mandag 15. desember 2014

BIOGRAFISIRKELEN 10 - FORFATTERE


A Guest 
at the Feast  (2012)
 - A memoir
-  Colm Tóibín

Lydbok lest av: Colm Tóibín
Kilde: Storytel.no



Mitt bidrag i tiende runde av:
Biografisirkelen
Kategori:  Forfattere.
, vi har vært der før, men kalte det da
, for variasjonens skyld Skribenter


Juleflaks:
Planen var å endelig lese Enquist, så Lessing, før jeg snublet over denne Tóibínboka på storytel. Passende, fordi alt jeg visste om forfatteren var at han var irsk og svært populær blant bookerjuryer. Fjorårets kortlistebok Testamente of Mary er den eneste jeg sålang har lest - og likt - men årets Nora Webster - som bare kom seg på longlist ligger klar. Naturligvis måtte både Enquist og Lessing dumpes.

Det var ikke før jeg trykket play på vei ut døra at jeg så at den var 2timer.
Uimotståelig. Man må elske en mann som ikke trenger mer enn 2t og 10min til å lese inn egne memoarer. Clintons er på sammenlikning på 1000s og tar sikkert 1mnd.

Forbehold:
, om at dette er en serie av 100 små Colmmemorarer.

Man må velge med care og omhu hvis man bare har knappe 100s til å skrive om livets meningsbærende øyeblikk. Et valg som vil avsløre like mye om forfatteren som det han skriver. Man kan ikke kaste bort verdifulle minutter på trivialiteter  
- eh, jeg likte ikke fisk som liten -
, alt må være av betydning, si noe viktig om utvikling, samtid og den indre drivkraft. Ideally.
Eventuelt kan man avgrense - og bare skrive om det året man var 25
, om morra si - eller møte med sin kjære.

Toibin løser det med å fortelle historier.
Anekdoter. Øyeblikk. Kort og ukronologisk, adskilt med klassisk musikk.
Vil du vite detaljer om barndom, studier, utmerkelser, karriere, bibliografi og kjærlighetsliv må du ty til annen sekundærlitteratur. Faktamessig vet jeg like lite om mannen etter disse 2t som før.

Men jeg vet noe om mora, og hennes kjærlighet til litteraturen, spesielt poesi, at hun leste uten utdannelse og viten om at det eksisterte objektive kriterier, helt etter egen smak og lidenskap. I CTs øyne den leseren alle forfattere ønsker seg. Jeg vet hvilke bøker som lå spredd rundt senga hennes dagen etter hun døde. Hardy og Lessing. Jeg vet at hun syntes Dickens var kjedelig og Proust actionpacked.

Jeg vet også at Colm var en distre drømmer på skolen, og ble stemplet som udugelig, til tross for sin akademiske far, helt til presteynglingen ble sjarmert (forelsket) i mor.

Jeg kjenner legningen, fordi han forteller om et rom med fire andre homoseksuelle og påpeker at 3 av disse senere skulle bli tiltalt for seksuelle overgrep.  En kapittel jeg fant både  interessant og merkelig rørende, på grunn av den sympatien og forståelsen han viser både overgriper og offer. En vinkel man ikke ofte møter når man ser slike catholicschoolmiljøer utenfra. Fra Colm, fra innsiden, framstår det nærmeste uungåelig, i all sin ødeleggende uheldighet.

Jeg lærte at tantene hadde vidt forskjellige hus og liv, på hver sin høyde. Med CT i midten. Lettlivet og høylytt på den ene kanten, mørkere og mer alvorlig på den andre.

Han deler et tilfeldig møte med en aldrende komponist på bar. En nesten døv mann som skrev sitt mesterverk som 25 for deretter og bli glemt. De bytter bøker og plater. Surret i myrstrå.

Han drikker vodka, leser på biblioteker. Leser og leser.
Forteller om den natta - the summer of love - kom til Wexford og faren som døde dagen etter.
Om banned books. Prester. Gater. Dublin. Hus som er borte.
Og at de faktisk trodde på ordet og litteraturens makt, og det er det som gjorde mora til den perfekte leser
, og han til forfattere.
Ordet hadde mening, og kunne forandre liv.

Jeg tenker da at jeg håper, håper at det fremdeles er slik.
At under alt det vi leser om pallesalg, innkjøpsavtaler, makt og biz.
Under tom underholdningslitteratur for pengenes skyld
, finner folk, vi, fremdeles fram til bøkene som betyr noe
, som forandrer oss,
, forandrer verden.

Det var idealismen.
Store ord å velte seg i sånn rett før jul.

