DESPERADO (40km)

Søndagsidyll - og mens 8k gikk på ski i timesvis, luntet jeg mot bok og skolebrød. Nybakt rustikk og verdens beste valnøttbrød. Det tok 30min å gå 3,5km.


Truth or Dare?
Det er bare å akseptere at oppsummeringsdocs er min nye stil. Long gone er de tider da jeg styrtet hjem med 180 i puls og kastet meg over dokumenteringen. Se jeg har løpt. Se hvor langt, hvor fort og flink jeg er. Blasert? Eller kanskje bare nedtrykt over spølesnø, stadig langsommere kilometertider og evige gjentakelser. Den ene humørdrepende mølleøkta er den andre lik.

Benket på den hemmelige kafeen, hvor dagens samtaleemne er trygd - og den forskrekkelige kona, som tidligere i uka sa, da hun kom for å hente mannen:
Er det her dagdrivera holder til - ahh dramz og skingrende indignasjon.
Fremdeles våt i håret fra nok et avbrutt intervallforsøk
, men forrige fredag var det lys i tunnellen.


Fredag 10.feb
Totalt 10,70km. Fivefingers på mølle.
Ok, det var for langt, med en lang rekke følgeproblemer. Hovedsaklig leggene. En stølhet som kom snikende på søndagen. Jeg fungerer i sko og støvler, men i sokkelest og barbeint gjør det vondt. Tåhev gir kramper. Rart at dette skulle skje nå. Grensa må gå på 10km?
Program: 1-2-4-6-8-10-12-10-8-4. 1min gapause imellom.
Farten gikk fra 8 og oppover på første halvpart.
Fra 10 og nedover på siste.

Rekord:
Lengste totaldistanse
og lengste sammenhengende drag på 12min.

Lørdag 11.feb
Totalt 8km. Mølleintervaller.
Hadde på dette tidspunkt ennå ikke oppdaget at leggene var ubrukelige, men var sliten og tanken på kilometerdrag fristet ikke. Kort og kjapt er bare å glemme. Bestemte meg for en variant jeg ifjor sverget på å løpe hver uke, men bare gjorde en eneste gang.
5km - bestående av 4 raske minutter og 1 min på 8.
I utgangspunktet skulle de 4 raske gå på 12 - men det var ifjor. Iår er 12 et nummer kunne forbundet med tipping og - jeg håper ikke morra mi leser dette
- opphavets lønningsdag,

Farten ble istedet liggende mellom 10-11. Overlevde, fullførte - og satt igjen med en ok følelse. Ikke så mye over fart og distanse, men det var godt å gjennomføre. Det skjer altfor sjelden.


Etterpå: 30min styrke.
Årets første. Bittelitt armer, noen situps og mest tøying.


Det er jammen godt jeg ikke la ut på joggetur på nybrøyta solskinnsveier, men ventet på snø, mildvær og vind. Det kunne jo blitt altfor lett og hyggelig
, med null treningseffekt.


Tirsdag 14.feb
Totalt 8,50km. Mølle
3,5km NewBalance + 5,5km fivefingers.
Planen var 5 + 5, men det var nå uka begynte å gå skeis. Tett i hodet og småforkjøla. Ekle, klumpete sko og legger som ble helt paralyserte da fingersen kom på. Åtterfart er pyton
og hver gang de på naboobrdet sier noe morsomt, med høye stemmer
, ser de seg rundt for å se om jeg følger med. Det gjør jeg jo.

Onsdag 15.feb
Setreveien/Mem'ryBay 8km. (6,45/km)
Dysterheten senker seg og jeg korter ned. Eneste grunnen til at jeg løp var at jeg måtte ha møllepause. Grep muligheten.
Elendig timing. Elendig føre. Elendig form.

Spølte, sklei, stampet og snublet. Vonde beinhinner og ankler, sikkert pga merkelig teknikk. Ikke lett å fokusere på skøytebaner. Trampet også i et digert vannhull på brua og måtte løpe med klissvåte bein de siste 3. Syt, syt, syt.

