LILLEHAMMER I FARTA 2018

 

5 år på litteraturfestival tok det før jeg skjønte at man kunne jogge langs vannet, bare for å innse at flommen hadde gjort 7km promenade til knappe 2.  De hadde skateboardrampe, volleyballbane, lekeplass, badevann og vannklosett.  Earlybirdtomt var det også. Ikke en sjel. Balsam i forhold til Maihaugsveipen der jeg ikke kom inn porten og måtte stoppe hver 5 meter pga trailere? 8km. Opp før 6. Tropevarmt. Joggeblogg, sightseeingutgaven. Slutt.

 Varmt! Varmt! Varmt!

Litteraturfestivalsnakk: 

Det er dag 3 på Lillehammer.
Halvgåttløpt festival, og første inaktive time. En hel time. Neste post starter 11 og handler om sjangerblanding, lyrisk sakprosa, eller dokumentarpoesi. Offisiell, privat markør på månedskiftet. Første halvår, lystlesingshalvåret, er forbi, og i følge håndboka skal jeg nå over i strengt tvangslesende kryssmodus. Med bokhøsten bare måneder unna er det perfect timing for å oppdatere meg på korte bøker som utgis som romaner med som egentlig er dikt, eller kamuflerte biodokumentarer.  En roman, er en roman, er en hvilken som helst tekst? Eller noe sånt. Vi får se. Klokka 11.
 - deretter algoritmer og lunsj i parken

Detaljert og listebasert opplevelsessummering kommer etterhvert
Foreløpig har jeg lært om utfordringer på biblioteket, kaos i bokbransjen, kroppslige skavanker i Saabye Christensens romaner. Jeg vi har blitt intervjuet av p2 og oppropt fra scenen, riktignok som svar på spørsmålet  - hvor har det blitt av, hva har skjedd med alle bokbloggerne -  noe du, som leser dette burde ta til etterretning
, what have you done for me skrevet lately.... 

Hadde bare alle arrangementene vært på kino'n - selv om jeg datt ned fra stolen, (kinostoler som klapper sammen?, er dette noe de nettopp har begynt med?)


Best of:
Lokalet? Walkover til Kino'n.  Luftig. Romslig. Behagelig.
Debatt? Har etterlyst temperatur, og felte begeistringstårer, da Trine Schei Grande ble så opprørt av beskyldningen spørsmålet om hvorfor hun bare brydde seg om bibliotek i byene og ikke på bygda, at stemmen sprakk og frustrasjonstårene var synlig selv på bakerste rad. Luftfuktigheten i rommet steg grader og bibliotekarene ser nå så lyst på framtida at de nektet å ta innover seg hva som lurer i buskene, = svensketilstandene (privatdrevene bibs),  som neste arrangement handler om..

Et tverrsnitt av hjernen min, like før jeg tegnet en T-Rex på arket = mitt bidrag til quiz.


Quizen?
Hvis jeg ikke hadde blitt nedstemt på dinosaurusspørsmålet (som var det eneste jeg kunne), og vi ikke hadde valgt Gunther over Heinrich, eller øvd på tyskere istedet for japanere, og fått spørsmål om Philip Roth eller GoldenBooker, begge deler pugget og memorisert, ville vi vært topp 5.
That's life.  Hadde jeg på den andre siden ikke rekruttert søskenbarnet (dyrlegen), hadde vi possibly blitt sist. That's also life...

D.I.Y  (do.it.yourself)
- - - - Ø -   - I - - -E -   (boktittel, strekene er bokstaver)
- - - - Y - E - (titler på norsk, begge fra 80s)
, eller, hvem skrev bok med Snøskavlen i tittelen, eller hvilken Sigrid Undsetbok heter noe med Madame, eller hvem fant opp essayet, eller hva kom etter Genesis og Exodus....

To be Continued...
Continuing: 

Poesislam og jogging. På andre siden av gangbrua er det flatt og bilfritt, sa søskenbarnet
, uten å spesifisere at man måtte ta til høyre.

Søndag 3.juni..
De fleste har reist hjem, men jeg velger å ta konsekvensene av at de faktisk har trommet sammen et brukbart søndagsprogram i år.  Riktignok har jeg allerede pakket, spist og er mentalt longgone, tilbake i dalen. Uten program og sosial omgang, med skygge.  
 
Likevel: Sopp og Sorg. 
Om dame om mister mannen inn og begynner å plukke sopp. 
Som hun som mistet faren og begynte trene hauk
, eller de andre som skaffer hund, katt, joggesko, absolute vodka..

Jeg er som vanlig mer interessert i hobbyen enn sorgen, men er villig til å lytte.

Det har vært mye sorg på festsivalen i år.  Død, #metoo og depresjoner. Det ble slammet om og fra de mørkeste kroker.  Overgrep. #metoo #metoo #metoo. Terror. Død. Mormora til Renberg. Kona til Sunde. Sønnen til Aidt. Utøya. 

SlamSofie på bakrommet (sterkt). 
Svenskeslam om et overgripende Europa. 
Danskeslam om flyktninger 
(begge de siste gjengangere). 

