søndag 15. oktober 2017

BIOGRAFISIRKELEN 27 - METT



Hunger  (2016)
 -  Roxane Gay

Lydbok lest av: Roxane G
Kilde: Storytel.no

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 27.
Kategori: METT.



Prokrastinering  overvunnet.
Legetime er booket. Bioinnlegg levert på dato.
Hylekor og krokodilletårer fortsettes imorgen.

 - In my hunger I was never hungry -

Btw: For å bli mettere, mettest må man være sulten.
Btw: Jeg kommer til å sitere meg gjennom hele dette innlegget. 
Roxane sier det meste best selv. 


(f 1974, Nebraska, US)
Jeg har valgt Roxane Gay. (wiki)
Forfatter, professor, samfunnsdebattant, feminist, amerikaner og tjukk.
Veldig tjukk. Hundrevis av kilo. Morbidly obese, som man sier i honningmelklandet.

Hun har skrevet romaner, noveller, essaysamlinger og debattinnlegg
, og nå en biografi, om kroppen sin

 - This is a memoir of (my) body because, more often than not, stories of bodies like mine are ignored or dismissed or derided. People see bodies like mine and make their assumptions. They think they know the why of my body. They do not. -


Kort oppsummert:
Hun ble gruppevoldtatt som tolvåring, av vennegjengen til han hun trodde var kjæresten, pluss kjæresten, i timesvis, fortalte det ikke til noen, og begynte å legge på seg for å holde gutter/menn unna. Fortsatte å legge på seg. Ikke fordi hun mangler kunnskap om ernæring og trim.
Fordi kroppen er sterkere enn viljen.

- I do not suffer from ignorance where exercise is related. I suffer from inertia -

Fordi samfunnets 'fettfobi' og elendige tilretteleggelse for - people of size - gjør at hun konstant blir dratt mellom sin egen rebelske motstand mot bedrevitende og snevert samfunn og det hun vet hun må gjøre for å bedre helsa.  

Det er her det mest interessante aspektet av boka kommer inn for meg

Eg, jeg nekter å spise gulrøtter bare fordi du say so, men frustreres over at jeg må gjøre det for å gå ned i vekt, så da får eg spise muffins mens du ser på og gulrot i hemmelighet, for noen må kjempe for større stoler på kafe, større toleranse for forskjeller, aksept av tjukkaser, selv om jeg egentlig vet jeg burde slanke meg, vil leve lenge, vil ikke snakke om det, men ingen andre gjør det, argh og argh, og egentlig vil jeg bare være i fred...

 - eller mer presist og eloquent:
- Fat shaming is real, constant, and rather pointed. There are a shocking number of people who believe they can simply torment fat people into weight loss and disciplining their bodies or disappearing their bodies from the public sphere. They believe they are medical experts, listing a litany of health problems associated with fatness as personal affronts. These tormentors bind themselves in righteousness when they point out the obvious—that our bodies are unruly, defiant, fat. It’s a strange civic-minded cruelty. When people try to shame me for being fat, I feel rage. I get stubborn. I want to make myself fatter to spite the shamers, even though the only person I would really be spiting is myself -

Farlig skrustikke.


Hun leser lydboka selv.
Det er monotont, men brytes av en nesten umerkelig Jamie Oliver lesping, som utrolig nok sjarmerer lenge nok til at jeg plutselig befinner meg mellom linjene, mellom hjerne og kropp. I raseriet, sårbarheten og den evige kampen mot kilo, samfunn, og fortid. Eller. Den evige kampen med å ignorere kilo, samfunn og fortid. Late som man ignorerer.
Stenge seg inne. Fortrenge. Kontrollere.

- The bigger you are, the smaller your world becomes -

Paradokset er at hun har valgt et synlig yrke.
Hun underviser. Foredrar. Debatterer. Lar seg fotografere.
Publiserer alle sine lengsler, skam og daglige obesityutfordringer i bokform og på nett.
Slik at alle kan lese. Om voldtekt og mishandling.
For små stoler. Dobbelseter på fly. Tilretteleggelser. Smerter.
(foreldrene hørte for første gang om voldtekten i denne boka)

- As a woman, as a fat woman, I am not supposed to take up space. And yet, as a feminist, I am encouraged to believe I can take up space. I live in a contradictory space where I should try to take up space but not too much of it, and not in the wrong way, where the wrong way is any way where my body is concerned -
 Teksten i et nøtteskall.

