søndag 15. januar 2017

BIOSIRKELKATEGORIER 2017

Biografier lest og ulest.  Har store planer om å presse inn Enquist iår. It's time.

For å unngå full forvirring blant nye lesere og biosirkeldeltakere
får årets kategorier et eget innlegg. (Glem alt jeg sa om å oppdatere forrige innlegg)

Her har jeg hørt klager, lyttet til innspill, og tatt til meg alle ønsker.
De som fremdeles er misfornøyde og/eller ikke har deltatt/skreket høyt i kommentarfelt får skylde seg selv. Du kunne kjempet for fluefiskere i Salten 1800s.
Jeg ville latt meg friste..


KATEGORIER 2017
Absolutte, endelige, uforanderlige.

15.februar: Rags to Riches (fra fattig til rik og/eller omvendt)
15.april: Død (før 30 eller etter 70)
15.juni: Jeg lever (pr.31.des 2016)
15.august: Ond/Gal (eller jatakk begge deler)
15.oktober: Mett (som i smør og fløte)
15.desember: Hårete (Bigfoot to Heavy Metal)

Bonuskategori:  Finland 1980s


Bonusen er frivillig, men premieres raust.
De 2 første (myself excluded) som publiserer blogginnlegg
om eller av 80talls finner, iløpet av 2017, får velge hver sin kategori i 2018.
Kanskje blir det Fluefiske i Salten likevel.

Spørsmål? Bøker? Fornøyd? Not?

Førstemann til biblioteket!
Aldri hørt om biosirkel? sjekk her..

onsdag 11. januar 2017

BIOSIRKELKATEGORIER 2017 OG LANGLISTA

Føler vi har vært gjennom de fleste årtider på årets første 11 dager. Ikke rart man blir forvirret og bakpå. Dette er tatt for 5min siden. Vår. Plussgrader og digre snøfiller, som nå har lagt seg.


 Prokrastineringseksperten,
Jeg har slengt rundt meg med løfter om alt jeg skal gjøre i 2017, på hjemmebane, på blogg og veialangs, store, og tilsynelatende, tomme ord. Alt jeg skulle skrive, alle kilometerne, alt potetgullet (jeg ikke skulle spise). 11 dager har gått og bortsett fra å lese, har jeg ikke kommet igang med noe annet enn en moderering av nyttårsforsettet
= chips fra helsekost = grønnsaker.

Jeg tar meg herved i nakken.
Jeg lovet biokategorier før 15.januar
. du finner dem nederst
, scroll hvis bokbloggpris ikke interesserer deg.

For først, i full fart, før jeg får utdelt samlesingsbok, og vet mer enn jeg burde
, må vi gjettesnakke om Bokbloggprisen 2016.


Langlista 2016 
Offentliggjort mandag 9.januar
(uthevet = lest)

Årets roman:
Leiligheten – Nora Szentiványi 
Jane Ashlands gradvise forsvinning – Nicolai Houm 
Du er så lys – Tore Renberg
Hviskeren – Karin Fossum 
Hennes løgnaktige ytre - Selma Lønning Aarø
Arv og Miljø – Vigdis Hjorth

Åpen klasse:
Bøddel - Torgrim Sørne
60 damer du skulle ha møtt – Jenny Jordahl og Marta Breen
Um sakne springe blome – Catherine Blaavinge Bjørnevog
To søstre av Åsne Seierstad   
Blodskraft -  Lise Grimnes 
Lars er LOL -  Iben Akerlie

Kortlista, offentliggjøres 23.jan
Jokern, uka etter.  (All praktisk info finnes her)


 Yesss!
Jeg fikk med begge førsteplassene mine (Nora/Åsne) og er strålende fornøyd, selv om jeg gjerne skulle hatt med Amundsen, novellene til Ida Hegazi Høyer og Flaggtale.  Den eneste diktsamlinga jeg nominerte, og halvparten av dikta jeg leste ifjor.  Den andre var Eirin Gundersen, i forbindelse med fjorårets jokerlesing.  

Flaggtale er så ubehagelig samtidsaktuell at den nuller ut og favner alle de andre mistilpasset i overflodsnorge bøkene, inkludert de jeg nominerte. Anbefales.

