fredag 15. august 2014

BIOGRAFISIRKELEN 8 - POLITIKERE


H.R.C  (2014) 
State Secrets 
and the Rebirth 
of Hillary Clinton
  -  Jonathan Allen/Amie Parnes

Lydbok lest av: Kimberly Farr




Mitt bidrag i åttende runde av
Biografisirkelen
Kategori: Politikere
- Everybody wants to rule the world -


Jeg endte på: 
Hillary Rodham Clinton.
Juristen, førstedamen, senatoren og diplomaten.
Hun som kunne blitt, og fremdeles kan bli 
USAs første kvinnelige president.
, fortalt og sammenfattet av 2 korrenspodenter fra det hvite huset.



Oppramsende wikibio:
Født i Chigago 1947. Utdannet jurist ved Yale (1973). Giftet seg med Bill Clinton i 1974. Ble på slutten av 70-tallet regnet blant de 100 mest innflytelsesrike juristene i USA.  

Som  førstedame i Arkansas i 11år  (Bill the Governor) reformerte hun utdanningssystemet. 

Som førstedame i USA 
(Bill the President) fikk hun innflytelse over helsesektoren, og har siden den gangen jobbet for en nasjonal helsereform.
,(among other things).

Fra 2001-2009 var hun Senator of New York. 
I 2008 tapte hun demokratenes nominasjonsvalg til Barack Obama.


 - og det er her denne boka kommer inn.
Akkurat i det øyeblikk nominasjonen er tapt. Rike menn har sviktet. Bill har blandet seg inn for mye. De hun trodde var på hennes side jublet for Obama. Blakk, defeated og - ferdig med politikken??

Først som sist:
Jeg leste feil bok.
Dette er ikke ei bok om Hilary på hjemmebane. Ingenting om Bill, utroskap, motherhood, tidsklemming og kvinnefiendlig politisk klima. Dessverre fant jeg fort ut at det eneste jeg egentlig var nysgjerrig på angående Hillary var hva hun nå egentlig synes om sin engang(?) utro ektemann, og hvilken avtale hun og den samme villfarne ektemannen i 1998 la for fremtiden. 

Det sier seg selv at man i Amerika ikke blir President uten ektemake. 

Tiskehvisking i whitehousekorridorene om utenriksstrategier og bemanningsproblemer fascinerer meg ikke like mye som den strategien mann og kone må ha lagt en kald ambisiøs 90s natt.
( Ingen tenker klart om sommeren, se bare på politikken i varme land)



 House of Cards.
, det eneste som mangler er myrdende visepresidenter.

Det er altså 2008 og Hilary har tapt.
Alt de har tilbake er en liste over de gode og onde.
De som støttet. De som sviktet og aldri får leke med Clintons igjen. 
De som er til å stole på belønnes, huskes for all fremtid og samles i jernhard krets

Det er på tide å reise skuta og tråkle duken
, eller som man sier i moderne tid 
- reparere nettverket.

En prosess som går forbausende raskt da Obama, mot alle odds, tilbyr henne jobben som Secretary of State =  tilnærmet utenriksminister. Mer korrekt, han nominerer henne, så må hun sørge selv for å vinne over resten av gutta - om hun vil ha den.

Påtrengede assosiasjoner:
Jeg vet jo at de ikke skriver talene sine selv, disse kampanjepolitikerne, har sett det på film, og jeg vet det er meningen at jeg skal bli imponert over at hun er så involvert som hun er, men bør man ikke, helt idealistisk skrive sine egne taler? Hele taler, ikke bare snippets som gir personlig twist?  Ærlig talt, Bush hadde aldri blitt president men en slik regel. Hvis det er slik at et talent for medrivende taler med  budskap ikke gjør deg til en god politiker, og det gjør det nødvendigvis ikke, så burde taleskriveren holde talene, og den vordende presidenten nikke deltakende i bakgrunnen. Eller så burde lederskap fratas krav om eloquence. Stumme presideneter, som i gamle keiserlige dager. Et verdig blikk, og innleide talende taleskrivere. 
Samme ull, skogen full - av gamle trær.

