen.

Skevik sier selv
, i etterordet, at han har valgt å ta for seg solokarrierene til Terje/Åge, i tillegg til bandet, fordi han kun ville fortelle om ting han selv var med på. En redelig sak. Dessverre virker det som han bare var med på fyllekulene og turnebussene. Han forteller om spillejobber med hovedvekt på fylla, krangling, pengetrøbbel og egen karriere som manager, samt studieforsøk og trommepause da han fikk påvist revmatisme, men vi er helt utestengt fra den kreative prosessen. I sin beskrivelse av Åge og Terje er han så svulstig og teateralsk at teksten hadde passet bedre som bryllupstale.

Det hjelper ikke med forfatterens innledning, som høres mer ut som en ansvarsfraskrivelse, om at boka er skrevet på utallige oppfordringer, blott til lyst, om hverdagslivet og bør leses som underholdning. Det holder ikke. Det faktum, at han også valgte å lese den inn -selv,  er den mangelen på dømmekraft som får meg til å være sur i et helt blogginnlegg.

Kaare, kunne du ikke bare fortalt historiene dine til en biograf, til Kvam?



Hva jeg lærte om Prudence?
Vel, alt du trenge å vite om bandet, finner du på denne siden
http://www.levvalivet.no/?page_id=322
, noe som overflødiggjor min oppsummering av detaljer og utvikling.
, ekstrainfo fra trommishold?
, etter hukommelsen
, for det kommer ikke på tale å gå tilbake å høre lydboka igjen.

• Skevik selv var bare 13år, første gang han gjorde - opphavet bøs - med drikking og spillejobb. 
• At de var uglesett i Namsos, her blir ordet besudlet brukt flere ganger.
• Dram og narkotikabruk, noe Skevik prøver å forklare med 'morsomme omskrivinger. 
• Sloss. Herjet. Kjørte Buss. Turnelivet.
• Lite penger og utnyttet av plateselskapet
• Og ikke ble ordentlig anerkjent før avskjedskonserten og plata.
• Trønderrockbegrepet kom fra en journalist som lurte på om det var det de spilte.
• Morsomt?  At de var sjalu på Hans Rotmo, og fremdeles virker bitter fordi han var oslomann (+)

Når alt dette er sagt:
Er jeg fremdeles fan av musikken.
, og for syns skyld:  Dagbladet likte boka godt.

 Bildet fra vg.no. Terje lengst til venstre, Åge i midten med briller. 
Forfattertrommis Skevik skjorteløs.


Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
I RETTFERDIGHETENS NAVN
Bloggdato er 15.juni 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:

BIOGRAFISIRKELEN 3 - QUEEN OF SHEEBA

Radka Toneff  (2008)
Hennes korte liv og store stemme
  -  Marta Breen

Mitt Bidrag i tredje runde av:
Biografisirkelen
Kategori: Driftige Damer
, bemerkelsesverdige kvinner
, nuns&knockouts...



Runde nr.3 og ingen formidable femmes i bokhylla.
Dårlige utvalg på bibliotek. Liten vilje til nettinnkjøp. Mindre vilje til lesing. Skjønner ikke disse mytene om tekopper, ullpledd og mursteinslesing. Løgn. Lurt. Luftslott. Jeg drukner i halvleste og påbegynte. Radka er den eneste ikke-lydboka jeg har fullført siden midten av september. Og hadde jeg ikke vært spanskrørholder og tvangslesingsgeneral hadde jeg holdt på ennå.


Jeg valgte Radka Toneff.
Jazzsangerinnen som tok selvmord på 80-tallet med et navn som alltid har fascinert meg. Sannsynligvis pga blaffet av sigøynerbesettelse jeg hadde på samme tidspunkt. Den som bare kunne hett Katja, Katitzizi, Ronja eller Rakel.  
I mitt hodet var det ingen forskjell på bibelsk, lindgren og rom.

Dejavue
De to første biografiene jeg leste i denne lesesirkelen var jeg heldig med. Den første var selvbio med medforfatter, og nr.2 søkte etter essens basert på objektets tekster. Som sagt mange veier til rom og flytende, vid sjanger. Her er vi tilbake i tradisjonell form. Biograf søker informasjon om avdød sangerinne ved research og intervjuer.  Hun snakker med venner, kjærester og familemedlemmer. Blafrer gjennom tv-opptredner, intervjuer og sangtekster.
 - en venn av famliien sier
 - et famlilemedlem forteller.

Målet med dette - iflg. bokas bakside:
- Boka utforsker samspillet mellom liv og kunstnerisk virke, og den tegner et viktig tidsbilde i norsk kulturhistorie. Vi blir også forspeilet et svar på årsakene til det tragiske selvmordet, eller ihvertfall en slags mulig årsakssammenheng. - Hva var det som drev henne både til de høyeste former for lykke på scenen og ned i de dypeste daler privat? -

Jeg forventet meg altså et dypdykk ned i Radkas psyke. Kvinnen som ennå dyrkes blant jazzentusiaster som den beste stemmen Norge noensinne har hatt og som endte sine dager i skogen på Bygdøy.


Mellom permene:  (1952-82)
Radka vokste opp på Lambertsetet og senere Kolbotn. Faren rømte fra Bulgaria pga kommunisme. Mora kom fra rikmannsleilighet bak slottet. Søsteren var livlig. Radka var innesluttet men musikalsk. Hun spilte klassisk piano som barn og sang i band som tenåring. Hun begynte tidlig å vanke i oslos jazzmiljø og på jazzklubber. Spillerjobber, band og kjærester perlet seg på snoren. Tett sammenvevd. Hun ble lagt merke til internasjonalt, tok pianoutdannelse (for lite penger i jazz) og spilte inn plater. Spillejobber. Spillejobber.