Hvem er fornøyd? Hvem er dritsur? Hvem gadd ikke stemme?

Som vanlig synes jeg Åpen Klasse er mest spennende
, som vanlig, fordi der finnes de ukjente bøkene (for meg).

Smågrums i kjølvannet av langlista? Det skjer hver gang.
Oppsummert. Hvorfor mangler bøker som har fått strålende omtaler fra mange blogger, men bøker som knapt har blitt omtalt har kommet med?  Og hva synes vi egentlig om at så mange bokbloggere ikke blogger om bøkene de nominerer?  Og hvorfor har ikke alle 185 bloggene (tall fra Mari) deltatt i nomineringen?  Det diskuteres, planlegges og reflekteres, på blogg og facebook, og if so happens, at du er en (hemmelig) bokblogger, fra det store mørket, som hverken har hørt om pris eller treff eller fellesskap, anbefaler jeg at du melder deg inn i facebookgruppa, eller gir lyd fra deg i kommentarfelt.

Det flere kokker det mer, ehm, diversion, og, diskusjon.

Bokbloggprisen er er en dynamisk, demokratisk pris i stadig utvikling.
Alle stemmer teller (hvis du har nominert).



 5.januar. Da det var vinter og kuldegrader.



Jeg tenker at:
ALLE Bøkene som kommer seg til kortlista får sine 15min fame, i solen.
En hel måned med samlesing. Ironien er at det færre som har blogget om boka på forhånd, det mer interessant blir samlesinga. Det blir flere innlegg (tror jeg), og innleggene blir mer sprikende og ambivalente (vet jeg). Det har vist seg i tidligere år at de første innlegg /omtaler/anmeldelser av ei bok, de som skjer på eget initiativ, ofte er mer ensartede, enn de som kommer som del av samlesing.

Bredden blir større. Sprikene bredere. Bunnen dypere.
Mange blir overrasket og får utfordret egen smak.
Så ja toppene blir høyere. (Klisjeene, tydelig, søtere).

 artigst
Spådommen og ønskelista.
(forfatterfornavn valgt over etternavn/boktitler pga latskap)

Roman/Krim.
Jeg tror:  Vigdis og Tore er klare for kortlista
, mens tredjeplassen står mellom Selma/Nicolai.
Jeg ønsker: Vigdis, Nora og Tore på korten.
Har allerede lest 4 av 6. Så de 2 siste burde bli grei jokerskuring.
Problemet kommer hvis Selma/Karin er MYE bedre enn Tore/Vigdis.

Åpen klasse er vanskeligere:
Jeg tror: Åsne, Cathrine og Lise
Jeg ønsker: Åsne (storfavoritt) og Lise (kun de 2 jeg har lest)
Gleder meg mest til å lese Torgrim (Bøddel)

Enig? Ære, berømmelse og toldyasorights til den som gjetter riktig!



 1.januar. Da det var sommer, sol og utsikt.



Over til biografiene:
I mange kretser mer etterlengtet enn langlista (host)
De fleste bøkene på langlista er uansett crossovere....

15.februar:  Rags to Riches (eller omvendt)
15. april:  Some Die Young  (hvor ung?)
15.juni:  Jeg lever  (levende pr. 31.des 2016)
15.august:  Finland  (kjepphest)
15.oktober:  Mett av Dage  (hvor gammel?)
15.desember:  Hårete  (alt fra Bigfoot til Axl Rose)

Jeg spikrer 15.januar.  (edit. liste her)
Du har altså 4 dager til innspill og/eller innvendinger, før endelig liste skrives
Vil gjerne ha variasjoner over ung, gammel, levende, da jeg innser at disse er svært like, og ikke minst vide. Så vide at smale Finland burde skli gjennom. Til nød, kan jeg slenge på Russland, og erstatte de unge eller gamle døde, med Tapt Uskyld/Broke Bad (skjønner det er et ønsker der ute om seriemordere)

Februarkategorien være viiid, da jeg også skal ha samlesing, og må venne meg til tanken på mer enn 2 innlegg pr.mnd = må presse inn bok allerede lest
, helst Hillbilly Elegy = white thrash to harvard.


