MAKELØST KINDEREGG

Sannheten om (2012)
Harry Quebert-Saken.
 - Joël Dicker

Originaltittel: La Vérité sur l'affaire Harry Quebert
Oversatt fra fransk av: Gøril Eldøen.





Et av de løftene jeg raust delte ut ved årsoppsummeringen var at jeg i år skulle holde meg unna bøker alle andre skrev om, selv om jeg i hemmelighet leste dem. Var boka omtalt 3+ ganger, skulle jeg plystrende gå forbi og heller grave opp ei ukjent bok fra leselista.

I dette tilfelle ville det nå vært naturlig og satt flomlyset på Jincy Willett og fjorårets Amy Falls Down.  Ei strålende bok med flere av de samme elementene som Harry-boka =  fornøyelig, bakvendt, kunstneroman, om skrivesperre, med krimelementer (oppfølger til ei krimbok) som retter nådeløs kritikk mot forlagsbransjen - og litteraturen.

Jincy og Amy må vente - igjen.
, for denne bloggeren holder ingen løfter, leser det andre leser, skriver i flokk og gjør som morra di sier, og da forlagets forespørsel om leser.eks landet i postkassa var det bare JA JA JA i svarmailen.
Jeg, alle andre under Norges bokbloggsol
- og resten av verden.

Men det er greit.
Noen smuler kan de få de som med snurpemunn hevder vi bare skriver om bestselgerne. Noen ganger er det bokbloggcrime å stå over.

Enter Harry-Quebert.
 Fra baksiden:
Rettigheter solgt til 32 land.
Nesten 1.mill solgt i Frankrike
, på toppen av bestselgerlister i Italia, Spania, Portugal, Tyskland, Latin Amerika
, og garantert Norge - etterhvert.
Prisbelønt, feiret, bejublet, enten eller bok.

Truth: Det første jeg gjorde da jeg så 617s tykkelse var umiddelbart å bestille lydbokaversjonen på biblioteket. Boka var ferdiglest før bestillingen nådde Stjørdal, som kuriøst nok var eneste bib. med ledig bok.

Nok hype:

Historien:
Marcus Goldman, ung stjerneforfatter, lider av akutt skrivesperre og søker hjelp hos sin gode venn, professor og mentor Harry Quebert og oppdager at han som 30åring hadde et forhold til ei jente på 15, som forsvant for 33år siden. Like etter blir jenta funnet nedgravet i Harrys hage. Harry er eneste mistenkte.
Overbevist om sin venns uskyld involverer Marcus seg i etterforskningen
- og begynner å skrive, med forlag og media pesende i nakken.

Handling og oppklaring er så intrikat, snirklete og repeterende at jeg kunne skrevet en avhandling og fremdeles ikke nærmet meg plottet. Den bukter seg avsted, i forskjellige synsvinkler, i forskjellige tidsrom og fyller sakte og usynlig ut detaljene. 2008. 1975. År i mellom. Utdrag fra bøker, journaler og brev.
Svinger, spøler forvirrer.

Til tross for alle lagene - blir boka bedre det mindre man vet.
Sånn er det alltid. Så har du ikke lest den ennå. Stopp her.
Løp til bibliotek/bokhandel, og kom tilbake om noen dager.
Resten av innlegget er for oss som har lest ferdig og vil velte oss i krinkelkrokene
,og de som er immune for spoilere
, eller bare er på jakt etter gode sitater.


Brusende overskudd
, klassifisering og litteraturlek.
Sjangerblandende leselystinjeksjon.

Den døde femtenåringen - Nola Kellergan.
Dere tok vel den? Harry og Nola-Lola-Lolita?

Jeg leser boka som en parodi - på ramme alvor.
Ikke som Aftenposten som hevder parodien er ufrivillig
Det vakre her er at det gies ingen klar indikasjon på hva som er hva.
Rett fram på nøktern stram line, i sirkler.
- og det blir da opp til leseren hvilken hylle boka havner i.
Hvor satte du den?