På høyden av sin karriere ble hun funnet død i en bil på bygdøy. Knappe 30år.

Personlighetsmessig lærer vi at hun var et ordensmenneske, (neatfreak), med humørsvingninger og alltid hadde kjæreste. Et forhold overlappet det andre, alltid tilknyttet musikken, aldri alene.

Biograf Breen:
Jeg forstår at å skrive en ordinær biografi innebærer visse restriksjoner, (sukk), men det må da være mulig, og lov å utbrodere med et par setninger, ikke nøye seg med å fastslå at - hun var et privat menneske og hadde alle sine svarte stunder i ensomhet. Punktum. Spesielt hvis vi holder oss til baksidetekstenløfte om et svar på HVA det var som drev henne til skogs. Vi hører at bandmedlemmer sier hun av og til var sur, langt nede eller høyt der oppe på scenen. At hun kunne svare bitende og skarpt. Vi hører om et selvmordforsøk ingen tok alvorlig. Mulige utroskapskrangler. Pengeproblemer, manglende royalties og en forestående rettesak.

Men alt er så oppramsende. Uten følelser og innlevelse.
Ironisk med tanke på at hele hennes legacy er basert på følelser og inderlighet.
Mulig jeg er ødelagt av skjønnlitteraturen og 'liksom'biografienenes detaljrikdom, men det er ikke nok for meg å vite at Radka og samboeren hadde vanskelige tider. Jeg vil vite HVA de kranglet om. Hva de sa. Hvilke ord de brukte. Jeg vil vite hva hun tenkte i sine svarte øyeblikk. Hva hun følte mens hun stod der og sang. Jeg vil ha kjøtt på de ytre rammene og Radka som ny bestevenninne.

Journalismen verus det litterære.

Det plager meg også at jeg kan se hvordan boka er sydd sammen. Sømmene. Kapitler og episoder. Noen ganger virker det helt tilfeldig, og jeg skjønner ikke hva dette har med saken å gjøre, andre ganger er intensjonene overtydelig. Jeg forventer at de episodene som trekkes fram fra remsa har betydning samtidig som det provoserer meg at jeg ser det er derfor de er utvalgt.

Spesielt fra barndom/ungdom. 
- Hun ble helt apatisk til slutt - (andre kapittel)
, som beskriver hvordan Radka havnet i skyggen av sin livligere mer sydlanske lillesøster og ble apatisk, sannsynligvis fordi hun hadde et ben som kom ut av ledd ved fødselen, måtte opereres og bindes fast i sengen så hun ikke skulle - falle og slå seg - .= frampek? Ingen sammeheng forøvrig med at det lenger ned på siden står at hun var den - fødte underholder -. og at søsknene - nøt godt av hennes kreativitet og livlige fantasi - og bare var innesluttet blant fremmede.
Ja, det går an, men helst ikke på samme side.

Hjernen min er ødelagt av Grimsrud og Stridsberg.
Alt annet virker klumpete.


Synsing:
Jeg tror at biografens research var mest fruktbar på barneårene, her visste folk mest. En overflod av hyggelig informasjon. Livlig musikalsk bulgarsk famileliv.Voksenårene var tilbrakt i lukket sirkel og mange av de involverte ville sikkert også dele gode øyeblikk og feie fort over de negative. Teppefeing var utbredt i Radkas krets. Og kanskje er det eneste man kan skrive i et slikt biografkonsept - at det vonde ble feid under teppet.
JEG VIL SE UNDER TEPPET.


Oppsummert:
Jeg lærte at Radka var stor på 80-tallet og på mange måter har blitt enda større i etterkant, som ofte skjer etter kunstneres død. Det er bare å ta en titt på youtube, se på hits, lese kommentarene om hvor vakker, hvor inderlig og hvor teknisk begavet. Selv satt jeg en hel dag å tubet Radka uten å få noe dypere forståelse eller innsikt i jazz. Jeg liker det ikke. For meg er jazzen kun dårligere, ofte blodfattige, versjoner av sanger jeg liker. Det provoserer meg faktisk - men så er jeg fullstendig analfabet når det kommer til det musikktekniske, og det er kanskje der DET for mange ligger.

Jeg lærte gradene og gangen i hennes karriere
og hvordan hun forholdt seg til egen kunst.
Jeg lærte svært lite om personen Radka Toneff
, og ingenting om hvorfor hun døde i skogen


Andre ting:

• Ole Paus som eide plateselskapet som ga ut platene, gikk konkurs og nektet å betale royalties.
• At det ser ut til å være en jazzting å jakte på lyrikk å synge/sette musikk til. (skrive selv?)
• Jeg lånte boka på biblioteket 
• Radka hos tanum.no
• I 2011 vant hennes Fairytales kåring av Norges beste album gjennom tidene. Du kan faktisk kjøpe bok om plata. Imagine that.
• Kranglinga mellom jazzfolket og vømmøl, hvor begge mente de var politisk radikale og grasrot.
• Radkas syn på jazzen - hvor det er plent umulig for meg å forstå hva hun mener og høre det hun hører.
• Toni Toneff - faren - som skinte som ei sol i barndommen, og så, etter two håndspåleggelser og en label som streng - ble feid under teppet.
• OK, jeg er klar over at privatlivets fred var vanskeligere å avsløre på 70/80 tallet, og at jeg snakker som et produkt av realitypåvirket internett. Det er bare sånn det er, uinnfridde forventninger til side.
• Biograf Marta Breen er freelancejournalist og forfatter.
  Wiki +  Martas Blogg
   

foto.dagbladet.

, man skulle tro at Toneff var en femtitallsartist 
basert på de få fargebildene.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 
Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.