Aldri hørt om Biografisirkelen?
Les, denne, ikke helt oppdaterte fanen.
Done!  Kjendisfarmen next.

lørdag 31. desember 2016

GODT NYTTÅR 2016

Håpet for 2017 er at man blir smartere, raskere og velger mindre blanke joggeløyper.



 Nyttårsdikt
Burde skrive oppsummering.
Har ikke vært på polet
Burde velge sirkelkategorier
Har ikke vært på polet
Burde overbevise alle om at Leiligheten bør leses før 7.jan.
Har ikke vært på polet
Burde løpe
Kan løpe til polet......


Jeg kommer sterkt tilbake i 2017.
Både med oppsummeringer, næranalyser av årets boktall og kategorivalg
, altså, et valg, der jeg velger alt selv, men er åpen for innspill.

Skulle ventetiden blir for lang kan alle tall allerede bivånes HER.
I år har jeg også satset på en mer dynamisk variant jeg håper alle etterfølger.
ei liste over 50 bøker jeg SKAL lese i 2017
ei liste over de jeg leste i 2016  (minus siste uka)

Kryssesyken
Du kan selvfølgelig krysse helt anonymt, men det blir så mye morsommere (for alle) hvis du kommer tilbake i kommentarfeltet med selvskryt og link til egen liste
, perfekt tidsfordriv under nyttårstalene
, eller når, de andre, rydder bordet.


Her står jeg nykjolen og later som jeg leser..  en mannlig norsk forfatter, gjett.., og selv om du ikke ser det på bildet, er kjolen så fin at den trenger muffe og korketrekkere, ihvertfall burde jeg ha børstet farget håret, kjøpt kåpe og gone carolling.


En siste formaning:
 2 bøker du har tid til før nomineringsfristen før BBP16 går ut (7.jan)

Leiligheten  (Nora Szentiványi)
Dame tenker tilbake, (ehm erindrer) på mormor som ble igjen da foreldrene flyktet fra Ungarn. Jeg synes den var strålende. Perfekt balanse mellom det man tror man husker, bilder, bånd, tap, fortid og moderne slit. Kontrasten mellom øst og vest, den naturlige vekslingen i tidslinjer og kløften mellom generasjonene gjorde vondt, helt inn, helt dit der man har gjemt, alt man helst ikke bør tenke på.

Bekymringsmelding for Hanna Tidemann (Jon Krog Pedersen)
Har bare lest 30%, men så langt fornøyer den mer enn de andre av årets bøker med samme tema (Mari Ulset/Nina Lykke). Altså, ubehaget i overflodstilværelsen. Mistilpasset. Velsituert. Velutdannet. Det har vist seg at utroskap følger naturlig, skal man tro Ulset/Lykke. Vi får se.
Jeg leste på flyet og glemte å lytte etter motorsvikt.
, helt til 15min før landing, vind og lego i oppløsning
, men det holder uansett i massevis, mm, of course, den faller sammen mot slutten.

Ellers er 2 Søstre et sikkerstikk, så sikker på kortlista at du kan hoppe over.
Amundsen er også god. Ikke glem Sarromaa. Og Vigdis. Og fordi jeg vil ha Tore ved bokbadbordet, bør du også lese Renberg. Det var alt. Poljogg next.

Godt Nyttår!!  
& Thanks for reading.


torsdag 15. desember 2016

BIOGRAFISIRKELEN 22 - IS OG SNØ


Amundsen  (2016)
 - en roman
 - Espen Ytreberg

Kilde: eBokBib
Nominering BB16? Indeed!
Temp? Minus 9.




Bidrag i Biografisirkelen 22.
Kategori: Is og Snø (the colder the better)
Kategorivelger: Berit


Behold:
Jeg er ferdiglest og skriver i tide.
For første gang iår, tror jeg.
For første gang har jeg også valgt ei norsk bok av året. En roman.
Det står ihvertfall roman på forsida
, fordi ;

 Forfatter Ytreberg forklarer:
DENNE BOKA ER en roman i den forstand at hver side inneholder diktning om hva Roald Amundsen og i en viss grad hans samtidige sa, opplevde, følte og tenkte. Prinsipielt forteller jeg om en mulig Amundsen, ikke først og fremst on den reelle, historiske personen.

