onsdag 15. april 2015

BIOGRAFISIRKELEN 12 - FORBRYTELSE OG STRAFF


Chasing Justice  (2007)
Twento-Two Years on Death Row 
for a Crime I Didn't Commit
 - Kerry Max Cook

Mitt bidrag i Biografisirkelen 12.
Kategori: Forbrytelse og Straff.






Jeg har valgt Kerry Max Cook
, fordi mannen for mange år siden så han på tv og ble rystet
, og jeg som god kone umiddelbart kjøpte boka
, når familiemedlemmer viser leselyst må det handles raskt.

- Chasing Justice describes how the American legal system heavily favors police and prosecutors and creates opportunities for innocent poeple to be convicted of capital crimes and even executed. This same system then erects insurmontable legal barriers to disprove allegations which would establish a person's innocence - 

Det handler om dødstraff, uskyld, og en så organsiert korrupsjon selv en skapkyniker har vanskelig å tro er dokumentert sannhet.
En manns historie, et avslørende blikk på en hensynsløs stat, Texas
- og et viktig innlegg i den internasjonale kampen mot dødstraff.

Cook skriver at siden 1985 har 4 land i året sluttet med praksisen
 - According to Amensty International's current figures (pr.2007), China, Iran, Saudi Arabia, and the United States are collectively responsible for ninety-four percent of all the executions carried out across the globe. -

Dette var holdningen i Amerika i 1993.
... the United States Supreme Court wrote in 1993, styled as Herrera Vs.Collins, basically that it was not unconstitutional to ececute an innocnt person, provided they were given a fair trial. - 


Saken: kortversjonen
Cook ble arrestert i 1977 for å på bestialsk vis ha voldatt og drept 21 år gamle Linda Jo Edwards. Under rettsaken i 1978, la aktoratet stor vekt på homofili (som var kriminelt i Texas) og hevdet at Cook var en seksuell avviker som hadde sett en voldelig sexfilm og blitt så seksuelt opphisset under en kattetortureringsscene at han oppsøkte Edwards, voldtok og drepte.

De hadde utallige vitneutsagn som bekreftet dette.
De hadde et 'øyenvitne'
Og de hadde et fingeravtrykk.
Slam dunk.

Det var uten betydning at flere av vitneutsagnen motsa hverandre og var dramatisk forandret fra året før. At tidslinja ikke stemte og at Cook hadde vært i leiligheten tidligere. Han ble funnet skyldig og dømt til døden.

Det tok 8 år før de gadd behandle anken.
16år før dommen ble omgjort og han i 1992 fikk en ny rettsak.

Det mest sjokkerende for meg som leser
, var hvor ivrige aktoratet var i tjenesten. I 1992 var de klar over løgnene og de fabrikerte vitneutsagnene. Det hadde kommet nye bevis. Advokater, media og frivillige organisasjoner hadde engasjert seg. Feil begått av både politi og aktorat var under lupen. Aktoratet visste han var uskyldig
- men var fremdeles besatt av å få han dømt.

92 saken endte med - hung jury - påfølgende mistrial, og en tredje rettsak i 94.

Begge disse rundene var identiske. Dommer og aktorat var på lag. Forsvaret kneblet. De fikk hverken lov til å påpeke løgner, eller ta opp feil fra tidligere. Tidligere vitner som i mellomtiden hadde tilstått løgn fikk ikke vitne.
Igjen ble Cook dømt til døden.

Først i 1996
, etter at The Texas Court of Criminal Appeal - igjen reverserte dommen, og publiserte en rapport der de påpekte alle feil, misconduct, begått, begynner det å lysne. Under en fjerde rettsak, redd for nok en dom, går han med på en avtale. No Contest. Frihet, uten innrømmelse av skyld. 

Såvidt jeg vet har han fremdeles ikke fått oppreising og full frikjennelse av Texas.


Boka:
Boka går detaljert gjennom rettsaker og papirer. Etter noen sider er det som en dårlig film. Ikke en gang hollywoodskurker, eller råtne serieadvokater, oppfører seg like ille som disse real-life-utgavene. Ingen midler skys, og det er viktigere å dekke over tidligere feil, enn skje rettferdighet.

Legg til vaktene, voldtektene og selvmordene har går igjennom på death-row
, og du har den type historie, som folk ville fnyst av, var det oppdiktet
, bare virkeligheten kan være så brutal
, bare ekte mennesker så skruppelløse
, og da har jeg ikke engang nevnt at det finnes en annen mistenkt, Mayfield, som ikke bare ble sett på åstedet, men også var Edwards sjalu elsker, og hadde lagt igjen sædspor på underbuksa hennes.

22år, og en hær av hardtarbeidende, idealister
, tok det for Cook å kommer seg ut av fengsel.


Det litterære, det biografiske, og sånt
Jeg vil egentlig ikke si det for det er en historie verdt å lese, og det ville vært ganske hjerteløst av meg å si at man like gjerne kan google, så det sier jeg ikke, og mener det ikke, mm, du kun er opptatt av sak, og ikke mann. Vil du høre historien selvbiografisk. I 1.pers. Fra innsida. Uten filter. Er det i høyeste grad bedre med bok.