Jeg prøvde å velge teoretisk og oppbyggende, men det var følelser overalt.. og stekende sol og klamme joggesko,  & kan gjerne innrømme det først som sist..  før det blir overtydelig i den mer detaljerte oppsummeringsposten.

New Balance Fuel Sonic Core Super  (eller noe sånt). Not for sitting..

  
I'ts been decades since my last confession..
9 av 10 festivalminutter, tenkte jeg på sol, tær og sandaler. 
Om jeg skulle kjøpe. Om andre hadde fine jeg kunne la meg inspirere av. Prøvde å gjette meg til hvem som hadde varmere føtter enn meg. Sokker? Gnagsår? Prøvde å glemme at jeg har dugelige  hjemme. Flere. Om hvor konsentrasjonen ville skjerpet seg. Full fokus. Hvor mye bedre jeg ville likt Brøgger. At jeg kunne sittet på stolen som vanlig folk. Uten å vri meg som en barbeint tissetrengt femåring etter 20min. De 2 siste dagene har jeg konsekvent valgt seter der man nesten ubemerket kan reise seg og stå/vandre ved døra underveis, for så å klage fordi jeg er sliten av å stå og ender opp med å gå hjem tidligere enn nokon skulle tru at man på festival kunne do...  
, det er en grunn til at jeg ALDRI reiser til 'syden'.. 

To Be Continued.. 
Sannsynligvis med pubtopub og lørdagen
, så jeg slipper å ta HELE festivalen i ett innlegg... 

Prokrastinerer, sutrer og har rykket et skritt nærmere seksogseksti. Denne gangen feiret med Tgi-hotsauce og Barkleyvideoer på utube. Fikk ny 8 liters hydrationpack og bekrefter herved mitt stempel som halvskadd, halvgammel mosjonist. Sist ble det ny gps. Med stash skal vondt fordrives. Haugen fordobles hver gang man har 'løpefri'.  Trenger nå bare ny yngre kropp, oppovertrening og Salomonsponsing for å 'funrunne' Barkley.

 
Det har gått dårlig med continu-inga.
10.juni. Søndag. 1.hel uke later. Undrer på om jeg bare skal starte et nytt innlegg, men nøler fordi det kommer til å bli så hinsides langt og da er det ikke skrivinga som bekymrer, men øynene til de pliktskyldige leserne. Konsentrasjonen. 
Eye on the ball. Lør/Søn. Så slutt. Puh.

Du trodde kanskje Teksas var i Hillevåg? At det bare var i Tellemarck man voktet skogsportene? Nichts! I Me'mryBay har trærne øyne og og skiltene hatt. Urelatert lokalt sladder: 
Kurt Nilsen har flyttet. Turte ikke mer

 
Over til Tore. Segway?
Det om Teksas og trær med hatt...
2 arrangementer. Sjusifret antall sightings = Lillehammervarianten av planespotting = trainspotting minus drugsa = fuglekikking med boknett = jeg bare babler for at det skal se ut som om jeg gjør noe = mannen bærer stein og jeg nekter å delta.

NB! Sopp og Sorg, som gikk samtidig, ble valgt bort, pga merkelig location valg.  Ryktene sa 20min unna sentrum, med taxi? Synd. Da det var festivalens eneste sjanse til å møte opp utenfor  boksen. Any other given Sunday, hver eneste sønag, hvis man er ærlig, ville jeg førstevalgt Rudi.


 =
Søndagen handlet kun om Teksas. 
Skada Gods Serien, som opphavsmannen helst vil den skal kalles. 
Han leste, spøkte (fordi han vil alt skal være morsomt), fortalte og SPOILET.   

Alt jeg nå vet,
Eg, hvorfor Daniel knapt er å se i treern (100s klippet), 
Hvordan TV-serier, filmer og musikk er inspirasjonen. 
Spesielt Breaking Bad og Wild at Heart (grunnmuren)
Men også Fuckings Åmål og Faulkner, for en dash høykultur..
Hvordan han heier på Rudi
, og spoiler alert, gruer seg til å skrive bok 4
, og det er den eneste spoilern du får av meg
, for i motsetning til forfatteren greier jeg å holde på hemmeligheter..
, bok 4 slutter 17.mai 2013, shhh, fødsel, shhh

NB!  På beina hadde Tore Adidas joggesko, med sokk.
Muligens var han den eneste som var varmere på beina enn meg.

Her kan du lese hva jeg syntes om enern - Vi Sees i Morgen
, og toern, Angrep fra Alle Kanter. Treern er lest men ikke dokumentert.

På påståtte hillevågsnekrede paller, på Elefanten, så nær at jeg må slå blikket ned.. gud vet hva som hadde skjedd ved blikkkontakt, fangirlhyling? elvisgråting? beatlesdåning?