I krimhylla?
Du har et mord. En tilsynelatende klar morder. Motivet. Bevis.
Så kommer tvisten - som i all krim med respekt for seg selv. Så en til, og enda en og til slutt så mange at hele historien blir snudd på hodet. Sannhetene har sunket i løgnen og det skrevne ord lyver like mye som talen.

Blant kunstnerromanene?
Du har vel egen hylle for slike?
Begge hovedpersonene er forfattere. Begge har skrevet en bestselger. I Harrys tilfelle kritikerost og kanonisert. Boka Det Ondes Opprinnelse befinner seg på alle pensumlister og regnes som Amerikas største roman. Harry er guru, foreleser, professor, Marcus' helt og læremester, og boka er strødd med filosofiske betraktinger og læresetninger om forfattergjerningen.

Som:  - Jeg vil gjerne lære deg skrivekunsten, Marcus, ikke for at du skal kunne skrive, men for at du skal kunne blir forfatter. For det å skrive bøker er ikke bare-bare: Alle kan skrive, men aller er ikke forfattere.
Og hvordan vet man at man er forfatter, Harry?
Ingen vet at de er forfattere. Det er andre som forteller dem det. - 

Som: - Første kapittel er avgjørende Marcus. Hvis ikke leserne liker det, vil de ikke lese resten av boka. Hvordan har du tenkt at din bok skal begynne? 
Jeg vet ikke Harry. Tror du jeg får det til noen gang? Hva da?
Å skrive en bok. Det er jeg sikker på.-

Som: - Harry, jeg er liksom i tvil om det jeg holder på å skrive. Jeg vet ikke om det er bra. Om det er noen vits i...
Få på deg shortsen, Marcus. Løp deg en tur.
Nå? Men det pøsregner ute.
Spar meg den klagesangen, din vesle pyse. Litt regn har da aldri tatt livet av noen. Hvis du ikke kan manne deg opp til en løpetur i regnet, så vil du aldri greie å manne deg opp til å skrive en bok. - 

Dette er grunnen til at jeg trykker boka til mitt bryst.
Løping, boksing og virkeligheten kontra litteraturen. Det lekes med motsetningsbegreper - løgn/sannhet, virkelighet/fiksjon, hat/kjærlighet, good/bad. Hva er sant. Må litteraturen være sann. Er det sannere når det er skrevet. Blir det sant fordi det er skrevet. Fordi det blir lest?  Når er litteraturen god. Hva er dårlig. Kan hvem som helst skrive. Spiller det noen rolle hvem som skrev. Ekte. Falsk. Etterlignet. Etc.Etc.

Både Marcus og Harry har skrevet 'gode'  bøker. Marcus skriver også bok om Harry under etterforskningen. Sistenevnte + Harrys mesterverk og også Harrys/Nolas brev får vi smakebiter fra. Og det er så dårlig, så svulmende kjærlighetsfylt og pompøst. Følelser så medrivende og over the top at selv legeromanskribenter ville fnist beskjemmet. Det bedre bøkene påståes å være det mer følelsesdryppende og teenagesvulstige elende. Et spark til ståa blant dagens bokutgivelser - og hvordan såkalt følelseslitteratur kupper markedet?
, her hopper jeg over utdypningen, da det ville ødelegge hele plottet
, hint og påstand? , bøker bedømmes mer pga navnet på omslaget enn det faktiske innholdet


Samtidromanen?
Forlags/markedskritikk.
Sa jeg at kunstnerbiten var best? Ok, forlagsbiten er også best.
Redaktørene med sitt pengejag og reklame/mediamas.
Alt skal skje kjapt. Kvalitet er underordnet.
Sannhet uvesentlig. Hype og reklame er alt.
Forlegger Barnaski:   
- Så ja, du må gjerne mene at jeg er en drittsekk, men jeg gir bare folk det de vil ha. Når det gjelder Sudan, så toer alle sine hender, sånn er det bare. Nå snakker alle om Harry Quebert og Nola, og det må vi utnytte: Om to måneder snakker alle om den nye presidenten, og boka di eksisterer ikke lenger. Men da har vi solgt så mye at du kan leve livets glade dager i det nye huset ditt på Bahamas. -

