Viser innlegg med etiketten Russland. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Russland. Vis alle innlegg

søndag 20. mai 2012

LIFE COULD BE SO SWEET


På Solsiden 
av Gaten
 - Dina Rubina  (2007)

Oversatt fra russisk av: Ingvild Broch


Fra Cappelens Petrusjkaserie
= russisk samtidslitteratur.


Jeg ble begeistret da denne boka + en novellesamling dukket opp i postkassa,  som overraskende lesereksemplar fra Cappelen. Min erfaring med russisk litteratur er begrenset til gamle klassikere
, og det  var sannelig på tide jeg ble oppdatert.
Oppdatert og Ambivalent


Prikkedøden:
Allerede på første side, før jeg rakk og få med meg noe av historien, ble jeg forstyrret av språket. Kommasetting, bindestreker, og prikkete linjer, selv jeg, reagerte på. Selv jeg, hun som brainstormer ivei uten pauser og drysser en vilkårlig neve tegn i etterkant. Det ble stakkato, unødvendige pauser og en irriterende mangel på flyt. Fant aldri ut om det var med vilje
, en oversettelse av en russisk dialekt eller klasse,
tøffenspråk eller uutdannet fattigtale, meg og min uvitenhet?
, eller Rubina og kunstnerisk frihet?

Helt til jeg kapitulerte.
Enten legger jeg fra meg denne boka - eller så leser jeg den i rivende tempo, med intet annet formål enn historiens gang - og slutten.
30 sider senere hadde jeg glemt hele problemstillinga.
 - t'was me!


Historien:
Boka åpner med at Katja, som har sonet en dom for å ha knivstukket samboeren, slipper ut av fengsel og flytter inn hos datteren Vera - for så å prøve å få henne kastet ut av leiligheten. Tilbakeblikkene viser at dette er helt normal oppførsel i dette mor/datter forholdet. Katja har slått, kjeftet og overlatt Vera til seg selv hele barndommen - mens hun selv har reist rundt og svindlet, scammet og smuglet narkotika.

Vera om moren:
Og hun forklarte ironisk:
"Det er talentet hennes som presser på, om du forstår? Hun har talent, men ikke utdanning, og livet har vært vanskelig - krigen, blokaden ... slektningene døde, alle sammen ... Hvis hun hadde fått utdanning i tide, kunne hun ha blitt noe stort. Kanskje finansminister, kanskje genial skuespillerinne ..."

Historien om Vera og Katja er rystende og sterk. Steile, talentfulle kvinner, og i Katjas tilfelle, helt uten forsonende trekk. Katja var den eneste i familien som overlevde beleiringen/evakureingen av Leningrad og sporene er dype. Hun er drevet av overlevelseskraft og pengesug og  bruker sin skjønnhet og skuespillertalent til å karre til seg der hun kan.

Så får hun da denne datteren. Vera. Som hun ikke vil ha.
Men beholder så ingen andre får henne.

 Etter å ikke ha sett hverandre på flere år:
"Dette altså, det sier jeg. Tilkommer det ikke meg en dritt? Du skal altså selge bildene dine, bli feit og rik, og så har jeg liksom ikke noe å gjøre med det? Altså, har jeg ikke lagt tusenvis av rubler ned i deg?" Vera brast ut i latter. Brøt av latteren, stirret, bøyde seg i mørket i trappeoppgangen mot det oppbrakte ansiktet, og brast ut i en klingende latter igjen. "Du?" spurte hun. "Hva er det du snakker om? Hva er det du vil ha?" 
"Halvparten," sa moren stolt. " For rettferdighetens skyld?" Vera fikk et alvorlig latteranfall.
.............  Moren slo uventet og presist: med knyttneven i ansiktet. Vera føk inn i radiatoren, men holdt seg på bena og for løs på moren. De røk sammen ...


Vera er bokas egentlige heltinne. Det uønskede ugresset som vokser opp i ensomhet, til selvstendighet og en lysende internasjonal kunstnerkarriere. Hun er sær og spennende - men Katja engasjerte meg mer, sannsynligvis fordi man blir sittende å vente på vendepunktet. Det ønskede øyeblikket der skallet faller og hun angrer, elsker og bekjenner sine synder.

 - som når Vera kommer flyvende fra USA til morens dødsleie:
"Mor," sa hun. " Jeg er kommet for å ta farvel med deg. La oss tilgi hverandre alt."
"Er du rik?" spurte moren. Vera rettet seg opp, kastet et blikk på den uttørkete, nesten barnslige kroppen under lakenet. "Jeg lider ingen nød."
.........  "Da testamenterer jeg pengene og leiligheten til Natasja og Sergej!"
"Selvfølgelig!" svarte datteren og tenkte: Artist, artist fra benmargen til siste sukk ... Nå spilles scenen "Den rettferdige mors død".
 Om det blir Sibir eller Hollywoodslutt får du lese deg til selv.


