fredag 17. oktober 2014

BIOGRAFISIRKELEN 9 - ALTERNATIVERE


Ladyboys  (2008)
The Secret World of 
Thailand's Third Gender
 - Susan Aldous/Pornchai Sereemongkonpol

Mitt bidrag i niende runde av.
Biografisirkelen
Kategori: Alternativere




Oppklaring
, aka, den endelige definisjonen.
Etter mange runder refleksjon som normalens vokter, der jeg til slutt landet på - alt en person kan drive på med er innlysende normalt for de involverte - og dermed åpnet opp kateogrien så vidt at absolutt alt godtas, kom jeg for noen dager siden fram til følgende modifikasjon. I siste liten.
Ingenting medfødt er alternativt.

Jeg skjønte ikke før etterpå at jeg dermed diskvalifiserte meg selv.

Det finnes selvfølgelig de som hevder at alle medfødte særheter og avarter er tillærte påfunn som kan utdrives ved rett straff og besvergelser = meget, meget alternativt, da slik synsing hverken er medfødt eller innenfor majoritetens aksept.  En av ladyboysene i boka ble bundet til en påle og slått ihåp om at alle pikelige tendenser ville fordufte. De fleste bedrev eller ble styrt imot maskuline gjøremål og hobbyer.
Til ingen nytte.
Nature banket nurture hver gang.

At jeg valgte å lese om Kathoeys fra Thailand var som vanlig helt tilfeldig.
Lesesirkelgeneral får bok i gave og spesialordinerer kategori.
 

En kathoey defineres i boka som:
 - biological men who have been born with distinctly female hearts and minds. Some choose to have their anatomy 'corrected' whilst others are content to dress in women's clothing or simply give free reign to their effeminate mannerism. -

 Forfatternes intensjoner med boka
, en australsk human rights advocate og en thai magasinskribent
 - The aim of this book was to uncover the many mysteries and secrets that lay concealed within the hormone/silicone-enhanced breasts of our interviewees.........
Since academic papers and books have already been published on ladyboys, we wanted this book to be more a personal venture into humanity. We therefore sought out stories that came from the heart.

Nå kan det fra utsiden se ut som om Thailand flommer over at ladyboys, og man kan lure på hvorfor Thailand? er det flere der enn andre steder?  Er det fordi det er lettere for thaimenn og passere som dame enn storvokste afrikanere og tyskere? 
Ingenting av dette nevnes i boka. 
Muligens er det adressert i de nevnte akademiske publikasjonene.

Men Thailands kvinnefiendlighet tas opp, og at det til tross for all latterliggjøring og diskriminasjon (mange tror iflg. buddismen at ladyboy-isme er en straff for overtramp i tidligere liv), kathoeys utsettes for, ironisk nok, er helt legitimt og forståelig å være det motsatte. Altså kvinne som kler seg i manneklær og oppfører seg maskulint, også kalt tomboy.


   
Nong Toom

En av de mer berømte ladyboysen
etter det ble laget film om henne
The Beautiful Boxer, med undertittelen.
 - he fights like a man so he can become a woman.-

Hennes historie er forfriskende da hun ikke bare ungikk sex-industrien men også fortsatte som bokser etter kjønnskifte. Kjendis og foregangskvinne.




Diskvalifikasjonsgrunn nr.2.
Er dette en biografi?
Det er på grensa, men jeg velger å se det som en samling mini-bios.

9 historier er samlet. Hver fra barndom til nåtid. Flere aldersgrupper er dekket, og i og med at et par også er svært gamle gis det innblikk helt tilbake til 50/60-tallet. 5 har yrker innenfor sex og uteliv, og alle utenom 2 har prøvd seg som prostituerte. De 2 siste er såkalte uvanlige og celebre kathoeys, en flyvertinne og en bokser. For de aller fleste begrenser yrkeslivet seg til sex og ulike dansetrupper.

Det finnes visstnok grupper menn de som bare tenner på 'kvinner' med intakte peniser, men heteroseksuelle menn er likevel den største kundegruppa, og i nesten hvert kapittel gis det en innføring i teiping og bortgjemming av penis, og hva som skjer de få gangene dette blir oppdaget.


