MØLLESOMMER

Endelig skikkelig norsk vått sommervær!
, de som vil ha sol får reise til Afrika.


Jeg løper fremdeles.
I do. Jeg lover. På mølla.
Det har bare vært så varmt, så pollentungt og solsteikende.
Flere unnskyldninger? Alone-ness.
Tidenes mest stakkarslige gressenke. Uten internett. Plutselig er det stille, ingen blogger, ingen kommentarer, ingen statusoppdateringer. Herregud hvor blank og avstumpet man blir uten verden på skjerm. Hvor bevisst omgivelsene. Plutselig husker man at mann og barn har reist på ferie uten deg. At ingen vil passe djevlehunden. At det overhode ikke fremmet manglende reiselyst med ødelagt bil, betent visdomstann og glemt bankkort.
På ferie skulle de, hele gjengen.
Californi-en. Spani-en. Notodd-en.

Heldigvis har man jordbærselgerdatter, som kommer hjem om kveldene og baker muffins. Tv-serier på pc har hun også. Netflix-plaster. 4 sesonger Shameless.
Det finnes de som har det verre
- på tv.

Jeg innser at den anekdoten jeg utrettelig har underholdt naboene med, om de kontaktsøkende sauene som bare ville leke med min 'sauevante' gladhund er løgn. 
Beistet leste mellom linjene og forstod både bredbeint kneknekk og framover ører.
- this road ain't big enough for the three of us -

126km i mai.
118km i juni.
,  nesten alle disse kilometerne er på mølle.
,  resten er i skogen.
,  noe jeg virkelig fikk kjenne på da jeg forleden løp til Eidsvoll.
= asfaltsjokk = ingen maraton i år.

Jeg er på diett også.
, har skaffet meg fancy kaloritelleapp som forteller meg at jeg spiser alt for mye og ikke kommer til å nå målet mitt - 5kg ned - før om 40 uker. Akkurat som det skulle sjokkere meg. Har prøvd å bli maratonfjær i flere år uten å gå ned så mye som et gram -  40 uker gir bare grunn til forundring hvis jeg faktisk har gått ned 5kg til neste sommer. Foreløpig gjør jeg ikke så mye annet enn å telle kalorier og klage på buksene som har blitt enda trangere etter jeg begynte tellinga.

Tips:
Siden jeg mistenker at alle joggeblogglesere har gitt opp
, lei av å vente på oppdateringer som aldri kommer
, og at det nå kun er bokbloggere med løpeambisjoner som leser mosjonspostene:
Dickens Bleak House egnet seg dårlig som både mølle og skogslektyre og er nå degradert til oppvask og gå-bok. Sønnen har tatt over, min aller første Nesbø. Innleser Oftebro er foreløpig medrivende god og bare en eneste gang har jeg tenkt på Mandagsklubben. Han får bli med når jeg snart (neste uke) setter møllerekord.
Distance to beat - 16,5km.

, nå skal jeg sykle til en offentlig internettforbindelse og publisere.
, jeg tror det blir halvmaraton i september
, og kanskje Ski-løpet.

FLOW RIVER FLOW

Igår på vei til Fløyta, dvs vi gikk bare til demningen.
Sånn er det i 2014, alt er halvveis.


2 bilder. 2000 ord.
1 løpetur i uka. Uten GPS.
Pause hver kilometer. Småpsyk.
Lår og knesnusk som kommer av og blir verre med gange.
2mnd. 152km løpt. 247km gått. 22 bøker lest.

Formen er borte. Motivasjonen død. Tightsen for trang.
Det er mulig jeg må bli streikebryter å melde meg på Sentrumsløpet.
Kanskje vil angsten for djevleminutter opp slottsbakken være
det jeg trenger for å komme meg opp og ut? Ny giv?
Eksperttips?

- the river flows, it flows to the sea -

Jeg hørte på Fosnes Hansens Falketårnet i skogen.
Nå hører jeg Amalie Skrams Forrådt.
 - konklusjonen:
Min dorske latskap versus djevelutdrivelse og tapt uskyld
= det kunne vært verre.
= klaging slutt
= mars, mars, mars!

SNØFRI NOVEMBER

Det gjelder bare å komme seg lenger opp enn tåka. På toppen er det alltid sommer.


Ingenting nytt å melde:
Jeg går fremdeles, og småjogger. Husker ikke hvordan det var å løpe mer enn 4km i gangen og mistenker at hvis jeg ikke finner meg ei mølle snart og får opp farten er mosjonskarrieren over, kanskje like greit siden jeg nå må boikotte alle framtidige løp pga lisensskandalen.