Mot slutten av boka brekker hun ankelen. Den bare knekker. Snaps. Under vekta. Hun havner på sykehus på ubestemt tid. Kontrollen er borte. Dødsangsten påtakelig. Forandring er i emning.

Kan legge til at hun i begynnelsen av denne biografien nevner vektnedgang.
Jeg har glemt hvor mye.  Vi kan late som om det ikke er viktig.
- It is a powerful lie to equate thinness with self-worth -


Innsikt?  Hennes dissekering av realityshows. Biggest Looser og lignende.
Sterkest? Voldtekten og dens følger.  Skammen.
Skurr?  Det jeg likte best er også det som skurrer mest. Offer/ikke offer. Min feil/din feil.

Å lese denne boka var litt som å ikle seg såkalt fatsuit også vandre rundt i gatene og la seg forarge over alt man til vanlig ikke tenker på.  Lik slike rullestoleksempler man med jevne mellomrom ser på tv.  Forskjellen er bare at kilo kan bekjempes.
Roxane vet det. Fatsuiten vet det.
 - det er ikke nok å vite
 - som den gangen jeg nektet å slutte å røyke pga alt gnål om - røyking dreper -
 - istedet sporttapet jeg over advarslene på pakken og trappet opp

 Vi har begge vondt i ankelen..

- The story of my life is wanting, hungering, for what I cannot have or, perhaps, wanting what I dare not allow myself to have -



Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HÅRETE (Bigfoot to Heavy Metal)
Bloggdato er 15.desember 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

40 kommentarer:

  1. Har lest to ekle kapitler i Junk Foodie. Tror den blir interessant.. at det går an å spise og drikke så mye. Men, aj, så gjorde det ikke det, det sprakk, ikke magesekken, men noe, blodforgiftning kanskje..han var døden nær. Slik åpnet boka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ekle? Jeg trodde det var vin og gåselever så langt øye kunne, ehm, tunga kunne, rekke. Vel, til han sprakk, som du sier. Kanskje like greit jeg valgte Roxane. Høres ut som storparten av boka er mat-rehab?

      Slett
  2. Ekkel start, men det handler om den kvelden han ble syk og innlagt, det var ekkelt. I tredje kapitel er vi tilbake til tidligere tider men gourmet og journalister. Så kan det bli bedre en stund.. Lesetid, ymse i helga, er på besøk hos barn og barnebarn i Lofoten nå..

    SvarSlett
    Svar
    1. Koselig med slik bæssmorreising, selv om det sikkert er MØRKT i Lofoten nå. Får ta igjen lesinga på tog/fly. Trodde forresten boka het Food Junkie, ikke Junk Foodie, selv om sistnevnte faktisk er en bedre tittel.

      (er igang med innlegget, håper å få publisert i løpet av dagen, i verste fall i morgen, men uansett er det uker tidligere enn det har vært de siste månedene = veldig fornøyd med meg selv. Foreløpig!)

      Slett
    2. Joda. Den heter Foodjunkie. Livet. Maten. Døden. Kos å være på besøk ja. Ikke så mye mørkere her enn i Trondheim enda..
      Bra å være tidlig ute.
      Går litt sent med meg og Kallentoft. 50 sider inn av 300. Men sånn er det, besøk, baby, tv, turer..

      Slett
    3. Og lange måltider. Mat. Mett. Her lages det mat fra bunnen av, paleo, steinalderkost, pluss kaker, pannekaker.

      Slett
    4. Var ikke klar over at den var så lang. Godt jeg valte meg Gay istedet da. (kun 5t lyd). Nesten ferdig forresten. Kan faktisk se ut som om det blir på dato. Shocked!!

      Slett
    5. Ja, det må jeg si. Denne gangen ble du ferdig. Fedme er en vanskelig sak. Mat følelser. Helt grusomt det med gruppevoldtekten i så ung alder, men tenk å skrive om uten at foreldrene visste om det fra før. Mennesker gjør mye rart og selvmotsigende. Og ting som bare går utover en selv (som å nekte å gå ned i vekt, nekte å slutte å røyke fordi noen mener man bør), irrasjonelle ting.
      Interessant innlegg.:)

      Slett
    6. The Brain is a maze.
      Hører med til historien at guttene fortalte sin egen versjon av voldtekten på skolen (at hun ville og initierte), slik at det hun ble møtt med dagen etter var; SLUT SLUT SLUT. Noe som satte definitvt lokk på åpenheten. Skammen tok overhånd. Det er noen svært rørende avsnitt der hun forteller om foreldrene etter de leste boka og hvordan hun ser ting kanksje kunne blitt anderledes hvis hun hadde fortalt. I det hele framstår hun som svært inadvent så hun må ha følt nødvendigheten av denne biografien som altoverskyggende. Stikk imot character.