Det er også her svakhetene ligger.
Det snevre perspektivet. I begynnelsen av boka, i kapitlene om barndom, og også under arrestasjonen og den første tida på death row, var jeg virkelig arg på den ene synsvinkelen. Smekk, fordi jeg alltid klager over synsvinkelskifter, og ihvertfall ikke burde forvente noe annet i en selvbiografi.

Jeg irriterte meg over barndomsberetningene om militærliv, besøk i konsentrasjonsleirer, gutteliv, ol, og bortsett fra å peke på at han kom fra et møblert hjem, og at det europeiske aspektet gjorde at han havnet på skråplanen tilbake i USA, fordi han ikke passet inn - hadde det ingen betydning, hverken litterært, eller saksmessig. Han kunne greid seg med et par avsnitt - og jeg tenkte, snobbete, at her har du en, typisk amerikaner som tror man blir kultivert av å reise rundt i Europa, eller være i militæret. Ja, jeg innrømmer det, jeg var litt gretten i begynnelsen, hadde egentlig lyst å lese noe annet....

Det plaget meg at mens hele USA, gikk gjennom en mediafrenzy pga det bestialske mordet, og advokater, politi, og journalister jobbet på spreng, satt jeg, som leser, kun på cella med Kerry, og visste ingenting.

Det bedret seg med rettsakene, da det ble lagt fram både vinteutsagn og papirer, men irriterte meg igjen da, Kerry, under innskytelser,  i retrospekt, framstod langt visere, enn jeg gjetter på at han, på gitte tidspunkt, var.
Dette er flisespikkeri.
Kampen mot dødstraff er viktigere
, så da oppsummerer jeg kort at, boka var best når den holdt seg til sak
- og less so, på det personlige plan.

Tallene som legges fram mot slutten av boka på hvor mange antatt uskyldige mennesker som allerede er henrettet er skremmende.
Det er også tallet på døde skyldige
, selv om dette underdrives for poengets skyld.

Merk:
At ingen av de som løy, utpresset og manipulerte for å få han dømt, har fått konsekvenser. De jobber og forfremmes i beste velgående!

Kerry?
, er idag gift, har et barn, og hund.
På overflaten helt ok. Mellom linjene ikke så enkelt.
Og i bakgrunnen nekter fremdeles staten Texas å gi seg.
Et øye for et øye
, eller andre kinnet til?

Vil du vite mer:
Wiki, filmen the Exonarated
 - og en artikkel fra Texas Monthly.
, og en fra The New York times


Bilde lånt fra google:

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
VITENSKAP
Du vet, Semmelweiss, Curie, mikrober og sånt.
Bloggdato er 15.juni 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:


torsdag 9. april 2015

BIOGRAFISIRKELEN 12 - 6 DAGER IGJEN.

 Man har da ihvertfall sikret seg mot disking - blir ikke mer kategoritypisk enn dette.


- A brilliant and unprecedented work, Chasing Justice is the riveting chronicle of how a small-town murder became one of the worst cases of prosecutorial misconduct in American History. This shocking look inside death row will forever unsettle our view of justice systems in the Western World. - (fra  baksiden)


15.april 2015
Kategori: Forbrytelse og Straff.
Crime and Punishment, Dostojevskij excluded.

Jeg vet Norges største forbryterkonge Northug, kommer til å være representert, og at noen kommer til å argumentere inn Truman Capote. Utover det er jeg blank og nysgjerrig, både på hva som leses og hvor langt dere har kommet.
Hvem byttet ut Nesbø med morder-bio på påskefjellet?
Hvem er ferdig?

Jeg? 
Har ikke lest et ord hele påska. Det er vanskelig å bla om når man har begge nevene fulle av sjokolade, familie på besøk, høner å passe, og en hund som ikke forstår seg på begrepene påskelesing og påskesofa. Jeg har hørt ca 10min lydbok. Prøvd å lese på telefon under dekke av nettsurfing. Knapt sett en blogg. Er nå 100% overbevist om at dette med bøker og påsker er verdens største filmtriks, mm man leser på påskefjellet alene, eller reiser på hyttetour med en gruppe tvangslesende bokbloggere, som minner meg på
- ikke glem Tvangslesingskafeen 12.april 
(se fb-gruppa for oppdatert tid og sted)

Påskedvalen er herved over.
Restesjokoladeposene oppspist. Kroppen skal renses. Bøkene atter tas fram, og da passer det utmerket at det bare er 6 dager igjen til sirkel. Jeg stoler blindt på at dedikerte biografilesere ikke glemmer deadline selv om jeg har vært fraværende og påskedvask.
Isåfall beordres oppvask og intervention
, divine.

Jeg leser, som sagt, Chasing Justice
 , om 20+ år i fengel, dødstraff og uskyld.
Dessverre har jeg ikke kommet lenger enn 1,5s inn i prefacen
- som er -  forrordet til prologen
Ingen grunn til bekymring.
Det er hele 6 dager igjen 
+ en tvangslesingskafe.

Dere andre? 

fredag 27. mars 2015

PÅSKEBØKER TIL HYTTEFOLKET


Bildet fra tirsdag. Perfekt påskevær, sommer like rundt hjørnet.
Nå er det mer snø her enn det har vært i hele vinter.