  

------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
SILVERSCREENS AND DIRTY STAGES
Snart jul og tid for glamour og julefilm. Skulespilllere, filmstjerner, regissører, manusforfattere, lysmestere, sufflører, produsenter, superstjerner, b-filmer og de som bare såvidt kom seg inn på teaterskolen.
Bloggdato er 15.desember

BIOGRAFISIRKELEN 2013: POPULÆRMUSIKK

Tommyland  (2004)
 - Tommy Lee
w/Anthony Bozza

Mitt bidrag i det aller første runden av
 Biografisirkelen.
Kategori: Populærmusikk





Jeg har valgt Tommy Lee.
Trommeslager i glamrockbandet Mötley Crüe som hadde sin notoriske storhetstid på åttitallet. Alt du trenger å vite om bandet finnes på wiki og vil du vite enda mer finnes også en biografi Dirt.
Denne er omtalt i Nick Hornbys Polysyllabic Spree
,,, og skal visstnok være lysår bedre enn Tommyland.

Jeg er ikke fan, har knapt hørt en sang og det eneste bandmedlemmet jeg visste navnet på før jeg sjekket wikisida var Tommy her. Jeg har sett bilder av høyt hår, som oser høy lyd, men det eneste jeg visste om Tommy før boka var at han spilte trommer hadde vært gift med Heather Locklear (Dynasty) og Pamela Andersen (Baywatch) og at han ofte var sint. 

Det med sinnet var en av hovedgrunnene til at denne boka for flere år siden havnet i bokhylla. Jeg så en dokumentar, tror det var MTV, der Tommy bodde sammen med ekskona til Prince og snakket om anger managment. Dvs, han beskrev hvordan han klappet seg selv på skuldra hver gang han unnlot og angripe noen som irriterte og provoserte. Pat on the back. Good boy Tommy.

Det må ha gjort et utslettelig inntrykk for
- hvorfor skulle jeg ellers kjøpt den.

Handling?
Helten Tommy beskriver sin dannelsesreise fra ung californiajypling med greske aner til moden, tatovert og reflektert førtiåring. En reisen gjennom rock'n roll og kjærlighet. Heldigvis er det mye mindre fokus på narkobiten enn jeg hadde forventet meg. I det hele tatt er det lite vekt på selve bandet ,annet enn en kort oppsummering om vilt turneliv, en bisetning om heroin, at Nikki Sixx er kul og vokalist Vince en kuk.

Hovedvekten ligger på kjærlighet  
som i Tommyland er det samme som erotikk=sex=pornstars.
Boka åpner med en samtale med Dick, som ganske lite originalt er Tommys penis. Denne Dick får også komme til med supplerende kommentarer gjennom boka. Barnslig - hvisket hun i gammel-inga stil, men det gir bok et visuelt rockepreg som jeg regner med, ungdommen synes er kult - og til og med gammel-inga liker å se på.

Et helt kapittel er viet til Dr.Lees sextips. Her lærer vi både hvordan kvinner skal tilfredstilles og behages, at tjukke kvinner egentlig er å foretrekke og fordelene med å spise store mengder selleri og ananas.
(((barnslig))), men jeg skal  gi meg nå.
Resten er bedre.

Et litt uheldig silikonbilde.
Heather får et kapittel, Maytee (eks-forloveden) får ett og Pamela får flere og til og med taletid.
Oppsummert dreier hele boka om Pamela, ekteskapet, barna og resultatet av dette forholdet. Eg. sexvideoen som kom på avveier, tiden i fengsel for konevold, rettsakene, tabloidene og poenget:, er jevnt over å vise hvor barnslig, lovable og likevel - voksen vi nå har blitt. Man lærer av sine feil - i fengsel.

 Det er nesten litt flaut å innrømme at det funker. Han virker ikke alltid like smart, og ofte tror jeg ikke engang han er klar over hva han skriver. Et typisk eksempel er hvordan han til stadighet legger seg flat for ting han har gjort/vært med på - men likevel klarer å rette pekefingren mot noen. Kanskje han ikke er så dum likevel.
- Ja, jeg innrømmr det, jeg har syndet, det var skrekkelig og jeg skal aldri gjøre det igjen. Jeg angrer så... men var det nå egentlig så rart, under det presset, de provokasjonene, jeg angrer, men du må jo innrømme at det var forståelig, når xxx oppførere seg så yyyy, må man jo reagerer, det ville ALLE gjort - 

En slags dickensk lovable innocent. Jeg merker, hoderystende,  at han sniker seg innpå deg og til tross for at han rabler og babler, er jeg mer positivt innstilt på slutten, enn man skulle tro at da jeg nesten kasserte boka til fordel for han langhåra i ChiliPeppers (fant den i rotet) etter de 2 første kapitlene.

Øvrige tema: Tatoveringer, musikalsk inspirasjon, mikke mus, porn stars (veldig opptatt av slike), moral (påstår å innha særs mye), kjendiseri og hvor down to earth han er, festing, huset og familien.
NB:Tommy kommer fra stabile kjærlige og GIFTE, foreldre, see det finnes ingen garantier.

Øverst til venstre, Dick har noe han skulle ha sagt, sikkert noe om å danse i buksa, man går uten videre utifra at Dr.Lee ikke bruker underbukser. Firkantene nederst er redaktøren som klager over språk, innhold og mangel på kronolgi. Han syntes sex-tips kapittelet var undøvendig. Jeg kunne ikke vært mer enig.


Form og farge:
Boka henvender seg direkte til fansen og det er mye snakk om selve skriveprosessen, Tommy vil at leseren skal forstå og sympatisere. Her skal ingenting legges imellom og vi skal få vite hvordan det EGENTLIG var. Oppklarende fotnoter, små notiser fra både forlag, medskribent og uteforstående skytes inn. Dick har stadig ting å tilføye. Og i små ukronologiske sprang, der vi det meste av tiden oppholder oss på nittitallet, beveger vi oss langsomt mot 2004.