Det eneste verd å nevne fra månedens bildekavalkade:
Jeg elsker snøfri og barfrost
- & har nye sko. Brooks Pureflow 2, som jeg forkastet til fordel for Asics i vår, fordi de var elendige i forhold til my alltime favoritt, Pureflow 1. Ahh, de skoene, det er magi, til tross for mine skjevstillinger og føtter med ulik størrelse passer de perfekt. Men skomerker skal selvfølgelig tjene penger og må forandre modell hvert år - hvor de gjør av de gamle er et mysterium. Hvor sender Løplabbet de usolgte skoene sine? Afrika? Det blir å støvsuge ebay framover.

Å ja jeg kjøpte PF2 fordi min kjære reiste til Amerika der de bare kostet $100.
Jeg er til salgs og kan fire på prinsipper for 600kr.
For de 1400 jeg må ut med her i Norge krever jeg perfeksjon.
(sidenote: fantastisk å løpe med litt demping igjen, fri fra all småstein)

Gårsdagens, og kanskje årets siste løpetur til Fløyta. Isen blinker og djevledyret er svært glad i å gå på vannet. Det eneste som reddet situasjonen var at han visste jeg for andledningen hadde kjøttboller i lomma. Smartingen.

, forresten:
Jeg har vondt under tåa og mistenker liktorn.
Noen med erfaring?

A BOW TIL DE GLADE VANDRERE

Du ser vel hundespannet og syklisten på andre siden. 10min tregere og vi ville løpt rett i hverandre, på den smale sti, the golden middleway. Joggeturer med djevlehunder er fulle av slike nesteneventyr.


Jeg går!
Disse endeløse lange og energiberikende løpeturene som skulle komme av seg selv nå som jeg er maratonløper uteblir, og jeg går. Selv når jeg er kledd for jogg, ender det opp med subb og gåpauser. Ingen luft i ballongen og for hjerteløst og la beistet være igjen nå som det ennå er bart i skogen. Får ta det igjen med mølleløping og asfalt når snøen kommer.

Intervallsubb kalles det. Når man såvidt løfter beina over trerøttene
og likevel må ta pause hvert femte minutt.

Jeg har til og med løpt flere turer uten klokke

Så skulle man tru at jeg, som går og går, og løper
, skulle være ganske flink til å gå, ihvertfall flinkere enn de som aldri løper?
Skulle man tru, og når man blir invitert med på skogstur og utforskning av nye skogsløyper, og joggesko ikke er behøvelig, for det er GÅTUR,  i regn, med hund, ville jeg være den spreke? Skulle man tru?
Et tu!

JEG SUGER SOM GANGER
I løping er jeg verdensmester i sammenlikning.

Etter en halv kilometer i ulendt oppoverterreng, ligger jeg allerede meter bak, med hivende pust, og syrevaklende bein. De andre to, langer ut, prater og ler - og må stoppe i hver sving og vente på meg - ikke fordi jeg roper, det har jeg ikke pust til - men fordi beistet husker at han har gjeterblod og begynner å bjeffe for å samle flokken. Etternølern må hankes inn - meg. Utallige ganger, helt til vi kommer til en vei og jeg kan småjogge ved siden av. Forøvrig overser han meg totalt når det er fremmede med på tur
, fordi jeg alltid havner sist og derfor ikke fortjener tid og respekt. (?)

Dette var oppover.
Hva som skjer når vi skal ned gidder jeg ikke skrive om. Ikke engang at jeg hadde gummistøvler og de fjellsko til 4000kr+. Trøstet meg med at det var hele forklaringen, og lot som jeg trodde på det - helt til - dagens tur, som var med en helt annen nabo, til en helt annen topp og med mer passende sko. Liksom-fjellsko til 599kr. (som jeg til nå har gått ut fra var en svimlende sum).

Det samme skjedde igjen. 
Jeg greier ikke å holde følge oppover og må gå sidelengs nedover - (akkurat som jeg gjør i trapper), liveredd for å falle, brekke og vrikke. Sklir og tripper med blikket stivt på bakken og følget 50m foran. Beistet skjems og grems og later som om naboen er hans rettmessige eier. Det eneste igjen å gjøre nå er å invitere til samjogg også løpe fra alle sammen slik at han ser at jeg er kulest. Men det tør jeg selvfølgelig ikke, selvtilliten er knekket og jeg er sikker på at hele  bygda løper som gaseller - uten trening og gps. Har nettopp funnet ut at det finnes karusellløp!