Påska starter i morgen.
Jeg ser for meg en tradisjonell påskeferie. En slik man trenger planlagt pakking for. Helt uten brett, dippedutter og streamingtjenester.. En hytte man må gå 54km for å finne, på ski. Uten strøm. 3,5kg i sekken. Akkurat plass til ei parafinlampe.
Og ei bok.

Kjernefamilien på tur. 
Ingen hensyn til alder. De som kan lese får lese det som er for hånden. Som i gamle dager. I påska leste man Morgan Kane og Clay Allison.
På sommerferie. Den Svarte Serien, og Dukkenes Dal.
 - av ukjente årsaker har denne 'jugoslavia' sommeren etset seg inn i litteraturminnet.
The Valley of the Dolls, tjukk, farlig og innholdsrik. Full av tabubelagte emner for preteens.
Den Svarte Serien. Mord, fugler, politiet, og spesielt ei bok om duer i en park, bare den sterke sola beskyttet mot livsfarlige traumer. Jeg kommer ikke på ei eneste bok jeg hadde med selv, som sannsynligvis betyr at det var Sølvpilen, og kjedelige hestegreier,
 utlest og glemt før vi forlot Sverige.

I repeat:
Ingen strøm, mobiltelefon og strikketøy. Yatzyterningene er glemt hjemmet, kortstokken ubrukelig. Alle samtaleemner oppbrukt. Trivselen henger på disse 4 bøkene. 3 + ei lydbok, sneket med i all hemmelighet fordi noen fylte opp sekken med 'mindfulness' og fargeblyanter. Et slikt valg kan ta knekken på de mest ressurssterke foretaksmennesker. Nyutgivelser?
Klassisk Påskekrim?
Dameroman? Siste Nesbø?
Hva som helst bare det er over 800s?

Hvorfor tenke selv, når en kan høre på andre.
Tenk så lett det ville vært hvis du måtte
velge blant bøkene (38) JEG har lest iår.
(minus de 4 allerede omtalt, Chaplin, Telemarck, + 2 novellesamlinger.)
Blindt følge mine råd og anbefalinger? Påskepakking på autopilot?

Hørte jeg et - yes please?
Et løfte om å hengi seg helt og holdent?
Ignorere alle andres påsketips?
Det var det jeg trodde.

-først: 
Påskekrimmen.
Ingen grunn til å bryte tradisjoner. Minst et mord og/eller detektiv må med.
Dessverre har jeg lest lite krim i år.  

Läckbergs siste, som er komplett unødvendig på påsketur, da den er identisk med hennes foregående bøker. Du skjønner ståa etter 40s, og er ferdig på timer. Denne gangen om tortur, seriemord og hestejenter. Formelen er den samme. Parallellhistorier. Fortid som forklaring på nåtid. Patrick skjønner ingenting. Erika skjønner alt. Resten av persongalleriet kun med for å rote det til.
Lyspunkt? Svært lite av søster Anna.

Jeg har lest ei Connellybok, krimkongen. Naturlig nok ikke anbefalt grunnet kronlogibrudd. Litteraturens mest utbredte synd. Må du ha Michael Connelly i sekken begynn med Harry Bosch, nr 1, The Black Echo, og hold deg langt unna tv-serien.

Påskens eneste krim blir:
----------------------------



The Girl on the Train  (2014)
 - Paula Hawkins

Kilde: Audible
Lydbok lest av: Clare Corbett
, Louise Brealy, India Fischer

Kommer på norsk i september
, da er det snart jul.



Det er ikke verdens lengste og mest kompliserte bok, null behov for refleksjon og grubling i etterkant, men på plusssiden er den engasjerende, og for meg som normalt ikke er mester på mordergjetting (Lackberg teller ikke), kom det også overraskelser underveis. Nok til at den er verd turen over fjellet.

Historie:  
Rachel er vitne til et kyss fra togvinduet. Så blir kyssedama meldt savnet, og Rachel trer hjelpende til. Ringer på dører hun ikke burde. Snakker med politiet. Underholdningen og overraskelsene ligger i at Rachel er en såkalt 'upålitelig' forteller. Hun er middelaldrende, skilt og arbeidsløs. Hun drikker som en svamp. Lyver. Har hukommelsestap. Har ravet rundt i fylla, slått hodet og fått med seg ting hun selv ikke er klar over - og ikke skjønner før både vi, morderen og mannen i gata har funnet det ut. Leseren ligger et skritt foran, mens Rachel strever med å holde seg edru.

Bakruståkekrim.

Muligheter for å underholde både far, mor, søster og bror.
Minus for, litt for mange skiftende synsvinkler (3), min evige klage.

 -----------------------------------------------


Humboldt's Gift  (1975)
 - Saul Bellow

Kilde: Storytel
Lydbok lest av: Christopher Hurt
Kryss: Nobel & 1001.

Det er en sjanse for at resten av familien rastløst vil vandalisere hytta på jakt etter tripp-trapp-tre-biter, mens de venter på at du blir ferdig. Ignorer. Det er nå du skal ta fram fargeblokka og la vårstaudene blomstre. Var du smart under pakkinga tok du ikke med for mange farger. Gult, blått og rødt, og nobelboka.
Konsentrasjon. Uegnet på skitur.