Han sier han brukte brev, dagbøker, filmklipp, bilder, brev, aviser, etc. Alle personene i boka her levd.  Boka har ei lang kildeliste. Romaner har sjelden kildelister.
Der fikk jeg forsvart mitt valg også.

Jeg har forsøkt å gi noe både til den som leser fiksjonen for fiksjonens skyld, til dem som er interessert i personen Roald Amundsen, og til en leser som kjenner den tilgjengelige sakkunnskapen om han. Den siste leseren bør kunne kjenne igjen det omfattende faktagrunnlaget, og forhåpentligvis tenke at det som er diktet, i det minste er plausibelt, gitt det vi faktisk vet...

Sistnevnte er jeg nysgjerrig på, for, hvis den siste leseren godtar dette som plausibelt, vil det si at kildearkivet, spesielt den personlige delen (brev/dagbøker) støtter denne framstillingen av (den indre) Amundsen, og boka sklir da automatisk nærmere en crossover enn ren roman. puh

Tidsavgrenset øyeblikksromanbio

Hvis Amundsenviterne nekter, gjør det ingenting selvfølgelig.
Den står seg (nesten) like godt som fiksjon. Jeg sier nesten, for, som vanlig, krever jeg mer av fiksjonen enn av virkeligheten, og som ren roman hadde det ikke skadet med 200s utbroderinger.  Det er nok av farer å bygge på.

Jeg har sett dokumentaren.

Den om Scott/Amundsen og kappløpet
Der moderne menn prøver seg på Sydpolen med datidens utstyr.
Like mange ganger som jeg har sett Forrest Gump, dog aldri fra start til slutt.
Like besettende hver gang.
Like sjokkert over R.F.Scott og ponniene, hver gang. Ponnier??
Nei da var det noe annet med helten Amundsen og hundene.


 - Where have all our heros gone? -
Hvis tanken på falne polarhelter, plager deg, er ikke dette boka for deg.



Historien:  (1910-1912)
Amundsen tusker til seg Fram (skipet) fra Nansen, later som om han skal til Nordpolen å utføre vitenskaplige målinger, men drar istedet til Sydpolen for å komme før Scott (England).  Han velger et omtrentlig sydpolpunkt, setter opp telt (claim) og reiser hjem for å dra på foredragsturne i Norge, samt England og USA.

Den Amundsen som presenteres er usikker, svak, oppfarende, ondskapsfull, depressive, grublende, bitchy, egoistisk, overfladisk og ekstremt opptatt av hva folk tenker om han. Han lar seg irritere av uvesentligheter og detaljer, er urettferdig mot mannskapet, redd for å miste ansikt, redd for at hans usikkerhet skal avsløres og bemerkes.

Stadig misfornøyd, legger seg ut med alle rundt seg.

Han har også dårlig syn, dårlig lederegenskaper, og har null interesse for de vitenskaplige målingene polekspedisjonene skulle bidra til. Det eneste som opptar han er konkurransen og kappløpet med engelskmannen Scott.

Når han vinner er det uten glede.


Ytrebergs Amundsen er en mann med moderne plager.
Det er bemerkelsesverdig hvor aktuell boka kjennes.

Igår da jeg leste ferdig Mari Ulsets Slik Lever Vi her, en typisk roman av året, der hovedpersonen driver utilfredshet rundt i overflodssamfunnet, under en mørks sky av oljekrise, mens hun tar vakre bilder for instagramlikes, ligger med håndverkeren og jakter på julestemningen. Akkurat som Vigdis Hjorths, Ellinor/Alma som søker etter og savner store sammenhenger og innsikt,  den ekstraordinære godfølelsen slik den ser ut på sosiale media eller som vi vagt husker fra barndommen, men som er umulig å gjenskape. Akkurat slik vi vil ha den.

Kontroll!