Et litt sterkere grep om amerikansk politkk enn det jeg kan skryte av fortjener nok boka, men jeg følger da sånn delvis med 
- og ser de rette tv-seriene
 - when you play the Game of Thrones - you either win or die - 


Hilary vinner. 
Hun er dronningen i maskineriet. Head of Camp Clinton. The Clintonites. Hun besøker 112 land. Kjemper for kvinner, fattige og frihet. Hun er som regel for invadering og våpen. Er aktiv i krigherjede land. Kupp, terror og døde amerikanere er uungåelig. 

Målet er å bedre verdens syn på USA. Våpenet er 'smart power' - en blanding av militærmakt, diplomati, økonomi og tekonologi.  (De tror de fant på det selv.)

Men hvordan går det med ekteskapet? Hillary? 
Ser dere hverandre noengang?
, med 112 land på 4år, blodpropp pga for mange timer i lufta? Utmattelsen?

Vi hører ingenting om Bill, annet enn at han blandet seg inn i noen av talene hennes, men ble quickly dismissed fordi han var for blomstrende og poetisk. Og mer interessant at han ikke går overens med Obama, til tross for at Hillary og Barack, og tilhengerne, har gått fra isende fiender til gjensidig vennskap og respekt liker Obama fremdeles ikke Bill. Intriger....

Det er ei oppramsende bok
, som fortjener et oppramsende innlegg.
Det handler om hestehandlerpolitikk som om aller inneforstått med at politkk faktisk ER som House of Cards. Alle vet det. Alle har godtatt det. Og jeg er en idiot som trodde slikt var på tv, riktignok oppspritet og flashy, med likevel fiksjon. Hvem støtter hvem. Hvem ansatte hvem. Hvem stoler på hvem. Hvem sviktet hvem. Hvem er reformert. Hvem har jobbet lengst. Hvem er imot Hilary. Hvem synes hun er morsom. Hvem stod bak hva. Forslo hva. Fikk skylda for hva? osv osv osv.
All politics. Inget privatliv.

Helt fra 2008 og opp til 2012, med hint fra 2013
, og alt leder opp mot det store spørsmålet:

Presidentvalget 2016?
NEI, sier hun, men fortelleren er utrettelig i å understreke hvordan de ulike strategiene og valgene hun gjør legger grunnen perfekt for en ny runde. Hun sier at hun er for gammel, at hun vil vie seg til - speeches and beaches - men forfatteren hinter om taler med sterkt politisk innhold og hinter vagt men overbevisende om at hun forbreder seg i all hemmelighet og er bedre rustet enn noen andre, noen gang.



Jeg hadde foretrukket en standard biografi 
om livet, barnet, mannen og Monica, men på mange måter er dette bedre. Hun er hevet over lakenhysteriet, far removed fra standardspørsmål og dobbelmoral. På wiki står det first foran hvoran nesten alle verv og jobber. Første kvinnelig parnter i firmaet, første kvinne med ditt verv og datt posisjon. Hun er en institusjon, et fyrtårn, et arbeidsjern
, og hvis jeg noensinne leser Lewinskyboka kommer jeg til å holde det hemmelig.

Ironisk: Til tross for dette hevder boka at en av grunnene til at hun tapte presidentnominasjonen mot Obama i 2008 var at hun nektet å kjøre ei historisk linje med første kvinnelige president. Obama satset på første svarte - og vant.   

Jeg anbefaler 
boka til statsvitere, abonnenter av Klassekampen og intrigemakere.
Det er også verd å nevne at det finnes MANGE Hillarybøker, der ute, også med det innholdet jeg etterlyste i begynnelsen og mange svært negative - som skal avsløre den fæle sannheten. 

Bare på splitternye storytel.no hvor jeg fant denne, ligger det tre bøker. 2 av typen som påstår å inneholde sannheter som vil ødelegge hennes politiske karriere for godt. Jeg valgte den positive.
Hadde jeg hatt 2 uker til skulle jeg lest en av de andre også, for balansens skyld. 
De hadde garantert fått meg til å kjøpe Hillary 2016 overalls. Flagg i taket. 
Jeg reagerer alltid slik på negativ propaganda.

Denne boka dog, økte min beundring for Hillary som smart hardtarbeidende politiker, men gjorde ingenting for å lysne mitt syn på amerikansk media og politikk, og jeg vet fremdeles svært lite om henne som menneske og hvor hun står politisk.  
Heldigvis har man google.


Alle bilder lånt fra verdensveven:

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.