Jeg liker dette med ulike perspektiver, det er underholdende, men setter også fokus på problemet rundt sannhet/fiksjon. Hva er sant, hvem sin sannhet, og har det noen betydning? Spørsmål som er like aktuelle i roman som biografisammenheng. Er det i det hele tatt mulig å få vite hvordan ting EGENTLIG var?

Tittelen Tommyland er hentet fra et bursdagsselskap Pamela overrasket han med. Jokermaling og carnivalrides, hvorav en fikk navnet Tommyland og for all ettertid kom til å beskrive hans hus, univers og psyke.


En av grunnen til at jeg satte igang denne biografilesinga var min manglende erfaring med sjangeren. Ergo er jeg også litt på tynn is i forhold til omtale, de tingene jeg vanligvis henger meg opp i - språk, story, plott, slutten, karakterene, framdrift osv. Nå kan jeg selvfølgelig velge å lese Tommyland som en virken som helst annen biofiktiv dokuroman. Sjangeren er diffus og flytende og man har da lest nok Knausgård til å kunne sette spørsmålstegn ved enhver påstått eller benektet selvbiografi.

Minnet er selektivt.


Overraskende nok tar Tommy selv lignende forbehold.
I kap.11 State of Matrimony: The Sequel, det som handler om Pamela
- It's time for me to admit something: I have a terrible memory. I am not sure if I've always had a terrible memory - because I just can't remember - but I do know that I have one now. Whether it is just my nature or my lifestyle - or both - her I am, and a lot of days I don't recall the fine print. So I'm calling in Pamela for some assitance in this chapter. Do you guys know Pamela? My ex-wife Pamela Anderson? -

Tommy forteller - om det første møte, bryllupet, samtlane, kranglene og Pamela kommenterer og retter. Det viser seg at han har helt rett, han har hukommelse som en sveitserost, årstall, geografi, og kronlogi er av liten betydning
, og plutselig framstod fotnotene fra medforfatter Bozza i et helt annet lys.
 - Tommy is correct on the date -
- Gold star Tommy, that was indeed the Shout at the Devil tour - 
- Yes, indeed, Tommys got that right -

I kapittel 12. State of Invasion tar han det enda lenger.
(sextapes, papparazzi og vold)
 - Disclaimer: All of the following events may or may not have occurred. All similarities to purportedly true events as reported by the celebrity/tabloid press should be considered opportunities to interpret fictional works. Said 'press' can, after all, crate so-called history with a few thousand dollars and a picture. Let it be known that the author, Tommy Lee, insists that what follows, to the best of his knowledg, must be regarded as a nightmare, as such is his only experience of these events, and should be treated thusly and equally as a fixture of nonreality. Any coincidence herewith that any persons, living or dead,  believed ot exist, is strictly accidental, in every sense of the word. -

Jeg er fornøyd.
Sirkelens første biografi og sjangerens innerste kjerne og dype spørsmål er allerede stilt. Hva er sant? Hvem lyver? Og hvorfor vet medskribenten alt? 
Mer enn helten?

Det finnes nok mer interessante rockebiografier der ute og jeg håper en av de blir beblogget iløpet av dagen, men den eneste angeren jeg har er at jeg ikke leste om noen jeg har et musikalsk forhold til.

Tommyland hos tanum.no
Min er kjøpt på nett.
, og kommer til å bookcrosses i nærmeste framtid.

BTW: Anthony Bozza var også  medskribent i Slashboka, forøvrig en rocker som ivhertfall i bokform framstår som mer ekstrem på utageringsfronten enn hele Mötley til sammen - med filosofiprofessortwist. Men det sier jeg sikkert fordi jeg ikke har lest Dirt og denne boka handler om Tommys mykere side.


Tommy blir forresten 50 år iår
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen et link i kommentarfeltet. 
Har du ikke blogg, holder det med en kommentar.
NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet 
må du trikse litt.




Alle som deltar i denne runden er med i trekninge av superpremie.
Rod Stewart sin splitter nye, kritikerroste, hardbackbio.
Takk til  Gyldendal for lesereksemplar!

(Den leveres etter jeg har lest den ut.  
Vil du heller ha Tommyland, får du selvfølgelig det.)

-----------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
 SKRIBENTER
 , forfattere, diktere, kåsører og andre ordspillere.
(fordi vi er jo hovedsaklig bokbloggere med hylla full av forfatterbiografier)
Bloggdato er 15.august.
Øvrige kategorier, det blir nok en mer offisiell side etterhvert.

BIOGRAFISIRKELEN - 4 UKER IGJEN.

Nå har jeg ennå ikke lest Strømsborgs Furuset og kan derfor hverken uttale meg om fiksjonalitet eller biografiske elementer, men skjeggisen i bakgrunnen har gledet både biografilesere og skrivere siden tidenes morgen. 
Ja, jeg valgte bildet fordi det var det eneste passende jeg hadde.


15.juni - er første bloggdato i Biografisirkelen
Da braker det løs i kateogri:

POPULÆRMUSIKK 
, fra Carola til Anthrax

, og for de som aldri har hørt om denne lesesirkelen før går det enkelt og greit
ut på at vi, hver og en velger oss en biografi innen emnet.
og så skriver vi et blogginnlegg om den valgfrie boka 15.juni.
Har du ikke egen blogg, kan du skrive noen ord i kommentarfeltet.
Selvbiografier, dokumentarer, innlegg om bøker man har lest før
, og tidligere skrevne blogginnlegg er lov. Det er selvfølgelig også lov å
delta i stillhet og ikke si et ord til noen hverken i kommentarfelt eller real life.