Bildene:
Premie til den som ser svanene!

Man trenger ikke dra til til skogs for å snuble i steiner. 
Stillestående posering ved vann holder lenge.


Tallene:
22.okt  07.00km  Hestestien t/r, i slaps, mest gange, uten klokke.
24.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund,  (6,59/km)
27.okt  11,00km  Hestestien t/r, m/hund (intervallforsøk), blæh
29.okt  12,00km  Fløyta t/r, m/hund, uten klokke
31.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund, uten klokke.
04.nov 08,08km Hjemme/Eidsvoll, m/nye sko, (5,50/km)
06.nov 12,00km Fløyta t/r, m/hund, /7,33/km opp, pause, 6,33/km ned)

Dagene imellom løpeturene er det hundetur i skogen, 5-10km/tur.
, i alle slags vær, alle mulige form for klær (feil sko)
, pluss et eller annet med knær og kjær
, eller kjerr, som jeg garantert ville fått rimt inn
, hvis jeg hadde blitt like flink som jeg var lovende
, til å GÅ

NÅ, skal jeg spise havregrøt og prøve å psyke meg opp til mørkejogg.
 - dere fjellvandrere er mine nye idoler
, og jeg har ei liktorn under stortåa, kanskje det forklarer alt.

LAUBÆRMÅNEDEN (125km)

Vi leker ikke tur. Her går vi som om det gjaldt livet, overlevelsen og verdens gang.
Hodet ned, halen opp og fremdad marsj.


4 uker tildelte jeg meg selv til maratonskryt.
I hel måned der jeg i enhver samtale kunne pensle inn på styrkeprøven og motta beundring, klapp på skuldra og forundring. Som nevnt tidligere er det ingenting hverken i utseende eller løpestil som skriker maratonløper, så det målbindende sjokket har vært stort hos enkelte. Ikke bare for fullført og medalje, men fordi jeg løp i hele 5t.

Fem timer med uavbrutt jogg. De trenger jo ikke å vite at siste halvpart var subb, kryp og krampehelvete. Jeg har selvfølgelig nevnt krampene men mer som en godmodig hoderystende forklaring om hvorfor 4t var utenfor rekkevidde. We shall overcome. De som ikke løper selv har ikke peiling. 3, 4 eller 5 timer, spiller ingen rolle. Snakker jeg med mosjonister legger jeg mindre vekt på tiden og mer på arrangørproblemer.

O Hvilken laubærmåned det har vært. 
Men nå er det over. Det er på dagen 4 uker siden oslofesten og på tide å se framover. Jeg har kun 3 mål for neste forsøk - under 5t, bedre rustet og lett som ei fjær. Lårene forlanger kalorinedskjæring.

Under: Forklaringen på hvorfor flere har blitt tilgodesett med kun ett bilde fra løpet- de var alt for opptatt med å ta bilder av meg. Ta frem blokka future maratonrunners, legger man seg i baktroppen og åpner over evne slik at man havner i ei luke mellom 2 ballonger, (helst 4,45-5,00) har de ingen andre å knipse.

Glemte den fjerde tingen. Styrketrening. Lårene forlanger det. 
(Starter forsiktig - med tøying.)


- The say that its over baby,,,, (janis)
Mangel på treningsrapporter betyr selvfølgelig ikke at jeg har ligget på sofaen. Etter innkassert medalje så jeg på tv i 4 dager, ispedd de sedvanlige hundeturene, før jeg stakk til skogs med devildog. En euforisk 8km på lette bein med null plager - hvor jeg ødela ei tå pga for store sokker. Tåa har vært med som fart og distansedemper hele måneden. Den er bedre nå, ok under jogg, men stiv om morgenene og når jeg går.

Andre post-maraton issues:
Stive, svake lår. Såre hofteleddsbøyere og korsrygg.
De øvrige plagene forsvant etter 2 dager - leggene, skuldrene osv.