Amundsen var like opptatt av å dokumentere ekspedisjonen fotografisk som enhver smarttelefoneier. Det skulle se pent ut for avisene, slik at bragden (han) fikk den ære den fortjente og nye ekspedisjoner fikk midler fra regjeringen.  Rekonstruerer og poserer. Tvilen han selv kjente måtte ikke kommer fram i media.
Var det verd det? Var det alt?

Hva føler man når man antar å stå, først, på verdens sydligste punkt og ser kun snø?
Når man viser bilder av ekspedisjonen til et heller uinteressert publikum?
Når alt det man trodde man skulle føle uteblir, hva gjør man?
Shackleton drakk. Hjalmar drakk. Selvmord var utbredt
, men skal man tro den norske bokhøsten, holder det med utroskap...
, og earlybirdfilter

Negativt?
Litt tidsrot. Det er 3 tidslinjer.
Barndom. Ekspedisjonen. Foredragsturneen. Overgangen i noen av tidshoppene er plutselige og forvirrende. Muligens kan det være eBokBib. Og som allerede nevnt. Den kunne godt ha vært lenger, med mer fokus på forfrysninger enn hunderedusering.....

Likevel: En klar BBP16 nominering fra meg.
Bare litt teit at den må nomineres blant romanene.


Btw
Forfatter Espen Ytreberg er professor i medievitenskap
Roald Amundsen, skulle du, for shame, ikke vite hvem han er = wiki 
= svært lærerrik wikilink.


Forfatter Espen Ytreberg, pic hf.uio

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
Kategoriene for 2017 kommer.
Bloggdato er 15.februar 2017.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:




--------------
NB NB! NB!
Biokategoriene for 2017 må velges. Tar beslutningen i januar.
Foreløpige: Finland, Some die young, Mett av dage, Insanity, Naturkatastrofer..
Flere forslag under Tore Renberg innlegget. Man øyner et tema.
---------------------------------------------------

fredag 25. november 2016

NORSK 2016: TORE RENBERG (+ litt biosirkel)

Det er fremdeles bart. Selv isen på bildet har regnet bort. Kneet er ikke så bra som det burde siden jeg stopper med styrke/tøying straks det er bedring, men jeg har løpt 2 mølletiere på 54, og tar det med ro ute. Skamfull innrømmelse: jeg har satt opp farten nedover, i asfaltbakkene. Svevestøv or not, barfrost er favorittværet. Joggeblogg. Over.



'tis impossible
Det blir ikke samleinnlegg i november. Jeg får det ikke til. Finner ikke nok bøker som engasjerer. Istedet fortsetter jeg den nye innovative evigserien med innlegg som egentlig skulle vært innlegg om andre ting.Andre bøker. Andre opplevelser. Som

  
BIOGRAFISIRKELEN 2017/Kategorivalg..
Det begynner å haste + desember, is og snø..


Først:
Jeg skulle altså skrive om Tore Renberg, og nyboka. Du er Så Lys. Jeg hørte den på biltur til midten. Hemmelig i baksetet mens jeg lot som om jeg fulgte med på (den stadig mer anspente) kjørelærerens instruksjon av (tvangsuforstyrrelig) sønn på første ismørkelangkjøring. Og snøen. Det lavet ned etter Rena. Så tett at eleven ble lempet bak, og jeg, ble tvunget foran.

Umulig å konsentrere seg om lydbok i forsetet
, når de andre bare vil høre Bill Burr (podcast)

Heldigvis for meg, gjentok dette baksetescenaroiet seg på hjemveien. Boka ble utlest. Hver vei hadde jeg 3 timer i stillhet, (Dire Straits og gauling) til å tenke over hva jeg hadde hørt. Helt uhørt i konsumlesingens tid. Boka fikk synke inn og ned. Dypt.

Det falt ikke heldig ut for Tore.

Var det virkelig dette jeg hadde gledet meg til i måneder? Skummet utallige bloggposter og avisanmeldelser for? Spammet instagram med utålmodighetsposter, selv om papirversjonen lå på bordet og fristet?  Denne boka som alle skryter av? Bortsett fra slutten da, som jeg har fått med meg, skurrer for noen. Heldigvis uten at jeg visste hva det dreide seg om. Hadde jeg visst. Hadde jeg ikke lest.

Jeg hadde sikkert lest uansett.