Pub to Pub  (lørdag 20.00)
Den beste pubrunden til nå. Rems eat your heart out. Til tross fora at jeg gikk glipp av de 2 første. Måtte stå. Og hadde hørt alle bøkene før. Kunne godt greit meg uten opplesningene, men så jo hvordan selv de mest hardbarkede ga seg over og vurderte nysjanser både til Tore og lydbokformatet. Personlig ønsket jeg mer synging.  Han var bedre på synginga enn jeg husket og har en sterk nostalgisk åre i smaken, som smeltet utmerket inn i vindrikking og varmegrader.  

Tar tilbake det jeg sa om lesinga, alle de triste sangene trengte en befriende latter, tilgir derfor at han spoilet både frisørbesøk og snikmyrding. 

En perfekt balanse av humor og melankoli
Gaute Sortland ville vært svært fornøyd..

To be Continued. Et annet sted.
Resten av festivalen, i et eneste innlegg..
Men først blir det biosirkel (15.juni, med ordet i sin makt)
Alt jeg vet er at jeg dropper forfatterne for stand-up.

NORSK 2016: TORE RENBERG (+ litt biosirkel)

Det er fremdeles bart. Selv isen på bildet har regnet bort. Kneet er ikke så bra som det burde siden jeg stopper med styrke/tøying straks det er bedring, men jeg har løpt 2 mølletiere på 54, og tar det med ro ute. Skamfull innrømmelse: jeg har satt opp farten nedover, i asfaltbakkene. Svevestøv or not, barfrost er favorittværet. Joggeblogg. Over.



'tis impossible
Det blir ikke samleinnlegg i november. Jeg får det ikke til. Finner ikke nok bøker som engasjerer. Istedet fortsetter jeg den nye innovative evigserien med innlegg som egentlig skulle vært innlegg om andre ting.Andre bøker. Andre opplevelser. Som

  
BIOGRAFISIRKELEN 2017/Kategorivalg..
Det begynner å haste + desember, is og snø..


Først:
Jeg skulle altså skrive om Tore Renberg, og nyboka. Du er Så Lys. Jeg hørte den på biltur til midten. Hemmelig i baksetet mens jeg lot som om jeg fulgte med på (den stadig mer anspente) kjørelærerens instruksjon av (tvangsuforstyrrelig) sønn på første ismørkelangkjøring. Og snøen. Det lavet ned etter Rena. Så tett at eleven ble lempet bak, og jeg, ble tvunget foran.

Umulig å konsentrere seg om lydbok i forsetet
, når de andre bare vil høre Bill Burr (podcast)

Heldigvis for meg, gjentok dette baksetescenaroiet seg på hjemveien. Boka ble utlest. Hver vei hadde jeg 3 timer i stillhet, (Dire Straits og gauling) til å tenke over hva jeg hadde hørt. Helt uhørt i konsumlesingens tid. Boka fikk synke inn og ned. Dypt.

Det falt ikke heldig ut for Tore.

Var det virkelig dette jeg hadde gledet meg til i måneder? Skummet utallige bloggposter og avisanmeldelser for? Spammet instagram med utålmodighetsposter, selv om papirversjonen lå på bordet og fristet?  Denne boka som alle skryter av? Bortsett fra slutten da, som jeg har fått med meg, skurrer for noen. Heldigvis uten at jeg visste hva det dreide seg om. Hadde jeg visst. Hadde jeg ikke lest.

Jeg hadde sikkert lest uansett.

Du er så Lys  (2016)
 - Tore Renberg

Lydbok lest av: Tore Renberg
Kilde: Biblioteket.
BBP16: Nominasjon? Joda.
, nb, bildet/kilde/etc, ført på i retrospekt, etter ferdigskrevet, for å holde meg til torestilen,  jeg burde ha forstått/skjønt/ant/fattet/innsett, hvor idiotisk av meg å tru at dette skulle bli et bio-innlegg...



Jeg likte Tore etter Jarlebøkene. Elsket han etter Teksasserien. Ja, jeg hadde lest uansett. På grunn av Rudi. På grunn av at han er den forfatteren i Norge som leser egne bøker best. Lesingen hans var, for meg, det eneste som gjorde boka lys. Lyspunkt singularis. Resten var ekstremt skravlete.

Med en slutt som ødela alt.

Det finnes faktisk slutter som ødelegger alt.

De verste er, der hovedpersonen våkner opp og finner ut at alt var en drøm. Eller poltergeistversjonen, der alle var dukker i dukkehus. Eller sisteboka i Divergentserien, som jeg uten å nøle spoiler her. Ingen trenger lese den boka.
Listen up; Det var et eksperiment.

En gang, på ungdomsskolen skrev jeg en stil, der jeg bygde opp og bygde opp. Det var huler og natt og lyder og hav og skog og urfolk og stup, bål og fall, og så bladde man om til siste side, der heltinne kom rundt svingen - og alt som stod var:
 - DET VAR DA DET SKJEDDE -
, det var så vidt jeg ikke strøk, pga mangle på avslutning. No closure
, norsklærern var sikkert bare sur fordi det var så spennende
, truth, jeg synes å huske jeg var lat og ikke fikk til slutten

Jeg er også sur (engstelig), fordi jeg mistenker at Tore har kjørt seg fast i Hillevåg og ikke får avsluttet trio'n og skrev isteden denne miniboka for å kjøpe seg ekstra tid. Lure oss av toresporet.  Han skravler seg fram i et snirklete langsomt tempo, som for de meste består av hvor fantastisk vibekekona er.  Sitter i nåtid og lirer av seg retrospektgrep som - vi skulle ha visst - hvorfor så vi det ikke - hvor dum jeg føler meg - kortene lå på bordet etc  (ikke sitat, btw), mens han forteller i tilbakeblikk.
Bygger opp.