Til tross for denne spredningen i alder er historiene svært like.
De starter med barndom, og hvordan deres feminine trekk ble oppdaget og utartet seg. Hvordan familie og venner reagerte. Ungdomstid, testing av seksualitet, eventuelt mobbing. Dragningen mot likesinnede, og et eventuelt brudd med familien. De aller fleste reiste til Bangkok, der de etterhvert, for å få råd til hormoner og operasjoner, begynte å spe på økonomien med dansejobber og/eller prostitusjon.

Det som berget de få som valgte andre veier var
mer bemidlete familier og utdannelser.

Alle tar hormoner og alle har silikon.
Nesten alle har fjernet penis og operert inn vagina.
Bare en angret. Tiltross for alle medfølgende komplikasjoner og smerter.
Det viktigste er kjønnstilhørighet.
Å se ut som den kvinnen de er på innsiden.

Så, nådde intensjonene fram til denne leseren?
, du vet, avsløre hemmeligheter og historier fra hjerte.
Joda, mange av historiene var triste, mangel på tilhørighet, muligheter,
gamle damer som ikke kan lese og fremdeles må trekke på gata
, er håpløst, sørgelig og ekte.

Men alt ble likevel for likt og monotont, jeg begynte å kjedet meg allerede etter kvinne nr.3. Skylda for dette legger jeg på forfatterne/redaktørene.
Smekk på fingrene!


Nicky Karang.


Thailands første transseksuelle flyvertinne.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar



onsdag 8. oktober 2014

TVANGSLESINGSKLUSS.



Elanor & Park  (2013)
 - Ranibow Rowell

Årets første innlegg i serien om impulskjøp som egentlig ikke er for meg og som sniker seg respektløs forbi hele lesekøa, og ødelegger nattesøvnen.

I tillegg er det ei ungdomsbok
, noe jeg sverget av for godt etter Fittekvote
, mm de handlet om velustyrte vampyrer.





Særs tilfeldig og dårlig timet.
Kvelden skulle brukes til å se 3 episoder Homeland, og lese ferdig Ladyboys på sengekanten, men internettet var ustabilt - og Netflix timet jevnlig ut.

Det sier seg selv at man da trenger noe 'lett' i buffrepausene. Lettlest fra eget kindlebibliotek. Mitt forsvar her er at det fantes ingenting lett blant de påbegynte, ingenting enkelt blant de uleste - Oksanens Baby Jane - er ikke hva man leser i reklamepauser. Norman Rush må ha full konsentrasjon for å nytes. Jeg trengte flyt og kjærlighet - og trykket på den aller siste boka på amazons anbefalingsliste - bøkene de er overbevist om passer for meg - de har jo passet for andre med lignende kjøpemønster.

Ahh, de er så smarte på Amazon.
Et klikk for gratisprøve.
Ett til og du har allerede lest 2 kapitler.
Da jeg kom til meg selv igjen var klokka 03.50

På en måte, dypt der inne i boka, maktet jeg både å se ferdig Homelandepisoden, gå tissetur med hund og drive kveldstrøtt smalltalk, og det var et par ganger jeg var oppe for luft og ristet oppgitt på hodet over ungdommens uforanderlige svulstigheter, og undret meg på akkurat hvor stor Shameless-fan forfatter Rainbow er.
Jeg gjetter STOR.
, så viste jeg fingern til egen hjerne og sank tilbake i transen.

Det spiller altså ingen rolle.
Blæh til språk og forutsigelighet.
Når boka løfter deg ut av virkeligheten, og du glemmer at du er gammelkjerring nærmere inkontinensproblemer og leverflekker enn rødmende kinn og hjertebank
, og faller skamløst og vitende inn i den mest sørpete klisjeen av dem alle.
Nostalgien.

Den forfatteren ikke engang skammer seg over å spille på.
Hvorfor skulle hun det?
Det virker jo.

Om hvorfor Elanor mener Romeo og Juliet ikke handler om true love.
, men om Shakespear som morer seg og gjør narr av kjærligheten
, fordi de er for unge og ikke kjenner hverandre, og Romeo dessuten svermer for Rosaline.

