tirsdag 30. juni 2015

SAMLESING AV VINTERNOVELLER/RISHØI

Bilder fra gyldendal.no/rønnestad.



Bokbloggerprisen 2014
Samlesing av kortlistebøkene. Siste runde før avstemning.

Turen har kommet til
Vinternoveller..(Ingvild H.Rishøi)
Nominert i kategori Åpen Klasse
, der den kjemper om heder og ære mot
Morfar, Hitler og Jeg (Ida Jackson) &
Det som ikke finnes  (Simon Stranger). 


Ingvild H.Rishøi
er født i 1978, utdannet journalist
og debuterte i 2007 med novellesamlingen La Stå.
Tilsammen har hun skrevet 3 novellesamlinger, 1 billedbok og Pling i Bollen
 , en rim/reglesamling, også for barn.

Vinternoveller kom i 2014. Vant Kritikerprisen. Og ble historisk da den vant Brageprisen i Åpen klasse, etter å ha blitt nominert i både Åpen klasse og Skjønnlitteratur. Pengepremien ga hun iflg. wiki bort til Natur og Ungdom. Og for å holde meg til wiki - hvordan skulle jeg ellers vite hva Rishøi driver med, annet enn å skrive noveller, er hun også medredaktør for bladet Avsagd Hagle.

Forlaget skriver:
 - Ingvild H. Rishøis bøker kan ikke unngå å berøre leseren, og mer enn noen annen klarer hun å fremstille hvor skjørt og sårbart mennesket kan være, hvor uberegnelig hverdagen er. Novellene hennes er både bevegende og litterært kresne, og dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene.
I Vinternoveller handler det om å være på rømmen med Valdresekspressen, om karaoke, kjøpesentre og snø, og om hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en pute. Men først og fremst er Vinternoveller tre historier om kjærlighet. Om mennesker som vil godt, som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til. - 

Jeg skrev - vel du finner omtalen her, som del av en samleomtale
 Oppsummert: - kan hun ikke begynne med romaner snart.....

Juli er Rishøis måned og jeg er allerede i gang med å pløye meg gjennom forfatterskapet. Jeg kan ikke love at jeg skriver om hver eneste bok, men jeg skal gjøre mitt aller beste for at Rishøi er å finne på alles blogger i juli
- og instagram - skulle ordene komme til kort.


the drill
Har du allerede lest Vinternoveller, fortell meg hva du synes
, og ikke glemt å legge igjen link til omtaler på samlesiden.
Har du lest de andre bøkene hennes, show the way.
Jeg har kun lest debuten, La Stå - og Vinternovellene.

Det er en opplest og vedtatt kjensgjerning at Rishøi skriver trist, melankolsk og aldri har hørt om happy endings, selv ikke de små lysglimtene i Vinternoveller forandrer dette. Prosjektet for juli og denne samlesinga blir derfor å finne den aller tristeste - samt den gladeste - rishøinovellen. Det er godt mulig vi må ty til rimene for å finne glede. Min foreløpige vinner er førstenovelle i nominasjonsboka.
Den om mora, trusa og 200-lappen - gladest og tristest på samme tid. Din?

Shhhhh..
Jeg drømte forresten i natt at jeg møtte Ingvild i Disneyland Vi vandret rundt, kjørte vannrutsjebane, og jeg snikintervjuet henne. Svært kontroversielle, på kanten, spørsmål. Dessverre kan jeg ikke legge ved noen av svarene her.

Gratulerer til Ingvild Rishøi med nominasjonen
, og kjør Samlesing.


mandag 15. juni 2015

BIOGRAFISIRKELEN 13 - VITENSKAP



H is for Hawk  (2014)
 - Helen Macdonald

Lydbok lest av: Helen Macdonald
Kilde: Storytel.no

Mitt bidrag i Biografisirkelen 13.
Kategori: Vitenskap.





Jeg har valgt Helen Macdonald
, og hennes bok om sorgbearbeidelse og hønsehauk.

Jeg skulle egentlig ta en lur chilispansk, følge i de fotsporene Hedda trampet med krimsjangerbiografien sin, og lese en biografi om biografier, i litteraturvitenskapens navn. Boka var dessverre umulig å oppdrive i tide, og jeg mistet tråden, hele garnnøstet - fullstendig blackout - helt til jeg leste Linns omtale av haukeboka
- og lyset, igjen, begynte å blafre i tunnelen.

Innsikt: Dyr er også vitenskap.
Så lett det plutselig ble - adferd, pavlov, pedagogikk, uante muligheter
, og ei fuglebok i fanget.