---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
ALTERNATIVERE
- for det er ingen adgang, du kommer ikke inn
, du er for streit - (ragarockers)
Bloggdato er 15.oktober.

torsdag 31. juli 2014

BIOGRAFISIRKELEN 8 - 15 DAGER IGJEN.

I nøden leter fattige biografilesere etter nye abonnementtjenester.


15.august  2014.
Politikere


Det er 15 dager igjen til neste bio-runde.
Normalt et hav av tid, men siden det er en viss sjanse for at også andres tropelate indre streiker, være det seg lykkelig solrus eller rasende varmebesvergelser i vaskekjellern, sender jeg ut et varsko.
Sett i gang nå. Politikerlesing tar sine timer.

Jeg sitter i skittentøyshaugen og hører Goldfinch.
Den eneste av julibøkene mine der varmen ikke har vært et problem
, bortsett fra Vegaskapitlene.
Irvin Welsh satire i Miami. Alberte, svimete i innestengt pariserluft.
Mortals helten Ray brennende i Botswana.
(Sukk, til alle de fuktige, forfriskende rå timene med Bleak House.)
Dere har garantert tilbrakt sommeren på strender med krøllete harlequinromaner.
De må legges vekk nå. Det er politikertime. De som ruler verden.
, og har en finger med i alt som går galt
, gaza, ukraina, syria, og resten av verden.

Idealistisk hadde jeg tenkt å lese ei bok hvor jeg kunne lære noe, om slekters gang
, og det jeg burde lært mens jeg sov meg gjennom de akk så kjedelige historietimene, men biblioteket har sommerstengt, hylla er tom og gulvet strødd med romaner.
Ingen av forslagene jeg har fått frister
Alt jeg kommer på selv er på grensa til regelbrudd. Eg:
Moses om mat og 1814 menn - en crossover?
Bill og Hilary og hvordan de igjenerobret Amerika og tjente m-billioner. Sakprosa?

Det sitter langt inne og bruke pengepung og/eller verdifulle audiblecredits på bøker jeg ikke har spesielt lyst til å lese, så jeg har funnet en nødløsning.

Storytel.no.
Gamle ordflyt.no i ferskt konsept og ny svensk drakt. En abonnementtjeneste for lydbøker, eller Netflix/Spotify for bøker om du vil. Et panisk nordisk grep for å komme Amazon i forkjøpet?, og som etter alle sansynlighet dumpes som en hot potatoe, den dagen jeg kan lese/høre hele amazonsbiblioteket for en hundrings i måneden.

Enn så lenge. 
Selv om du må ha nok en app, som i tillegg har fått mye pes.
Selv om de har en petty knuslete 14 dagers prøvetid og mange rare regler.

Enn så lenge
, har de mye av det du finner på biblioteket, i tillegg til mange svenske og engelske bøker du IKKE finner der. For dere som ikke kan finne på å høre lydbøker uten smartelefon og aldri bib.låner må det være en gullgruve. 170kr pr.måned.
All you can read.
, og de har biografier.
Norske, svenske og engelske.
Til og med en om Hilary, og den om Eli Hagen, og Valla, og Carl og flere om Hakon Lie, svensker jeg aldri har hørt om, Thatcher, Churchill og Roosevelt. Så får det bare være at jeg ikke lærer noe om Gaza og Cuba. Det er vel uansett en helt annen kategori. Krig?, kanskje Geografi?

Altså, mm minst tre av dere sier det er lov å lese halvfiktivt om mat og menn på Eidsvoll, blir det etter all sannsynlighet, et eller annet på storytel, eller Clintons fra audible, Thatcher kanskje, jeg så aldri filmen.

Det var meg - vinglende.
You?. Bortsett fra at både Quisling og Mao dukker opp, er jeg blank.
Er valget tatt?  Boka ferdiglest? Fjernkontrollen lagt bort?
, husk at det teller som formidlende omstendighet at jeg vil sitte på Eidsvoll og lese om Eidsvollsmenn, jeg kan til og med lese den på Eidsvollbygningen, med bildebevis.

15.august. 15 dager igjen


mandag 14. juli 2014

LEST 2014 - MAI/JUNI

Etter en aldri så liten juli-tur til Eldorado
, aner man inspirasjon fra en viss bokbloggers prosjektlesing?