2t var perfekt lengde.
Akkurat langt nok til at det ble for kort.
Kort nok til at jeg ble nysgjerrig og ville lenger, rett til wiki, der jeg kunne lese om både IRA, Barcelona, presteforelskelser, utdannelse, karriere og favorittthemes. Det fascinerer meg at det påstås at han ikke ser seg selv som - storyteller - noe som jeg ofte etterlyser i bøkene jeg leser. Jeg higer etter - story - og det gjenstår derfor å se om de påfølgende bøkene jeg kaster meg over vil falle i smak.
Den aller siste, Nora Webster, vil bli den første.


Know your catholicboy:

For syns skyld:
, han er født i Enniscorthy, Irland, 1955
, er glad i Spania og har jobbet både som bartender og journalist.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar



---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HERRER MED BART
, trønderbart, snurrebart, hitlerbart
, Tom Selleck og Frida Kahlo.
Bloggdato er 15.februar 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 er fremdeles under diskusjon
, blant annet i dette kommentarfeltet. Det er fremdeles mulig å protestere.

onsdag 3. desember 2014

BIOGRAFISIRKELEN 10 - 12 DAGER IGJEN.

Tilfeldig bilde, fra billigkurv, 19kr pr.bok og kun valgt fordi jeg ikke har brukt det før og det gir meg en unnskyldning til å rope HELLE HELLE og minne meg selv på at jeg har MANGE MANGE Selmabøker igjen å lese. Cixous? Kjent for alle litteaturstudenter som feministen som mente skrift burde flomme som brystmelk og avsatte penisen som penn engang for alle. 
MEGET MEGET kvinnelig og intuitivt.


, bare en ting til før jeg skriver overskrift.
Dette skulle egentlig være en adventsoverraskelse, et realt 3.des sjokk, en løpsorientert selvangivelse, etterlengtet og etterspurt, men til alle dere som daglig googler  - har Ingalill sluttet å løpe - må jeg bare si NEI, this is not it, dette innlegget skal handle om forfatterbiografier, løpsrapporten er utsatt - igjen
- og NEI, jeg har ikke sluttet å løpe.

Tro meg når jeg hvisker deg hemmelighetsfullt i øret at jeg er nyforelsket - i Instagram - 10år etter meningmann - og spyr ut hund, snø og joggeskobilder som aldri før. Late bloomer. Teknologistvilerne skal arve verden. Vi boltrer oss i skepsis og er aldri kjed.


15.desember 2014
Forfattere/Skribenter/Diktere
, med adjektivene i sin makt

Her skulle det stått et meget betegnende sitat fra dagens lydbok.
The People in the Trees - om hvor rart det er at mennesker som forandrer det allerede menneskeskapte språket skal bli sett på som brilliante
- men siden jeg hører lydboka og glemte å sette bokmerke er det umulig å finne igjen.
Synd for - det var særs passende - nesten brilliant.....

Det er 12 dager igjen.
, og jeg slites mellom 3 forfattere.
Doris Lessing, Vita Sackville-West eller Enquist.
Stalltispet sier Lessing for den er kortest.
Jeg spør som vanlig:  Hvem er med? Hva skal du lese?
Og hvem har forslag til 2015 Kategorier?

Jeg har 2, som jeg nekter å forandre på.
Herre med Bart og Crime and Punishment.
, andre forslag:  Eventyrerer, krig, vitenskap, galskap og dyr?
, og selvfølgelig gjengangerne, musikk, sport og crossovers.
Brainstorming beordres, men er kreativiteten død og ingen nye forslag kommer inn
kan det stemmes over de allerede nevnte, nå i kommentarfeltet.
Ja, jeg lover å oppdatere samlesidene, har bare glemt det bort.

12 dager igjen.
Jul og eksamner teller ikke som skulkegrunn
, det er after all, forfattere, årets siste og jubileum.

VARSKO! VARSKO!
Ikke glem bort tidenes første Tvangslesingskafe 11.des.
I 4 byer samtidig. Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Mer info i dette blogginnlegget og for de seriøst tvangslesende, fb-gruppa
Tvangslesing er en dyd få forunt - slik et vidunderlig meningsløst navn.
 Hvem skal lese biografi på Tvangslesingskafeen?

torsdag 20. november 2014

BOKBLOGGERPRISEN 2014: SIKKERSTIKKENE?

Ingenting overlates til tilfeldighetene i årets bokbloggerprislesing.


Tidlig i år la jeg ut profetien om at 2014 blir et år der lesing står i høysete.
Det slo til for fullt. Jeg leser nesten like mye som i førbloggsdager
og både omtaler og joggeblogging er left i dust og glemsel.
Det er samleomtalenes år.