      Slett
    7. Uff da.. det med skolen, guttenes versjon.

      ER akkurat ferdig med Food Junkie. Vet ikke når jeg får skrevet. Akkurat hjemme fra Lofoten, jobb i morra.

      På mange måter en svært kvalmende bok, så mye fråtsing på luksusreatauranter, verdens beste, så mye penger pr måltid pr vinflaske.. helt vanvittig.

      Slett
    8. Fråtsing på luxrestauranter = kvalmende, hvem skulle trodd. Kanskje man bare skal stryke gourmetliving fra bucketlista?

      Slett
    9. Nu jævlar: https://artemisiasverden.blogspot.no/2017/10/food-junkie-av-mons-kallentoft.html#more

      Slett
  3. Det vart Bruce Springsteen sjølv om tema er "mett". Har prøvd å grunngi i innleiinga. https://bokbloggberit.blogspot.no/2017/10/biolesesirkel-born-to-run-av-bruce.html
    Bra rockebio; grundig, ærleg og oppriktig av The boss. Litt for lang.

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit om Bruce:
      https://bokbloggberit.blogspot.no/2017/10/biolesesirkel-born-to-run-av-bruce.html 

      Har sett denne hist og pist og storytel, kjenner jeg håper den er god.

      Slett
  4. Jeg har lest om kjøkkensjef Gabrielle Hamilton denne gangen: https://thousandthunderingtyphoons.wordpress.com/2017/10/15/mari-leser-biografier-7-sex-drugs-kanapeer/

    SvarSlett
    Svar
    1. Mari om Gabrielle Hamilton:
      https://thousandthunderingtyphoons.wordpress.com/2017/10/15/mari-leser-biografier-7-sex-drugs-kanapeer/

      Ahh, i the murky depths of kjøkkentjeneste.. spennende.

      Slett
  5. Interessant og spesiell denne Roxane Gay. Måtte google litt etter at eg las dette innlegget.

    Årsaker til overvekt (og andre spiseforstyrrelsar) er nok mange og samansette - og ekstremt vanskeleg å komma ut av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Spesiell - og skriver svært godt også. Har kun lest essaysamlinga Bad Feminist, men har hatt lyst til å lese romanen An Unamed State lenge, kontroversielt om kidnapping (tror jeg). Interessant med Bad Feminist er at da jeg leste den (ifjor) var det mye jeg fant ikke angikk meg, for amerikansk, eller raseorientert (som jeg fra mitt whiteprivilegeståsted ikke har opplevd), men jeg husker absolutt ingenting om fedme. Siden jeg aldri skrev om boka, ble det aldri googlet for bilder eller annen forfatterbakgrunn. Valgte også denne biografien kun pga tittel og forfatter. Ble derfor tatt på senga av disse kiloene. Svært interessant at hun kunne skrive ei hel essaysamling uten å nevne noe som i denne boka framstår så grunnleggende for livet hun lever og tar så stor plass (pun).Det er jo hverdagslivet.

      Tror det er denne dobbeltheten hennes jeg liker så godt. Et annet eksempel hun nevner er dette med at hun ble tjukk med vilje for å holde gutter/menn unna, men samtidig leste store mengder romantiske bøker og higet etter heltinneopplevelsene.

      (Tydligvis har jeg skrevet et alt for kort innlegg siden det bare renner ut nå)

      Slett
  6. Kjenner at denne faktisk er litt sykepleie-obligatorisk. Men, voldtekten var da med i essaysamlingen også? Orket ikke foreldrene å lese essayes? (Se hvordan jeg med en gang fokuserer på det viktigste i omtalen..)

    Hva er superrådet til av oss som allerede har brukt opp Anorektisk da? Det tenkte du ikke på. Tror det enten blir den om han som lærer ungene sine å elske det japanske kjøkken, eller Krakauers Into the Wild som kan funke som hårete også (to-i-en). (Ja, jeg vet at jeg allerede er en runde forsinket. Forvent trippelbioinnlegg i desember).