I mai/juni leste jeg 11 bøker
Ikke like imponerende tall som i vinter og jeg hadde tenkt å utsette tellinga til august og heller skrive omtale om sexlivet til Irvine Welsh' siamesiske tvillinger. Boka der han hamrer løs på amerikas mediahysteri, matvaner, voldskultur og generelle overfladiskhet. Lardass er nå et akseptert adjektiv i mitt vokabular, ikke engang 70 timer med velartikulert dickensbritisk klarte å fortrenge
personlige trener Lucy Brennan skittenspreke utbrudd.
 - 2-4-6-8- who do we appreciate
Numbers are the great American obsession. How do we measure up? Our crumbling economy: growth percentage, comsumer spending, industrial output, GDP, GNP, the Dow Jones. As a society: homicides, rapes, teen pregnancies, child poverty, illegal immigrants, drug addicts, registered and otherwise. As invidviduals: hight, weight, hips, waist, bust, BMI.
(første avsnitt)

Er det ikke ironisk at jeg i forrige løpeinnlegg skrev at jeg har skaffet meg ny fancy kaloritelleapp.  Lifesum. Lucy's heter Lifemap og regjerer over alt og alle. Jeg har ikke registrert kalorier på ei uke. Overskuddet ble for stort, tallene for røde. Takk og pris at jeg aldri falt for fristelsen til å skaffe meg PT.  Lucy. Herregud. Det er ikke tilfedlig at Biggest Loser namedroppes til stadighet. Jeg er målgruppa.
Hva var det Jillian sa
 - you can do anything for one minute -  
(((lardasses))) (((mofos))) = LUCY


Utsette tellinga
 - helt til jeg innså at forrige oppsummering ble druknet i tidenes lengste samleomtale og at jeg ifjor prompte sluttet å telle allerede i August. Slik kan man ikke holde på. Welshomtale blir derfor dumpet til fordel for ei helt ordinær oppsummering.
, men til dere som allerede sitter og nøler med one-click fingern:


  TEASER:
The Sex Life of Siamese Twins.
Biseksuelle, svært seksuelt aktive, personlig trener Lucy, sterkt preget av - the nasty in the park - (Welsh har garantert lest sin Gibbons), kaster seg inn i et carjacking/carrobbery tilfelle, avvæpner og banker opp skurken mens hun blir filmet av feite Lena, som leverer fra seg klippet - til politiet - og utube - og media. Eller hvem vet hvem som gjør hva for at slikt ender opp VIRAL. (herregud hvor jeg hater det ordet, nesten like mye som hashtag og trending.)  Hun blir en mediasensasjon, realitykonseptene står i kø og feitelena ringer konstant
-  rundt svingen og inn i mørket.
Hva dette har med siamesiske tvillinger å gjøre er hemmelig.

Karakterer, språk og slutt - sparer jeg til en omtale
, eller kommentarfeltet
, for helt ærlig, kommer det vel neppe noe omtale.

Welsh er her like amerikansk som han til vanlig er skotsk, selv om han heldigvis ikke skriver dialekt. Heldigvis.
Man ser da nok action-tv til at us.slang glir inn regardless.
Ikke glem at mannen skrev Trainspotting.


  - How do I shave the beef of this irritating chubster? I get her on the treadmill, putting her through her paces. I'm upping the stakes, giving her more, nudging it to 5mph, forcing her to pound that rubber track.  - Dance fat little hamster, dance! -



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 2 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 4 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 2 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 1 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 4 av 6 Biografier
  10. 3 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 49 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 12 av 49 Bøker omtalt.

Dette har jeg lest.
--------------------
  • 1 kindle, 2 papirbøker, 6 lydbøker, 2 eBokBib
  • 6 kvinner. 5 menn.
  • 8 fra biblioteket. 1 kindleinnkjøpt. 1gave.1 audible
  • 9 på norsk. 2 på engelsk.
  • Representerte land: Norge, Russland, USA, England, Danmark og Tyskland
  • 1 hundebok.
  • 7 forfattere lest for første gang-
  • 1 biografi og 1 diktsamling = 9 romaner. 
  • 1 bok avbrutt.  (Mr.Fikry)
  • Merknader. Sannelig på tide jeg henga meg til audible.


Mai/juni ble merkemonths.
Første gang på Litteraturfestival
Første diktsamling siden 90-tallet.
Første gang på lenge jeg har blitt så rasende på ei bok at jeg nesten rev den i fillebiter, og sverget på å boikotte halve bokbloggnorge, men begrenset meg til å slenge i veggen, før den ble gitt som betaling til dama som var så grei å kjøre meg til Oslo, den dagen (mange å velge i) alle togene stod og bussene ikke gikk.  Boka var Mr.Fikrys Litterære Liv
og mitt raseri er basert på de første 60 sidene.