Bellow fikk en Pulitzer for Humboldt og det sies på wiki at den også var utslagsgivende for at han året etter mottok Nobelprisen. Wiki forteller meg også at det er en Roman à Clef, som visstnok er fransk for fiction imitating life, og på norsk betyr at det her befinner seg ekte personer og relasjoner i fiktiv drakt.
Dette kan du gruble over på den daglige skituren.

Historien:
Art versus money. Tegn i tiden. For tiden. Fortiden.
Her kan du være like så aktuell som tog-krimmen. Tenk bare på debatten om bestselgerne og bokhandlerne. Er bøker gode fordi de selger.? Dårlige fordi ingen kjøper? Kommersialisering av litteratur. Pengene man trenger for å kjøpe frihet til å skape. Sørg for at hele familien leser seg opp på , slik at dere har noe å diskutere over parafinrøyken, når alle har lest - og fargelagt.

NB! Merk også at
Dicker nok hentet mye inspirasjon fra Humboldt da han skrev fjorårets festkrim
- Hva skjedde med Harry Quebert. (uoffisielt påsketips)


The Will.
Humboldt vil forbedre verden med lyrikk og kunst, men dør i forsøket.
Charlie, Humboldts fan, lærling og arving, har tjent, og tapt, store penger på teaterstykkene sine.

Kulissene er 70s USA, og ideene (gud, kunst, politikk etc), ordene og bikarakterene kommer så tett at de 18t tok meg over 2 uker. Jeg var overmodig og tok den med på løpe/hundetur. Mindfulle påsketurister gjør neppe samme tabbe.

Har dere muligheten, kan det være en ide, og på forhånd, sende bestefar, over fjellet med papirboka, slik at det blir lettere å finne sitater og ideer til diskusjon og påskequiz. Egentlig den eneste boka du trenger på fjellet
, resten er kun med for å fylle tiden til alle er ferdige

-----------------------------------------------------------



Clever Dog  (2012)
 - The Secrets Your Dog 
Wants You to Know.
 - Sarah Whitehead

Kilde: Storytel
Lydbok lest av: Jane Arnfield

Hele familier trenger med jevne mellomrom å lese hundebøker. Hundebøker fra ulike kilder, med annet utspring enn hva man normalt får servert på tv. Gjerne bøker som ikke konsentrerer seg om ulveflokker, rang og haleføring, slik at ikke far, bror eller mor, tror de er ekspert på nabohunden, eller føler seg kapable til å blande seg inn når djevlehunder flekker tenner på andre siden av gata

, eller sender mistemann av sted for å knugekose.

Whitehead er ifølge coveret ekspert i hundepsykologi, og har mange fine titler innenfor Animal Behaviorisme. Hun har selvfølgelig også eget firma, CleverDogCompany, der hun tilbyr kurs, gratis råd og sin egen ekspertise, blant annet ved å deltat på tv/radio.

Som ivrig støvsuger av hundestoff på bibliotek og nett, samt eier av djevlehund, lærte jeg lite nytt. Boka var forbausende lik min forrige hundebok, The Other End of the Leash. Begge forfatterne er behaviorister , begge har strukturert boka rundt case-studies og ulik problemadferd, og begge er svært opptatt av du skal forstå hvorfor hunden gjør som han gjør og handle deretter = adferdsanalyse.
Ingen vits å behandle symptomer når man kan fjerne årsaken
, bortsett selvfølgelig fra oppførsel som er blitt så forsterket at årsaken er long gone
, da må man finne triggerne - utløserne.

Det eneste som skiller bøkene er at Patricia McConnell, som skrev Leashboka, er morsom og mer personlig. Whitehead, grenser mot klinisk.  Hvis du ikke liker at hundeforfatterne dine deler tåredryppende historier fra egne liv, om egne hunder, med humor, er Clever Dog et godt valg. Foretrekker du vitenskapen din fra hjertet, gir jeg deg lov til å velge McConnell.

Å lære om hund på påskefjellet er både intelligent og framtidsrettet
, og vil komme framtidige, nåværende, og naboens hunder til gode.
Lydboka er på 5t - men siden vi allerede har valgt Bellow på lyd
, får du lete opp papirboka, muligens på kindle, men no worries, tar du den med på jobben får du printet den ut med laserfart. Eventuelt skrive den av etter øret, by candlelight, med fjærpenn, mens du øver på mindfulness og påskebliss.
------------------------------


The First Bad Man  (2015)
 - Miranda July

Kilde:  Amazon/kindle
Kjøpt fordi:  Elisabeth
skrev omtale jeg ikke kunne motstå.

Som konsumlesende bokblogger, som tidvis også konsumleser bokblogger, bombarderes jeg daglig av anbefalinger og boktips. Noe noteres, mye ignoreres, og en sjelden gang rekker man bare lese et avsnitt før man styrter av sted til one-click-fabrikken.

Alt jeg fikk med meg fra anmeldelsen var at hun ikke skjønte hvorfor hun valgte boka, at det var tre bøker i en, og at hun kun anbefalte den til de som ikke var redd for kjønnsorganer. Min omtale er overflødig.