- "It's Shakespeare making fun of love", she said
"Then why has it survived?"
"I don't know, because Shakespear is a really good writer?"
"No!" Mr Stessman said. "Someone else, someone with a heart. Mr.Sheridan, what beats in your chest? Tell us, why has Romeo and Juliet survived for four hundred years?"
Park hated talking in class. Elanor frowned at him, then looked away. He felt himself blush.
"Because..." he said quietly, looking at his desk,  
" because people want to remember what it's like be young? 
And in love?"


Historien?
Det er 1986, og den nye jenta og ikke så populære gutten, møtes på bussen. Hun har knallrødt hør, han er halv koreaner. Han kommer fra et møblert hjem. Hun lever selve definisjonen på dysfunkjson. De leser tegneserier, bytter kassetter og faller skjørt og vakker for hverandre. I hemmelighet. Ahh, det høres så banalt ut, men boka er prisvinnende, omdiskutert og til og med 'banned'. (du vet disse amerikanerne....)


Stupid Asian boy.
En av de tingene som fascinerte meg underveis, og som jeg nå i etterkant ser har fått kritikk, er Park og hans koreaner-aner. For meg som har tilbrakt hele forrige uke med å lese alt man trenger å vite om Ladyboys fra Thailand er dette uhyre interessant. Ikke minst fordi det også tas opp i lydboka jeg hører.
Adichies Americanah.

Adichie snakker om usynlige folkegrupper og om de som er, opplest og vedtatt(?), nederst på 'attractive skalaen' - altså svartsvarte kvinner (eg. kvinne av hvilken som helst opprinnelse med den mørkeste huden), og asiatiske menn. Sistnevnte enda mer usynlig enn de svarte kvinnene, men takk og pris, smarte.
, dette er spesielt morsomt - med tanke på hvor ofte Elanor kaller Park:
, stupid Asian boy, kkklasjklisje

- "Nobody think Asian guys are hot, Park said finally - "
- "Are you trying to come up with a superhot Asian guy, so you can prove me wrong? Because there aren't any. I've had my whole life to think about this."
Flere kapitler senere kommer Elanor opp med Bruce Lee.
, ja selvfølgelig driver Park med kampsport.

Enda mer interessant blir det når det stadig refereres til Parks feminie sider, barndom og interesser (eg. hjelpe mora i beautyshoppen), og at også Elanor nevner at det er det kvinnelige i Asian males som gjør dem vakre. Park kommer også i konflikt med sin far pga et plutselig forkjærlighet for eyeliner.
 - så han har komplekser pga kjønn og asia  (men er smellvakker)
 - hun sliter pga fattigdom og lubbenhet.  (og er selvfølgelig smellvakker)

Som nevnt over, lettvinte klisjeer og forutsigbarhet, som jeg kanskje ikke engang hadde lagt merke til hadde jeg ikke for tiden vært så opptatt av asias tredje kjønn. Kanskje er det slik som wiki hevder at Rowell bruker Park som et virkemiddel for å fremme 'hvite' Elanors utvikling og historie, eller kanskje hun prøvde å si noe, gjemme en aldri så liten provokasjon der inne mellom de sarte kjærtegnene?

Jeg håper hardt på sistenevnte, men det er hindsight og retrospektvisdom
, under nattens intense lesetokt, ville jeg bare at alt skulle gå bra
= happily ever after og død over mobbing og voldelige stefedre

Elanor & Park hos tanum.no
Min er fra amazon
Flere norske blogger:  (rop ut)
Beathe, Karin og Altabibliotek.


 Samme håret som Elanor?

Forfatter Rainbow er født i Nebraska i 1973 og ble prisvinnende bestselger forfatter i 2013, da hun, i tillegg til E&P også ga ut Fangirl. (wiki)

Jeg er ennå ikke kommet meg etter nattens utskeielser
, og går nå tilbake til å ikke lese ungdomsromaner.
, back to business
, booker og norske 2014bøker.



fredag 3. oktober 2014

BIOGRAFISIRKELEN 9 - 12 DAGER IGJEN.

Ravatns Folkelesnad utkonkurrerer de såkalt alternative ladyboysen. Isnt't it ironic?
Norske ukeblader - så mye morsommere enn de eksotiske guttedamene.