Ærlig talt. 
Jeg ble kosemosekvalt i plattheter og forenklet språk.
Den dunkleromantisk opplyste bokhandelen der den sorgtunge enkemannen vandrer misantropisk mellom sine onceupon elskede bøker, påtatte namedroppede historier, før han finner baby på trappa og lyset, litteraturen og kjærligheten vender tilbake. Det er den mest tullete småbyidyll jeg noensinne har lest - og jeg er både lett å lede og har lest mye rart. Forbehold om at den litterære kvaliteten stiger betraktelig etter s60.

Det var ikke rettferdig at den skulle være pausebok for Rush' Mortals
, men når det er sagt ble den erstattet av Irvine, som klarte seg utmerket.
Jeg skjønner rett og slett ikke hva som fenget her?

 - Beneath the good and the kind and the stupid and the cruel
There's a fire just waiting for fuel - 
Ani Difranco.


Det er også verd å nevne at jeg endelig har lest  
De Waals Haren med Øyne av Rav.

En slektsaga med utgangspunkt i netsuker, en samling japanske miniatyrfigurer, som starter i et dekadent jødisk, førkrigs Paris og ender opp i keramikk og moderne England.  Forventningene var skyhøye. Den var en gave.

Stjerner som Solgunn og Clementine har sunget lovsanger og jeg skulle i forbifarten lese den til crossoverrunden i Biografisirkelen, men brukte for lang tid. Skylda har Charles, den omstendelige parisiske kunstsamleren, for når netsukene ble gitt bort som bryllupsgave og fokus skiftet til Wien ble det plutselig et helt annet driv.

Huset, gata, kunsten, frua, jødeforfølgelse og WW2.

Den traff meg midt i hjertet, for jeg vet med meg selv at jeg sikkert hadde blitt igjen i det staselige huset med de vakre tingene, blind tro på egen usynlighet og at alt går bra til slutt. Til og med WW2.  Det å flykte når det egenlig er for sent, og alt er stengt og tapt. Slekters gang, myrstrå og menneskets ondskap.
Wien står på ønskelista. Jeg MÅ se dette huset og gata.


Jeg leste
hundebok som fortalte meg at:
 - , Border Collies ar terrible pets for most families. Having a typical Border Collie as a pet is like having a brainy sports car that revs its own engine in the garage if you don't drive it enough. Border Collies are smarter than some people, and if they were sportscars theyd figure out how to open the garage door and drive into your livingroom to get your attention. - 
Jeg er meget takksom for at beistet bare er 50%
, selv om det nok ikke gjør saken bedre at den andre halvparten er en sta, uavhengig og oppfinnsom jakthund som langt fra er så førermyk og tjenestevillig som en standard BC, men har sterke verbale meninger og foretrekker å ordne opp og løse problemer med egen begrensede hundehjerne. Hellig overbevist om at jeg forstår hvert blikk, sukk og usynlig ørebevegelse.

Jeg leste også
Siri Hustvedts siste, Blazing World som var fantastisk men som jeg nekter å uttale meg om før jeg har lest 3 Hustvedtbøker til. Siri nr.2 med Odinsbarn var dessverre nedtur. Skuffende enkel. Vestfronten er allerede (såvidt) omtalt. Tsjekov var delvis underholdende radioteater. Francis Meyer overfladiske forviklinger på universitetet. Langt fra noe mesterverk men meget fornøyelig.
Har jeg en thing for Langeland?
Jeg ser ut til å surmule over alle bøkene hans
- men klarer ikke la være å lese nye.
Matter over Mind.

Da står jeg igjen med eBokBib-ene.
Yahya og Simonsen. Begge gode og perfekte for mediet.
eBokBib er fantastsik. Et klikk og boka er hos deg - gratis.
Hadde de hatt en kindle-converter kunne jeg (nesten) frigjort sjela mi fra amazon.
Dvs, den lille biten som ikke er eid av google.

Jeg ønsker meg regn, temp under 20+
, og at alle leser Rush, Stridsberg og King of the Barnyard
Oppsummering Slutt!


mandag 30. juni 2014

MØLLESOMMER

Endelig skikkelig norsk vått sommervær!
, de som vil ha sol får reise til Afrika.