Noen ordinær biografi er det ikke snakk om. 
Den omhandler et år i unge Macdonalds liv. Året faren hennes døde av infarkt og hun kjøpte seg en hønsehaukkylling. Akkurat som Cheryl Stray i Wild, som mistet mora si og satte til fjells (ikke lest). Noe annet å tenke på. Å gå opp i. Det er godt jeg allerede har halvt jakthund og daglig strir med hønsehaukting - båndtvang versus frislipp. Skulle traumatiske ting skje, gud forby, er det større sjanser for at jeg går opp i intens brodering eller aldri forlater senga. Apati.


Historien:
Macdonald tar doktorgrad på Cambridge. Får beskjed om at faren er død. Takler det dårlig. Bestemmer seg for å trene en hønsehauk, til tross for advarsler, og egen viten (hun har 'falkonert' siden hun var 8år) om at de er de største, villeste og mest morderiske blant rovfugler. Hun isolerer seg fra omverdenen og vier seg til hauken
- som hun kaller Mable.

 Play within the play
Innvevd i treningen og tilbakeblikkene på barndom og farens liv, finner vi en annen hønsehauktrener. T.H.White, som også skrev bok, The Goshawk (1951). Denne, + Whites journaler fungerer som et speil, motsats og inspirasjon for Macdonald.
Whites slit med hauken, med livet, alkoholen og seksualiteten.
En biografi i biografien. Bok i boka.

Macdonald er fast bestemt på å ikke gjøre samme feil som White, men etterhvert som hun mer og mer identifiserer seg med Mable, blir distansen mellom hennes og White mindre. De smelter begge sammen med fuglene. Depresjon og ensomhet.

 - The hawk was everything I wanted to be,
Solitary, self-possessed, free from grief, and numb to the hurts of human life.-

 Uten jobb, uten hus, uten penger.
Hun tramper rundt i vakker villmark, nervøs og oppfarende, på jakt etter harer og vilt, prøver å se det Mable ser, forgriper seg mot hønshauktreningsregler ved å la hauken jakte på eget initiativ. Nekter å holde henne sulten. Og tar det personlig når Mable ikke kommer på innkalling. Hun mister stadig kontrollen, skader seg der hun brøyter gjennom tornekratt og gjerder på jakt etter en lykkelig egenrådig hauk. De stjeler fasaner - og holder mennesker på avstand.

Hun er hauken og hauken er nøkkelen til at livet fungerer.
Sorgen holdes på avstand, men lykken har aldri vært skjørere.

Hun kommer seg til slutt til lege. Får antidepressiva. Lærer å takle sorgen og tapet av faren bedre. Og vender sakte tilbake til menneskene. Der det endelig målet ser ut til å være en samenføring av det ville og det siviliserte, blant annet ved å vedkjenne seg - og godta at Mable er en hønsehauk - på godt og vondt
, og at hennes hønsehaukoppførsel ikke er et barometer på Helens eget menneskeverd., og så skrev hun bok - som White.


Ei bok jeg likte godt.
Naturligvis, true to character, kunne jeg greid meg med mindre sorgbearbeiding, og mindre White, til fordel for hauk og trening, men det visste jeg på forhånd. Jeg har en svakhet for forholdet mennesker/ville dyr, en slags Siegfrid and Roy besettelse, som er like sterk i dag som i Pippi/Mr.Nelson dager.  Det var derfor smart av meg å høre lydboka, fristelsen til å skumme utgår.

Mer foruroligende er det at jeg ikke finner denne villskapen, eller symbiosen mellom fugl og menneske, hverken merkelig eller bekymringsverdig, men uungåelig. Jeg trodde det var slik alle dyreeiere med uregjerlige, og/eller ville, individer har det. En selvfølgelighet at det går på psyke og selvtillit løs, når du står der og brøler i skogen og ingen hund kommer, eller når beistet etter 3 år fremdeles ikke stoler på at du ikke har tenkt å klippe av han tærne når du kommer med klosaksa, og en ukentlig rutinemessig ørerens innbefatter 2t med munnkurvlirking. At du må se og tenke som en hund hønsehauk for å unngå alle utfordringer og utageringer.

Det er klart det er deg som menneske det er noe galt med.
Selvfølgelig må du grine - og drikke.

, kanskje betyr dette at jeg også umiddelbart må skrive bestselgerbiografi
, eller oppsøke pilledoktoren
, men boka er velskrevet, god og prisvinnende
Jeg anbefaler.


 Bildet lånt fra verdensveven.
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FORFATTERE
For tredje gang.
Bloggdato er 15.august 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:


onsdag 10. juni 2015

BIOGRAFISIRKELEN 13 - 5 DAGER IGJEN.