Denne gangen i forbindelse med 
Bokbloggerprisen 2014.
Planen var å lese 10 ferske utgivelser, dobbelt så mange som ifjor, med håp om kvalitet til et par nominasjoner. Foreløpig har jeg beskjedne 9. Intensiteten skrus derfor opp, og tallet forandres uoffisielt til, så mange som mulig, med mål om full nominasjonsliste i romankategorien
, og minst et par i åpen klasse.
Norskefebern har inntatt dalen.
, presset inn imellom 1001, booker og nobel

Som kvalitetssikring har jeg også lest 3 bøker av Skram. 2 Alberte (Cora). 1 Albertine (Krogh), 6 av Nygårdshaug og 2 Fosnes Hansen, og da overser jeg både eldre Ravatn og Wassmo. Det er svært lite jeg ikke vet om utroskap, kvinners kår, ekteskap, indre sjelekvaler, kunsterliv/sjel, promiskuitet, snirklete språk, vin, ost, ukeblader, begjær og detektivering.
Forbredelser er halve festen.

The contenders.
Ifjor klaget jeg over at romanlista var kjedelig og forutsigelig
Da skulle man kanskje tro at jeg iår virkelig hadde anstrengt meg, som lovet, for å bringe fram det sære, smale, ukjente mangfoldet? Nix! Det var en strek i regninga at alle bautaheltene skulle komme med bok akkurat i år. Det er umulig å gi seg 2014 i vold uten å lese Hjorth, Tiller og Renberg.

Nesbø har jeg også lest, og 'omtalt'
,som den eneste utenom Renberg .

Resten kommer her:
Er det bare meg eller handler alle om det samme?
-----------------------------------------------



Om Igjen  (2014)
 - Monika Isakstuen

Kilde: Lesereksemplar tiden.no
De som sa det først:
VG og Bokmerker.


Crossover:
Roman om navngitt pianistinne som etter en kort og lovende karriere trakk seg fullstendig tilbake fra offentligheten før hun, år senere, kom tilbake som kreftsyk og masseprodusent av kritikerroste cd-er, man etter hennes død fant ut var forfalskninger, stjålet fra andre ukjente pianister.
- Den største pianisten i verden som ingen har hørt om - 
, var det ikke det de sa om Stoner også?, verdens beste ukjente bok?

Egentlig er det en roman om Ida. Vennskap og fictionIda.
Hun blir som femtenåring venninne med Joyce. Skriver brev til henne. Tett sammensmeltet vennskap, før hun reiser til byen, og tar fatt på eget skjeve liv.
Mann etter mann, og ektemann.

I begynnelsen:
Ida er voksen og har forlatt mann og barn for å skrive om Joyce og bedraget.
Hun føler seg uskikket som mor, for flyktig som kone. Fortida har tatt over.
Boka veksler deretter mellom tilbakeblikk fra Ida som ung med Joyce, Joyce på scene og i brev, og tilbake igjen til Ida i nåtid på hotell med penn og spørsmål. Brev, bruddstykker, kapitler. Korte tenkte dialoger. Minner. Historier. Diktning.

Det samme som Innsirkling handler om?
En annen kuriøst berøringspunkt med Tiller er tilknytningsteoriene.
Mødre som tror, eller blir fortalt at de ikke 'bonder' med sine barn og ender opp med å forlate eller gi fra seg.Tillers Susanne, Isakstuens Ida.

Min siste fullførte bok, og inntrykkene henger fremdeles høyt. Ufordøyde.
Det første jeg gjorde etter siste side var å google Joyce, (wiki). Det er en ubegripelig historie. Så fascinerende at Ida og hennes mer ordinære samtidsproblemer druknet. Hvorfor gjorde hun det? Var det mannen? Jeg tørstet, tørster fremdeles etter mer biografiske detaljer, og kunne tenkt meg enn ren Hattobiografi, gjerne med fiktive elementer, bare mer utfyllende. Ida har jeg lest om før.

Jeg likte den altså, både språk, oppbygning, struktur og historie. Ikke minst visuellt. Som alltid er jeg stor fan av tekst som brytes opp, i dikt, i dialog, og uventede overskrifter. Ikke-oppstykkende flyt
, jeg makter bare ikke fri meg fra det biografiske.

Veksler på fortid og researchmatriale?
Alberte selvfølgelig, selfdoubt
, og om å ikke strekke til som kunstner og menneske.