Jeg løper fremdeles.
I do. Jeg lover. På mølla.
Det har bare vært så varmt, så pollentungt og solsteikende.
Flere unnskyldninger? Alone-ness.
Tidenes mest stakkarslige gressenke. Uten internett. Plutselig er det stille, ingen blogger, ingen kommentarer, ingen statusoppdateringer. Herregud hvor blank og avstumpet man blir uten verden på skjerm. Hvor bevisst omgivelsene. Plutselig husker man at mann og barn har reist på ferie uten deg. At ingen vil passe djevlehunden. At det overhode ikke fremmet manglende reiselyst med ødelagt bil, betent visdomstann og glemt bankkort.
På ferie skulle de, hele gjengen.
Californi-en. Spani-en. Notodd-en.

Heldigvis har man jordbærselgerdatter, som kommer hjem om kveldene og baker muffins. Tv-serier på pc har hun også. Netflix-plaster. 4 sesonger Shameless.
Det finnes de som har det verre
- på tv.

Jeg innser at den anekdoten jeg utrettelig har underholdt naboene med, om de kontaktsøkende sauene som bare ville leke med min 'sauevante' gladhund er løgn. 
Beistet leste mellom linjene og forstod både bredbeint kneknekk og framover ører.
- this road ain't big enough for the three of us -


126km i mai.
118km i juni.
,  nesten alle disse kilometerne er på mølle.
,  resten er i skogen.
,  noe jeg virkelig fikk kjenne på da jeg forleden løp til Eidsvoll.
= asfaltsjokk = ingen maraton i år.



Jeg er på diett også.
, har skaffet meg fancy kaloritelleapp som forteller meg at jeg spiser alt for mye og ikke kommer til å nå målet mitt - 5kg ned - før om 40 uker. Akkurat som det skulle sjokkere meg. Har prøvd å bli maratonfjær i flere år uten å gå ned så mye som et gram -  40 uker gir bare grunn til forundring hvis jeg faktisk har gått ned 5kg til neste sommer. Foreløpig gjør jeg ikke så mye annet enn å telle kalorier og klage på buksene som har blitt enda trangere etter jeg begynte tellinga.

Tips:
Siden jeg mistenker at alle joggeblogglesere har gitt opp
, lei av å vente på oppdateringer som aldri kommer
, og at det nå kun er bokbloggere med løpeambisjoner som leser mosjonspostene:
Dickens Bleak House egnet seg dårlig som både mølle og skogslektyre og er nå degradert til oppvask og gå-bok. Sønnen har tatt over, min aller første Nesbø. Innleser Oftebro er foreløpig medrivende god og bare en eneste gang har jeg tenkt på Mandagsklubben. Han får bli med når jeg snart (neste uke) setter møllerekord.
Distance to beat - 16,5km.

, nå skal jeg sykle til en offentlig internettforbindelse og publisere.
, jeg tror det blir halvmaraton i september
, og kanskje Ski-løpet.

søndag 15. juni 2014

BIOGRAFISIRKELEN 7 - CROSSOVERS.


Yahya Yassan  (2013)
 - Yahya Yassan

Debut diktsamling.
Oversatt fra dansk av:  
Pedro Carmona-Alvarez

Mitt bidrag i sjuende runde av
Biografisirkelen
Kategori: Crossovers
Fiksjon eller virkelighet? Who cares?!

 

: fra søndag:
Jeg innrømmer det med engang.
Skjemaet har sprukket. Kjørt i grøfta.
Skjært seg, og jeg har knapt lest et ord siden påminnelsesinnlegget.

103s inn i Ravharen som er knappast tredelen og den forkastes herved som crossoverbok. Ikke rettferdig ovenfor hverken bok eller sirkel at jeg skal knote innlegg om den. Det kan selvfølgelig diskuteres hvor mye mer rettferdig det er at jeg skal slå meg løs med det samme knotet på ei debutantsamling med dikt.
Ingen rim lest siden 90s. Dropp diskusjonen NÅ!
Boka er i det minste ferdiglest
, alt er urettferdig.
-------------------------------------------------

I dag, tirsdag: 
Jeg innrømmer det med engang.
Det jeg lovet om vettughet om dansk lyrikk, barnevern og gangsterpoesi var hype og overdrivelser. Jeg kan ingenting om dikt. De iambic-e pentameterne var bare lureri. Jeg blank og uvitende, og det eneste du kommer til å få ut av denne omtalen er min umiddelbare reaksjon og lesesituasjon.
Det er likevel ingen grunn til panikk. Boka er allerede behørig omtalt i media.
Ingunn Økland i Aftenposten og Bjørg - bare for å nevne 2.
Et eneste googlesøk ville gi deg nok lesestoff for en måned framover.