Jeg kunne ropt - Vigdis - hva heter doktor'n/trener'n/koloristen/skomaker'n din??
, hvorfor går tida bakover, hvordan får du det til?
, men ser at det i grunnbunn bare et svar jeg er interessert i...  

(((Vigdis, hvor har du kjøpt kjolen din)))??


, og med det er jeg ferdig med Lillehammer 2015.
, bortsett fra en eneste ting
::  L.N - N.E.D.M  (forfatter + bok)
, det var den eneste av bokstavoppgaven vi ikke greide på quizzen.
(Ikke skriv svaret i kommentarfeltet, men skryt gjerne av egne ferdigheter)



BIOSIRKEL 13 - VITENSKAP.
Som for meg har vært den mest utfordrende kategorien så langt.
Hadde det ikke vært for Dagbladet/Linn (og iherdige Amazon), hadde jeg løyet på meg øye/ørebetennelse, a collapse of the senses, for inntil dager siden var det eneste alternativet på blokka ei samlelydbok om Galilei og hans venner.
Fantasiløst og uinspirert - selv om boka selvfølgelig kan være god.


 - Mabel -
 Istedet og heldigvis, blir det om hauker og hauketrening. En biografi om død og hønsehauk. Aktuell og prisvinnende. Nå slår det meg at jeg selvfølgelig også kunne skrevet om hunder, eller barneoppdragelse, ped og adferdsanalyser. Idiotisk å ha låst fast hjernen på trykkerikunst og lyspærer.

Det er 5 dager igjen.
Hvem er ferdig? Hvem sliter?
, og hvem skal på Tvangslesekafe 12.juni?



lørdag 30. mai 2015

2015: WHAT HAPPENS IN LILLEHAMMER 3

Kritiker Kvartett på Cafe Stift. Første rad, takket være Elisabeth.



- will always stay in Lillehammer - 
Lillehammer Litteraturfestival 2015
Jeg vet jeg skrev under på bokbloggeden om å holde meg under 3 innlegg i uka, ihvertfall ikke hver dag og umiddelbar legge ned hele prosjektet hvis jeg lot meg friste til flere innlegg pr.dag. Jeg holder eden hellig. Festivalblogging er unndratt og slike regler gjelder bare på hverdager. Dessuten teller ikke forrige innlegg da det kun handlet om regn, hamburgere og jogging.

Det er lørdag.
Tosifret antall arrangementer siden sist,


Go!
  •  TORSDAG
  • Børs og Katedral  (10.00)
  • Om formidling. Hvem har ansvaret? Litteraturhus, biblioteker, festivaler eller alle sammen i samarbeid? - og hvor skal pengene komme fra?  Det ble lagt fram tall og statistikker, og det skulle debatteres. 
  • Det eneste tilløpet til konflikt var da sjefen for Litteraturhuset i Bergen hevdet at bibliotekene som var gratis burde ta seg av den smale litteraturen slik at Litteraturhus (og festivaler) kunne tjene penger på det brede og populære. Panelet fokuserte på de store byene. Publikum, ihvertfall de som grep ordet med kommentarer og spm - kom fra distriktene. Private penger var ok. Og det er visstnok en uting at folk forventer at bibliotekene er gratis. Intet nytt avdekket.
  • Festivaler: Billettinntekter 15%. Forfatterhonorarer 37%
  • Kritikk og Politikk  (12.00)
  • Ebba Witt-Brattström og Tue Andersen Nexø. Svenk versus en danske som mumlet. Alt Ebba sa virket overbevisende, humoristisk og sant. Alt Nexø sa var grøtete og jeg tok meg i drodling og nettsurfing. Jeg er i det rause hjørnet og legger begrensningen på egen kappe. Jeg kan ikke dansk. Det er ikke hans feil.
  • De snakket om politikk, fiksjon og moral, og Knausgård, som til stadighet dukket opp pga Ebbas/Knaus/konflikten - her oppsummert og belinket fra Aftenposten. Ebba tok bakgrunnen i 70-tallet/kvinner og Tue snakket om England/offentligheten - og jeg kjenner at til tross for at jeg humret flere gnager, er uinteressert. Det bekymrer meg. 

Ebba og Tue. Merk det jeg sa om festivalens briller.