Idag 17.feb
Totalt 7,1km Mølle.
Hvor var jeg? Jo, syt, syt, syt.
Mislykket forsøk på å gjenta lørdagens intervaller. Greide 4drag, men var etterpå så lei at jeg ikke engang gadd åttersubbing.

Men ikke glem at uka begynte bra og at jeg disiplinert har utbrodert det positive og kortet ned det sure. Imorgen blir det mest sannsynlig mølle og ff
, hvis jeg ikke holder senga til leggene friskner og jeg igjen kan løpe over 7km.

God Helg
, sola skinner.

150 Bøker i 2012

Nok et utsnitt den evige forandrede sengebunken.


I 2012 skal jeg lese 150 bøker.
, sa jeg i nyttårsinnlegget.
Med en start på 6 bøker i januar og kun 4 halveis i februar, er det allerede tid for revurdering. Jeg gir ikke opp - men blir i all hemmelighet fornøyd med alt over 100.
Fremdeles like hoderystende til dette innfallet.



Lest 2012
Komplett liste, papir + audio
Omtaler føres på fortløpende.

1. One-hit Wonder - Lisa Jewell
2. Daisy Sisters - Henning Mankell (lyd)
3. Lèon og Louise - Alex Capus
4. Juleoratoriet - Göran Tünstrøm (lyd)
5. Brick Lane - Monica Ali
6. Great Expectations - Charles Dickens (lyd)
7. Notes on a Desolate Man - Chu T'ien-wen
8. Jeg Skal Gjøre Deg så Lykkelig - Anne B.Ragde (lyd)
   
9. Cold Comfort Farm - Stella Gibbons
10. Normans Område - Jan Kjærstad (lyd)
11. The Black Ice - Michael Connelly
    

Løpende telling: 11/150

Omtalt: 4/11

Etcetera. Etcetera
Jeg hadde egenlig tenkt å snike lista inn under radar'n datert januar - og se hvor flink og organisert jeg er på årets første dag, men da jeg ikke har tid til noen annet innlegg idag ble det i siste sekund opphøyet til - viktig februar info -.

Noen som tror jeg greier 150? 120? 55?
Retorisk spørsmål, og jeg holder for ørene (igjen)

PÅ KONTINENTET

Leon og Louise (2011)
- Alex Capus

Originaltittel: Leon und Louise
Oversatt fra tysk av: Ute Neumann





Historien:
Leon og Louise møtes i en fransk småby under WW1 og rekker såvidt og fullbyrde sin kjærlighet før de blir skilt av et bombeangrep og ikke møtes igjen før 1928. Et kort glimt på metroen og ei eneste natt sammen før de bestemmer seg for aldri å møtes igjen.
Så kommer WW2.
Fortalt av Leons barnebarn
med utgangspunkt i en insistert begravelse i Notre Dame.

Karin anbefalte boka ifjor og jeg sprang til biblioteket. Likevel ble den liggende til utgått lånefrist før jeg begynte å lese. Uforløst kjærlighet og verdenskrig fristet ikke. Vage minner om fordumst tv-serier og tidligere leste bøker. Hitler. We'll meet again og Bluebelle. Noen som husker danserinnen og den kjekke jødeektemannen?
Verdenskrig er alltid mer glamorøst i Frankrike.
Hva med Jenta med den Blå Sykkelen
eller for å ta noe nyere Inglorius Basterds.
Man har vært der før og må være i et spesielt humør for å dra tilbake
, eller selvfølgelig få det presentert på nye måter, nye friske øyne, eller nye problemstillinger, som i denne boka Line skrev om i januar.

Ting er mer korrekte i L&L. Vi er på rett side. I krigen og i kjærligheten. For selv om kjærlighetsforholdet er utradisjonelt, foregår alt i ordentlige former. Man forlater ikke gravide koner og små barn. Leon er en hyggelig ung mann turned kjernekar.
Louise, intelligent og selvstendig.
Og Yvonne?