Jeg vet akkurat hvorfor jeg ikke kunne kjøpe fort nok. Full oversikt. Fullstendig oversiktlig. Ingen tilfeldigheter. Mind control pr. omslagsdesign. Like a moth to a flame.  
Hva jeg synes om Tampa og Yahya.


Hva skjer?
Boka begynner som skulle den vært Bridget Jones 3, slik jeg innbilte meg den kom til å bli, før den faktisk ble skrevet, visstnok var noe helt annet, og jeg bestemte meg for å ikke lese. Hovedpersonen er Cheryl. 43år, enslig, eksentrisk, og med et tilsynelatende forvridd syn på virkeligheten. Leserens virkelighet. Innenfor bokpermene er hun bare en hårsbredd rarere enn de andre.

I begynnelsen har hun kontroll på livet. Lengter etter kjærligheten, som hun mener å ha funnet i en bestemt mann, og sjelen til et barn fra fortiden. Mannen aner knapt hun eksisterer. Jeg tenkte at dette er morsomt, men ikke spesielt bemerkelsesverdig, før Cheryl, konfliktsky, tvinges til å ta sjefens datter i losji - og boka abrupt sklir over i en kampsportvariant av 50 shades, som etter en plutselig og uønsket graviditet, igjen skifter, og tar oss over i feelgoodsjangeren. Det er så mange pinligheter, brystmelk, svik og imaginære tvangsknull, at jeg kan kalle det både svart sarkastisk skittenrealisme, og slapstick romanse. Begge deler er like mye, like lite, dekkende.

Mest av alt er boka en parodi. 
En litterær versjon av Scary Movie.
- en lek med sjangerkonvensjoner
 - egentlig litt austenaktig i måten hun presser motsetninger inn i avsnitt og setninger.

Happy ending pr. epilog.

Den er splitter ny, ikke oversatt til norsk, så du vet hva du har å gjøre.
Ingen vei utenom. Du trodde vel ikke jeg var seriøs, da jeg bannlyste kindle.
Batteriet kan uansett lades på bensinstasjonen. Den er bare noen bakker unna.

--------------------------------------------



Bonusbok
I den andre enden av fargeskalaen:

My Brilliant Friend (2011)
 - Elena Ferrante.

Kilde: Amazon/kindle
Oversatt italiensk-engelsk: Ann Goldstein
Bilde er av det norske lesereksemplaret.



Første bok i en foreløpig trio.
En oppvekst/dannelsesroman fra Italia.
Napoli, machokultur, fattigdom, vennskap, coming of age, og den ufattelig, flinke, smarte, intelligente, vakre, elegante, kunsteriske, innovative, fryktløse, spirituelle, kreative, rett og slett brilljante venninna, til forteller Elena.

Bøkene har blitt et fenomen verden over. Ferrante spås nobelprisen
Som du ser rettes den, i Norge, mot en helt annen målgruppe enn de svarte favorittene. Det er programtypisk at jeg ikke ble overbegeistret. Det ble for mye. De er for flinke. For tids og mobstertypisk. Den er også delvis selvbiografisk.
Egentlig litt rart at jeg steiler.

Det at jeg hverken skjønner hype eller lovprisning betyr ikke at jeg ikke skal lese alle. Jeg kjøpte de to første lenge før Napolibølgen kom til berget. Til kindle. Fordi de kostet $3/stk og jeg trodde det var underholdende damegreier. Ikke mesterverk på nobelhylla?? Foreløpig holder jeg fast på feelgood, men skulle jeg forandre mening etter nr. 2 og 3, lover jeg å sende ut varsel.
 - coveret på toern lover mørke, mishandling og matlaging.
 - jeg spår da grått omslag på den norske oversettelsen
 - akkurat hva jeg trenger for å kaste meg inn i dansen
 - rundt gjøkalven

Interessant fra the New Yorker. (hele artikkelen)
, som mener at Napolibøkene er like gode som Knausgårdkampene
, og antyder at hvilke 'mesterverk' vi foretrekker avslører våre indre hemmeligheter.
Konklusjonen:  - These are two visions of reality. Knausgaard offers us intimations of the beyond while Ferrante offers us the dignity and concreteness of the world we share. Solitude or friendship; spirituality or materiality; the unseen or what’s right in front of you; the unknowable world or the world as it is—these are some of the commitments behind our preference for Knausgaard or Ferrante. - 
------------------------------------

Jeg innser
at dette ikke er de mest varierte tipsene, selv om det 3 er rykende ferske + en nobelvinner og ei hundebok. Hva mer kan man ønske seg? Lite krim, gørr og Nesbø? Bare engelsk?
Har du bedre påskelektyre får du komme med det. Show me the money.
Alternativt kan du sjekke disse bloggene.
Anita, Linn, Karete og Hedda.

Hva jeg skal lese i ferien?
Hvis krim: Sarah Waters Gjestene.

Husk aldri å legge ut på tur alene.
Si ifra hvor du går. Snu i tide.
God tur! God Påske!

mandag 9. mars 2015

HVOR MANGE BØKER I 2015?