  • Å snakke om sex  (20.00)
  • Jeg sprang meg bort fra festaften, og kommer til å forlate denne festivalen uten å sett/hørt Atwood. Det har alle andre. Det er greit. Jeg jogget, og albuet meg deretter inn i litteraturteltet, blant de unge, freshe, for å høre Ingrid Treborg snakke om sin tid som sexblogger - eller - tredelt fiktiv sexblogger. For de som ikke kjenner historien - kan den kjapt oppsummeres slik:  Jente på 28, kjeder seg i samlivet og starter blogg om 3, helt normale, sexglade jenter - som ingen skjønner ikke finnes - og som blir en kjempesuksess.
  • Dessverre svarte hun både vagt og ureflektert på spørsmål rundt både start og nedleggelse av bloggen. Hva ville hun? Hvorfor la hun ned? Hva hadde hun oppnådd? etc etc. (FIY: Hun la ned pga Dagbladet)
  • Heldigvis ble det gode inntrykket gjenopprettet da hun leste fra boka si (om sex).  Fnisende morsomt og noe jeg godt kunne tenkt meg å lese. Flink Pike (2012)
  • Dumpet den påfølgende teaterforestillingen - også om sex - for å rekke quizzen.
  • Quiz  (22,00)
  • Opptur iforhold til barnebokquizzen. På den nederste delen av lista, men ikke sist. Dessuten var vi bare 3, hadde flere stang ut, og ville garantert fått minst 15 poeng til, med 2 ekstra hoder. Det er nesten topp 5.
  • Selvskryt:  Jeg visste uten betekningspause hvem som vant Nobelprisen i 1976. Gjør du?
  • Selvskryt 2:  Unngikk alle nachspiel. Rett i seng.



De 10 beste forfatterne under 35år - og eksempler på elektronisk litteratur.


  • FREDAG
  • De 10 beste under 35  (10,00)
  • Jurybegrunnelser, presentasjon av de 10 og debatt.
  • Førstenevnte var unødvendig langtekkelige opplesninger, minus Kjærstad som uttalte seg presist i korthet. Debatten tok aldri av - ikke fordi jeg følte panelenighet, men fordi alle er å snille og høflige. Vagant Lindholm etterlyste essayister og lukket ørene hver gang Ravatn ble nevnt. Det ble også diskutert om muligens ikke sakprosa kunne få egen liste - uten at dette ble utforsket videre. Gode forfattere. Gratulerer! Tannlaus debatt.
  • Listelink fra Aftenposten.
  • Elektronisk litteratur og nye krav til kritikken?  (12.00)
  • Glimrende fra professor Jill Walker Rettberg. Underholdende eksempler. Engasjert og inspirert. Selv om jeg er fremdeles er paff over svaret hun ga da det ble spurt fra salen om hvordan/hvorvidt tradisjonelle aviskritikere har skal (eller burde) forandre format/framstilling for å møte denne nye litteraturen. Hun sa:   - Ehm, kanskje legge ved et omslagsbilde og noen linker - også til andre anmeldelser  - . Høres det kjent ut?
  • Litteratur og Kritikk i en ny generasjon  (13.00)
  • Som vinner prisen for mest traurig, verste formidling og mulig feiltolking av oppgaveteksten. Seminaret ble i programmet presentert slik:   En ny forfattergenerasjon er på vei. Hvordan ser de på litteraturkritikken? Er kritikken i sine tradisjonelle former i ferd med å komme i utakt med den unge litteraturscenen? Hvordan skal kritikere møte den nye generasjonens eksperimenter innen idé- og prosedyrebasert skriving – flarf, google-poesi, nykonseptualisme?
  • Jeg tenkte da, naivt, skjønner jeg nå, at dette kom til å bli en fortsettelse av Rettberg, men fra kritikkens side, forhåpentligvis presentert med samme engasjement. Fordragsholder og Flammeredaktør, Bendik Wold, derimot, så sjelden opp fra manuskriptet,  og det eneste jeg forstod var innledningen - om diverse kunstprosjekter, resten handlet om det sublime i litteratur (og kunst), sannsynligvis forskjellige sublimdefinisjoner (uenighet i salen, som var helt med), konseptualisme, Heidegger, Kant og gud vet hva. 
  • Jmf,  fjoråres sublime spyttslikkere og den hellige ånd? Inntil dette foredraget legges ut på kritikerlagets nettsider med tolkning - hevder jeg hardnakket at oppgaveteksten ble misforstått. 
  • Formidlingsbrudd. Kontrakt mellom mottaker og giver void.
  • Edit: Referat fra foredragene er nå lagt ut:

Bendik Wold leser fra sublimnotatene sine.


