BIOGRAFISIRKELEN 14 - FORFATTERE (3)

Arctic Summer  (2014)
 - Damon Galgut

Lydbok lest av: Finlay Robertson
Kilde: Storytel.no

Mitt bidrag i Biografisirkelen 14.
Kategori: Forfattere



--------------------------------------------------------------
 fra lørdag:
1.DAG IGJEN!!
Her kommer påminnelsesinnlegget:
Det ble plutselig sol og sommer i kongeriket
, so, siden get-off-your-ass-innlegget kommer dagen før
, innfører jeg, nok engang, biografiuke.
-----------------------------------------------------------------


Idag: tirsdag.
 Jeg har valgt E.M.Forster
, eller, skal man være kranglete, Damon Galgut
, forfatter fra Sør Afrika som har lest Forsters dagbøker, journaler, brev og notater
, og derfor vet alt om hva som foregår i hodet på Forster i de 9 årene, han med skrivesperre, jobbet og reiste rundt i India og Egypt, hvis opplevelser etterhvert dannet grunnlag for klassikeren A passage to India (1924), som jeg dessverre ikke har lest, og som sjokkerende nok, ikke er å finne på storytel. (innpust)

Jeg ber på forhånd om unnskyldning både for antall wikireferanser
og antall ganger jeg nevner A Passage to India. Both er uungåelig!


E.M.Forster er en engelsk forfatter (1879-1970)
,som ble nominert til nobelprisen 13 ganger
og skrev ironiske romaner om hykleri, klasseskillet og engelskmenn. (wiki)

Damon Galgut ble kortlistet til Bookerprisen både i 2003 og 2010.
Forster, eller Morgan som Galgut konsekvent kaller han, og jeg, er i gode hender.
Som om ikke det er nok er boka godkjent og biografitestet av Clementine, som skriver så gode og innsiktsfulle omtaler at alt annet blir overflødig.

Hopping etter Wirkola
, rushing inn der angels fear to tread -
, som forøvrig er den eneste Forsterboka jeg hittil har lest. .

 Historien.
Når Morgan i bokas åpning, 1912, står på dekk og for første gang skuer India, er han allerede en anerkjent romanforfatter. En forfatter som har sluttet å skrive, som vil vekk fra England og et klassesamfunn han opplever som overfladisk og hyklersk. Han reiser i første omgang for å besøke en ungdomsvenn. En inder han var hjelpelærer for i latin, og som han er håpefullt forelsket i.
Desverre ugjengjeldt.
Her er vi allerede ved bokas kjerne.

Forster var homofil.

Dette var ikke viden kjent mens han levde og ble først et diskusjonstema da romanen Maurice ble utgitt i 1971, posthumt. En homofil kjærlighetshistorie i småbyengland, som iflg wiki fremdeles holder litterater opptatt med spørsmål om hvor sterk betydning denne hemmeligholdte legningen påvirket hans tidligere arbeider.

Galgut er også homofil.

På hans wikiside står en eneste setning under avsnittet Personal Life:
 - Damon Galgut is openly homosexual and has stated that this leads him to focus on more male-oriented relationships in his writing -

voila
Morgan og hans 3 mannehistorier
Latineleven, trikkekonduktøren og barbereren.
Den første et vennskap fra ung til gammel.
Der den ene vil mer og den andre lover falskt i store ord.
Den andre. Der den ene vil mer og den andre vet å bruke det til sin fordel.
Til sist. Der den ene vil mer og har makt og midler til å ta det.
En seksuell oppvåkning. Dannelsesreise. Selverkjennelse. Vennskap.

Innimellom disse grovt oppsummerende linjene beskrives sårhet, usikkerhet, frustrasjon og begjær på en overbevisende og tidvis mesterlig måte. Jeg vet ikke hvem som er Morgan, og hvem som er Galgut, og hvor mye forfatteren gir av seg selv i teksten.

Jeg vet ikke om jeg liker han - de.
Jeg skulle ønske jeg hadde lest mer av dem begge. Noe.

Jeg skulle gjerne visst om Galgut forandrer sin egen stil eller smelter sammen med Morgan. Om han skriver som Forster. Uten at det ville ha noen betydning. Tror jeg. Har hengt meg mer opp i crossoverelementet enn jeg bruker å gjøre. Og jeg mistenker det er på en snever og fordomsfull måte. Han er forfatter - han andre er forfatter, begge er homofile, som sannsynligvis bringer med samme samme sett utfordringer, om enn i forskjellige tidsepoker
- begrenset tankegang - jeg lar det gå....