 Let's hear it:
Som en ekstra inspirasjon og pekepinn på hvor mange som faktisk blir med
ville det vært morsomt å høre fra de som allerede har bestemt seg.
Hvilken bok ble det? Hvilken artist? Valgets kvaler? osv.
, for de som sliter har jeg fremdeles et eksemplar av Slash liggende.


Jeg leser?

Sixto Rodriquez, mannen som ble større enn Elvis i Sør-Afrika uten å vite det.

Jeg kunne lest om Rodriquez fordi jeg har hørt repeatedly på plata, Cold Fact, siden jeg så filmen Searching for Sugarman. Anbefales, spesielt hvis du hører til blant dem som mener at piracy virkelig is a crime, (bootlegging & grådige plateselskaper), men nå har jeg sett filmen og slukt alt hva google har å by på, og ikke tror jeg det finnes noe bok heller.


World dominance!!

Førstevalget var egentlig Asaf Avidan, israeleren som står bak wonderfulness som Her Lies, Love it or Leave it og Weak, bare for å nevne 3, blant 40+ som alle burde hatt klassikerstatus og fastplass på enhver spille og løpeliste. Inspirert av alle mine store helter fra seksti/syttitallet, en gammel sjel, med dypfølte tekster og Janis Joplin inkarnert stemme, trodde jeg, jeg var helt overbevist, om at han ville bli det neste store, superstar og  kontinuerlig å høre på radio etter vinterhinten Reckoning Song
, men nei, og ikke finner jeg noen biografi på et forståelig språk heller.



DERFOR:  Med mindre jeg finner en Asafbio innen 2 uker er det 85% sannsynlig at det istedet  blir Tommy Lee, fordi jeg allerede har den i bokhylla.

 Andre jeg har fått med meg kanskje blir beblogget:
Åge Aleksandersen (Gro)
, Patti Smith (Silje)
, Mari Boine (Anita)
, Johnny Cash  (Elida)
og Freddie Mercury (Marianne)
og kanskje Bob Dylan, MötleyCrüe Michael Buble???



 KATEGORIENE:
, for resten av året
, basert, inspirert og kopiert fra kommentarfeltet.

15.august 2013 
SKRIBENTER
 , forfattere, diktere, kåsører og andre ordspillere.
(fordi vi er jo hovedsaklig bokbloggere med hylla full av forfatterbiografier)

15.oktober 2013
QUEEN OF SHEEBA
, bemerkelsesverdige kvinner, eller Sisters are doing it for themselves, bare sånn at vi har en unnskyldning til å skaffe oss den nye Kleopatraboka, eller få med oss det siste om Marie Curie, Thatcher eller Hilary.
- She can turn her flesh to steel, but she can't get her scars to heal -
 

15.desember 2013
SILVERSCREENS AND DIRTY STAGES
Snart jul og tid for glamour og julefilm. Skulespilllere, filmstjerner, regissører, manusforfattere, lysmestere, sufflører, produsenter, superstjerner, b-filmer og de som bare såvidt kom seg inn på teaterskolen. Jeg så på Tørnquist at min heltinne Henriette Steensrup trengte 4-5 forsøk. Hun burde hatt en hel serie.

2014??
Foreløpige forslag
, vitenskap, synske, naturkatastrofer, politikere, fjellklatrere, sportshelter, kongelige, etc etc.
, her er det fremdeles bare å pøse med forslag og preferert rekkefølge.
Hva synes dere om at vi legger inn forfattere hver tredje/fjerde gang?

For somlerne blant oss. 
For de (ehh oss) som ikke helt har bestemt seg ennå, enten for bok, eller om
de i det hele tatt gidder være med - blir dette spark i baken innlegget.
Det er fire uker igjen 
- velg ei bok og sett i gang!

DAGENS TRENING (8km)

Gjennomsnittstid - 6,15/km, temp 24+
Gjennomsnittspuls/Max - 159/171
Psttt, nye sko, NB 1080, kjøpt mest pga fargen.

Dagens Tur/Retur Fløyta
Totalt 7,75km + 5km sykkel.
Den opprinnelige planen var intervaller på mølle. AC, langt unna sol og varme. Men 8k hadde glemt id-kortet så det ble kaffe, kaker og is istedet. Lørdagshandlet, dro hjem og planla kveldsløping. Ville for enhver pris unngå å løpe i sola, men den forsvant jo aldri og 18.00 var tålmodigheten slutt.

Det var 24+ grader.
Syklet til Fløytastien og sprang opp mot vannet. ALENE.
Jeg, alene i skogen. En lang historie av jordbær og ukvemsord.
Nye sko, raseri, is og adrenalin som drivstoff.




Juksebilde fra hagen
SUTRING:
Glemte kamera, mistet vannflasker til det kjedsommelige. Nike drikkebeltet jeg kjøpte i påska suger på sykkel. Mistet kontaktlinsa, øynene allergirenner men jeg fikk heldigvis fanget den på kinnet, stappet den tilbake i øyet
- in stride - uten å stoppe.
- så måtte jeg selvfølgelig tisse
, alene i skogen, men holdt meg unna salmene.

See no evil, hear no evil.
Overlevelsesstrategien i skogen var å ha så høy musikk som mulig, slik at jeg hverken hørte fuglekvitter, banjospillende overfallsmenn eller elg. For: naboen sa det var observert gaupe i dalen,
og jeg leste tidligere i dag om ulv i Hurdal.
Max volum.

- You know her life was saved by rock 'n' roll -


Nysko testen:
Jeg hater nye sko. De er harde, ubehagelige og tenger ca 300km før de er innløpt, Soles gjør de enda hardere. Men jeg vet nå at Adidas passer meg bedre enn New Balance. Disse skoa er kun for variasjon,
og rotasjon.


Lavere på ankel og hæl og denne modellen var også litt trang i tærne
- men pene er de, og derfor ble det NB istedet for hvite Asics.
Sålangt de lekreste løpeskoene jeg har hatt.