Dikterbio
, med begge beina i wikipedia.
Hassans foreldre kom til Danmark som flyktninger fra Palestina 80s.
Han vokste opp i en innvandrerghetto i Århus, havnet på institusjon pga vold, dop og kriminalitet. Utviklet en interesser for litteratur og ble opptatt ved forfatterskole i København. Debutsamlinga, der han i capslock forteller om barndom/ungdom og kritiserer foreldregenerasjon og nærmiljø for religiøs dobbelmoral og trygdesvindling, kom i 2013.

, også har han bakgrunn fra hiphop og rap.
Mer overraskende er det at han har  valgt å holde beats og poprefrenger på avstand. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg for om et slikt format
ville berike eller ufarliggjøre.

Første gang jeg hørte om Yayhya Hassan var på litteraturhuset.
Symposium om vilkårene for den offentlige samtalen om litteratur i Europa.
Det var november 2013 og boka var nyutgitt.
Panelets danske, Rothstein, brukte Yayhya som eksempel på hva som skjer når bakgrunnshistorien kommer først og tar større plass enn boka. En tendens i tiden.

Den unge poeten hadde skapt mediahysteri pga et avisintervju om sitt kriminelle ghettoliv i Århus. Resultatet ble oppstandelse i miljøet, full fokus på innvandringspolitikk, og bestselgerlyrikk
- før utgivelse
I utgangspunktet helt uavhengig av bokas kvalitet.

I mine symposiusnotater har jeg satt flere spørsmålstegn ved dette Rothstein sa om kvalitet. Er boka virkelig god? Fordi den er viktig? I tiden? Har flotte enderim? Bryr jeg meg? Ville jeg gjenkjent kvaliteten? Eller lagt merket til om den manglet? Svaret på de siste to spørsmålene er selvsagt NEI.
Jeg aner ingenting om lyrisk kvalitet.
Alt jeg kan uttale meg om er diktenes konkrete effekt på selvet.
Mitt selv. Min hjerne. Mine følelser.


Jeg lener meg på Bjørg:
Hun sier: Alt du trenger å vite om
språket, kvaliteten og hvorfor dette er ei crossoverbok.
Egentlig hadde jeg ikke trengt å skrive omtale i det hele tatt.

- Dei seinare åra har samtidslyrikken i stor grad kretsa rundt språket og kor vidt språket kan seie noko om verkelegheita. Heile siste delen av 1900-talet har det lyriske språket blitt stadig meir eksperimentelt og diktinga har blitt stadig meir innoverretta, mot individet, diktar-eget og språket. Dikta til Hassan er ikkje ei stor språkleg nyvinning. Språket han bruker er enkelt og det er brukt få verkemiddel. Med unnatak av oppløysinga av grammatiske strukturar i det siste diktet, “Langdikt”, er det lyriske språket til Hassan svært enkelt. Det har klare rytmer og innimellom spennande bokstavrim. Men i det store og det heile er det eit kvardagsnært, tilgjengeleg og nøkternt språk, med stor avstand til den eksperimentelle samtidslyrikken. Og likevel, gjennom det enkle, nøkterne og verkelegheitsnære språket, seier Yahya Hassan meir om verkelegheita enn noko anna diktsamling eg har lese, frå 2000-talet. Og dermed er diktsamlinga, med si enkelheit likevel nyskapande, fordi ho skil seg så markant frå slik eg er vant med å lese og tenke om dikt. Boka er og i eit sjangermessig grenseland, mellom kortnovella, sjølvbiografien, fragmentromanen og prosadiktet. Det at det står dikt på omslaget, gir meg som lesar bestemte forventningar til teksten. Og tekstane til Hassan framstår som nyskapande, nettopp fordi dei er så annleis enn det eg er vant med å lese, når eg les dikt. -