Wikibildet fra the Bloomsburygroup. En inflytelsesrik gruppe av forfattere, kunstnere og intellektuell og hvor både Forster og Woolf var medlemmer. Helt irrelevant i forhold til Arctic Summer, men jeg gjetter, en viktig del av Morgans forfatterliv, og nok også en inspirasjon for mange av hans tidligere karakterer. 
Digresjon over - back to Galgut.


 Videre:
Vi lærer svært lite om Morgan utover disse 9 årene i landflyktighet.
Vi er innom mora, som han fortsetter å bo sammen med, etter han kommer hjem fra India til hun dør i 1945. En død som gir større lettelse enn sorg. Friheten, når det er ingen igjen å skuffe og/eller forestille seg for.  Vi hører om skriveprosesser, forfatterlivets ytre og indre utfordringer. Dobbelivet. Seksualiteten.

Denne sene erfaringen med kjærligheten, som jeg personlig sliter med å se som kjærlighet, men det er Galgut sin skyld, og jeg unner Morgan den lykken han i det minste tror han opplever, gjør også at han ser på sine tidligere bøker med nye øyne. Han visste for lite da han skrev, om life & love - og føler seg egentlig ikke som forfatter. Er ikke forfatter.

Det er noen svært interessante avsnitt da han betror denne tvilen til Virginia (Woolf) og hun sier seg enig med han - til hennes ektemanns forargelse. Regner med denne passiaren må befinnes seg i brev/journal/skrift - og finner den dynamikken som ligger under og fikk Woolf til å svare som hun gjorde, underlig.
Til og med Morgut ble overrasket.

Hva får en forfatter til å si til en annen - nei du har rett, du er ingen (ekte) forfatter??

Han bestemmer seg for å ikke gi ut flere bøker etter Passage to India.
Fullfører aldri Arctic Summer som han strevde med alle disse årene og etterlater seg ei novellesamling og romanen Maurice, begge med vovet homofilt innhold - til posthum publisering.

Sist men ikke minst
viser boka hvordan Forster lærte å kjenne India. Han tar avstand fra andre engelskmenn og ser landet innenifra, noe som ikke alltid er like populært blant landsmennene. Det engelske klassesamfunnet. Koloniherrene. Indere. Egyptere. Han ferdes i kretser få engelskmenn har innpass, eller ønsker å ha innpass, og legger grunnlaget for det som skulle bli hans mesterverk
 - i kor - ja - it is - a passage to india - 

Forutsigbar?
Til tross for forskjellige kategorier og sjanger, har denne boka mye til felles med min forrige biografi. H is for Hawk. Begge er tidsavgrenset etter emne. Begge tar for segs org, seksuell fortrengning og selverkjennelse. Fascinerende, siden jeg visste svært lite om begge bøkene på forhånd.

 Utfylling:
Til de som vil vite mer, enn hvem Morgan, aka E.M Forster, la an på i India, finnes det selvfølgelig en wikilink Det er også skrevet flere tradisjonelle biografier blant annet
E.M.Forster A Life - P.N Furbank, iflg, Goodreads
blir denne  betraktet som den definitive Forsterbiografien.

Oppsummert!
Jeg skal lese meg opp på både Forster og Galgut
, og likte boka godt!



(Forsterbilde fra wiki)

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
EVENTYRERE
Bloggdato er 15.oktober 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:

GULLY

The Conversationist
- Nadine Gordimer (1974)

Bookerprisvinnende bok (1974)
Nobelvinnende forfatter. (1991)
& endelig ferdiglest!






Dette var AnnHelens Bookersirkelbok for juni.
Jeg påbegynte boka i samme åndedrag som jeg avsluttet siste Brotherhood, kultursjokk, og har deretter klaget daglig over hvor trått det går, hvor lite som skjer og og hvordan hjernen nekter å ta det inn. 164 sider leste jeg før jeg tok til vettet. Flyttet den ned fra nattbordet og over i veska. Til effektiv, våken og detaljdokumentert lesing på farten. Bord, kafe og offentlig transport
- passende våpen for å angripe et så tungrodd prosjekt.