  • Her skulle jeg hørt Strøksnes prate om havet, men var så utladet av kritikerseminaret at det ble middag og fri til fem.
  • Kritiker Kvartett. (17.00)
  • Takk til  Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen for å gi meg tilbake trua på at litteraturprofessorer, docs og kritikere kan snakke som folk, om bøker, med humor - og velger å gjøre det. Jeg tviler ikke på at de kunne diskutert det sublime til dommedag, men det krever sin kritiker å legge lokk på terminologibobla. Jeg kunne gått på kritikerkvartett hver eneste dag. Til tross for at jeg ikke var like begeistret for de 2 andre deltakerne. Beddari fordi hun virket fysisk frastøtt av bøkene hun ikke likte - og Norheim fordi hun ble overstrålt av Vassenden og Pedersen.
  • Jeg hadde kun lest ei av de fire bøkene de diskuterte Atwoods MaddAddam, men har hørt nok om Guds Barn, Sveen, til å føle at jeg aldri trenger lese.
  • MaddAddam:  Hvordan er det mulig å diskutere sisteboka i en trilogi, som jeg synes er skral nok til å ikke stå på egne ben og egentlig bare fungerer som en oppsummering - og gave til oss som vil vite hvordan det går - uten å nevne de 2 forut.  Spesielt førsteboka Oryx og Crake, som er den eneste av de tre som kan leses enkeltstående. Mye av det som ble nevnt virket absurd, fordi de stilte spørsmålstegn og konstruerte problemstillinger som er selvforklarende i de 2 andre bøkene. Jeg vet ikke om de har lest - eller bevisst lot være å nevne - men jeg finner dette merkelig.
  • Ok, denne hurtig oppsummeringa funker ikke, 30min til jeg må dra. Crakernes mytedanning og Jimmy kan diskuteres i kommentarfeltet - hvis du lurer.
  • Og - ja - jeg synes Crakerne er småkjedelig. Det syntes også Carina Beddari.
  • KritikerKvartett derimot - krever jeg umiddelbart innført på Litteraturhuset i Oslo.


 De 10 siste norgesmesterne i Poesislam. Merk rastagutten til venstre Taro, min nye helt. Jeg har nå tilbrakt hele lørdagen som Tarostalker, og skjønner ikke at ikke alle vil høre poesi - lest - hele tiden.


Poesislam. (22.00)
Burde hatt et eget innlegg.
Battle, diktopplesing, standup, skuespill ,sang.
En kavalkade, med de beste av de beste.
8 norgesmestere - og Taro - Utube her. Do it.

Jeg tenker at:
Etter flere timer på stoler, etter å ha hørt verdens kjedligste oppstyltete, uforståelige, litteraturødleggende foredrag tidligere på dagen, var det som å få ren energi sprøytet i sjela. En ordglede og entusiasme som gjør at jeg har har gjenvunnet trua på ordets makt - og rimets prakt.
Det ble en fantastisk slutt på kvelden
 ,og gjorde opp for regnvær og sublimmas.

Done! Familiemiddag!
Før, kveldens, (det er lørdag),siste post
- på pub med Vigdis Hjorth (22.00)

2015: WHAT HAPPENS IN LILLEHAMMER 2

 Maihaugen - i fossregn - timen før festforestillingen - jeg ikke møtte opp på.



- in Lillehammer stays - 
Lillehammer Litteraturfestival 2015
Dette er gårsdagens innlegg, og skal kun handle om at jeg sightseeingjogget på Maihaugen, uten klær, og ble så våt at jeg mistet interessen for Atwood. Det var så mange oppoverbakker at jeg nå kommer til å tilbringe enhver maratonoppkjøring på Lillehammer. Byen der selv de med stokk, har lårmuskler som Koss94. Rumper som sprettballer - og verdens største burgerfat.

De serverer altså så store porsjoner på Cafe Stift at de i kjøpsøyeblikket føler seg til forpliktet til å forsikre
 om at alle rester går til gjenbruk og kompost.


Det var alt.  
6km til sammen. 
Det forbrente 1stk kikertburger.

Den litterære biten kommer etter jeg har sett/hørt Katja Kettu
, på Kunstmuseet, kl 12 - og i parken 13,00 (opplesing).
, jeg er hun som ligner på alle andre
, truth - alle på Lillehammer har identiske briller
, alle i landet har like briller, det er en bølge
, en farsott, til spott, og spedd med svartblanke lokker
, det er ikke lillaskjærf og flagrende skjørt som nå definerer kulturkjerring/gubbene
, men svarte tunge innfatninger og hårfarge fra frisøeren på hjørnet
, også kalt Cubus,,,,

Festivalens absolutte høydepunkt kom i går
, 2 litterater, og en rastarapper.
Jeg er forelsket -  uten paraply.