Laubær i bilder:

,,, og laubær i tall:  (125km)
26.sept    8,56km Hestestien/Hjem m/hund  (7,01/km)
29.sept  14,25km Hestestien tur/retur, tåproblemer,  (6,50/km)
01.okt   11,19km  Setr.v/Lysløypa, lårene streiket nedvoer  (6,25/km)
03.okt     8,00km  Hj/Eidsvoll, lårtøying + TÅA siste 2km  (5,56/km)
05.okt    8,50km  Forsøk på mølleintvervall - greide bare 2min i slengen.
08.okt  20,39km  MemrB/Eidsvoll, gikk oppover, tøyde nedover  (6,56/km)
11.okt  10,59km  Hestestien tur/r m/hund  (7,07/km) 
14.okt   8,23km   Hestestien/hj,  m/hund  (7,05/km)
16.okt   8,22km   Hestestien/hj  m/hund  (6,54/km)
18.okt 12,00km   Fløyta  m/hund  (7,13km/t - opp. 6,34km/t - ned). Pause på toppen.
20.okt 16,08km   Hesterunde,  flere tissestopp,  (6,28/km)


Distansene er akkurat som pre-maraton. Den magiske effekten der alt under 30 er sprint har uteblitt og jeg er tilbake i åtterland - men i maratonfart. Til og med 6,30 virker uoppnåelig. Oppgangen i hundejogg har med endt båndtvang og løst djevledyr å gjøre. Mye lettere å ha med når han kan løpe løs i skogen. Med blikket på rullende steiner, et øre på lydboka, i skrivende øyeblikk Knausgård, og et på dyret klamrer jeg meg til håpet om at møtende syklister, ulv, elg og bambis holder seg unna. Vi må ha skogen for oss selv.
Den er ikke for alle!

Hilsen Maratonløperen
, som har sett/hørt på Robinson/Paradise mens hun skrev dette.

OSLO MARATON - 9 DAGER IGJEN

Nord Fløyta i det ene solskinnsøyeblikket på hele turen - heldigvis.
, og se jeg hviler meg - halveis - og filosofisk.


Gårsdagsmosjon 12km  (på beina 13km)
Løype Tur/Retur Fløyta.

Når man endelig våkner opp til overskyet og tilnærmet normalt høstvær må man benytte sjansen, selv om man er småsyk, har vondt i hofta og alle påstår at det eneste man skal gjøre uka før maraton er å hvile. Ekspertene sier at jobbene nå er gjort og de siste 2 ukene er hviling og opplading. (haha)

Det er selvfølgelig da man blir syk!
Takk meg senere. Slettet nettopp 3 endeløse avsnitt ned syke og skadeprat. Hofta, kneet som skar seg på forrige langtur og halsen som er så vond at jeg sliter med å snakke. Jeg har omsorg og tar ansvar, istedet for alle paniske syke og smertedetaljer får det blir stikkord: Hofte, kne, lår, asfalt, nedoverbakker, overdrivelser, paracet, hovne kjertler, korsrygg, snørr, isjias, tøying, it-bånd, hodepine, slapphet, tidsnød, hoste, bokbloggtreff, dundra, skitform, krise, maraton. DONE.

Moving on:
Igår var formen bedre og været perfekt. Overskyet under trimmen. Sol i pausene. Over 2t brukte vi på disse 13 kilometerne. 100% idyllisk. 0% rekreerende - men slikt kan man ikke vite på forhånd.

Skal man først ta endeløse solskinnspauser på toppen etter det viktig at man dokumenter og tar bilder av hverandre. Devildog er en kløpper med kamera - og til å rulle seg i saue, heste og elgskit. Dessverre er han også svært komplisert og sammensatt - igår, ca en time etter dette ubekymrede bilde, tråkket han på noe vondt (skarp stein/homle) mens han så på en hest, så nå er han nok engang livredd hester, alle hester - ting som lukter hest, steder hester har passert, og der det var hester ifjor - eller forfjor. Sukk.



Siden sist:
(dette har jo egentlig vært ei hvileuke)

• 3.sept  3,66km  -  Hjemme/Halveis til Eidsvoll
• Vet ikke om jeg skal skylde på meg eller dyret, men det var varmt 25+, og beina var bly etter 30km 3 dager tidligere. DD dro mot grøfta etter usynlig vann, tunga slepte i asfalten og jeg dro og lokket. Ga opp på en bussholderplass og ringte 8k. Bein og hund var like lykkelige.
• 5 sept  8,01km  -  Hjemme/Eidsvoll  -  (5,54/km)
• Nytt forsøk, bedre vær og mye senere på kvelden. Uten hund. Uthvilte bein.
• 8.sept  22,0km  -  M'Bay/Setreveien/Hammerås/Eidsvoll. (6,52/km)
• Siste langtur før løpet. Kanskje burde den vært lengre. Kanskje skippet. Denne turen får skylda for hofteproblematikken, selv om det bare var toppen av isberget, og har kommet snikende over lang tid. Gikk opp de bratteste bakkene - ca 1km (12min), inkl, en rotesegbortbakke, der jeg havnet på en gudsforlattsti, under E6brua og måtte ringe hjem ifall noen lå i buskene. Paranoiaen sitter løst.
• Næring jeg har øvd på: Tørkede aprikoser, maxim sportsdrikk og bananer.
• Lange hundeturer?  2 på 6km. 1 på 8km - og diverse småturer. 
• Ting jeg angrer på: - at jeg ikke har løpt flere turer flatt, opplegget med å gå oppover og ødelegge beina nedover - lukter dyrkjøpt erfaring og maratontragedie.

