torsdag 23. juni 2011

MALES OF WORTH.


The Black Dagger
Brotherhood
- J.R. Ward

, for deg som virkelig
vil lese om vampyrer.





Serien består så langt av følgende 9 bøker.
Dark Lover 2005 (Wrath)
Lover Eternal 2006 (Rhage)
Lover Awakened 2006 (Zsadist)
Lover Revealed 2007 (Butch)
Lover Unbound 2007 (Vishous)
Lover Enshrined 2008 (Phury)
Lover Avenged 2009 (Rhevenge)
Lover Mine 2010 (John Matthew)
Lover Unleashed 2011 (Payne)

Lover Reborn 2012 (Tohr?)


Jeg angrer nå bittert at jeg ikke omtalte bøkene etterhver som jeg leste dem, eller ihvertfall tok notater, istedet leste jeg alle 9 i transe på knappe 2mnd, på rekke og rad med pauser kun basert på postgangen - & jeg aner ikke hvor jeg skal begynne.

- før jeg starter den febrilske skrivingen jeg har foran meg:
Jeg elsker disse bøkene!
, og jeg kommer til å avsløre detaljer
, ikke mye, men beware!


Let the brainstorming begin:
Black Dagger Brotherhood er historien om en gruppe krigervampyrer fra Caldwell, New York. Enorme kanelduftende drapsmenn, med lår som presidentsøyler og brystkasser som favner hele verden. Betong og pusetepper, for i all sin blodtørstige alfaeksistens er de usikre som kattunger, men det er hemmelig, bak all det svarte læret, drapsknivene, motorsyklene og tatoveringene. Alt er overdrevet, massivt, lengre, og hardere
enn man skulle tro forfattere med markedsteft ville tort fantasere om.

- fram til de er 20+ derimot er de bittesmå, pinglete og stakkarslige smågutter, uten libido og agressivitet. Hundset, banket og utnyttet. Helt til den store transformasjonen, der det nesten setter livet til og forandres til krigerguder.
Ikke menn, men males.
Biologi og instinkter. Det knurres, snerres og glimter i hjørnetenner.
De drikker kun blod fra det motsatte kjønn
De er ikke udødelige, men kan leve opp til 1000år
Kan formere seg med mennesker
, men kvinnen er kun fruktbare hvert 3.år og barenfødsler er livstruende, noe som gjør at vampyrrasen er truet.
(vampyrkvinners løpetid ville gjort enhver hunnkatt lojal av misunnelse)

Caldwell - eller cold hell.
Vampyrverdene er under stadig angrep fra fienden - Lessers - og Brødrene er de sterkeste, største og farligste vampyrene, specialmade for å beskytte sin verden av vanlige vampyrer, civilians og aristokratiet, the glymera.

Verden er mørk, kald og livsfarlig, sannsynligvis fordi er vampyrer og bare sloss om natta, duh, og stadig mer komplisert. Det som i bok1 Dark Lover begynte som en serie erotiske romanser med dark twist, har nå i bok 9 utviklet seg til et univers som rent bokstavlig strekkers seg fra himmel til helvete. alfa versus omega.

Mytologi?
Jeg skal ikke gå i detaljer her, da dette aspektet, Wards vampyrmytologi er det største ankepunktet jeg har i hele serien og for mye pjatting garantert kommer til å ødelegge for future lesere.
Men: Vi har 2 motpoler - The Scribe Virgin og The Omega. Sistenevnte er herre over fienden, the lessers som han kreerer ved å sermonielt fjerne hjertet fra voldelige menneskemenn og skape sin egen krigerrase.The Scribe Virgin er vampyrenes skaper og hersker, de ber ærer og ofrer til henne og hun styrer, herjer og straffer.
Det er utgangspunktet.
- senere skal det vise seg at de er søsken, med store feil og lidenskaper
, litt som lucifer banned from heaven og makten svekkes,
jeg sliter og forbigår i stillhet
. Nøkkelord - the chosen.


Bøker og oppbygning?

Hver bok sirkler rundt en kriger, en brother og hovedfokuset er hvordan han møter sin mate (kone/shellan) og umulighetene, utfordringene dette forholdet bringer med seg - everafter. Det første problemene er de ytre, menneske versus vampyr, lavbyrd- høybyrd, dødelig-udødelig osv, men viktigere, og det som skiller disse bøkene fra andre i samme genre - er de indre kampene.