- & nei, jeg har ikke glemt at jeg er bokblogg og verdens beste leser
Tomorrow, da starter prosjekt ajour.
- akkurat som noen av bok-gjengen har orket å lese helt hit, tsk.

SON OF A GUN

Vi, De Druknede (2006)

Lydbok lest av:
Jan Erik Madsen
Oversatt fra dansk av:
Mie Hidle.



Ikke lenge etter jeg leste Solgunns hyllest til denne boka fant jeg lydboka slengende i opphavets kjøkkenrot. Hun orket ikke lese om druknede sjømenn og ville gi den bort, men etter mine innstendige forsikringer om at dette er den beste boka MANGE har lest - prøvde hun likevel - og ga opp etter 1 CD
- for makan til traurig kjedsommelighet!!

- og jammen hadde morra mi rett!
CD1 om en eller annen krig og Lauritz som ble bombet til himmels og landet i egne støvler var umulig å konsentrere seg om, oppleser Madsen søvndyssende og krigs/skipsdetaljene utmattende!
- og enda var det 19 CD-er igjen,,

Heldigvis er jeg en notorisk utholdende leser/lytter, og ting tok seg opp når Lauritz forsvant og sønnen Albert overtok hovedrollen - helt til dette grusomme med hunden, der spilleren nesten gikk i veggen, nå var jeg sint, ønsket forfatter Jensen til pepperstrender, men fortsatte - vasket kopper og stoppet sokker - (njaaa) -
- gråtende mødre, fæle lærere, hevn og brann - og plutselig var jeg på CD6, plutselig var Albert en gammel mann og Knut Erik tok over - og jeg var borte fra verden, begravd på kjøkkenet og,
- I swear boka er ca 40 cdplater for kort.

Kort oppsummert handler det om den danske sjøfartsbyen Marstal. Bare Køben var større på skipsfart. Fra krig 1848 - til krig i 1945. Alle menn ønsker, vil og blir sjømenn.

Havet elskes og hates. Potetskreller, matros, skipper. Styrmenn er onde og gutter skal herdes, bli menn. De reiser, fjernt og eksotisk. Krig gjør rik. Bomber dreper.
- og i Marstal venter koner, mødre, døtre og drømmende smågutter.

Manipulasjon: Son of a son of sailor.


Fortelleren er et allvitende VI. Vi fra Marstal, vi sjømenn, vi som druknet. Det var litt forvirrende i starten og jeg ventet på at fortellerens spesifikke historie skulle begynne, noe den aldri gjorde - eller gjorde hele tiden, alt etter perspektivet, for han er jo med over 100år, over 7 hav og landegrenser, vet alt, alle intensjoner, alle tanker.

Det er også en nostalgisk bok.
- endringer i skipsfart fra seil og damp til motor.
- da menn var oldschool sjømenn.
- & hvordan Klara tar knekken på Marstal, Eva i paradiset.
- om å bli gammel

Verden går framover og ikke alle kan bli med.

Noen minus?
Jo, at CD11, manglet hos meg - derimot hadde jeg dobbelt opp av nr.20. Irriterende produksjonsfeil. Ellers er den ikke like gripende absolutt hele veien, litt ujevnt imellom transportetapper og fantastisk fortellerkunst.

Konklusjon:
ANBEFALES

De Druknede hos tanum.no

Dette er den første Carsten Jensen boka jeg har lest og bortsett fra at han er dansk med eyeliner, visste jeg ingenting om forfatteren. Nå har jeg vært på Wiki og lært følgende: Han er fremdeles dansk, startet sin karriere med reisebøker og har vært krigskorrespondent, litteraturkritiker og arrig debattant.

Noen tips til hva min neste CJ bok bør være?

GÅRSDAGENS TRENING (Mørkekjøring)

- I was rolling down the road on some cold blue steel -



Gårsdagens
11km Sykkel - Styrke - 11km Sykkel.

Det sier vel sitt at jeg måtte ha 2 gir lettere enn normalt hele veien. Småbarn syklet lett forbi der jeg måtte gå og under styrkedelen - selv om jeg hadde like lite vekter på ben som på armer - ristet og skalv jeg sånn at jeg tok 2/3 reps mindre enn de andre - hver gang.
Knebøy sucks og jeg har triceps som et spebarn, (puh måtte få det ut).

Samme bakke med ca 3t mellomrom.

Hjemturen var like hårreisende som vanlig men jeg var bedre forberedt. Votter, luer, reflekser både dinglende og som påkledning og hodelykt. Tips til bemidlende familiemedlemmer - jeg ønsker meg hodelykt til jul - ei skikkelig ei som ser i skogen. Dagens hodelykt var ubrukelig til alt annet enn å la bilene se meg, i tillegg til alt annet var den altfor stor - uten mulighet til innstramning - og falt stadig ned i øynene.

De få gangene jeg greide å feste den - lyste den bare til venstre, måtte sykle med hode på skakke hele veien, eneste mulighet til å se hvitstripa. Svart blank nylagt asfalt og nesten ikke gatelys - siste bakken ned til huset gikk jeg - så ingenting.

Bevis:


Onsdag:
Løp vi i skogen. Samme lysløyperute som vanlig. Skulle være en ei rolig postmaratonøkt, og det føltes ok i begynnelsen.


Etter skogsbakkene dog var det som jeg fremdeles sprang søndagens 4 siste km - plagene jeg skrøt av uteble under halvmaraton dukket frem fra glemselen og det var HÅRDA BUD ned til bilen. Verre enn søndag, I swear.

Stivere, stølere og mer krumbøyd enn etter målgang - og nå etter gårsdagens knebøyrunder - skal jeg sitte så mye som overhode mulig idag. På Rumpa!!