---------------------------------------------------------------------------------------



Innsirkling 3  (2014)
 - Carl Frode Tiller

Lydbok lest av: Ola G.Furuseth
, Niklas Gundersen, Charlotte Frogner
(Frogner, som Susanne, er fantastisk)
Kilde: Biblioteket.
Sagt forut: Bjørg, Rose-Marie,
Merete, Berit, og Karin.
Hva jeg synes om enern og toern.


Herregud hvor jeg har ventet på denne boka.
Lengtet etter å vite hva som egentlig var greia med David og hukommelsestapet.
Du husker vel historien?  David som har mistet hukommelsen og setter inn annonser i avisa på jakt etter fortida. 8 brev får han. 3 pr. bok, inkludert Davids egen i denne siste.

Jeg har greid det kunststykke å unngå alle anmeldelser, omtaler og intervjuer og kom blank til boka. Ikke som mye som et hint av en spoiler hadde jeg fått med meg, noe som setter meg i et dilemma nå. Det er så mye jeg ønsker å si, om Susanne, David og slutten, samtidig ønsker jeg ikke å forskyve boka for de som ennå ikke har lest. Det skal så lite til, ikke for å ødelegge, men bare skape den ørlille forflytningen som gjør at alt oppleves anderledes. Umulig å unngå, til og med vage hentydninger og svakt omriss riper lakken.

Jeg er en leser - vi bryr oss, av og til, om slikt.

Derfor:
skriver jeg om alt det andre.
At de denne gangen hovedsaklig befinner seg i Trondheim.
På den tida jeg bodde der, studerte og drakk der. På Erichsen, 3B og Blåbær.
På den tida før Erichsen ble til Dromedar og 3Bfolket flyttet til Kredo

Jeg studerte litteratur på Dragvoll, nesten samtidig med David, og hoppet av hovedfaget av beslektede høytflyvende grunner. Vi hadde venner med likt utseende og jeg er sikker på at jeg kjenner flere av Tillers rollemodeller. Faktisk mistenker jeg at Tiller var flua på bakromsveggen hver fredag - og lørdag, og at jeg helt uforvarende må ha fyllebetrodd meg til han, ukentlig, uten å legge merke til blokka.
Fortidas ensartede ungdomsrøl.

Ellers er alt til stede som jeg likte så godt i de foregående.
Rytmen, gjentakelsene, kranglene, sekundet som går, hun som sa, indre paranoia.
Det er bare for mye av godene. Flom. For mange ting sagt man ikke vil si, ikke vet at man sa. Tåpeligheter. For mange påtatte smil. Tvungen latter. Av og til er det uutholdelig. Ubehagelig, pinlig og sosialt selvmord. Det gjør vondt å lese, og man vil bare teipe igjen de forræderiske munnene og drukne de vrangforestilte i bøtter med vann. Fulle bøtter.

Jeg reagerte ikke like sterkt på de 2 første bøkene.
Hadde ikke samme behov for å få de til å tie. Svakere ubehag.
Lot meg ikke hverken merke eller irritere av de gamle repetisjonene.
, og jeg er litt i tvil om dette er bevisst eller om sekundene bare stokket seg for CF denne gangen., at han valgte feil gjentakelser
, jeg mener det er jo et ulidelig press dette med å skrive trioavslutning
mens alle skryter mesterverk og venter i år på finalen.

Historier. Minner. Diktning
, akkurat som i Om Igjen.
Hvem eier fortida, sannheten og selvet.
David sirkles inn, og får endelig kommentere og fortelle egen historie.
Men er den sannere, mer autentisk og ekte enn brevskrivernes?
Fragmenter og helhet. Indvidualisme. Selvet. Jeget. Knausgård.
Crossoverbiografier, som Om Igjen. Alkoholen.
, og spyr jeg ut flere enordssetninger nå, går jeg i fella og forteller for mye.

Hjelpsom fortidslitteratur: Albertine - du blir det man sier du er
, og Skrams kvinner for ubetenksomme valg og heftig krangling
, Løvekvinnen - kom nærmere, kom nærmere -

---------------------------------------------------------------------------



Et Norsk Hus  (2014)
 - Vigdis Hjorth

Kilde: Lesereksempar fra cappelendamm.no
Bloggere:  Lena, Tine og Anita.

Tenk at jeg putter Vigdis i et samleinnlegg
, bare dager etter at hun fikk hederspris.




Smart om oss og andre - står det på forsiden, signert VG.
Nordmenn og utlendingene. I dette tilfelle. Utleier og leietaker. KunstnerAlma og den polske familien som ikke følger husregler, bruker for mye varmtvann, og, (ikke pga strømbruk), havner i fengsel og navsystem. Det er norskeblikket på utlendingene. Det blikket vi febrilsk prøver å holde nøytralt og inkluderende, blindt for skjærende kulturforskjeller. Blikket som avslører hvem vi er.