Hadde boka kun handlet om Katja og Vera og gått litt dypere og mer detaljert inn i livene deres ville alt vært bra og jeg sårøyd og fornøyd, men dessverre er det en parallellhistorie. Fortellerens historie, som etter alt å dømme er identisk med forfatterens historie. Her er det mer vekt på byen, Tasjkent Usbekistan, ei smeltegryte av forskjellige nasjonaliteter og rømlinger. Det er sau i hagene, festligheter i gatene og barbeinte barn. Idyllisk, svulmende og nostalgisk - og barndommens eviggrønne dal.

Forfatterfortelleren vokser opp til en annerkjent litterær størrelse og forteller om sine tilfeldige møter med Vera - som aldri husker henne. Et fornøyelig trekk, at fortelleren aldri gjør nok inntrykk på heltinnen til at hun husker navnet hennes.

Fortellerens historie stjeler fra Katja og Vera, men skaper nødvendig balanse og et blikk på tiden og det miljøet som skapte slike jernkvinner - og ikke minst byen. Selv om det i leseøyeblikkene irriterte meg med alle gatebeskrivelsene - har det satt seg fast. K & V i signøynerland. Ikke se bort ifra at i en eventuell film - kommer Katja til å være myk på innsiden og fortelleren tilsidesatt - med gråtende fioliner i bakgrunnen.

Katja og Vera hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Cappelens
Flere norske bloggere: Not yet, men Solgunn leser den.
Intervju med forfatteren fra forlagsliv.no 


 Know your writer:
Rubina ble født i Tasjkent, Usbekistan i 1953. Mora var historielærer, faren kunstner, begge ukrainske jøder og begge endte opp i Tasjkent som flyktninger. Alt dette finner du i Solsiden - jødene, flyktningene, kunsten og historien.

Min første samtids(usbeker)russer og  
jeg anbefaler., også lurer jeg veldig på om jeg skal krysse Russland eller Usbekistan?
Mer: På Solsiden - ville vært en bedre tittel.

Noen som har flere samtidsrussere og anbefale?

søndag 25. mars 2012

, BUT THE DEVIL'S GOT HER SOUL


The Master
and Margarita
(1969)
- Mikhail Bulgakov

Oversatt fra russisk av: Michael Glenny

Egentlig skrevet mellom 1929-39
og utgitt sensurert 1966/67
, men første gang usensurert i 1969 (på tysk?)





Boka står på 1001-lista.
Årets nr.4.

Historien
Satan med entourage ankommer Moskva for å holde ball og skape 'løye'. I professor Wolands skikkelse omgitt av demoner, gjør han sitt beste for å plage byråkrater, litterater og ateister.
Alle blir gale og asylet er fullt. Det er del1.
I del 2 er hovedfokus på vakre Margarita. For visstnok trenger alle djevleball en vertinne kalt Margarita. Hun stiller sine tjenester og kne til rådighet i bytte og får et ønske i retur - å få sin forsvunnede elsker Master tilbake. Djevelen er forbausende samarbeidsvillig i del2.

I tillegg til dette har du kapitlene om Pontius Pilatus.
Først fortalt av Woland. Deretter som en del av Masters brente bok.
Vi møter Jesus, Pilatus, Matteus og Barrabas. Samtaler mellom Jesus og Pilatus. Pilatus valg. Pilatus kvaler. Og Jesus på korset.
Dessverre mangler påskemorgen.


Dette var de delene av boka jeg hadde gruet meg til å lese. Trodde det kom til å bli traurig og selvfølgelig, men jeg tar alltid feil. Det aller beste med mine fordommer er at de sprekker som ballonger. Pilatuskapitlene var de beste. Du blir ei flue på veggen i påskedrama. Det er sterkt, ekte og nå er jeg sikker på at det var slik det foregikk. Hadde de 4 nytestament skribentene vært like burleskoverbevisende og veltalende som Bulgakov hadde det uten tvil vært flere medlemmer i statskirka - og det uten - oppstandelsen .


Ei bok for alle?
Den kan framstå som enkel, og kan leses rett fram og humoristisk, men begynner man først å grave, er det så mange lag og mulige lesninger at alle burde finne en variant å elske.

Å sette i sammenheng: (også kalt: velg din tolkning)
Kontekst1: Samtidas Russland
,
ateisme, byråkrati, overfladiskhet og korrupsjon.
Med grå dress og hatt.