 - fra telefonmøte med ghostwriterne - 
 - Vi har skrevet at Caleb gråter mens han graver ned jentungen, kunne Francois Lancaster fortelle. 
Hva mener du med at dere har skrevet. Ja, han graver henne ned og han gråter. Tårene triller ned i gravene. Det blir gjørmete. Det er en vakker scene, bare vent og se. 
Helvete heller! Har jeg bedt dere skrive en scene hvor Caleb graver ned Nola?
Vel.. Nei... Men, Barnaski sa at...
Barnaski? Hallok Roy er du der? Hallo? Hallo?
Oh.. Ja, Marcus, jeg er her..
Hva er dette for noe?
Ikke hiss deg opp nå, Marcus. Jeg kan ikke ta sjansen på at boka ikke blir ferdig i tide. Så jeg har bedt dem begynne å skrivelitt, for sikkerhets skyld. En enkel foranstaltning bare. Hvis du kke liker tekstene deres, bruker vi dem ikke. Men tenk om du ikke rekker å blir ferdig. Dette er redningsplanken vår! - 

I know, I know, selvsagt,
I kjærlighetsrommet?
Gamle Harry og unge Nola. Ahh, the passion of forbudt lidenskap.

Humorhylla?
Parodiene, karikaturene og det latterlige.
Kvinnene, og da spesielt mødrene er som en saltshakermix av Austenmødre og Harowitz' Mor Sa. Giftesyke. Pengegriske. Ondskapsfulle.
Plutselig er vi over i gentryregler, comedy of manners, med happily ever after som eneste gyldige endemål. Jeg frydet meg, og fryder meg fremdeles - i tilbakeblikk. 

Politi/Etterforskning.
Det sier seg jo selv at når en ung jetsetskribent med dype vennskapsbånd til den forhåndsømte morderen får styre og stulle med etterforskning - at det er ille stelt. Sløve, brumlende doughnutspisende amerikansk landsbypoliti. Munnrappe advokater. Papirer som forsvinner. Hemmeligheter som aldri blir fortalt.
, og jeg sier selvfølgelig alt for mye og burde ha avsluttet for lenge siden.
, jeg mente det når jeg sa at man bør vite minst mulig.
, må bare i full fart nevne, slapstick, throwback til b og sportsfilmer, 
Mr.Myagi, karaktekid og alt som kom etterpå. 
Wax off, Wax on. 

Tilbake til toppen.
Vi sier det er krim. Kan du gjette morderen?

Kilde: lesereksemplar fra Pax Forlag.
Flere norske bloggere:  Rose-Marie, Solgunn, Anita, Kasiopeiia & Tine 
Skrik ut hvis jeg har glemt deg.


 Den Makesløse:

Forfatter Dicker, swiss, 28 år og forfatterfenomen. Laughing hele veien til banken. Harry er hans andre bok. Ingen u-franske nettsider er interessert i å fortelle meg hva den første heter og handler om.
Jeg krysser alle mine ti på at innimellom alle suksessintervjuene har han tatt seg tid til å skrive nr.3 og ikke går på samme smell som sin helt
, Marcus Goldman.

Jeg er fan!




Bildet er knabbet fra et tysk nettsted, der det eneste ordet jeg skjønte var Faust. Der ser du dype litterære referanser, og skal du bare ha med ei eneste bok på påskehytta?
, er dette det innlysende valget!

SIN BRORS VOKTER

Dommeren 
og hans Bøddel  (1952)
 - Friedrich Dürrenmatt

Originaltittel: Der Richter und sein Henker
Oversatt fra tysk av: Kaare Lervik





Årets bok nr.3 i Lines lesesirkel.
Der vi i år leser bøker vi godt kunne unnvært
før vår død. 2013 i samfunnstjenestens ånd. 
Vi leser, så slipper du.

Dürrenmatt var sveitser, maler, filosofistudent, teaterkritiker
og i dette tilfelle krimforfatter av ei miniflis av en krimroman på ca 120 sider.
, som selvfølgelig er grunnen til at jeg så lett hoppet på marssirkelen. Overfladisk er mitt middle name
, det kortere bok, det mer entusiastisk lesing.