Yvonne
, kona til Leon og mor til hans barn får et helt avsnitt.
Hun er lojal, sterk og smart. Og selv om jeg egentlig ønsket henne dit clilipeppern gror slik at Leon og Louis kunne smelte ihverandres armer, hadde ikke boka vært like god uten henne. Måten hun forærer Leon denne ene elskovsnatta, måten hun holder familien sammen, oppdrar barna og 'oppsvulmet' godtar Louise etter krigen - er like utradisjonelt, sært og selvstendig, som Louises mer feministiske framtoning.

- Leon var mannen i Yvonnes liv, og hun var kvinnen i hans, det fantes ikke lenger noen grunn til sjalusi. Det kom ikke til å forandre seg, selv om de likevel skulle miste hverandre på grunn av en katastrofe eller et feiltrinn i alderdommen. Det var rett og slett ikke nok tid igjen til at de kunne tilbringe like mange netter i en annen ekteseng som de allerede hadde tilbrakt sammen.
For Leons del, som for lengst hadde vent seg til å ha to kvinner – en ved sin side og en i hodet – var det ikke mye som forandret seg, men Yvonnes sjel fikk endelig fred -

Anbefales!!

Boka er lettlest, koselig, melankolsk og morsom.
Menneskene, så rettskaffent ærlige at man ikke
kan annet enn å heie og humre
, og den ender helt korrekt.
Akkurat som det måtte gå.

Likte best? Tyskerne, kaffen og Leons forsøk som motastandsmann.
Minus? Barna og at det var en begravelse i førsten. Disneytjei-mei

Leon og Louise hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket
Flere blogger Karin & Oversetterbloggen
Forfatterens hjemmeside


Know your writer:
Nå er det ganske mange år siden Capus så slik ut, men siden han ga meg så mange problemer med å stadfeste nasjonalitet, fortjener han en Fabiovits. Ligner han ikke på Fabio, dere?
Han blir bla.beskrevet som sveits-tysk, fransk-sveitser og tysktalende franskmann. I januaroppsummeringen min hadde jeg han plottet ned som fransk. Det har jeg fikset nå. For meg er herved Alex Capus sveitser.
Det gir retrospekt listekryss for eksotisk land. Føles mye bedre.

Vil du vite mer er, vet du hva du har å gjøre = google = wiki.
Noen som kan anbefale flere Capusbøker?

3 DAGER (24km)

Vårdans, for det var lyst ved start - og krigsdans fordi jeg satte ny subbrekord.
Gjennomsnittsfart 7min/km - det er godt jeg ikke hadde pulsbeltet
for det eneste som kunne ha gjort det verre var å se en snittpuls på 170.


Gårsdagens Totalt 8,21km
8-tall rundt Mem'ry Bay.
En ikke-eksisterende subbistur for å tvinge meg selv til å løpe i nye sko.
Tredje løpedag på rad, selv om det egentlig ikke teller da jeg bare løper liksomturer. Ingen gammelsko i plastikkposer igår. Stappet i et par slitte Soles og det gjorde hele forskjellen.
Livsløgn avslørt - og sannheten?: Jeg er nok fremdeles lysår fra barbeintløping og mer på ortopedmengdesålestadiet.

Sklei, stoppet, tøyde og fotograferte på de første 4 - for jeg skulle jo egentlig bare løpe 5km lett tilvenning. Sleit med leggene, og høyre lår. Beskjemmende tungt. Stoppene kom fordi jeg ikke maktet løpe. Men alt før 3 er fremdeles oppvarming, selv når man bare løper 5 - og kommer man seg først gjennom oppvarminga - kan man like gjerne løpe 8. Det var uansett alt jeg hadde tid til - for i 2012 tar det en hel time å løpe 8km. For senere referanser vil jeg legge til - at hadde jeg hatt tid kunne jeg løpt lenger - uendelig mye lenger - i åtterfart.