Blir 2015 året jeg bare leser ungdomsbøker?



Målet for 2015 er 112 bøker
Tradisjonen tro er det ei mer enn ifjor.
Tradisjonen tro legger jeg ut liste i mars
, og i år ligger jeg svært godt an.

Fortsetter jeg på denne måten når jeg 112 før St.Hans. Det kan jeg takke lydbøkene for. Streamingtjenestene har tatt et så solid grep om lesinga mi at jeg har sluttet å sjekke lydbokavdelinga på biblioteket. Hvorfor skulle jeg det, der har de bare norske bøker jeg allerede har lest, og dessuten har jeg  glemt hvordan man ripper en cd. Det tok bare noen uker. Plutselig virker en praksis jeg har drevet med i årevis komplett gammeldags og ubrukelig.
M-p-3. Hva-er-det? 


Pr.idag har jeg lest 31 bøker.
Det er ikke så sjokkerende produktivt som det høres ut.
6 var vampyrserie for ungdom - Bloodlines
3 var en dystopitrio som var uendelig - Wool
+ en dystopi til som var enda kjedeligere - The Bees
21 var lydbøker  ( storytel 17, audible 4)
7 var av godt gammeldags papir
3 var e-bøker, fra amazon, lest på kindle.
9 kryss og 4 skarve omtaler
, man velger sine ord med omhu.

Ikke et eneste telleinnlegg skrevet
I 2015 skriver man kvartalssummeringer
, det gir meg 1,5mnd på å forbedre disse tallene.
, både omtalereate og spesielt kryss skal opp, opp, opp


Lest 2015
Komplett liste, papir + lyd + kindle
 Omtaler føres på fortløpende.
  1. Det Blir Aldri Lyst her  -  Tina Åmodt
  2. How to Be Good  -  Nick Hornby  (lyd)
  3. The Assasination of Margaret Thatcher  -  Hilary Mantel  (noveller) (lyd)
  4. Vinternoveller  -  Ingvild H.Rishøi  (noveller)
  5. Kaoshjertet  -  Lise Forfang Grimnes
  6. Ghana Must Go  -  Taiye Selasi  (lyd)
  7. Life and Laughing - My Story  -  Michael McIntyre  (biografi) (lyd)
  8. Everything I Never Told You  -  Celeste Ng  (kindle)
  9. Bloodlines  -  Richelle Mead  (lyd)
  10. The Golden Lily  -  Richelle Mead  (Bloodlines 2) (lyd) 
  11. The Indigo Spell  -  Richelle Mead  (Bloodlines 3) (lyd)
  12. The Lover's Dictionary  -  David Levithan  (lyd)
  13. The Bees  -  Laline Paull  (lyd) 
  14. Burial Rites  -  Hannah Kent  (kindle) 
  15. Rock Chick  -  Kristen Ashley  (kindle)
  16. The Girl on the Train  -  Paula Hawkins  (lyd) 
  17. We Need New Names  -  NoViolet Bulawayo  (lyd) 
  18. Hellhole  -  Gina Damico  (lyd) 
  19. Lilla Smycket  -  Patrick Modiano  (lyd) 
  20. Clever Dog  -  Sarah Whitehead  (lyd) 
  21. Tellemarck  -  Morten Øen 
  22. Upstairs at the Party  -  Linda Grant  (lyd)
  23. Wool  -  Hugh Howey  (lyd)
  24. Mitt Liv  -  Charles Chaplin   (biografi)
  25. The Fiery Heart  -  Richelle Mead  (Bloodlines 4)
  26. Silver Shadows  -  Richelle Mead  (Bloodlines 5)
  27. Shift  -  Hugh Howey  (Wool 2) (lyd) 
  28. The Ruby Circle  -  Richelle Mead  (Bloodlines 6) (lyd) 
  29. Dust  -  Hugh Howey  (Wool 3) (lyd) 
  30. Swimming Home  -  Deborah Levy  (lyd)
  31. The Gin Palace  -  Èmile Zola  (lyd)  
  32. Lejontämjaren  -  Camilla Läckberg  (lyd) 
  33. Lost Light  -  Michael Connelly 
  34. Finne Ly  -  Aina Basso 
  35. The First Bad Man  -  Miranda July  (kindle) 
  36. Humboldt's Gift  -  Saul Bellow  (lyd) 
  37. Hausfrau  -  Jill Alexander Essbaum  (lyd) 
  38. My Brilliant Friend  -  Elena Ferrante  (Neopolitan Novels 1) (kindle) 
  39. The Good Girl  -  Mary Kubica  (lyd) 
  40. Everyday is Mother's Day  -  Hilary Mantel  (lyd) 
  41. Dept.of Speculation  -  Jenny Offill  (kindle) 
  42. Chasing Justice  -  Twento-two years on Deaht Row for a Crime I didn't Committ  -  Kerry Max Cook  (biografi)
  43. The Buried Giant  -  Kauzo Ishiguro  (lyd)
43 av 112 lest
10 av 43 omtalt


Jeg skrev i fjorårets listeinnlegg
 at 2014 var det året der lesing trumpet skriving.
Det var løgn. 2014 var tørrtrening og prøverøl.