Pluss: Bedre i hode, øreverk/halsvonde nesten borte. 2 dagers suksessfylt kryssing av skyhøy dørstokk og
- på lørdag forventer jeg FULL RESTITUSJON.

HEAVY HEART

After Dark (2004)
- Haruki Murakami

Lydbok lest av:
Nina Woxholtt (2008)
Originaltittel: アフターダーク
Oversatt av: Ika Kaminka



Jeg prøver igjen og tenker at til tross for foreløpig lunkenheten i vårt forhold, må det være noe jeg liker hos H - for jeg fortsetter jo å lese - og det kan jo ikke kun være basert på kritikerros og angsten for å ha gått glipp av noe - stort og vesentlig? Yes it can.

Denne gangen er boka tynn, noe som gir ei kort lydbok.
Handlingen strekker seg over ei eneste natt.

Mari sitter på kafê (Dennys og popmusikk) og leser. Hele natta igjennom med baseballcaps. En saxspillende bekjent dukker opp og de snakker om den vakre søsteren Eri, som har sovet i 3mnd og gutten er småforelsket i. De snakker om framtid og studieplaner, musikk, bøker og mat.
- en ekswrestlende eier av timehotellet trenger hjelp, menn er ikke alltid like snille med kvinner - natt som dag, Mari leser og Eri sover.

Jeg reagerte som jeg har gjort HVER GANG. Yes, endelig ei overkommelig bok, forståelig med rette linjer duh. Men jeg begynner å forstå det nå. Han har en plan Murakami, lureri og skriveri. Ført konkret og enkelt, popmusikk og små persondetaljer. Kjente ting og følelser - men når du begynner slappe av i ôppna landskap, skrur han til og strangeness.

Øyne som ser alt.
Eri som sover.
Leseren som et kamera som zoomer inn og ut.
Jeg ser og ser men skjønner som vanlig svært lite, tolkninger glipper unna og jeg har nå innfunnet meg med at dette er hele poenget. Murakamis masterplan. Enjoy the ride og ikke overtenk. I mørket er alle katter grå - og alle som har sett en actionfilm eller 2 vet jo at når mørket faller på transformeres de uskyldigste, de ufarligste og de kjedligste blir blanke helter.

Jeg mistenker at han velger seg en sang og så flyter historien over papiret. Denne gangen:

Cause what is simple in the moonlight
By the morning never is.


Lite action, mest prat, tanker og nattlig ERI stemning
- og faktisk ikke så verst.

After Dark hos tanum.no

Rock'n Roll Suicide.

Kollektivt (1990)
Selvmord
- Arto Paasilinna

Originaltittel:
Hurmaava joukkoitsemurha.
Lydbok lest av: Ivar Nørve.
Oversatt fra finsk av: Tor Tveite (2007)

Etter å ha lest Harens År hadde jeg egentlig fått nok av Paasilinna og hadde ingen umiddelbare planer om å lese mer - men det er begrenset hvor mange overstrømmende bloggomtaler man kan lese før man selv ensporet og hjernevasket ender opp med lydboka i hånden.

- for å ha sagt det med engang:
Jeg likte denne MYE bedre enn Harens År, morsommere, med lettere tilgjengelige poenger og samfunnsspark.

Manipulering:


Story: (spoiler)
En direktør og en oberst møtes på en låve etter hvert sitt mislykkede selvmord. Noen dype samtaler og alkohylisk bonding senere bestemmer de seg for å samle alle potensielle selvmordere i Finnland til et seminar - som pga for mye alkohol (igjen) går over styr da en proaktiv gjeng ivrig beslutter at det skal begås kollektiv selvmord. Hvem, hva, hvordan og hvor blir en uhyre morsom reise med lyxbuss rundt i Europa (inkl.Nord Norge), der det stadig kommer ting i veien som gjør at selvmordet må utsettes og nye planer legges.
- smått frafall til tross - ser det ut til at de fleste blir mer livskraftige og nytende det nærmere døden de kommer.

Morsomst?
Alle navnene, alle konsturerte hinder i veien, den finske folkesjela og Paasilinnas skeive syn på Finnland - hver og en kunne de blitt erstatte med Oluf.

Forbehold?
De er nå ganske like disse Paasilinna bøkene, ironiske, finsk fjernsynsteater og litt naive i stilen - så selv om jeg som alltid moret meg over svart humor og små samfunnsspark - blir det litt mye, litt for forutsigelig og ikke spesielt farlig.
- likevel er dette min favoritt så langt.

Kollektivt Selvmord hos tanum.no

ROCKEGITAR.

Slash (2007)
- Slash w/ Anthony Bozza

Jeg går uten videre ut ifra:
at ALLE vet at Slash var gitarist i Guns n'Roses
og selvfølgelig at alle har hørt om bandet,
- for de som er helt blanke er det han med hatten i videoen lenger ned. + wikipedia



- før jeg leste boka, og før jeg så en tv-doku om crazy Axl (og hans nye band) var han min favoritt, nå er jeg bozza hjernevasket og flagger for Velvet Revolver - eller kanskje Steven Adler som fremstilles som særs enkel, umusikalsk og ble sparket pga substance abuse (duh)


Slash (alias Saul Hudson) ble født i England 1965 men vokste opp i LA. Liberale, artistiske hippieforeldre som menget seg med likesinnede fra kunst og musikkmiljø, moren datet bla David Bowie. Kosegutt blir problembarn når foreldrene skilles og:

Once I was 12, I grew up fast, I had sex, I drank, I smoked cigarettes, I did drugs, I stole, I got kicked out of school, and on a few occasions I would have gone to jail if I hadn't been underage. (s14)
- og det var når han var 12 -

Stort sett fortsetter han som en bmx-ridende, narkoselgende hooligan, helt til han får kloa i sin første gitar som 15/16 og resten er historie, drughaze og talent - inn bakveien og ut hoveddøra, vaklende, vill rockstar.