For å fisle det ut i ingenting.
Kanskje kunne det vært en fin historie.
Tore kan skrive, lese, fortelle og lure.
Men jeg er likevel mest sur.

Surest, nå som innlegget jeg skulle skrive, fordi jeg ikke gadd skrive om Tore Renberg, som skulle handle om Biografisirkelen 2017 og kategorivalg, (pluss en påminnelse om at det bare er knappe 3 uker igjen til desember og IS OG SNØ)
, plutselig handler om Tore likevel.


Impulsiv streamblogging er upålitelig bizniz.
Ikke ble det anmeldelse. Ikke ble det motivasjonsinnlegg. Ikke ble det kategorivalg.
Men hva med smalt og sært for 2017?  Finland, Russland, Sverige etc?
Eller årstall? 60s, 70s og 00s?  Kategoriforslag? Innspill? Desires?

Nå må jeg vel forandre tittelen på innlegget fra Biografisirkel 2017 til Tore Renberg
, (så ikke alle ender opp på grettenpeistoget, i nabosetet)
, og slenge på noen bilder/linker slik at det ihvertfall ser ut som jeg hadde en plan
, og du kan finne ut hva boka handler om
, eg, puslete Jørgen og fantastiske Vibeke som får nye naboer
, eg, hva vet man egentlig om andre mennesker, naboskap, mistenksomet, psykis helse osv. 
, og hvordan man ser seg selv, sjelden sammenfaller med andres blikk
, her han dog ingenting å stille opp mot CFTiller.
Blogger: Tine, Anita, AstridT, Ågot, RoseM, og Berit.

Btw:  Ida Hegazi Høyers novellesamling Historier om Trøst anbefales!
Btw:  Renberg har nesten like mange innlegg på denne bloggen som Vigdis.

TIL TORE FRA GROUPIEKORET

Angrep fra 
Alle Kanter  (2014)
 - Tore Renberg

Lydbok lest av: Tore Renberg






Husker dere den gangen jeg bare stemte på Renberg til Bokbloggerprisen, serenerte hans gudbenådede lesetalent, skarring og dirtytalk, og ble så forbitret over at han ikke kom seg til kortliste og premieutdeling at jeg slaktet alle nominerte jeg gadd skrive om?

Nei?

Det var ifjor.
Etter jeg leste Vi Sees i Morgen.
Nå har jeg lest oppfølgeren
, og jeg vært på, hvorfor-er-ikke dette-obligatorisk?-rockeboklansering.

Tore er et mediageni.

Jeg, en hjernevasket groupie.

Tenk å slå sine pjalter sammen med en musiker man aldri får av hjernen. Bok med soundtrack. Bok med egen sang. Show med Knausgård, som faktisk var morsom. Imagine that. Han leste selv, med patos og aggresjon. Sinne og selvironi. Husker du den gangen(e) jeg sa at Renberg burde lese alle norske utgivelser? Nei?
Vel, Knausgård burde ha lest egne kamper. Alle seks.

Fremtiden ligger i performance art og pene omslag.

Se til Vigdis, hun har opptredd som forfatterHjorth i årevis.
I år kommer hun også på en close andreplass i min indre omslagskonkurranse.
Etter Hegazi Høyers Unnskyld. Lekre bøker.
Det er framtida. Med show og stil skal streaming bekjempes.
, hva var det Cora Sandel sa igjen?
 - klovner på sirkus - ?  I llllove it.

Llllove it!
Til tross for at Angrep.. ikke blåste samme vindtunnel gjennom hjerte som forgjengeren, varmet showet boka. 3t Knausgård/Renberg/Tønes på SentrumScene og jeg smiler fremdeles. En blanding av konsert, intervjuer, boklansering og mimring. Parodisk talkshow. Soo morsomt, varmt, smart og identifiserbart at jeg har hørt kontinuerlig på Tønes de siste 2 ukene.

Hver gang jeg hører Tønes, tenker jeg på Tore, så på Rudi, JanI og hvor forbaska de roter det til for seg selv. Shuffle. Cecilie. Repeat. Beverly
, og ufattelig irriterende Ricky.
Svart. Natt.

Groupiesladder fra gølvet.
Hun til høyre ga Tore sitt hjerte og revurderte sitt Knausgårdsyn.
Hun til venstre gikk hjem for å lese alle seks kampene - på nytt.
Hun i midten hører bare på Tønes.

Superfotografen slår til igjen. Men det er virkelig Renberg og Knausgård der oppe. Du får ta meg på ordet. 90.tallsrock. Entusiastisk dunkende nok at jeg følte meg beruset og headbangende teleportert til bakrom 3B, der jeg nå begynner å innse at jeg må ha tilbrakt all min tid i tell-all samtaler med Carl Frode Tiller.