, men hva med det som skjedde før s164?
Flere uker med arbeidsom lesing &:
Hva husker jeg?
Resignasjon.
Sexscenen på flyet, som jeg forøvrig skjønte ingenting av.
Mehring som vil bli ett med jorda.
Noe med ei katt.
Kjæresten som er borte
- no ordinary pig-iron-farmer.
Antipolitisk liberal sønn.
Kone (eks) i US
Jacobus and the pickup truck.
Fuglene og eggene
- og den døde mannen ved elva.
TILBAKE TIL START!


Sånn går det når man fjerner boka fra senga.
Fra nå blir det kun streams of conciousness' brainstorming.

Time for new measures.
Jeg har notert, samvittighetsfullt og detaljert - og serverer usensurert:
Den starter her: s164-174, (4.juli.)
- It was not enough meat on a goat, most who came got only beer -
Geita, og Solomon, som tyldigvis ble angrepet og kastet for død i brønnen. Det må ha skjedd iløpet av de foregående 164s, og jeg har ikke fått det med meg.
Han lurer på om han var død? Mehring er borte. Det er helg og noen har ei geit (jac). Big deal da kjøttspising er sjelden. Kona til Phineas drømmer om beasts og slanger. Synger og chanter. Craziness og frampek? Alle blir fulle og det virker som om ting kommer til å ende galt.

Really? Se, her, jeg leste sakte og fikk det med meg. Tror det må være første kapittel blant de svarte som har festet seg.
En mann som peser har satt seg bak meg.
Alt dette med drømmene er sikkert signifikant men jeg gidder ikke, mannen bak er forkjølet og jeg må skifte sete.
Wild beasta får greie seg selv.

Prøver igjen.
s174-186 Back to Mehring
& straks mye verre å følge med. Epiphany, hvor opptatt han er av naturen. Afrika i all sin prakt, blomstene, the prettiness. Sterk kontrast til geita og overlevelse/hardships i forrige kap. Survival versus lux - og hvordan man krever change som underdog men på toppen er mer opptatt av status quo.
Rart hvordan noen insisterer på skjerf, selv i 30+.
Veldig, veldig kjedelig kapittel.

s197-190
Pig iron farmer og some girl.
Initial thought, som egentlig burde vært nevnt under forrige kap.
Hippies versus Mehring versus Africa
New world, new ways V Mehring V change
- som vil si - Change V Mehring V Change
Ikke rart boka heter Conversationist eller Bevarereren på norsk.
- she was still so young she did not know how to take leave - s190.

Buss Oslo-Lillestrøm
s201 -
OK, lost again. Mehring ser ut til å miste grepet. Evig natur mot kultur, nå representert av ungjenta og telefonsvarereren. Montro om det var den jenta han fantaserte om i begynnelsen, mora var interessert i han, han ville ha dattera?
Hunden som blir slått av 'de brutale'
- no such thing as a consistant cry of pain -.
Skjønte ikke det der med jenta, og M sniker seg unna en begravelse.
Venter på toget i Lillestrøm. Sick of travelling.

s202-210
Tilbake på farmen. M drikker med Jacobous. Whiskey. Naturdyrking, igjen. Fest i bakgrunnen og så gjør han sitt fornødne, a dump, - a warm turd, ved vannet. Akkurat som ei kuruke, og hadde de ikke bestemt seg for å gi Nadine enn pris ennå, ble det avgjort nå.
Avføring er spennende, tabu & banebrytende, og desto mer symbolsk at det er hvitemann som driter på afrikas hellige jord.
Siste togstretch, snart hjemme.

s210 -
The indians. Har de vært med tidligere? Kanskje noe med en butikk? Sønn maler rødt peacetegn på vanntanken og faren liker det ikke. - it's ok for the hippies, but we... -
Arguments, bolting door og sulky teen røykende på senga
, der han drømmer om escape.
Lost me, og snart sovner jeg.
Avstigning høyre side.

Flere dager senere. s220 Eidsvoll Bibliotek.
2 avsnitt lest og ferdig med det.

Fordi jeg nesten alltid fotograferer fra slottstrappa på bytur.
Første gang i år, fordi jeg ellers har hatt for høye hæler.

16.juli Oslotur
s220-228
Back on track og i dag SKAL jeg bli ferdig.
Kastanjer fra vesten, fra sivilisasjonen. Planter dem i håp om at de skal ta over. Kultur over natur igjen. Seg selv og Europa inn over Afrika, in control. Men Mama Africa slår tilbake, der hun nesten drar han under, gjørmesluk, ned til sitt indre. Naturen vinner alltid.
Myrstrå vipper - selv i bushen.