Alle disse heltene har enten: opplevd grusomme ting i barndommen, blitt forbannet, levd et utsvevende liv eller i århundrer begått forkastelige handlinger de nå angrer på
- de er skadede, vingeklippet, følessmessig ødelagt, voldelige
og overveldet av skam.

De drikker, dreper, herjer rundt på byen og høvler over 100vis av villige, men uverdige kvinner, de er jo tross alt larger-than-life- sexguder - og blir stadig mer deprimerte
TIL: De møter HENNE, den ene kvinnen for dem, the mate og den de må ha, uten tvil og helt bokstavelig, disse krigerne går til grunne uten - the one-.
& straks hun er identifisert er romansen er faktum og de indre kampene hittil nummet av dop, alkohol og sex - slår ut i full verdenskrig, erotiske dufter og eiendomsbevissthet.
MINE - flerrer gjennom lufta
og vi, eller ihvertfall denne leseren, er fortapt
og forelsket.

Eksempel:
Spoiler:
Vakre Rhage fra Lover Eternal, så underskjønn at han også blir kalt Hollywood, faller for kreftsyke Mary. Ikke bare er hun human og døende, han bærer også på en forbannelse. Et indre beast, en drake som kommer ut hver gang han blir opphisset. Fantastisk drapsmaskin i krig, men ikke like hendig under mer intime forhold - og enda verre blir det når udyret også også er interessert i Mary.

Det er det beste 1 skritt fram og 2 tilbake romansen jeg noengang har lest. - litt ødelagt av divine intervention på slutten, men ellers fabelaktig.


& siden jeg nå er så godt i gang med detaljbeskrivelser
, eksempel:
"Your skin is so smooth," she said, running her palm down his spine.
Frozen in place, unable to breathe, he prayed for self control. "And.. well anyway." She pulled back. "I think it is beautiful."
He was on top of her before he knew he'd moved. And he wasn't a gentleman. He pushed his thigh between her legs, pinned her arms over her head, and found her mouth with his own. As she arched into him, he grabbed hold of her nightgown and yanked it up hard. He was going to take her. At this very moment and in his bed, just as he'd wanted to do.
And she was going to be perfect.
Her thighs yielded to him, opening wide, and she urged him on, his name a hoarse moan leaving her lips. The sound lit off a violent shaking in him, one that dimmed his vision and sent pulses down his arms and legs. The taking of her consumed him, stripped him of whatever civilized lid there was on his instincts.
He was raw, wild and...
On the verge of the scorching implosion that was the curse's calling card.
Terror gave him the strength to leap off her and stumble across the room.
He slammed into something. The wall.
"Rhage!"
Sinking down onto the floor, he put his trembling hands over his face, knowing his eyes were white. His body shook so badly his words came out in waves.
"I'm out of my mind... This is...Shit, I can't.. I need to stay away from you!"
"Why? I don't want you to stop - "
He talked right over her. "I'm starved for you, Mary. I'm so damn...hungry, but I can't have you. I won't take ... you"
"Rhage" she snapped as if trying to get through to him. "Why not?"
"You don't want me. Trust me, you really don't want me like that.
"The hell I don't!"
He wasn't about to tell her he was a beast wating to happen. So he chose to disgust her rather than scare her. "I've had 8 different females this week alone."

Sukk, the drama, og hvordan tror du Mary reagerer?

Eller: Vishous, mishandlet av sin far the Bloodletter, foreløpig ukjent mor, ser framtiden og gløder når han blir sint, rør han og bli til aske. Det eneste måten han kan føle og leve på er vold og smerte - sadokinky, lærmasker og candlesticks. Helt til han møter politiButch og legeJane.
Mørk, depressive og kinkavhengig
- ikke min favoritt
, men du finner ikke mer kompleks fantasihelt.
Det tok forever å skrive av Rhage avsnittet, så her får du klare deg uten teaser.



Hvem er favoritten?
Det er som å velge mellom nougat, trøffel eller mokka, men jeg velger meg Butch.   (fordi Rhage plutselig har blitt en søtmums.)
fordi? han var med fra starten, som politi i Dark Lover og loveobject i Lover Unbound til han endelig får sitt eget spotlight, skjebne og mate i Lover Revealed. Butch, the Destroyher og vakre saltsjøduftende Marissa.
Forholdet Butch/Vishous er enda bedre.