    SvarSlett
    Svar
    1. Akk the promises.
      Trippelbioinnlegg lizm, pluss det dobbelbarselsinnlegget du annonserte på goodreads blir det travle tider framover. Jeg er limt til oppdateringsknappen og kommer til å bruke hvert minutt, hvert kommentarfelt til å påminnelser.

      Var voldtekten i Bad Feminist? Sikker? Lurte litt på det da jeg skrev kommentar, men siden jeg ikke husket (for minnet mitt er soo til å stole på) gikk jeg utifra at det ikke could be.

      Mulig jeg roter sammen, men sånn jeg husker det sa hun at de hørte om det første gang i Hunger, men som sagt, kanskje sa hun Bad Feminist, uansett hørte/leste de det for første gang i bok, siden Roxane nektet å snakke om det, selv etter de kontaktet henne, dypt rystet, satt hun mest å så i gulvet. Ja! Sykepleierobligatorisk!

      Når det gjelder biotips, sier jeg som alltid, hvorfor spørre meg når du kan spørre Mari eller Anita. I denne kategorien kanskje spesielt Mari, hun har stålkkontroll på matindustribiografiene..

      Slett
    2. Jeg vet. Det er en bevisst strategi. Lover blogging øst og vest, skaper forventningspress - kommer til å resulterer i superblogging eller sletting. Har (for en gang skyld) mye jeg gjerne vil si. Mangler bare tid.

      Helt sikker på at voldtekten er i Bad Feminist , den er det eneste jeg husker i detalj fra boka.

      Fordi det er en generals plikt å bidra med tips vel. (80% av bøkene jeg leser basert på anbefalinger, leser jeg basert på Maris. Kunne sikkert brukt et helt år utelukkende på å lese Mari-bøker).

      Slett
    3. Matindustrien: The Devil in the Kitchen av Marco Pierre White. Mentoren til Gordon Ramsay og den originale drittsekk-kokken.

      I overført betydning: Binge av Tyler Oakley. Tror riktignok at bingingen stort sett er av det seksuelle slaget. Sikkert en fordel å være fan av/ha et eller annet forhold til Oakley fra før.

      Om kannibalisme: My Friend Dahmer av Derf Bakcderf. Tror egentlig ikke at kannibalismen blir dekket, men vil tro det er interessant å lese om oppvekstårene til en beryktet seriemorder. Dessuten har jeg en forkjærlighet for tegnet sakprosa.

      Lettbeint og lest på en time: Relish av Lucy Knisley. Mer tegneserie, men denne skal være hyggelig og sjarmerende.

      For (den blivende) vegetarianeren: Eating Animals av Jonathan Safran Foer.

      Slett
    4. Haruhi: Delegering er genralens viktigste oppgave. Nummer 2 er å få alle til å lese Catch22, Outlander og Connelly, amo)

      Mari: Marco, er det han grusomme fyren som dukker opp i Masterchef med jevne mellomrom? Kommer ikke på tale å lese noe om eller av han. Mannen laget en gang hans Mac&Cheese (Masterclass) og den var så full av ost, rømme og smør at et tefat holdt han mett i 3 dager.
      Resten av tipsene (muligens minus kannibalismen) noteres.

      Slett
    5. Han har dukket opp på Masterchef flere ganger, men det virker som om det er slutt. Han og Matt Preston har visstnok en eller annen slags feide på gang. Drama på kjøkkenet.

      Slett
    6. #teammattpreston
      (hvis det er dragonhead)

      Slett
    7. Lucy Knisley kjenner jeg jo (til), følger henne på instagram, hun tegner/skriver veldig morsomt og gjenkjennbart om mammalivet. Tror jeg så vidt var klar over at hun før tegnet mat (?).

      Noterer også My Friend Dahmer , mest fordi tegnet, meg også fordi noen burde benytte anledningen til å velge en kannibal.

      Har du lest noe av Safran Foer? Jeg var veldig fangirl av ham når jeg var atten/nitten, og er følgelig veldig skeptisk nå. Likte så mye rart når jeg var yngre. Trodde absolutt alt jeg fant var nytt & revolusjonerende, hadde ikke oppdaget (denne delen av) internett og alle jeg kjente leste bare Victoria Hislop og Paulo Coelho...

      Slett
  7. Jeg har også lest om voldtekten et eller annet sted, sikkert i Bad Feminist. Lurer på om det var en novelle i Difficult Women som var basert på hendelsen også, men husker ikke helt.