Bevis på vårlys, nysko og underlag. Dette var blant de bedre partiene.


Tirsdag 7.feb (6,11min/km)
Løp jeg 10,4km på mølle. Det er årets så langt beste prestasjon, selv om jeg stadig også her måtte ned i åtterfart (doomed). Alle vet jo at 10km sammenhengende på mølle er tilnærmet maraton ute.

Jeg hadde skrytt på meg:
ihvertfall 1,5t
, men jeg skryter altfor mye
og ingen hørte det.


Mens jeg løp, i lefsesko, så jeg Days of Our Lives, for første gang på 15 år og jammen så ikke skuespillerne yngre ut enn de gjorde dengang. Må være dataanimerte karakterer?


Mandag 6.feb
Desperat etter en 3 dagers loveaffair med Nidar og komplett løpefri, tok jeg til Jordbærløypa med lommene fulle av servelat. Hver kilometer stoppet jeg. I bunnen for å smiske med hunden og snakke med naboen. På toppen, fordi hund nr2, veltrenet og hyggelig, smisket med meg. Jeg luktet som en pølsefabrikk.

Totalen ble 5,5km, med 10 stopp på veier så glatte at jeg fremdeles sliter med lårene. Nok ei av disse ikke-eskisterende øktene man nesten skjemmes av å føre opp på månedstotalen.
Tok sikkert en time.


Know your city:
Digresjon: I Oslo har man bare veier selv i Februar. Bildet er fra lørdag. Det var -21 på landet og halvparten i byen. Jeg var kulturkjerring og hva jeg lærte om Dickens kan du lese hos Line. Mer relevant for denne posten er turen innom Løplabbet.

Jeg spurte den meget tålmodige, unge, kjekke om hvilke sko han kunne anbefale som lå midt i mellom Adidas Ride og Fivefingers. Han foreslo Adidas Adios, og mente jeg med Fivefingererfaring (ja jeg innrømmer jeg overdrev), lett kunne løpe i disse uten tilvenning. Jeg spurte 5 ganger, med ulik ordlyd og mimikk om ikke nedslitte Rides var det samme som minimalistisk? Han svarte, like tålmodig, omenn med stigende bekymring, at nei det var det ikke.
Jeg kommer til å fortsett å spørre til noen sier ja.

Så Adidas Adios, blir mest sannsynlig mitt neste skopar. Kanskje ikke før til sommer og ferietid. Pluss til mannen på løplabbet. Han gjemmer seg nok neste gang jeg dukker opp.
Noen erfaringer med Adios? Andre favoritter?
((gasp, først nå så jeg det stod konkurransesko))

ULV ULV

Hundelytteren (2005)
Du och din Hund (2006)
- Jan Fennell

Originaltitler:
The Dog Listener (2005)
The Practical Dog Listener (2006)

Det må være underbevisste 'kontinentale' krefter som styrer min hundelesing. Den første ble lest på dansk, nr2 på svensk og The Puppy Listener som jeg ennå ikke har lest er innkjøpt på engelsk.


Jeg leser hundebøker
og ser hundefilmer, hundeserier og hunder på gata.
Research. Hvordan jeg skal kommunisere med, forstå og kontrollere min hund? Trening får komme senere. Ikke helt enkelt for en *kattehvisker*.

Jan Fennell ble jeg først oppmerksom på da jeg begynte å se Dog Whisperer episoder på tv og googlet for ekstrakunnskap. I de leirer som er skeptiske til Cesar Milan og hans hands-on rehabilitering, ble Jan Fennell stadig trukket fram som en mykere variant. Mange av de som kritiserer Cesar, elsker Fennell - også finnes det selvfølgelig de som er helt imot konsepter som i all hovedsak fokuserer på flokk og lederskap.