15.oktober 2014
Kategori: Alternativere

Alternativere, som ingen vet hva er
, og som er umulig å definere.
Hva er alternativt?, hva er normalt?
, og hvor går grensa?

Jeg vet jeg sa det skulle komme en definisjon, at dere endelig, en gang for alle skulle få fasiten og det svarthvite svaret på raritetenes gåte. En lang klargjørende hypotese var nesten ferdig utarbeidet, og dreide seg kort oppsummert om livsvalg og lidenskap. At det ikke er handling og liv som lager alternativstempelet, men intensitetsgraden og intensjonen bak.

Eks:  
Blomsterelsker - ikke alternativt
Mennesket som kun snakker, bryr seg om, lever for blomster, flytter inn i drivhus, strikker genser av roseblader, snakker med trær og forelsker seg i en løvetann = alternativt.

En forklaring jeg var svært fornøyd med
, helt til jeg begynte å lese min utvalgte bok - om Thailands tredje kjønn, og innså at alternativgreier er like forutsigelig som hverdagsliv og dessuten opphører å være alternativt i det øyeblikket man har lest mer enn 50s og kjenner historien og/eller mennesket.

Derfor:
I siste øyblikk
, får kategorien nytt arbeidsnavn
Ting jeg vet lite om.
Ting jeg aldri har hørt om før nå.
Ting som ikke var så spennende/mer spennende enn jeg trodde.

Nå ble det vel lett?

Jeg har lest 131s.
Det er halvparten
, og den ene ladyboyen er den andre lik.

Ravatn derimot avslører iflg. baksideteksten, skuggesidene ved både samfunnets og oss sjølve, på frekt observant og morosamt vis. Desverre er Folkelesnad en essaysamling, og til tross for at jeg nå har lært mer om vekeblad enn jeg ante jeg hadde behov for, kan jeg ikke forsvare et bytte. Sukk.

Det er 12 dager igjen. 
Hvem leser hva?  Hvem koser seg?
, forresten, forrige rundes utrekksvinner ble Hedda.
, som kan velge mellom Tomalins Dickens, Austen eller Hardybiografi.
, på kindle selvfølgelig.


mandag 22. september 2014

OSLO MARATON 2014 (21km)

Klok av mangel på dusj og skiftemuligeter ifjor, fikk vi iår karret oss til et hotellrom. Fallferdig bygård utvendig, supermoderne, tegneseriekitsch inni, men det har jeg selvfølgelig ikke bilde av, ikke av morra mi som rotet seg bort i kjelleren da brannalarmen gikk heller.



Forsinket solskinnshistorie:
Lørdag sprang jeg mitt tredje halvmaraton.
Tredje beste tid. 2 min senere enn debuten.
8 min tregere enn persen

Offisiell tid:  2.11.22
Garmintid: 2.10.43. Gj.snitt. 6,08/km.
Første 10km - 59min. Andre tier - 1,04min.


Årets Løypekart

Tiden skjemmer ingen, men:
Jeg sprakk som ei knakkpølse, gikk opp en hel bakke mens jeg sjekket epost, knakk som et råttent tre i flau bris, veltet meg i svart negativ motvilje og trodde rundt 15km, at jeg aldri kom til mål. Fullførelse var i flere kilometer ren utopi. Grauthue. Totalt sammenbrudd og takk og pris for at ingen tok bilder og så meg mens jeg rotet rundt blandt stolper og grøftekanter på vei mot det som i min mangel på Oslokunnskaper
- er både Grønland, Opera og Botanisk hage.

For første gang,(fjorårets maraton teller ikke), åpnet jeg for hardt og over evne. Jeg, som i alle mine løp,  løper fortere utover, og alltid siste halvpart flere minutter raskere enn første, glemte bort både vektøkning, asfaltfobi, mangel på styrke/fartstrening, gryende forkjølelse og at jeg tilbrakte 3 sene kvelder i hovedstaden forrige helg.

Glemte at jeg har kjørt meg fast på sjuerfart og spurter på 6,30.

Fullstendig hukommelsestap, imidlertidig galskap
, der jeg la ut fra start som om sub 2t var en reell mulighet.