    Skjønner uansett at jeg må lese denne. Har jo likt alt det andre jeg har lest av Gay.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg bøyer meg i støvet (nekter å skrive hatten), men, fastholder at det viktigste er at familien første gang leste/hørte det i bok (eller ihvertfall i skrevet form, det mer jeg tenker på det kan det til og med hende de leste det i en anmeldelse eller avisoverskrift. Hvordan er Difficult Women sammenliknet med Bad Feminist?

      Slett
    2. Mye, mye bedre. Bad Feminist er veldig ujevn, mens Difficult Women er jevn og gjennomført bra. Ganske deprimerende, men det må man kanskje regne med.

      Slett
    3. Typisk at Difficult Women ikke ligger på storytel (ennå), noteres ned til desember hvor jeg sikkert må bruke audiblecreds i fart. Eller kanskje jeg skal prøve papir denne gangen, hmm?

      Slett
  8. Denne har vært lenge på leselista mi, men herregud som jeg gruer meg. Blir nok way too close to home (minus gruppevoldtekt og fettimist).

    SvarSlett
    Svar
    1. Fettisme? Første gang jeg hører, er det det samme som fatphobia, som Roxane snakker om, eller noe du fant på, eller en allmenn betegnelse på en tjukk feminist? Intrigued.

      Håper du skriver omtale. Er spent på hvordan dette amerikaneraspektet spiller inn. Synes feks, Bad Feminist var veldig amerikansk, men then again, du har jo nesten gjort amerikaner av deg, slik du renner omkring.

      (anågående parantesen din
      , takk og pris!!)

      Slett
    2. Jeg prøvde å være smart og slå sammen fett og feminist, men tror jeg bomma.

      Før eller siden så skal jeg lese Gay, muligens det blir an Untamed State først.

      Slett
    3. Kudoz for å finne på selv (mahuaha), tror ikke egentlig du bomma, jeg trodde jo det var allment, selv om fett-i-mist, ga mer vaginaassosiasjoner enn feminismevibe. Sikkert kun fordi jeg har hørt på - My Dad Wrote A Porno - i flere dager, alt høres nå ut som clit, tits og vagina.

      Ingen grunn til å somle med Gay!

      Slett
  9. Jeg glemte rett og slett denne biorunden. Det vil si at 15. oktober kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde lagt flere potensielle kandidater i bokhyllen på storytel, men nå har jeg sagt opp abonnementet siden jeg knapt hører en bok i måneden og går tilbake til audible. Men jeg lover å komme sterkere tilbake til hårete-runden.

    Jeg har lest den ene grusomme voldtektsboken etter den andre, så denne hadde jo passet inn. Har Krakauer sin Missoula liggende også, men etter to på rad må jeg ha en pause. En sånn jente gjorde meg både opprørt og helt matt, men anbefaler likevel.

    SvarSlett
    Svar
    1. (Glemte??!!)

      Hunger handler egentlig bare indirekte om voldtekt, hovetemaet er overvekt, men siden voldtekten var triggeren er det tilstede, i bakgrunn/undertekst etc. Fokuset er på hva den førte til, ikke hvordan det skjedde = den kan fungere som en overgangsbok for deg, fra heftige voldtektsbøker til snillere lektyre (?).

      Krakauer er den nye Kvam
      , eller kanskje han rett og slett er den originale Kvam. Podcaster har spist opp en stor del av lyttetiden min denne måneden, men i motsestning til deg, kuttet jeg audible. Eller, kuttet er overdrevet. Jeg satte det på pause for 3mnd (max possible), ville ikke miste alle kredittene. Pissed over at man ikke kan lagre ubegrenset. Det at de tar tilbake allerede kjøpte, irriterer vettet av meg. Håper både Rowling og ny Outlander kommer før jul, så jeg slipper tvangsimpulskjøpe.

      Slett
  10. Interessant biografi! Synes sitatet; In my hunger I was never hungry; er treffende. Jeg skulle egentlig være med på denne runden av biografisirkelen, men har så vidt kommet i gang med boken :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun er ganske slagferdig denne Roxane, boka var velsignet full av gullkorn. Ikke si det til noen men det hender rett som det er at bioskribling er forsinket (har til og med somlet selv..), så innen rimelighetens tid er det bare å komme med linken. Hva leser du?

      Slett