  - litt av en sjanse å få
, springe rundt levande -
 Jeg hører selvfølgelig på Tønes
 mens jeg skriver dette også.
7 hele album.
Det kommer til å bli mai skjønne milde
før jeg får dette ut av systemet.




Teksas - del 2. 
Enern tok meg meg på senga - med storm.
Toern var ventet. Startet tregt. Gikk innimellom på tomgang. For lange samtaler. For mye Ricki, som igjen var alt for lik Rudi. Jeg hvinte ikke av fryd - og jeg spolte ikke tilbake. Ikke var den trist som forgjengeren heller. Mer irritasjon enn omsorg.

Fra sentrumscenen sa Renberg at boka ikke var like stramt strukturert som  
Vi Sees i Morgen. Der alt var plassert med tyskerpresisjon, og både rekkefølge og kapittellengde var meningsbærende og signifikant. Angrep hadde av plottmessige årsaker ikke like stram inndeling - og kan - og framstår som mer tilfeldig og rotete. Muligens en av grunnene til at jeg følte at JanInge og vyene slet meg ut og  Ricki dominerte hele boka med Rudi-light-pjattet sitt.

Første halvpart: En svart rotete snøball, som skyves med strev og møye opp, den brattbratte bakken. 2 sekunder pustepause på toppen. Før alt begynner å rulle.
Andre halvpart: Fortere. Fortere. Svartere. Svartere. Bedre og bedre.
, og nå tør jeg ikke engang tenke på hvordan det skal gå i bok3.

Handling? Direkte fortsettelse.
 Livet i velferdnasjonen, i oljebyen Stavanger, medaljebaksida, syltet i forgangen populærkultur, der de skakkkjørte samler seg rundt kjøkkenbordet i JanInges forfalne villa. Tilhørighet. Samhandling. Prosjekt.

Samfunnskritikk og skjeve observasjoner varmt innhyllet i Rudis inspirerte, ufiltrerte ordflom og Jan Inges snusfornuftige indre monologer. 

Spesifikt: Hillevåggjengen er ferdige som kriminelle. Cecilie er gravid og alt skal hvitvaskes. Flyttebyrået. Huset. Livet.
De må bare skaffe penger først. Mange penger.
Et klassisk siste opplegg. Det siste brekket.
Vi vet alle hvordan slikt ender.


Kollektivroman
, kalles det når det fokuseres på en gruppe mennesker istedet for enkeltindivider
, Tore vrir det til favorittsjangeren min
, ikke innadvendt, ikke navlebeskuende, ikke selvbiografisk
, men rent oppspinn, røverhistorier, fantasi, eminent historiefortelling
, spredt over en hel by, et helt galleri
, og skikkelig godt håndverk.
, at ikke alle karakterene fortjener sidetallet sitt
, glemmer jeg hver gang jeg setter på Tønes.

Andre bøker er i øyeblikket glemt
 
Men, Tore
, den hunden du drepte i bok1, er det bare å innrømme var overilet.
Jeg lette med lupe etter den litterære nødvendigheten, og står fast på utilgiveligheten i å bygge spenning basert på potensielt mishandlede kjæledyr.
Plottpolitiet nekter.


Boka er lånt av en venn.
Den eneste bloggeren jeg kunne finne:  BokbloggBerit
, avisomtalene får du lete opp selv.


Pic: Anders Minge

Synge kunne han og, - hoppe og danse
, og lese, selv om jeg plukket opp en aggressive nyanse i scenelesingen av Rudi
, som ikke er å finne i boka. Litt underlig, og skiftet stemningen nok til at regnbuebarnet Rudi plutselig hørtes farlig ut.

SynskeInga spår at dette var et frampek.
Rudi breaks bad, bok3.
Du hørte det her - først!

TORE PÅ SPORET, av den tapte tid.

Vi Ses i Morgen 
 - Tore Renberg  (2013)

Lydbok lest av: Tore Renberg.

Første bok ut i den nyoppstartede serien om bøker som får meg til å spare til førerkort og datahackingutdannelse så jeg kan kjøre til vestlandet og go kings misery on forfatteren.




Heldig er han Forfatter Renberg at dette ikke er den eneste boka jeg leste i år og at jeg har høyintens brukshund og derfor mangler både tid og - eh, førerkort. Du trodde vel ikke forfattergjerningen fritok deg fra reglene? THE RULES. De ufravikelige. Ting man ikke gjør mot hunder, katter og kristenjenter. Hører du Tore? Misery? Det eneste som kan redde deg nå er at oppfølgeren uten tvil viser at alle disse 3 elementene var litterært nødvendige og utelatelser ville ødelagt hele seriefortsettelesen.

Klagen er sannhet fra dypet
, til tross for det som kommer nå.......