2015 er året - der lesing trumper skriving. Ingen grunn til å la det gå inflasjon i gullkorn. Nåløyet er snevert og fordomsfullt, skitt og kanel, selv om man kanskje heller burde slå et slag for det middelmådige. Alle vet at det er der brorparten av bøkene som fyller postkasser, butikk og nyhetshyller befinner seg. Det er også derfor jeg allerede har pløyet gjennom 31 bøker. Et ekstremt tilfelle av froskekyssing på vei mot prins og mesterverk.

Jeg er måtelig optimistisk!
, og setter Atwood, Stridsberg og Zola på vårplanen
, det kan ikke slå feil.

lørdag 28. februar 2015

BONANZA BONANZA


Tellemarck  (2015)
 - Morten Øen

Kilde: Biblioteket
Kryss? BBP15, 1/20
 - årets norske utgivelser.

Tidligere ut:  Merete, og avisene.
, psstt, Øen har også blogg.



- Det er i nord det gløder. Det er der det skjer, det som skjer. Og jeg har alltid, når det passet meg, vært en sivilisasjonsfornekter. Eller bare dystopisk, misantropisk paranoid. Kunne jeg, tenker jeg, ville jeg beskrevet meg selv slik en gang. -
Jeg er ganske sikker på at jeg har beskrevet meg selv slik engang, flere ganger, men enda flere adjektiver. Så mange ganger at jeg i sci-fi hodet mitt, det som for tiden bare leser dystopi og fantasy, lurer på om jeg kanskje er Morten Øen, eller ihverfall alteregoet, roman jeg-et, fra nå av kalt Mørten.

Eller kanskje er det Øen som er meg.  

Som i den Will Farrell filmen, som ikke er spesielt morsom
, der det viser seg at han er karakteren i ei bok
, og må kjempe mot plottet som vil drepe han.
Noe sånt.

Man trenger ikke være utlending for å ha lukka gardiner, og man trenger ingen plan om å drikke seg ihjel, for å inkarnere Bjørneboe.
Vissheten om verden utenfor er nok.

- Trangen til selvmord (utover selvdestruksjonen jeg allerede er igang med) er imidlertidig et problem alle som drikker må være oppmerksomme på. Angsten for å leve, eller angsten som melder seg hver gang man oppdager nye symptomer på alvorlig sykdom, eller kaldsvetten dersom noen presterer å ringe på, kan komme plutselig, være fullstendig paralyserende, og sitte i i flere dager. Verdensangsten, tror jeg Jens B. kalte den engang. - 

Som igår
i mitt egen versjon av Tellemarck, der en planlagt 3t på den lokale fjelltoppen, ble til 7t på jakt etter hund, uten telefonsignal og bare 10min unna helikopterberging. Jeg var ikke lost, det var hverken skudd eller blod. Men det er var lovmenn, snø, bratte fjellsider og råtten is. Min kjære vet også at jeg ikke behersker hverken isfisking eller bowdrill, og mistenkte at jeg godt kunne finne på å tilbringe natta i en krok på fjellets utedo, istedet for å gå de fornuftige 5km, ned til telefonsignalet.
Redningsaksjon var innlysende.
Politimannen kjekk.  
Hunden gikk hjem selv.

Som i at
Øen er nesten like glad i å sprite opp verb og substaniver med - tvang - som meg.
Eg. tvangshjelpere, og ikke minst tvangsonanering,
, cowboyversjonen av tvangslesing
, og det er ikke automatisk gitt at tvangsonanering er hardere for sjel og legme enn tvangskronologisme.
, ps, alle Morgan Kane bøkene er selvfølgelig lest i riktig rekkefølge.


Ei cowboybok.
Inspirert av Morgan Kane, og Bjørneboe, og alle westernfilmer ever made.
Men det blir ikke ei cowboybok før etter 50s. Først må du lære Mørten å kjenne, der han sitter, forfyllet, psyk og tilnærmet tannlaus, bortgjemt i ei lovløs bygd i Telemarck, og tvangsonanerer. Sprit brent på egen urin, med alle livstilssykdommer known to man, paraonid, desillusjonert og fanget i eget svartsinn.
Full og impotent.
Full av metasyn på litteraturen og verdenssituasjonen.
2 uker brukte jeg på de 52 første sidene.
De resterende 200 tok 3 dager.

- Tror du det er nå det begynner?
- Ingenting begynner eller slutter, Frank.
Og så bestemmer jeg meg for å si det som det er.
 - Ingenting har begynt eller sluttet verken før eller siden. En fortelling er en konseptuell konstruksjon, og jo mer forførende og spennende den er, jo større er løgnen, eller illusjonen. Vi er forelsket i fortellinger, bedraget, dette konseptet. Det er en måte å gjøre seg viktigere på. Larger than life. Kult, men fakta feil. -


Hesten er en scooter. 
Morgan heter Frank og er kannibalbesatt kunstfotograf
, sa jeg forresten at jeg har lest over halvparten av de 83 Morgan Kane bøkene.
, en etter en, så tidlig i min utvikling at det satte ødeleggende og ubotelige spor
, hvorfor skulle jeg ellers gå rundt å huske hvordan Morgan foretrekker sine kvinner.
 , - med lår som møtes hele veien opp
, - i samme åndedrag kan jeg også nevne at Clay Allison foretrekker kort hår på kvinner, - for det lange alltid kommer i munnen, - sitert etter hukommelsen.