 Før under og etter.  Løpsbildene er tjuvlånt fra marathon-photos.com,
Ikke et eneste lett-løpt,  ikke-lidende bilde er å oppdrive, og hvis du synes det ser ut som om jeg ikke kan stå på beina, har du helt rett.  Sengekameratene? Kom seg begge til mål.


En skjebnesvanger fiklefeil.
, slik skjer når tikkende hjerner blir stående altfor lenge i startfeltet
 - man begynner å kjenne på alt som er feil.
Sportsbh-en som burde vært et par nummer større.
Flekken som klør bakpå ryggen.
Trusa som krøllet seg etter dotur 4.
Irriterende hårstrå. Glatte øretelefoner - og skoene.
Skoene som plutselig føles svært trange over vrista.
Blodstyrtningstrange.
Det aller siste jeg gjør før startskuddet går
 - er å løsne lissene - på begge skoene.


=  komplett stortåkatastrofe.
23500+ ganger
(for jeg kan telle og vet at jeg på en god dag holder meg på 180skritt/min)
dundret stortåa inni skotuppen, oppmot skotaket. På 12km krysset jeg smertegrensa. Mellom 14 og 16 var det helsvart i tunnelen og jeg prøvde ut alle løpestiler known to man. Landing på hæl, på ytterfot, innerfot og lilletå. Hvis ankellanding noengang blir en 'thing' -  husk at jeg gjorde det først.

Siste drikkestasjon, time-out.
Drakk, tøyde og følte på skammen ved å bryte på 19/20.
Tenkte på Scott Jurek, og da han var så varm at han måtte legge seg i ei elv. Den gangen han startet med bristet ankel, eller løp opp og ned fjellsider med brukket tå. Helte vann i capsen - igjen - for det var varmt i Oslo på lørdag, glemte jeg å si det? Tøyde på fortauskanten. Tenkte på Badwater. Tenkte på Jurek.
, og løp de 2 siste som om jeg var tåløs.

Ikke kunne jeg stoppe på toppen av stortingsbakken heller, for det stod Heia deg gjengen og brølte navnet mitt, i alle tenkelig cheerleadervariasjoner.
 -  nesten ferdig - du klarer det - spurte nå - nå går det nedover, heia, heia 1km igjen.
, og ned bakken mot verdens lengste oppløp.
Ryktene går om at 10 for Grete var 300m for lang.
Undrer på om det også gjelder for 21km?

Fullførelse teller mest.
Mållinja. Ferdig med et løp som var sju ganger så langt som fjorårets maraton
, skuldrene limt til ørene, sviktende lår og instant dopaminlykke.
 - dopamin - lykke.
 , som varte helt til jeg innså at jeg måtte gå helt til Youngstorget (hotell) uten at tærne berørte bakken.

Nå 2 dager etter må jeg fremdeles stålsette meg for å ha på sokker.
Plaster er for vondt. Joggesko utelukket.
, men jeg kom altså til mål.


Derfor:
til tross for klagesangen du nettopp har lest 
er dette en solskinnshistorie.


Flere godord:
Arrangørene har virkelig tatt seg sammen.
De fleste av de tingene som fikk flest klager ifjor. Mangel på dusj/skifte, kaotisk bagasjeoppbevaring/utlevering, for lite toaletter, etc, etc - alt var på plass iår.

De hadde biler til oppbevaring og vannklossetter. Hørte du? WC.
Biler som var knyttet opp til kloakknettet, man kunne skylle ned, og vaske hender med såpe, mens man så seg i speilet. Luksus!

Goodiebag uten goodies!
Do-opplegget var så fantastisk at det er poengløst å legge seg opp i den ukledelige v-halsen på dame t-skjorta, kun reklame i goodiebagen (goodiebag??), 3mil til bananene etter mål og usynlige tidsballonger.
I det hele tatt er det svært lite å klage på iår
, altså sånn rent bortsett fra prisen og lisensen.

Jeg vet jeg er billig. Ingen hjemme, sold out.
, men har de slike do-biler til neste år
, er det godt mulig jeg løper igjen.
Før eller siden må jeg kommer meg under 2 timer.