  - det skamløse skrytet.
Tore Renberg leser som en gud. Jeg opphøyer han nå til Norges beste, kommer til å konvertere til det jeg tror er Stavangerdialekt og starte en underskriftkampanje der han i 2014 påtar seg alle oppgaver Ribu skulle hatt. Til og med Udødelighetens Elixir ville blitt er festbok med Tore ved roret, maybe.
Jeg øver hver dag -  e-endinger og vetkje.


Historien.
Far removed fra Jarle Klepp og akademia.
Med utgangspunkt i Videogutten.
, kortroman fra 2006.

Han forteller, syr, tråkler og brisker seg
Håndarbeidet. Veven. Fortellerkunsten.

Tre grupper mennesker som knyttes sammen
og samhandler på vei mot fordervelsen.
1: Jan Inge aka Jani, selveste videogutten, Cecilie, søstera han leid ut i ungdommen og Rudi, kameraten og Cecilies kjæreste gjennom 27år. 
Småkriminelle flyttefolk med sjela dynket i 80-tall.
Tjukken, hypern og hora. Jeg vil viske ut fortiden og pakke dem i beskyttende fleece.
2: Fraskilte Pål - også fra Videogutten  - med 2 tenåringsdøtre, hund og gamblingissues.
3. Tenåringene: Kjekke fosterbarns Daniel, døve Veronica, kristenSandra og Påls 2 døtre.

1, 2, 3 i en sekk fra oljebyen
, hell i en passende dose etikk, moral og samfunnssyn
og spe med følelser, musikk og adjektiver til røra er passe tjukk og smakelig.
Plott? Punkt 2 trenger en mill og kontakter punkt 1.
Punkt 3 fyller opp alle hull, med forelskelse, håp og tenåringsfortvilelse i skogen
, den samme skogen der 1 + 2 legger planer for framtida.

Sukk til alt som går feil!
Innsida vinner og fortida bestemmer.
Følelsene, systemsvikten, brustent, sår på sjel og tårer i hjertet. Det gråtes i det hele tatt svært mye i denne boka. Hos videoegutta skal det ikke mer til enn å nevne gamle dager og foreldre
Det er enkelte scener som er grusomt triste,
eg: Cecilie på hudpleie, Jani og ensomheten.
Noen er irriterende: Skråsikre, naive tenåringer og de som ødelegger.
Også har du sexscenene med Rudi som burde vunnet stavangermesterskapet i dirtytalk. Evighetslange Rudi med ustoppelig munndiare, stagnert utvikling, meninger om det meste og landets største kug.


My Imortal
Alt dette sviket. Sårheten, kjærligheten, vennskap og tapte muligheter er pakket inn i kjærlig, diskre humor og sentrer rundt to drivende elementer.
Pål som trenger penger og datter Tiril som skal synge på kulturshow.
2 kjepper i lykkehjulet - døve Veronica og koreaneren.

Jeg er ikke normalt noe fan av hoppende kapitler og skriftende synsvinkler men her virker det med Tillersk presisjon og runder ut karakterene. Sitt syn på seg selv mot hvordan de framstår for andre. Flere sett øyne, korrigerende blikk på det som tilsynelatende var så enkelt og rett fram. 

- En bransjeklassiker -
Innimellom elsket jeg denne boka, og selv når jeg ble lei av maktsyke tenåringer og selvmedlidende middelaldermenn var opplesing og dialekt en nytelse. Jeg kan til og med overse den vidåpne slutten og den onde koreanerern. Her snakker vi ikke normal lett spennende cliffhanger - med så brå avslutning at jeg måtte høre de siste kapitlene 3 ganger og google rundt etter referater bare for å forsikre meg om at det ikke manglet en cd. Så ja, til tross for at enkelte utilgiveligheter av miseryproposjoner har jeg endelig lest ei norsk bok i år jeg kan nominere til bokbloggerprisen.

16 cd-er people og det tok under ei uke.
Best?  Rudi og det sprelske språket. Sandra og løpinga.
Under juletreet med den!

Boka hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket.
Flere norske bloggere:  Rose-Marie og Tine

Know your writers favorite shirt:

 Og hvis du lurer på hvorfor jeg ikke knapt har nevnt musikken. Ei bok med soundtrack og jeg overser det?   
Det er fordi jeg ikke liker metal, hverken motorhodene eller aerosmith, ihvertfall ikke i dette århundre da Mr.Tyler er degradert fra rockegud til botoxfaced idoldommer.
, sånn er livet, og Tore er på sporet
, av tapt tid og gyldne muligheter.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

COSTUM KITCHEN DELIVERIES

Farmor har
Kabel-Tv (2006)
/Videogutten
- Tore Renberg

Lydbok lest av:
Tore Renberg
Forfatteren selv.



Det begynner å bli en stund siden jeg leste denne, helt tilbake til juni, men så var det dette med 100% omtalerate da. Vel, helt ærlig har jeg slakket av
, eplene faller og ingen baker, men boka er verd et notat
, for jeg likte den.

Spesielt liker jeg Tore Renberg som oppleser. Kunne ønske han også påtok seg andre leseoppdrag. Sår, sart, barsk og troverdig
- og straight from the 80s.