Kontekst2: Den Litterære.
Bøker i forhold til andre bøker. Annen russisk litteratur. Annen djevellitteratur. (Faust). Satirisk litteratur, type, vi kritiserer staten på subtilt og hemmelig vis slik at alle skjønner det bortsett fra staten. Det går hardt utover litterater og byråkrater.

Kontekst3: Den Religiøse.
Pilatus, Jesus (Yeshua Ha-Notsri) og hvordan henger nå all denne mytologien sammen. Skjebnen. Frie valg. Seksualitet og kyskhet. Engler, demoner og hekser. Mot og feighet. Skyld og uskyld. Komunisme v religion. TRO, på gud, og mennesket.
Det påståes at den største synd er feighet, men det er en synd som er større. I bibelen og i boka. Mangel på tro.
Sh, det er jo tross alt det første bud. Du skal ikke ha andre guder enn meg - implisert - tror du ikke på Gud, tror du ikke på djevelen.
Gud forby og under toget med deg.



Det var den enkle oppsummeringen.
, også langt mine evner strekker seg.

Vil du vite mer?Lære mer om bok og forfatter. Faust, Dante og Russerne. Filosofi, bibel og struktur. . Historie, teorier og plott?
, foreslår jeg at du leser Lines omtale.
Mesterlig arbeid - som overflødiggjør alt annet.


Jeg anbefaler
og setter den i bokhylla.

Boka hos tanum.no
Min var en julegave fra Line. (igjen, tusen takk)
En annen meget god omtale: Kanikkefly
Og hvis du virkelig vil fordype deg. Finne bibelske og historiske bakrunner for hvert eneste navn, ingenting er tilfeldig. Musikk? Pushkin? Eller kanskje du vil ha en oversikt over tidslinjen eller kapitteltitler? Prøv her. Eminent Navnløs side, jeg fant under bildesøket. Tror det er et skoleprosjekt.Har nå sittet en halvtime og bare lest om bakgrunnen for de ulike navnevalgene. Hey, halve gleden er å finne ting selv.


Know your writer:
Bulgakov fikk, pga sin hang til politisk ukorrekthet, kun utgitt ei bok i si levetid, Diaboliade. Resten er posthumt, eller poste restante som jeg nesten skrev. Sånn går det når man impulsivt forsøker seg på fremmedord. Han var direktør på Moskvas Kunsteriske Teater og The M&M ble skrevet de 10 siste årene av hans liv = wiki.

Og hvis du lurer på hvorfor jeg ikke har sagt et ord om den flyvende grisen eller den svarte demonkatten er det fordi jeg får for sterke assosiasjoner til Katten med Støvlene, som jeg aldri har likt, og som i tilfeldighetenes navn går på kino akkurat nå. Det vet jeg fordi jeg igår familieså Hunger Games
= vi gråt som unger da district 11 mistet sin første tribute.

fredag 8. oktober 2010

ODELSGUTER.


Fedre og Sønner (1862)
- Ivan S.Turgenjev

Originaltittel: Ottsy i Deti
Lydbok lest av: Anders Ribu (2007)
Oversatt fra russisk av: Alf B.Glad





Første gang jeg leste denne boka var jeg purung, barnløs og studerende. Jeg leste den på engelsk og det eneste jeg satt igjen med etterpå var handlingsreferatet. NÅ - denne gangen, i framskreden alder, tidvis moderlig og englesentimental - hadde jeg en helt annen opplevelse.

Klassikertime.
Arkadij og Bazarov vender tilbake til den russiske landsbygda etter endt skolegang. Fedrene venter og gleder seg - til at sønnene skal ta over, til fellesskapet. sprekkeferdig av kjærlighet og stolthet åpner de armene for å ta imot de hjemvendte - guttevalpene.

Argh disse sønnene - hovmodige, fulle av nye teorier, moderne kunnskap - hovne, verdensvante og spekket med kunnskap ser de ned på og forkaster gamle verdier - skammer seg over opphav og barndom. - og det er så intenst sørgelig
- spesielt Bazarovs foreldre er hjerteskjærende.

Nihilsme, sosialisme, idealisme og en dash revolusjon.
- til kjærligheten blander seg inn,
de gamle igjen blir eldst og teori kolliderer med praksis.

Bazarov blir straffet for den sorgen han volder
og Arkadij tar til vettet. (yes!!)

Alt i alt en fantastisk opplevelse på lydbok.
Oppleser Ribu var MYE bedre her enn i Havets Katedral.

Fedre og Sønner hos tanum.no


Årets 1001-bok nr.10
Halvveis og bare 10 igjen.
Det går jo aldri.