Serieutvikling?
De første bøkene er de tynneste. Fokuset er på romansen og det parallelle actionplottet er der kun for å drive forholdet videre. Etterhvert som nye karakterer introduseres og universet ekspanderes blir bøkene merkbart tykkere, nr 8 & 9 var mursteiner. Noe som ikke er negativt i seg selv, men siden hovedårsaken til det økte sideantallet ser ut til å være, nesten 3-4, parallellhistorier pr. bok, blir det litt stressende. Det blir for mye hopping fram og tilbake, for mange cliffhangerkapittel og mest skuffende
- romanser og karakterdybde lider.

Spoilereksempel: igjen
Bok 8, Lover Mine, var en av de jeg hadde gledet meg mest til å lese. Helten John Matthew, ble introdusert allerede i bok2, som hjemløs pretrans, (pingletilstanden vampyrmenn befinner seg i før det blir transformert til VAMPYRER) og historien hans som misbrukt barnehjemsbarm med intimaversjoner, frykt for eget kjønnsorgan og voldsomme lidenskap for butchberta Xhex, hadde på dette tidspunktet fått utvikle seg igjennom 7 bøker. Forventningene var store.

Men i selve boka drukner historien, i subplott, biplott og paralleller, både fra fiendeleiren, 'farens' dagbøker og det enda mer betagende, men undertrykte kjærlighetsforholdet mellom hans 2 bestevenner, Blay & Quinn
, forhåpentligvis tema for bok 10.

Konklusjon.
Gjennom alle bøkene føler jeg det handler om skam. Frykten for å ikke bli elsket, ikke godtatt for den de er, spesielt av nære & kjære. Lettelsen og gleden som skyller gjennom disse heltene når deres utvalgte åpner armene og godtar rubb, stubb og all hans skavankbagasje, er det som runger sterkest - det er kilden til begjæret, til krydderdaze og springbrett for action og fiendedrap.
- å beskytte sine nære, familien som bauta
- the brotherhood, the mate.

Fantastisk at noe så arkaisk og tradisjonelt kan framstå som rått og nyskapende. En kombo av klisjegamle elementer og hvor langt Ward er villig til å gå - samt hvor god hun er på kompleks karakterbygning. .
Du finner jo det meste av det som foregår i Caldwell også i Louisana
, likevel blir TrueBlood platt og kaldt i sammenlikning.


Hooked
, men for å holde på den siste cm av troverdighet, skal jeg helt til slutt liste opp motforestillinger og minus. For your own good, sånn at dere kan løpe og kjøpe med litt mindre forventninger, noe som garantert vil forbedre leseropplevelsen.



Man har da kritisk sans.
Når jeg ikke fløt motstandsløst overs sidene, smeltet inn i historien og godtok ALT.
  • Dialogene blir gradvis mer repeterende. I bok 9, (Payne) holdt jeg på å gå på veggen.
  • Karakterbygningen blir svakere utover i bøkene, Ward virker ikke like investert i alle.
  • Kvinnesynet? Intent nytt under solen. Kvinnen er objekt og biperson. Den som heler helten og skaper fred - og den som må reddes og beskyttes. Hun ble i ett av bindene beskrevet som fjernkontrollen bak krigeren. Kvinnen bak som trekker i trådene. De 2 siste kvinneskikkelsene presentert derimot er krigere, Xhex og Payne. Den ene drapsmaskin, den andre gudedatter, men det kan se ut som Ward sliter litt med dette, det skal bli spennende å se hvordan det arter seg når disse 2 skal ut i felten på brødrevis.
  • Lessersamfunnet er med som motvekt, men kjeder meg.
  • Plott/action osv, kun bakteppe, ingen betydning.
  • Hvem likte jeg minst? Phury. (sytende narkovrak).
  • Kjedligste helt? King Wrath,
  • Mytologien virker i utgangspunktet lite gjennomtenkt, noe som irriterer meg da den egentlig ikke er nødvendig. Ondskapsfullt kunne jeg påstå at det ble skrevet inn som afterthought for å løse problemer hun hadde skrevet seg inn i - woopsidoo, divine intervention og happy ending - men så ond er jeg selvfølgelig ikke.
  • Teit at når vampyrer og lessers skal sloss må de gjemme seg for mennesker.
  • ' The old language' som er engelske med h-er random plassert, er latterlig, og all bruk av hellren, shellan og leylan virker malplassert - hva det betyr får du finne ut selv.
  • Dårligste bok? Den siste tror jeg, nr.9, Lover Unleashed, men ble reddet av Quinn/Blay.
  • Har jeg skrudd ned forventningene nå?
  • - eller tenker du: - hvis hun elsker bøker med så mange minus, må de være enda bedre enn hun påstår?