Musikalt vitnesbyrd & mimring.


Det var både underholdende og utdannende å lese om hvordan de ad omveier kom sammen, kreativiteten, suksessen og hvordan/hvorfor ting gikk galt. Artig med Môtley Crue innslag og anekdoter fra turneer - men jeg må innrømme at jeg lot meg sjokkere flere ganger - mengden sex, drugs & alkohol var konstant og langt over hva jeg hadde innbilt meg, trodde ikke det var mulig engang - men så lever jeg ganske beskyttet her i dalen, - autentisk, tilfeldig og destruktivt - der jeg trodde mye var image og gimmick.

- selve boka er som ei falma t-skjorte, ruddy papir, bilder, cool fonts og sitater - gjennomført. Språket skjemmes litt av gjentakelser og noen ganger en litt merkelig blanding av oppstyltet versus enkelt - men i det big picture er Slash full av zen-isk visdom, stoisk og det ser ut som ingenting affiserer eller påvirker, hverken de årene han knapt var tilstede mentalt - eller nå i klarere dager.

- hans største problem igjennom hele boka er sangere, eller manglende sangere, hjertestopp og narko kun mindre humper i veien - fra Axl som ikke møter opp - til jakten på frontfigurer i nye prosjekter.

Chill, chill og ex.phil. Jeg liker det - på avstand.


Anthony Bozza - medskribenten - kan du lese om her - men kort oppsummert var han journalist i Rolling Stone som slo seg opp på Eminem og har skrevet flere artikler og rockebøker - eg. Eminem og Tommy Lee.

Liker du biografier, eller rockn'roll, eller reality på tv - you know you do! -anbefaler jeg herved - whiskeyVARMT.
Guns 'n Roses fans?

DAGENS TRENING. (8km)

Gjennomsnittstid - 6,38/km (inkl. strekk/tøy/foto & gange)
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 147/184 (hele turen)

Totaltur - 9,34km
Selve løpeturen (inkl.kirkestoppen) var på 8,18km. Bortsett fra at det er godt med litt sceneforandring var det et elendig løypevalg. Hadde innbilt meg at denne runden ville bli rundt 10km - men selv om jeg hadde løpt opp hele sistebakken ville det ikke blitt mer enn 8,5 - og da hadde jeg jo kunne løpt Hjemmeløypa - uten superseige oppoverfjell og kneødeleggende nedoverstup.

Berg&dal og altfor mye bratt nedover.

Selv om de fleste bakker ser ufarlige ut på grafen og tallene sikkert ikke skremmer noen.

Plager?
VIND+
Hadde klikking i høyre kne, samt ubehagelig stramming bak venstre - men det plaget meg kun nedover - (og nå).

Bena var generelt tunge, spesielt lårene - etter å ha gått opp den bratte Kirkebakken var lårene så stive at jeg måtte stoppe å tøye - til stor forargelse for mange kirkegjengere. Svett og illeluktende med rompa i været rett utenfor kirkeporten.


Positivity - yes -(have you had your pluss sign today?)

Kom meg opp av senga, ut av døra og noen dager er det alt man kan be om. Tørt og medvind på slutten er heller ikke å forakte & imorgen atter en dag. (don't kiss the beast - be superior at least)

CRY ME A RIVER.

The River King (2000)
- Alice Hoffman

Outsider kjærlighet og
klassisk kostskolevold.

Den forfalne skolen ligger i den våte, tåkefulle småbyen Haddan og det er en uoverstigelig skille imellom byens innbyggerne og de hovne elevene.

Sentralt i historien er 2 par. Elevene Carlin (fattig svømmepike) og Gus (skakk outsider) og skolebestyrer/hobbyfotograf Betsy og politi-Abel.

Det er på mange måter klassisk Hoffman. Naturen styrer som vanlig og denne gangen igjennom vann. Det regner, tåka herjer - vått, fuktig, rått, våte klær, vått hår, svømmehall og tårer. Elva renner over historien og noen drukner.

Selvvalgt hopp eller puff i ryggen - død, levende eller gjenferd. Noen leter etter sannheten, andre dysser ned og det regner, lyner og tåka umuliggjør både sikt og tanker.

Dyster, moodsetting Boyle.


Jeg liker både regn, tåke og Alices lek med naturen så jeg koste meg her også - men må likevel innrømme at det ikke er min favoritt Hoffman. Jeg brukte ganske lang tid og befant meg ofte mer utenfor historien enn midt i Haddan uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.

Nå er det jo vanlig i Hoffman bøker at helt/heltinne ikke får hverandre til slutt, forholdene er som regel skjeve, dysfunksjonelle og det er oftere doom og avslørt menneskenatur enn sommerfugler everafter - men disneyskurringen overdøyver vannsymbolikk når skakkskjørt helt 1 - forsvinner i elva - etter første krangel
- men det er meg, jeg vil ha - lykkelig alle sine dager. Hoffman tror jeg ikke har hørt om slikt - men hun er flink på åpne slutter, der jeg kan innbille meg at de levde lykkelig - (selv om jeg har mine tvil).

- forsåvidt er slutten åpen her også - en rehabilitert biltyv tar plassen til elvekongen - og framtiden ligger åpen for de 4 - or not.



Filmen kom i 2005. Jeg har ikke sett den, fant faktisk først ut at den eksisterte når jeg lette etter omslagsbilde.

Noen som har sett den?

The River King hos play.com
eller bokkilden.no.





Neste bok ut i Prosjekt Alice
er jeg litt usikker på
- kanskje White Horses (litt usikker på om jeg skal lese den på engelsk siden den norske utgaven allerede står i hylla).