Slike frivoliteter straffer seg selvfølgelig. 
Boka tok hele mars. Innimellom føltes det som jeg leste hver side 7 ganger. Jeg sovnet, startet på nytt, og sovnet igjen med brillestengene i alle retninger og boka klemt over nesen. Uten minne om hverken plott eller hvor lang jeg var kommet.

I flere innlegg nå har jeg beskyldt Udødelighetens Elixir for drap av lese og livslyst, men Dürrenmatt slipper fiolemeg ikke unna han heller.  
En kombo jeg ikke unner noen. 
Udødelighetens Elixir på øre og Bøddeldommeren i senga.


Historien
, inkludert morder, bøddel, dommer og offer.
Normalt ville jeg her advart om spoiler og morderavsløringer, men siden boka mangler både spenningskurve og skikkelig mordetterforskning, taper du ingenting på å lese videre.
Igjen: - jeg har lest, du slipper.

Ok: En politimann blir funnet død og gammeldetektiv Barlach med magekreft, settes på saken, sammen med unge progressive Tschanz. Sporene fører i retning av en gammel kjenning, yrkesskurk Gastman, som ender opp skutt av Tschanz, som deretter tar selvmord. Så tilsynelatende enkelt.
, men nei: egentlig er det misunnelige Tschanz som er morderen, men Barlach trekker i tråder og får Tschanz til å skyte Gastmann for tidligere synder, før han avlørere at han vet hva Tschanz har gjort, noe som tvinger ynglingen til å ta sitt eget liv. 

Alt dette klekker altså Barlach ut på egen hånd, uten å dele med leser eller politisjef, mens han gjør alt for å hindre normal etterforskning ved å generelt oppføre seg som et sidrumpa drog. At Tschanz var morderen er også innlysende, hvem skal det ellers være hvis det ikke er Gastmann, og ikke politisjefen?

At boka er en dårlig unnskyldning for krim, og genren kun virker valgt for å belyse et ekstensielt og/eller moralsk dilemma rundt skyld, uskyld og hvem kan heve hammeren på dommens dag, klandrer jeg ikke Friedrich for, dette var hans første forsøk - jeg kommer ikke til å lese nr.2 
, og noe må man da bruke filosofistudiene til.


Dilemma?
Spørsmålet: Er det ok av Barlach og sette seg til dommer over skurken Gastmann ved å få han drept for en forbrytelse han ikke har begått, kun fordi han har sluppet fri fra andre forbrytelser? Sånn rent  bortsett fra dødsstraffaspektet og at jeg ikke vet nøyaktig hvilke udåder Gastmenn beskyldes for, svarer jeg JA. Har du voldtatt A og sluppet fri, gjør det meg lykkelig at du blir dømt for voldtekten på B, selv om du ikke gjorde det. Hvis Bs egentlige voldtektsmann i tillegg skyter seg selv er alt som det skal være.
Alles in ordnung, sans dilemma.

 , det eneste som mangler er at også Barlach bukker under for å ha satt seg over Gud, på øverste pidestall for å dømme levende og døde, mennesker og dyr, beleilig da med denne magekreften og kanskje er det her ekstensialismen kommer inn,  i form av god gammel religionsdiskusjon.
Er jeg min brors vokter? 
Et tu, Brutus?

Barlach hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere norske bloggere:   
Hele lesesirkelen.

Know your confused writer:

Ifølge Store Norske Leksikon
handlet alle Dürrenmatts verker, om rettferdighet og nåde, og han skrev alle sine dramaer som komedier. Dette forklare nok mangt for hadde jeg ikke sovet så mye under lesingen av denne kan det godt hende jeg hadde ledd. Det var jo morsomt både med sær etterforskning, liket i bilen og hvor vrang Barlach var hver gang det ble snakk om moderne detektivarbeid.

Årets første 1001-bok.
Årets målsetting er 20.