Litteraturhuset.
Jeg forlater ikke denne benken før jeg har avsluttet boka.
Det regner i Afrika - og alt som følger med.
Vanskelig å konsentrere seg. For mange reker, for mye majones og alt for mange ord. Et par er savnet, the Lotus Coetzee couple. Kanskje er Coetzee som Johansen i SA, men interessant likevel, siden Disgrace er den eneste andre boka fra Sør Afrika jeg har lest, og det nettopp.
Flom og landtrøbbel.
Mannen fra første kap dukker opp
, hvit død, svart resurrection.

s241-
hmm, confusion. Opprydding etter stormen. Først ser det ut til at det er Mehring som fikser, men det må være ord og illusjon, for det er egentlig Jacobus. Mehring har vært borte i 2 uker.
- for everything in nature there is the right antidote -.
M vet ikke om mannen.

s248-
Mehring & girlfriend, - no ordinary pig iron farmer -.
- A stink to high heaven - om den glemte døde mannen.
- oh Mehring, how you romanticize, how you've fallen for that place -
Så plukker han opp den haikende jenta.
Marble, haikejenta og dead when found.
Drepte de Coetzeene? Her har jeg skrotet og krotet og til og med tegnet strekmenn, så hvorfor det står marble, hvis det er det som står, marble? Don't know.

Mehring er igjen i naturens vold, igjen i ferd med å bli slukt. Først gjørme, nå kvinnen, fra skjønnhet til råttenskap. - taking his lips entirely into the cold membrane of hers - ser han henne og afrikas sanne farger? They have nothing and nothing to lose -.
Et speilbilde av den forrige haikejenta,
- a trap -. -Boerfelle
- ..guardian and the purity of the masterrace
Angrep. Mud. Død.
- He took posession of his earth, theirs, one of them - .

The end.

Konk:
Mehring er altså en hvit, rik, landeier i Sør Afrika. Apartheid i fri flyt og skal vi tro baksiden forventes uproar - men som jeg har sagt i utallige kommentarer der jeg har suret rundt og klaget over problemer med boka, mangel på framdrift og ord som ikke fester seg:

- for meg framstår Mehring mer som en resignert mann, av sin tid, som elsker Afrika, det vil si, han elsker den afrikanske naturen, og det er den han vil bevare - og forbedre, for slik er den hvite mann, vi liker å tukle med skogen. Derfor planter han importerte kastanjetrær og klamrer seg til den europeiske vrangforestillingen om full kontroll over naturkreftene.
- men natur vinner hver gang
og kultur er like flyktig som menneskesinnet.
Akk, til lyset som gikk på og at jeg nok en gang kan skrive
Myrstår Vipper - før eller senere må jeg legge ut hele diktet.

Burde nok ha leste hele boka på lignende måte, men en viss tilbakevirkende effekt hadde dette 100s skippertaket - jeg forstod hvorfor kjæresten var borte, venstrevriddsmuglet ut av landet.

Anbefales under tvil.
Merkelig nok synes jeg ikke den var dårlig, bare vanskelig å konsentrere seg om. Bortsett fra slutten der død og haiking tar helt overhånd, skjer det ingenting. Naturskildringer og svært lite annet, dvs, det var sikkert haugvis med mellomlinjehint og subtile stemningskifter
, men disse traktortrampet jeg over.
Det som står igjen er et glimt av et land i forandring. Brytningstid og et fortvilt forsøk på å holde ting i sjakk ved å kontrollere naturen. Apartheid og Afrika tilside
, sa hun, mens hun hørte naboene klippe gresset.
Mehring vet at han har tapt
, og naturen vinner alltid.

Know your writer:
Hva kan wiki fortelle?
Jo, at Nadine har en enorm produksjon bak seg og var opptatt av apartheid, aids, rase og moral. Jeg har ei Gordimer bok til liggende, men den får vente til jeg har glemt hvor langt tid jeg brukte på denne.



Kilde: Biblioteket.
Oversikt over de som var med i lesesirkelen.
Hvis du trenger å fylle ut brainstorm stikkordene, tsk tsk.
Blogger: Line, Elida
, som jeg tror er de eneste 2 som fullførte omtalen.
Resten kommer vel på etterskudd, som min.
+ for at jeg kan krysse for nobelvinner
, bookervinner og nytt eksotisk land.