Fremmede syklister som suser ned den bakken jeg går opp, ca 13km, de sa ikke engang et høflig landsens hei, da fortjener de snikfotografering og nettuthenging. Akkurat som dengangen vi løp på Gardermoen og 2 unge menn prøvde å stoppe oss - jeg viftet dem iltert bort - man forstyrrer ikke langturister i fart - bare for å finne ut etterpå at 8k hadde mistet telefonen og de prøvde å si ifra =  uhøflighet straffer seg. Bilde2:  brua jeg fant etter å ha feilløpt ned en laaaang farlig bakke. Jeg har lest nok krim til å vite at det er  - under the bridge downtown -  jævelskapen skjer - og oppdages.


Holder helsa skal jeg prøve å få skviset inn en hoftehelende svømmetur i helga.
Svømming, hotellfrokost og bokbloggtreff - jeg gleder meg.
, fortrenger alt som heter løping for noen dager og satser på at det kurerer ALT.

Idag?  Hvitløk. Hvitløk. Hvitløk!
, hvem hviler ikke?

REKORDER FOR FALL

70-talls fotografering, lett gulnet og utflytende, med usynlig ølvom. 
Faktisk var det 1979 sist gang jeg ble sett utendørs i så lite klær. 

Bildet er fra Nord Fløyta, den engang så vannrike badeplassen, ifjor gikk vannet helt opp til gresskanten - og barna konkurrerte i å svømme til holmen med trærne, altså ikke mine barn, de var innendørs, koblet i veggen, som minner meg på den meksikanske sci-fi filmen vi så i plenum for en tid tilbake. Nodes - var stikkordet. Du opererte inn slike og kunne koble deg rett på - verden. Praktisk - og veldig creepy med nodebars. Anybody?
Distractions.


Dagens 12km Tur/Retur Fløyta
Radioen påstår at mitt stykke Norge er varmere enn Hellas, så da er det bare en ting å gjøre for aspirerende og panikkslagne maratonløpere - stå opp tidlig - som idag betydde 7. Spiste en halv kjekspakke, 75kcal pr. kjeks stod det på pakken. 12 til frokost, en for hver kilometer. Jeg må ha vært svært sulten i et tidligere liv.
Spiste også en halv banan og et knekkebrød.
Hunden fikk ingenting.

7,30 var vi på vei. Skyggefull skog.Sola så jeg bare den første/siste kilometern og halvveis - da vi fotostoppet og skremte vettet av unger i telt. (Du er for liten til å campe alene hvis gamle damer med beist og selvutløser gjør deg nervøs). Nutty.

Rolig tur Mye stopping, hovedsaklig for at djevledyret skal drikke, you can lead the horse to water, but.... . Han overser glatt mine utvalgte drikkestasjoner, for så å late så som dehydreringsdøden er nær. Siden vi løp langs Åa hele veien, ble det 12km med elvekamp - han dro mot elva, jeg nektet.
Han vant.

Det er en shorts har jeg sagt!
Siden sist: Tropevarme.
09.juli  08,65km  Allmenning/Hjem, m/hund.  (6,54/km)
13.juli  19,94km  SAS/Jessheim. Maratonpanikk,  (6,22/km)
16.juli  08,00km  Lysløypa med mann og hund  (6,36/km)
18.juli  08,80km  Intervaller på mølle  (mhuahah)
21.juli  16,50km  Møllerekord  (6,51/km, inkl. gange/oppvrm)
23.juli  12,29km  TODAY  (7,05/km) 
TROPEVARME!