PÅ KONTINENTET

Leon og Louise (2011)
- Alex Capus

Originaltittel: Leon und Louise
Oversatt fra tysk av: Ute Neumann





Historien:
Leon og Louise møtes i en fransk småby under WW1 og rekker såvidt å fullbyrde sin kjærlighet før de blir skilt av et bombeangrep og ikke møtes igjen før 1928. Et kort glimt på metroen og ei eneste natt sammen før de bestemmer seg for aldri å møtes igjen.
Så kommer WW2.
Fortalt av Leons barnebarn
med utgangspunkt i en insistert begravelse i Notre Dame.

Karin anbefalte boka ifjor og jeg sprang til biblioteket. Likevel ble den liggende til utgått lånefrist før jeg begynte å lese. Uforløst kjærlighet og verdenskrig fristet ikke. Vage minner om fordumst tv-serier og tidligere leste bøker. Hitler. We'll meet again og Bluebelle. Noen som husker danserinnen og den kjekke jødeektemannen?
Verdenskrig er alltid mer glamorøst i Frankrike.
Hva med Jenta med den Blå Sykkelen
eller for å ta noe nyere Inglorius Basterds.
Man har vært der før og må være i et spesielt humør for å dra tilbake
, eller selvfølgelig få det presentert på nye måter, nye friske øyne, eller nye problemstillinger, som i denne boka Line skrev om i januar.

Ting er mer korrekte i L&L. Vi er på rett side. I krigen og i kjærligheten. For selv om kjærlighetsforholdet er utradisjonelt, foregår alt i ordentlige former. Man forlater ikke gravide koner og små barn. Leon er en hyggelig ung mann turned kjernekar.
Louise, intelligent og selvstendig.
Og Yvonne?

Yvonne, kona til Leon og mor til hans barn får et helt avsnitt.
Hun er lojal, sterk og smart. Og selv om jeg egentlig ønsket henne dit clilipeppern gror slik at Leon og Louis kunne smelte ihverandres armer, hadde ikke boka vært like god uten henne. Måten hun forærer Leon denne ene elskovsnatta, måten hun holder familien sammen, oppdrar barna og 'oppsvulmet' godtar Louise etter krigen - er like utradisjonelt, sært og selvstendig, som Louises mer feministiske framtoning.

- Leon var mannen i Yvonnes liv, og hun var kvinnen i hans, det fantes ikke lenger noen grunn til sjalusi. Det kom ikke til å forandre seg, selv om de likevel skulle miste hverandre på grunn av en katastrofe eller et feiltrinn i alderdommen. Det var rett og slett ikke nok tid igjen til at de kunne tilbringe like mange netter i en annen ekteseng som de allerede hadde tilbrakt sammen.
For Leons del, som for lengst hadde vent seg til å ha to kvinner – en ved sin side og en i hodet – var det ikke mye som forandret seg, men Yvonnes sjel fikk endelig fred -

 Anbefales!!

Boka er lettlest, koselig, melankolsk og morsom.
Menneskene, så rettskaffent ærlige at man ikke
kan annet enn å heie og humre
, og den ender helt korrekt.
Akkurat som det måtte gå.

Likte best? Tyskerne, kaffen og Leons forsøk som motastandsmann.
Minus? Barna og at det var en begravelse i førsten. Disneytjei-mei

Leon og Louise hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket
Flere blogger Karin & Oversetterbloggen
Forfatterens hjemmeside


Know your writer:
Nå er det ganske mange år siden Capus så slik ut, men siden han ga meg så mange problemer med å stadfeste nasjonalitet, fortjener han en Fabiovits. Ligner han ikke på Fabio, dere?
Han blir bla.beskrevet som sveits-tysk, fransk-sveitser og tysktalende franskmann. I januaroppsummeringen min hadde jeg han plottet ned som fransk. Det har jeg fikset nå. For meg er herved Alex Capus sveitser.
Det gir retrospekt listekryss for eksotisk land. Føles mye bedre.

Vil du vite mer er, vet du hva du har å gjøre = google = wiki.
Noen som kan anbefale flere Capusbøker?