Middagen? 
Vi spiste på  New Dehli - for tredje løp på rad.
, forresten, dementi: jeg sjekket ikke epost i bakken, måtte bare fikse spotify.

mandag 15. september 2014

BOKBLOGGTREFF 2014

De fire bøkene jeg hadde med meg hjem. 1 selvinnkjøpt. 1 quizpremie 
+ 2 ekstra fordi Karin og Gro insisterte.


Bokbloggtreffet 2014
Oslo Bokfestivals viktigste arrangement gikk av stabelen lørdag 13.september
, for tredje gang, med tidenes første Bokbloggpris
, fornyet, forfrisket og 3 dager til ende.
, for noen av oss.

Bokbloggerprisens første vinnere ble
Fugletribunalet (roman) og Urd (åpen klasse)
, både Ravatn og Lillegraven var så pene, takksomme og veltalende
at jeg helt glemte at jeg kun stemte på en av dem.

Kortlistedamene, Ravatn, Aisato, Pettersen og Lillegraven
, pluss 2 i dyp samtale der bakers  (foto:Rose-Marie Christiansen)


Alt om Bokbloggerprisen
 , tankene bak, veien fram, tallenes tale, hemmeligholdt spenning og utdrag fra taler og framlegg kan leses på komitemedlem Rose-Maries blogg, samt Bokelskerinnens og Gros. Innlegg fra oss i salen kommer sannsynligvis også til å trikle inn, sakte men sikkert, utover uka, så det er med visshet om at alle som vil kan velte seg i all tilgjengelig detaljinformasjon, jeg forlater all spenning rundt pris og utdeling, til fordel for de mer alvorlige og sedvanlige ting.
 = Tilfeldige treffobservasjoner.

Minglingen
Nok en gang snakket jeg bare med halvparten av de oppmøtte bokbloggerne, og inkludert i den halvparten jeg faktisk ordvekslet med ble mange bare tilgodesett med et hei - eller - for å snu det den riktige veien - mange av dere sa kun hei. Kun and only. Ifjor gikk jeg som alle vet på en minglesmell og sverget for all framtid og boikotte aktiviteten. Planen var stillesitting og svært lite oppsøkende virksomhet - slik at de som ville snakke med meg måtte albue seg fram ved makt og eget initiativ - og jeg går derfor utifra at alle som ikke kom skridende med åpne klemmearmer
- rett og slett ikke ville samtale
, eller hadde samme forhåndsstrategi.
(Et tu, Mari - til og med søstra di snakket jeg med)

Kjolene
Marianne kom i leopard.
Jeg kom i skjørt. Egentlig skulle jeg ha bukse, slike at velkleddprisen og den mefølgende æren iår kunne gå til noen andre. Det passer seg ikke å være finest hvert år. Likevel, da ryktene begynte å gå om den ene ballkjolen etter den andre, trakk jeg genseren ned til knærne og faket lårkort. Litt nervøs for at denne spontane kreativiteten igjen skulle stille alle i skyggen. No worries. Standarden var satt.

Årets bokbloggere hadde pyntet seg. Det var ballkjoler, coctailkjoler og ascotkjoler. Blomster, katter, striper, sløyfer og frynser. Kyser i veska.
Mest slående: Silje, Solgunn og Monika.
Jeg håper ikke stjerneglansen går dere til hodet og at dere innser situasjonen dere nå har satt dere i. Sjalusi, misunnelse og prestasjonsangst
- neste år stiller dere med forventningspress.

Frisyrene?
Haruhi vinner - ferdig med det.


Bokbordet
bestod i år ikke av forlagets utvalgte lesereksemplarer, men medbrakte bøker fra hver bokblogger. Et genistrek av komiteen, som jeg håper de fortsetter med. Tanken var å redusere forlagenes påvirkning over årets lesing, og forhindre at dette også fikk innvirkning på neste års Bokbloggpris.
Det lønner seg å ligge et skritt foran - både forlagene og Dagens Næringsliv.




Middagen?
Please, please. Kan vi neste år spise på restaurant/kafe??

Samtaleemnene?
Forbausende lite hunde og boksnakk, men desto mer om døtre og menn.
Gud vet hva ynglingene snakket om.