Foreløpig urerfaren og hundeløs er jeg ikke en av dem. Jeg liker både Cesar og Fennell, selv om Cesar uten tvil er bedre på tv. Sjarmerende meksikaner med perlerad og gebrokken eloquence kontra middelaldrende humørløs brite som snakker altfor fort, belærende og aldri ser i kamera. Humor er viktig

De sier stort sett det samme, men Jan Fennell ser ut til å være enklere å følge rent praktisk. Fordi hun sjelden berører hunden i displineringen antar jeg det er lettere for oss uerfarne og kopiere. Mindre rom for error og mer regler enn instinkt.
Ellers er de 2 sider av samme sak
, om enn ikke like omstridte.


Så hva sier hun? ulv ulv
At hunden er et flokkdyr som trenger en leder. Fyller ikke du sjefsstolen kommer hunden automatisk til å sette seg selv i posisjonen - og hunder er dårlig ledere i vår moderne verden (tsk). Dette er basert på erfaringer hun har gjort seg ved å studere ulver samt sin egen hundeflokk - med sterk inspirasjon fra Hestehviskeren.

Den sterkeste form for kontroll, says jan, er selvkontroll - og har du først tatt over lederskapet følger hunden gladelig. Tillitt, lojalitet og lydighet (ehh, sistenevnte må jobbes med på siden.). Hunder søker harmoni og balanse og kommer til å bli overlykkelig for å slippe familieansvaret.

Klippet fra hjemmesiden:
- The Amichien® method allows you to live in harmony with your trusted friend. This non-confrontational, stress-free, gadget-free method is achievable to anyone with an open mind and respect for the fantastic creature that is the Canine. This is not a dream it can be reality. By making simple adjustments to your lifestyle, you can communicate with your dog in a calm manner that he/she will understand and you will become your dog's best friend.

For å nå denne blissfulle harmonien er det 4 områder å fokusere på.
Hun kalle det Amichien Bonding.

1. Mat (alfa eats first)
   
2. Tur (= jakt, du går først)
   
3. Adskillelse/Gjenforeninger ( ingen oppmerksomhet før hunder har vært rolig i 5min)
   
4. Faresituasjoner (er sjefen rolig er hunden rolig)

- og med dette skal alle dine hundeproblemer forsvinne
og/eller forebygges. -

Jeg, som har hode fullt av Cesarslogans. No touch, No talk, No Eyecontact og befinner meg daglig i tårevåte dogwhisperer episoder - sett i familieplenum, synes hun er tam og kjedelig og oppfører seg som om denne ulvegreia er kruttet nyoppfunnet. Helt uten å ta hensyn til at dette har vært debattert, fulgt og forkastet i årevis. Men siden denne debatten har herjet mye lenger enn jeg har fulgt med og ikke minst fordi jeg fremdeles ikke har noe hund
- stiller jeg med på sidelinja.

Jeg velger det jeg liker best fra dem alle og lager min egen hundeskole. (mens jeg i hemmelighet betatt ser Cesarepisoder
og pugger excercise, dicipline, affection)
Viktigst: Ro i sjela og hunder er ikke menneskebabyer.
, men jeg lurer fremdeles på om jeg er stabil nok til dette?

Jan Fennell hos tanum.no
Mine kommer fra biblioteket.
Hjemmeside/blogg
og wiki for de som ha oversikten.

Know your dogpeople:
Jan Fennell var i utgangspunktet oppdretter av ustillingshunder, men forstod flokkaspektet først da hun skaffet seg en schæfer som tok over. Som katteflokkeier, synes jeg det er rart at det tok henne decades å nå AHA. Noe som gjør at jeg mistenker at den eneste forskjellen på henne og andre hundeiere er at hun skrev bok?


Hundeiere, tror dere på ulven?
, eller er det andre hundebøker jeg heller bør lese?
, og for de som ikke har fått det med seg:
Hund skaffes først i sommer/høst.