2 korte romaner

Farmor har Kabel-Tv
Best av de 2.
Pat Sharp er vj kongen, men ikke alle har kabel-tv, bare i rekkehusene, der farmor bor. Sånn var det altså, kabel-tv kom først til blokkene. De treffes på S-Markedet, barnebarn, kompis og farmor. Generasjonskløftbrua paved med 80tallets spinkle musikkvideoer. The good, the bad og foreldrene som ikke vil ha noe med farmor å gjøre. Hvorfor? blir vi aldri fortalt.
Slutten er forutsigelig heartbreaking
, men Tore leser med humor og historien er god!
Noe for noe.

Videogutten
Fremdeles 80s og ny gutt i klassen.
Denne ganger om film. Skrekkfilm, sexfilm og ting man bare har hørt om, både på bakrom og filmlerret. Litt grøsserfølelse og jeg ante det kom til å gå galt, men ting ordner seg for kjekke gutter - så lenge man holder seg unna sex, chips og cola, og respekterer sin nestes eiendom. Root of all evil.

Jeg anbefaler

, måtelig

Min kommer som vanlig fra biblioteket.
Andre blogger: Rose-Marie
Som var den eneste jeg fant
, så hvis du har skrevet en omtale, let me know.

Know your writer:
Forresten, i september kommer det ei ny bok om Jarle Klepp. Dette er mine Gamle Dager. Det er nr.5, og Jarle er nå 38, lærer og lykkelig gift. Kanskje jeg burde kaste meg over
4.boka, Pixley Mapogo snarest.
Bare synd at jeg har lest så mange dårlige omtaler.

EARL MONTANUS.

Charlotte (2008)
Isabel Hansen
- Tore Renberg

Lydbok lest av:
Tore Renberg

Oppfølgeren til Kompani Orheim.
og bok 3 i serien om Jarle Klepp.


Bergen 1997. Jarle er blitt 25 og studerer Litteraturvitenskap. Proust, som sin forfatterfar Tore. Han er en stjerne på området. En begavelse, med rik, vakker, kjæreste/knullevenninne og livet fullt av viktige universitetsting. Karikert Montanus.

Så kommer det brev fra politiet, en fyllehelg i ungdommen fikk konsekvenser og det 7 år gamle resultatet er på vei til Bergen med fly. Prinsesse Diana er død og Jarle er blitt far.

Digresjon:
Hvor var du da du fant ut at prinsessen var død?
Jeg, ser du, husker både hvor jeg var då Brå brakk og Diana crashed.
I 1982 satt jeg hjemme og så stafetten på TV og i 1997 var jeg i Trondheimby, for å se min far løpe Trondheim Maraton (halv), det kan ha vært Olavsstafetten, men minnet er selektivt og roper maraton. Jeg stod og ventet på innspurten og begynte i min kjedsomhet å lese avisoppslag på veggen
(sikkert på Nordre, selv om hukommelsen sier Torget.).
Jeg hadde slengbukser med sommerfugler og militærjakke, fordi jeg var svært forelsket i 1997
, so much so at jeg stolt spradet rundt i min utvalgtes ytterplagg.
- dressed for success, you?
Digresjon over.

Tilbake til boka.
Charlotte Isabel er usannsynlig opptatt av Diana. Det blir det trygge, valgte samtaleemne. De ser begravelsen på TV, signerer en eller annen kondolanseliste og småkrangler.
- og jeg undret meg på hvorfor

Helt til det slo meg at - selvfølgelig, forfatter Tore. Tore og jeg vi er jo Dianagenerasjonen. Vi som kanskje klippet forlovelsesbilder fra ukeblad og senere kynisk surkommenterte som Jarle. Akkurat unge nok til å la oss fascinere av en vakker prinsesse.

Jarle sliter med å innfinne seg med farskapet. Tar idiotiske valg. Tenker snobbete tanker. Brenner bruer. Drikker. Og oppfører seg stort sett som en idiot og viktigper. Charlotte er super trouper, tapper og hadde nok fortjent bedre. Likevel kan man trygt si at ting ordner seg og karnevalseimen av en happy ending henger i lufta - men bare kanskje, for det finnes jo flere bøker. - neste Jarlebok - Pixley Mapogo.

Best? Humor og Eloquence, for boka er morsom.
Erasmus Montanus & teoretisk namedropping.
All tvil og grublinger over universitetet og det matnyttige med å studere punktum i fransk lyrikk. Jakte på fallossymboler. Bruke all sin tid på å henge seg opp i verbbruk i enkeltverker.
Professoren versus hu-i-kassa-på-Rema.
Siden jeg selv hoppet av hele hovedfaget bla/pga lignende tanker, og blir like irritert hver gang noen påstår at boklesing er mer høyverdig og viktigere enn annen tidsbruk, at spesielt uforståelige verker gjør deg til et bedre menneske, bedre enn naboen, viktiger enn andre, og brisker seg med bla. Proust og andre midtlivskrisemenn - var det her gjenkjennelsesfaktoren var størst.
- å gå 100% opp i noe - og samtidig tvile på om det er verdt det.