Det var også sjokkerende mange som ikke forstod seg på alternative livstiler som fikk meg til å innse at bokbloggere slettes ikke er smartere enn jeg trodde - og et eget oppklarende biografisirkelinnlegg må forfattes. I mellom tiden nøyer jeg med å understreke at det er intensjonen bak det livet man fører som skaper alternativet, stay tuned for normalitetens ABC, her må det inn med t-skje.

Inntil videre - homofili, religiøsitet og fallskjermhopping er ikke alternativt - er du derimot misjonær, ekstremsportjunkie eller treehugger - og har strukturert hele livet ditt rundt og ikke kan leve uten, er du svært alternativ og trenger en egen biografi og - psykolog.  Håper det nå ble litt lettere å velge oktoberbok.


Quiz?
Vi burde vunnet, fordi Stavangerlaget slettes ikke var renspikka vestland og derfor burde outsourcet Elida, som kunne alle pseudonymene, til noen andre. De kunne trengt henne, ungdommene i kroken. De moralske vinnerne var derfor toerlaget. Stjernelaget. Oss.

Det hadde de på Lillehammer:
Det var mye gnåling, blant oss som var på festival i mai, om initialoppgaver.
Dette var oppgaven som felte Lillehammerlagene iår - (de andre lagene)
T.F.I.S (tittel)  -  M.G (forfatter)   (hvilken bok er dette?)
, siden mange allerede har hørt om historien om denne svært vanskelige nøtteknekkern og vet svaret, har jeg derfor laget en splitter ny.
Friste, friste, ja til litteraturfestival - også i mai.
Ikke skriv svaret i kommentarfeltet 
- det er bare lov til å skryte hintende av egne ferdigheter.
T.P.O.L  -  N.M  (bok - forfatter?) 
L.O.T.F  -  W.G


 Heiere, supportteam og banan/cola utdelere: Akkurat slik kommer jeg til å se ut under OM neste lørdag, samme klær, samme grimaser, omenn ikke like energisk. 
Tørkede aprikoser og friske blåbær hadde vært fint.


Løpende lesere?
I fem år nå har jeg jobbet iherdig og uavbrutt med å gjøre lesere til løpere. Dere kan derfor tenke dere min overraskelse og vantro da jeg la ut en invitasjon til fredagsbyjogg på facebook - og ingen ville være med. De mest usannsynlige unnskyldninger dukket opp. Jobbing, trening, sykdom og handicap. Noen påstod at de befant seg på skinner i luft, andre begynte å hoste og droppet hele treffet.

Prosjektet løp/les må så langt kalles en giga-fiasko - selv om jeg selvfølgelig tar æren for at både Gro og Elin skal løpe Ti for Grete under Oslo Maraton. Til takke med alle små, fortjente og ufortjente gleder.

Det regnet. Jeg rotet meg bort på vei bort fra Akerbrygge og endte opp med å løpe rundt Slottet og Amerikaambassaden 2 ganger, men jeg var også innom bokteltene på Karl Johan og Tronsmo. 8 små rolig kilometer i sjuertempo er hva dere gikk glipp av - og ostekake.


 
Flere ganger, jeg sverger, var smilene ute på sosiale media, før objektet hadde smilt, helt sant.


Neste år?
Jeg kan ikke få sagt det nok. Vi må lese norske bøker. De beste bøkene. Ikke bare de som forlagene spyr ut og alle leser. All of us. Så langt har jeg lest 1,5 norske 2014 bøker. Skal jeg ha noe som helst påvirkningskraft på neste langliste må jeg ta meg sammen. Som jeg lovet i januar. Jeg skal selvfølgelig lese Renberg, Tiller og Hjorth, som alle andre, men det bør vær glasuren. Selv kaka håper jeg vi alle finner blant de ukjente, debuterende og underlige.

Mer enn det har jeg ikke å si om årets og neste års treff.
At det fryder meg å diskutere, sladre og drikke vin med alle mine favorittbloggere og håper å se dere alle til neste år er så selvfølgelig at jeg ikke gidder nevne det. Det gjelder også dere fraværende. Syke Karete, Bjørg - og Drengen - hvor var du?  
- jeg holder 2 av dere ansvarlig for manglende hundesnakk.


En siste applaus til komiteen!
( Line, Lise, Rose-Marie, Silje, Elin og Gro) 
, dere burde slutte med dayjobsen og bli festarrangører på heltid