Stridens eple, eller vannhullet, er et kraftverk.
Alle ærlige westernskurker vil ha ressursene for seg selv.
Alle, antihelt cowboyer, kjemper, om enn motvillig, for the underdogs
, og Mørten Macgyver er best, han kan både, røntge og operere på gammelmåten
, mekke, reparere og finne fram i stormtåka.
Det er kaldt. Det snør. Fjellsidene dukker stupbratte opp av intet. Skurkene er i slekt. Banjoavlet, men det er min egen antakelse. De finner både Mastersons og Quislings hytter, og kvinnene er generøse og varme. Eller sorry, kvinnen. Tone. Med Månefjeset. Som deler seg selv med alle. På engang. Grafisk. Før hun gjør det, alle løse kvinner, uten hjerte av gull, gjør i cowboyfilmer.

Og mens vinden uler, dynamitten drønner og relvoverhender blir frostblå
, belærer, doserer og undeviser Mørten, Frank, raskest i Telemarck, om livet, litteraturen og undergangen.

- Bygones, sier jeg, - Det er ordene som mer enn noe annet beskriver oss, generasjonen vår. Vi har ikke skapt noe av verdi, gjort noe som er verd å huske, ikke ført verden fremover, verken intellektuelt eller filosofisk. Ingen ikonoklaster. Egentlig ingen ikoner heller. Vi realiserer oss fremdeles gjennom undergangsdrømmer, feilslåtte fantasier og skremsler redusert til superkul grafikk og CGI på Discovery og History Channel. Og hva gjør vi med livene våre når dødsmelankolien aldri innfris? Kommer vi til å skjønne det noen gang? At vi brukes av undergangsindustrien, at vi er konsumenter av utopisk fantasi, at vi har blitt lotusetere, at vi aldri kommer til å våkne opp? 


Hunden
Rumenertispa som starter boka like syk som Mørten, men som friskner til underveis Ikke en eneste gang blir hun etterlatt eller skadet. Han tenker på det. Det nevnes. Men aldri seriøst. Cowboys (nor I) forlater ikke dyrene sine, hverken for å redde eget liv, eller for billige litterære poenger.
 - Den siste biten er en rusletur i parken, sier jeg. - Det eneste som kan stoppe oss er oss selv! Blondi blir med! Ikke fordi jeg har hjerterom, men fordi vi kan! For FEDRELANDET konkluderer jeg, og håper entusiasmen er smittende. - 
Nøkkelordet her er - fordi vi kan - .
Jeg sier det igjen. Kjeppen klar til slag. Ingenting er meg mer utilgivelig enn dyredrap som unødvendig litterært virkemiddel. Ja, Renberg, I'm talking to you - igjen. Hadde dette vært liksomblogg med terningkast, hadde jeg rullet sekser bare for at hunden henger med og er i bedre form på siste side enn første.

Siden jeg nevnte siste side
Jeg har nå kanskje latt deg tro at dette er en helt enkel rett, fram historie, stetsonkrydret med krutt og villmark? At til tross for innskutt metasyn på kunst, menneske og skriveprosesser, til tross for at jeg fremdeles undrer på om det er jeg som er Mørten, og Morten som er Frank, er dette en snøscooterflukt fra A til Å. Far removed from skrivesperrer og knausgårdnevroser.
Det kan du fortsette med, alt går bra til slutt, ingen blir spist
, til Franks store skuffelse
og hund redder liv.
All is well that ends well
, og livet går sin gang
, resten får forbli mellom linjene.

- La det fare Frank.
Jeg sier det så vennlig jeg kan:
 - Du klarer deg. Jeg klarer meg. Det er ikke sånn at vi eksisterer bare fordi jeg skriver om oss. Vi trenger ikke bli en del av den kollektive bevisstheten for å leve, eller vite at vi har levd. Glem det med den russiske ruletten. Du var aldri i umiddelbar fare. Det er ikke sånn dette spillet foregår. Det finnes ingen absolutte regler for fiksjon, ikke sant? - 


Bildet nrk.no
Morten Øen, født 1969, er fotograf, forfatter og oversetter med 10 diktsamlinger og 2 romaner produsert. Dette er min første.

Jeg er ihvertfall sikker på at jeg ikke er Morten, for skjegg kunne jeg aldri hatt. Ikke engang Zeb Machan hadde slik selvforherligende hårprakt. Noe som minner meg på. Når filmen kommer, og det gjør den jo, hvem kan motstå muligheten til å filme eventyr i norsk praktnatur, i snøføyka, vil jeg nå med engang benytte anledningen til å anbefale forsiktighet når det kommer til dialektvalg. Det kan ødelegge alt. Mitt tips er lonecowboybygda Mosvik.
Ingenting å takke for! sier jeg

Mørten says:
- Jeg sier jeg trenger en seriøs pause fra denne kreativiteten. En superlang pause. Jeg sier at det er får ting som er så triste som voksne mennesker som bare sitter og finner på ting. -