Problemer?
Å få denne Jarle til å smelte sammen med de fra tidligere bøker. Kjente igjen svært lite fra Kompani Orheim. Yngveboka har jeg kun sett på film, så der er det vanskligere å uttale seg - men man kan jo lure på om Jarle helt har sluttet å like gutter - var Yngve bare et enkelttilfelle?, kanskje dette kom fram i boka jeg ikke leste - eller kanskje går han full fledge boyzvoice i neste bok?

Det hjalp heller ikke at det var skiftet oppleser imellom denne og Orheim. Renberg leser fantastisk - beste tilfelle jeg har vært borti med forfattere og lesing av egen bok. (de 2 verste Dag Solstad og Erlend Loe). Veldig imponert over tolkningen av Charlotte - ikke så rart kanskje når leseren er forfatteren?. Charlotte er akkurat passe frekk, veslevoksen og barnslig - uten å virke stakkarslig og sytete - som ser ut til å være standardfellen spesielt menn går i når de skal lesetolke barn. (eg. Drageløperen, Sohrab).

Charlotte hos tanum.no
Forfatterens Hjemmeside m/filmtrailer.
Bloggere? Fjord, Boklaug
og bokmerker.org som også har sett filmen.


Filmen, Jeg Reiser Alene, kommer såvidt jeg vet på kino, idag, 11.feb. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal se den. Synes liksom jeg vet alt som er verd å vite - men så fant jeg ut igår at Henriette Steensrup er med, så en rekame igår der hun deiset til Jarle - så hvis jeg ombestemmer meg, er det kun pga Henriette.

Dommen: Helt OK.

IGJENKJENNELSE 1

Kompani
Orheim (2005)
- Tore Renberg

Lydbok lest av: Yngve Berven

Oppvekstroman
fra 80-talls Stavanger



, & enda en av bøkene ALLE har lest utenom meg og går som sådann inn i fjorårets prosjekt om å lese alt alle andre leser. Et prosjekt som ser ut til å følge med inn i 2011, men det er greit.

Jeg så filmen Mannen som Elsket Yngve og synes med det jeg visste alt jeg trengte om Jarle Klepp. Ingen av de andre bøkene fristet. Helt til jeg falt for standard psykogrepet - det mer du ser/hører om noe
- det kjentere, kjærere og mer nødvendig blir det -
- Tore Renberg figurerte heftig i Knausgårdbøkene.
- Tore Renberg skriblet ivrig på bokelskere.no
og ble dypt elsket av bokelskerne
, ser ut som han nå har tatt pause.
- Jeg måtte lære meg stavangersk for å møte Chassi
- & plutselig var han kjær og nær og plukket hjem fra biblioteket.

Kompani Orheim er bok nr.2 i serien om Jarle og er historien om hvordan han går fra å være Jarle Orheim til Jarle Klepp.
I åpningen studerer han i Bergen. Faren dør og han reiser hjem til begravelsen. Resten av boka foregår på 80-tallet.
Ungdomskole, hormoner og pappa.

Faren drikker, først kun helgefyll, så konstant. Han slår og terroriserer mora. Jarle går fra barnlig stolthet, til skam og ender opp i full fornektelse. Skifter etternavn og har ingen far. Helt til slutten av boka der vi igjen er tilbake i begravelsen og han åpner sine epilogiske armer og godkjenner sitt opphav. Innimellom er det jenter, musikk og puling
- eller ihvertfall drømmen om puling.
- så mye pulesnakk at jeg flere ganger måtte slå av lydboka pga barnebesøk på kjøkkenet. - jeg vil pule, jeg vil pule - NÅ - , kanskje ikke det du ønsker at mora di skal sitte og høre på, når du selv er 12, og morra di er teit, gammeldags og ikke forstår seg på sagging og hår. (lite vet han at jeg var storforbruker av Dreamy hårspray, før jeg ble opplyst, miljøbevisst vegetarianer.)

Nok en variant av den unge lesende, musikkinteresserte mannen som strever med å finne seg til rette i verden. (jmf Hornby.). Fiksjonsutgaven av Min Kamp. Selvsentrerte og usikre gutter med fulle fedre - og vi jenter skriver om mødrene våre.

Egentlig?
Ikke den boka jeg husker best fra 2010, men helt OK og mye bedre enn Yngvefilmen. Den føles ekte og sterk og jeg både led med og irriterte meg over Jarle. Enda mer irritert nå i etterkant da jeg er på siste CD i oppfølgeren, Charlotte Isabel Hansen, mer om det senere.

Best likte jeg den delen der faren var på vannvogna. Intenst, for akkurat som Jarle, ble jeg bare sittende og vente på at det skulle smelle og fasaden falle.
Ferieturen er nesten fysisk vond å lese.

Kompani Orheim hos tanum.no
Synes jeg har hørt at den også skal filmatiseres.

Før han ble prisvinnende forfatter livnærte Tore seg som skribent og kritiker. Han studerte Proust på universitetet og var med å grunnlegge
bokelskere.no i 2008/09.

God Bok!