Merk 1: Møllerekord - igjen!
Jeg vet jeg sa at jeg aldri skulle løpe langt på mølle igjen. MEN DET VAR 30+. Jeg ville vært ørkentoast etter 2km. 8k løp sine 15 ute, men han er oppfostret i varmegrader. Good news er at disse 16 var lettere enn sist - fordi farten var satt ned. Jeg hører på de som vet bedre og løper SAKTE. Det er ikke sikkert det hjelper siden jeg ikke kjører blodsmaksintervaller itillegg. Det er ikke sikkert det hjelper fordi jeg blir like utslitt uansett.

Merk 2: Lengderekord - på trening.
Det lengste jeg noensinne har løpt er halvmaraton. Siste gang det skjedde var i 2011. Hvis du ser bortifra OM 2010/2011 er 20km på Jessheim rekord. Uansett er det treningsrekord. Dessverre var jeg helt ødelagt etterpå. Løp for fort på de første 9 og greide såvidt løfte beina på slutten.
Sviende sol. Sviende fotsåler.

Merk 3:  Skral Psyke.
Det er ca 7 uker igjen til Oslo Maraton
De som dør etter å vinne boka om Tommy Lee 
kan gjette hvilken kilometer jeg bryter på.

GODE INTENSJONER (12km)

Sånn så det ut da jeg la ut på joggetur 07.00 idag, 2 timer etter skjema. Strålende, steikende sol. Akkurat det jeg prøvde å unngå. Da det var 4km igjen, forsvant sola, og på de 2 siste begynte det å regne. Ergo: hadde jeg ventet til sivilisert tid ville jeg fått perfekt joggevær overskyet med lett bris og mildt duskregn.


Dagens Tur i Skogen.: 12km  
Løype Tur/Retur Fløyta. (7,28/km + ørten varmegrader)
Gode intensjoner, halvhjertet planlegging og tvilsom gjennomføring.

Turen opp tok 50min+. Det kalles å ta seg god tid på 5,6km. Jeg legger skylda på han som til stadighet liksom skulle tisse og drikke. Jeg vet jo at det bare er juks og en unnskyldning for å snuse, hvile og skvette, men vil jo ikke at det stakkars djevledyret skal få heteslag og blæreproblemer heller.

Nedover gikk det raskere. Kaldere. Fuktigere. Og lukter man har luktet før.
Den siste treern gikk på 17.10 og det er fort til å være meg i varmegrader, med hund på slep. Det er en rar følelse å være sprekere enn hunden sin, eller ihvertfall ha mer løpsvilje og varmetoleranse.
Vi er vintersjeler dyret og jeg.

Holtåa, demningen, som hadde hovedrollen i evakueringsdramaet og det som nå er igjen av badeplassen etter at demningen er tappet ned 2 meter. I alle de årene jeg har løpt/gått/syklet her har det aldri vært så lite vann. Stein, betong og søle. Ryktene sier at det skal graves ut og utbedres slik at det igjen blir en estetisk vakker badekulp. Da slipper man også å gjøre annet med demningen enn å holde den nedtappet...


Resten av uka.
Jeg spiser is annenhverdag og løper hver tredje. Det er sola. Lyset. Varmen. Det høyere folk jubler av sommerlykke, det større sjanse er det for å finne meg inne i et mørkt kjellerlokalet.

9.juni  -  8,5km Mølleintervaller.
Med utgangspunkt i 2min drag + 1min subbepause 8km/t.
Målet er å gå 2-3-4-5-6-7 osv osv, med 1min pause.
, men diller fremdeles rundt rundt 2 og 3, og det går ikke fort.
.
12.juni  -  8,5km Hestedalstien og tilbake  (7,17km/t)
Gikk hele veien til porten og det ble mye hundedilling.
Har sluttet å stoppe klokka hver gang jeg stopper.

15.juni  -  10,24km  Hestedalstien fra Eidsvoll.
Med mann og hund. (6,52km/t)
Løp til 5km og snudde. Det var varmt og det ble mye start/stopp.

18.juni  -  8,5km Mølleintervaller (igjen)
Samme opplegg som sist, men kom til 5min denne gangen.
2-3-4-5-4-3-2-2-2 osv - med 1min subbepause og stigende fart.
, og tilbake til toppen og 21.juni.

Hva er dette?
Eidsvolls peneste + et bevis på at joggebelter med solid strikk kan redde liv.
Tatt ved et uhell da jeg desperat klemte om kameraet i et forsøk på å holde balansen. Hun skulle bare stå på en stein og se på vannet.
Han skulle bare hoppe litt.

NÅ?  Skal jeg åpne et boks Ritz og vente på tordenværet.
God helg fra kjellerdypet!