Brotherhood hos tanum.no
eller play.com hvor jeg kjøpte mine.
Wards hjemmeside & facebook

Råd? Les kronologisk og helst på engelsk.

Ward skrev romanser under sitt egentlig navn Jessica Bird før hun ble paranormal vampyrmester. Bøkene hadde da titler som A Irresistible Bachelor og An Unforgettable Lady, begge fra 2004. Året før Dark Lover kom ut. Høres ut som hun lå i hardtrening.
Bibliografi og øvrige data? Wiki. 
Ellers: Jeg vil også ha mann med navnet mitt tatovert over hele ryggen.

Brainstorming Stopp!

12 kommentarer:

  1. Dette var en grundig og overbevisende omtale. Jeg var i grunnen solgt fra før av, men nå er det ingen tvil om at denne serien må leses.

    Det negative overlever jeg. Jeg har tross alt brukt de siste tre dagene på å lese en ungdomsbok om tidsreising, som til tross for pinlige tenåringsromanser og sjalusidrama, faktisk er høyst underholdende.

    Lett/fengende litteratur er en fin avveksling fra Gordimer. Jeg liker i grunnen måten hun skriver på og stemningen hun skaper, men det skjer så lite, og utrolig nok er det vanskelig å holde følge med historien selv om det skjer lite. Den krever mye konsentrasjon, det gjør ikke ungdomstidsreising og forhåpentligvis ikke vampyrsex heller...

    SvarSlett
  2. Denne anmeldelsen har jeg ventet på! Og jeg ble ikke skuffet, tror nok at jeg skal investere i litt dampende vampyr - action i løpet av høsten ;-)(Har selvvalgt bokkjøp - stopp frem til august...)

    SvarSlett
  3. Gleder meg til å høre rapportene etterhvert!

    Labben: Jeg begynte på Gordimer, rett etter jeg var ferdig med bok9 og det var kultursjokk. Leste 5 sider før jeg forstod at jeg ikke hadde fått med meg et ord.
    Har fremdeles 2/3 av boka igjen, men er usikker på om jeg skal lese ferdig eller omtale - as is.

    Vampyrsex er som en krydderdrøm i forhold, du bare flyter over, tar imot og lar deg rive med -)

    Silje: psstt, de har den på biblioteket!

    SvarSlett
  4. Jeg var også solgt før omtalen. Bøkene skal leses en dag, men ikke akkurat nå.

    Det er forøvrig bøker som underholder så masse som får frem lesegleden. Man kan si mye om klassikere og tungvektere, men det er sjeldent at man lar seg rive med på samme måte.

    Hva i all verden skal du lese nå da - for å fylle opp tomrommet?

    SvarSlett
  5. Karin: Her det ingen grunn til bekymring, jeg har lesestoff til taket. Men tror det kan være greit å avbalansere med litt prisvinnere før jeg det blir ny serie -)

    (jeg glemte forresten å nenve heltenes destruktive bruk av tredemøller..)

    SvarSlett
  6. Herlig, herlig! Nå er det bare to hundre sider Gordimer som står mellom meg og Mørkets elsker. Forventningene mine ble ikke mindre etter omtalen; tvert imot høres det ut som bøkene er slik jeg har forestilt meg dem. Veldig fristende! Og jeg er enig med Karin, man trenger slike bøker for å få fram lesegleden. Dette blir så GØY!!

    SvarSlett
  7. - bare 200s Gordimer du lizm.
    (det kan jo fort ta flere uker -)

    Kjenner jeg fremdeles er nervøs for oversettelsen.

    SvarSlett
  8. Oj oj! Oj oj! Interessant!

    SvarSlett
  9. Ja, Knirk
    , du får henge deg på -)

    SvarSlett
  10. Jeg vant den første boken for lenge siden, på norsk, bør snart hoppe inn i Wards fantastiske og dampende verden. Jeg er mer enn overbevist det er bare det at jeg har så mye jeg har lyst til å lese he he.

    Jeg tror forresten kanskje du vil like Nalini Singhs Psy/Changeling serie. Jeg har kun lest den første boken men den var god og er nok i samme kategorien men psy/changeling er jo ikke det samme som vampyrer :)

    SvarSlett
  11. Takk for tips, disse changlingene høres absolutt fristende ut, vampyrer, varulver eller engler, det er det samme for meg -)

    Jeg hadde de 3 første bdb bøkene liggende over et år før jeg plukket opp den første, - også måtte jeg lese alle på styrten, så kanskje det ikke er så dumt å vente til man har litt bedre tid!

    SvarSlett