Du er så Lys  (2016)
 - Tore Renberg

Lydbok lest av: Tore Renberg
Kilde: Biblioteket.
BBP16: Nominasjon? Joda.
, nb, bildet/kilde/etc, ført på i retrospekt, etter ferdigskrevet, for å holde meg til torestilen,  jeg burde ha forstått/skjønt/ant/fattet/innsett, hvor idiotisk av meg å tru at dette skulle bli et bio-innlegg...



Jeg likte Tore etter Jarlebøkene. Elsket han etter Teksasserien. Ja, jeg hadde lest uansett. På grunn av Rudi. På grunn av at han er den forfatteren i Norge som leser egne bøker best. Lesingen hans var, for meg, det eneste som gjorde boka lys. Lyspunkt singularis. Resten var ekstremt skravlete.

Med en slutt som ødela alt.

Det finnes faktisk slutter som ødelegger alt.

De verste er, der hovedpersonen våkner opp og finner ut at alt var en drøm. Eller poltergeistversjonen, der alle var dukker i dukkehus. Eller sisteboka i Divergentserien, som jeg uten å nøle spoiler her. Ingen trenger lese den boka.
Listen up; Det var et eksperiment.

En gang, på ungdomsskolen skrev jeg en stil, der jeg bygde opp og bygde opp. Det var huler og natt og lyder og hav og skog og urfolk og stup, bål og fall, og så bladde man om til siste side, der heltinne kom rundt svingen - og alt som stod var:
 - DET VAR DA DET SKJEDDE -
, det var så vidt jeg ikke strøk, pga mangle på avslutning. No closure
, norsklærern var sikkert bare sur fordi det var så spennende
, truth, jeg synes å huske jeg var lat og ikke fikk til slutten

Jeg er også sur (engstelig), fordi jeg mistenker at Tore har kjørt seg fast i Hillevåg og ikke får avsluttet trio'n og skrev isteden denne miniboka for å kjøpe seg ekstra tid. Lure oss av toresporet.  Han skravler seg fram i et snirklete langsomt tempo, som for de meste består av hvor fantastisk vibekekona er.  Sitter i nåtid og lirer av seg retrospektgrep som - vi skulle ha visst - hvorfor så vi det ikke - hvor dum jeg føler meg - kortene lå på bordet etc  (ikke sitat, btw), mens han forteller i tilbakeblikk.
Bygger opp.

For å fisle det ut i ingenting.
Kanskje kunne det vært en fin historie.
Tore kan skrive, lese, fortelle og lure.
Men jeg er likevel mest sur.

Surest, nå som innlegget jeg skulle skrive, fordi jeg ikke gadd skrive om Tore Renberg, som skulle handle om Biografisirkelen 2017 og kategorivalg, (pluss en påminnelse om at det bare er knappe 3 uker igjen til desember og IS OG SNØ)
, plutselig handler om Tore likevel.


Impulsiv streamblogging er upålitelig bizniz.
Ikke ble det anmeldelse. Ikke ble det motivasjonsinnlegg. Ikke ble det kategorivalg.
Men hva med smalt og sært for 2017?  Finland, Russland, Sverige etc?
Eller årstall? 60s, 70s og 00s?  Kategoriforslag? Innspill? Desires?

Nå må jeg vel forandre tittelen på innlegget fra Biografisirkel 2017 til Tore Renberg
, (så ikke alle ender opp på grettenpeistoget, i nabosetet)
, og slenge på noen bilder/linker slik at det ihvertfall ser ut som jeg hadde en plan
, og du kan finne ut hva boka handler om
, eg, puslete Jørgen og fantastiske Vibeke som får nye naboer
, eg, hva vet man egentlig om andre mennesker, naboskap, mistenksomet, psykis helse osv. 
, og hvordan man ser seg selv, sjelden sammenfaller med andres blikk
, her han dog ingenting å stille opp mot CFTiller.
Blogger: Tine, Anita, AstridT, Ågot, RoseM, og Berit.

Btw:  Ida Hegazi Høyers novellesamling Historier om Trøst anbefales!
Btw:  Renberg har nesten like mange innlegg på denne bloggen som Vigdis.