Hva skjedde når jeg leste?
Jo, du, all interesse i det teoretiske, i kvalitet, struktur og kontekst opphørte.
Jeg leste fra perm til perm, som hadde det vært hvilken som helst roman
, så engang til, og enda en til.
Det gikk så fort.
Om barndom, ungdom, vold, søskenbarn, dop, lovbrudd, institusjoner, sosialarbeidere, gode intensjoner, løgner, sex, vold, familie, knausgård, og en spirende forfatterkarriere.
Jeg lot meg ryste, sjokkere og  berøre
Uten en eneste gang å tenke på versefot, rim, og linjeavstand.
er det kanskje ikke så anderledes å lese dikt enn romaner?
lenge historien er god.
lenge grunnfølelsen treffer.
Mangelen på tilhørighet.
Den universielle skammen.

Alle skammer seg - og elsker Knausgård.
(leste dere den artikkelen fra new york, der amerikanere stod i kø med stjerner i blikket?)

Mette-Marit hyllet Knausgård fordi han åpnet opp og synliggjorde skammen ved å ha en far som drakk.

Yayhya vil skrive om å være redd sin voldelige far, fordi Knaus fryktet og skrev om sin. Uten å holde tilbake. Uten omsvøp. Pappa Knausgård  var død da den første Kampen kom ut. Hassans far, onkler, søskenbarn, naboer og kriminelle kontakter lever - i beste religiøse velgående. Resultatet kunne jeg med egne øyne se på Lillehammer, under litteraturfestivalen. Jeg, Yayhya og alle livvaktene på samme hotell. Jeg traff han i barkø også, men kjente han ikke igjen, purung og forkommen - sannsynligvis var jeg blendet av alle barskingene han var omgitt av - ikke Lillehammers kjekke litterater - men dansk securitas.

Poenget?
At unge Hassan, inspirert av tidenes litterære realitykonge, KarlO, skriver seg inn i selv fordomsfulle kulturkjerringhjerter. Slenger rumpa ned på benken blant de som speiler menneskets kår og deler hemningsløst av seg selv, med litterær distanse, punchlines og et godt grep om både ironi og media.
Yayha, KarlO og Marshall.
,-  will the real SlimShady please stand up.. -
Er det sant, er det sant, spør journalistene.
Æhhh, det er litteratur les boka - sier Hassan.
Jeg bare tuller, you know I love you - says Slim
Det er en roman - sier Knausgård.
Det er 2014 sier jeg, ingen bryr seg om hva dere sier.
Virkeligheta er scripta
- og ingenting er sannere
- enn det skrevne ord.


Utdrag fra bokas siste dikt.
LANGDIKT.
DEN ENE DAGEN
JEG ER EN SUNN OG VELINTEGRERT DIKTER
MEG JEG SKRIVER MAIL TIL LARS SKINNEBACH
TIL PABLO LLAMBIAS TIL SIMON PASTERNAK
DEN NESTE JEG ER SIKTET FOR BILTYVERI
OG GATERAN OG INNBRUDD
MEN JEG ER TI AVHØR TIL KRIMINALOMSORGEN
TIL OVERGREPSSENTER TIL RETTEN
TIL FENGSEL TIL PSYKATER TIL PSYKOLOG
OG TIL KOMMUNE IGJEN
NOEN GANGER SIKTELSENE FRAFALLER
OG SELV OM DET ER MEG SOM STÅR BAK
MEN JEG KAN MED GOD SAMVITTIGHET
FLASHE MIN USKYLD
FOR DET ER JO SANNHET
NÅR DEM DER SOM SKRIVER EN BREV
OG SENDER DEN TIL MEG
OG MEG JEG SIER DET TIL MIN NYE VENNER
TIL JOURNALISTER JEG SIER
DET ER IKKE MEG SOM STÅR BAK
....
OG JEG SIER DET TIL GYMNASELEVER
OG TIL UNIVERSITETSSTUDENTER
OG TIL KUNSTNERENE OGSÅ
MEG JEG SIR DET TIL INTERVJUER
FRA DANMARKS RADIO
MEG JEG SNAKKER OM MARKEN OM TRÆRNE
MEG JEG SIER
DET ER ET FINT LAND
TIL SAKSBEHANDLER JEG SIER
SE NÅ HER!.........


Pic: Mogens Egelund.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.

(kjekkere enn Strøksnes?)




---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
POLITIKERE 
Endelig tid for Eli Hagen.
Bloggdato er 15.august.