  - sånn det skal være mellom mennesker -
Alma er billedkunstner og trives i eget selskap.
Best liker hun seg når hun uforstyrret kan synke ned i intense, døgnville arbeidsøkter. Isolert fra omverden, kun omgitt av vinflasker og vakker natur. Dessverre krever stort hus og lite penger at hun leier ut.
Motvillig.

Og arbeidsroen ødelegges.

Igjen har vi en drikkefeldig kunstnerisk vigdisheltinne
, som akkurat som Ellinor fra Posthornet, slites mellom det ordinære og det ekstraordinære, der den endelige innsikten er noe ala
- det ekstraordinære i det ordinære, livet rett foran nesen din.
 - Hun hadde lengtet mot det ekstraordinære, men ikke skjønt at det var hennes syn på det vanlige som var hindringen.  -  At potensialet lå i det ordinære, hvis hun bare lærte seg å se - .

Det bor en Alma i oss alle
Ialt det kjedelige (ordinære) som forstyrrer, forhindrer og tar opp mer plass en en har tid til, alt fordi man prøver å unngå, sky og oppføres seg som man tror forventes, for å frigjøre mer tid til å forsvinne inn i grønnere gress, og høyere (ekstraordinære)sfærer,,,
- mens man egentlig burde studerte de grå tuer.

Men,
Er det ikke pretensiøst å fremdeles bli sjokkert over vakker alminnelighet?
Er ikke kunsten gudommelig hevet over godtfolk?
Går det an å klage på polske leietakere uten å føle seg rasistisk?
Ergre seg over mulige kulturell betinget oppførsel og fremdeles være politsk korrekt.
Unngå rasist mistanker når man definerer negativ oppførsel som kulturell  betinget.

Det foregår mye i denne boka
Grunnlovsbilder, utenlandsreiser, barn som roter, plastikkposer som flyter, mishandling, overforbruk av strøm og postkasser, og jeg er litt usikker på om jeg liker at jeg kjenner meg igjen, som om jeg har gått fra tillerdama på 3Bs bakrom til hu som ikke takler at naboen lager fotavtrykk på plenen.
Sånn kan det gå.

Fortids touchdown: med Tiller - kommunikasjon via brev, no oppmøte.
Alberte igjen, all denne kunsten, kunstnermyter, kunstnerbobler.

---------------------------------------------------------------------------



 Unnskyld  (2014)
 - Ida Hegazi Høyer

Kilde: Lesereksemplar fra tiden.no
Boka har gått sin seiersgang blant bloggere
og jeg er ganske sikker på at denne blir å finne på de flestes nomineringslister i januar. Min også.
Alt du trenger å vite:
Et knippe:  Elliken, Lena, Siljeblomst.

Historien er kjent.
Ung kvinne møter, litt, eldre dynamisk mann. Søt musikk oppstår. Så høy og lidenskaplig at resten av verden stenges ute. Isolert lykke. Til det sprekker.

På baksiden står det:
 - Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går de faktiske grensene mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet. 
Var det ikke noe sånt jeg skrev om Om Igjen også - og Innsirkling.
Blir alle bøkene like fordi det er jeg som leser?
Farger, igjen, alt med egne problemstillinger?
Eller er mennesketsinnet så fanget i samtida at alt koker ned til samme grunnsetning?

Takk og pris kan de mest ordinære plott skrivers i ekstraordinært språk
(high five til Alma)
For Unnskyld er virkelig god. Full pakke.
Årets peneste bok. Grå, rustikk og matt. Med det beste språket.
Du vet den traff når det første du gjør etter ferdiglest bok er å skaffe deg forfatterens debut.  Under Verden, om kvinne og hund i forfallen hytte i skogen.
Nesten enda bedre enn Unnskyld.

Det første møtet:
 - Og da du så på meg, da du så meg, må du ha sett meg like svart som hellig, som om du tok til deg og kasta vekk i ett og samme blikk. Imellom oss var alle menneskene Imellom oss var skrik og sand og stein og stemmer. Og jeg tenkte ikke, hadde ikke en eneste tanke i hodet, så ikke alle øynene foran meg, jeg kledde bare av meg. For deg. Jeg reiv ut hårstrikken, dro av meg klærne, og jeg stilte meg opp, rett imot deg, mot denne herreløse verdenen imellom oss, og du reiste deg, kom imot meg, det var applaus i bølgene. -

Ei bok du kan lese i filler.
Ha som eneste boka på hytta og stadig la deg begeistre.
Du vet fra starten hvordan det kommer til å gå og skjønner like snart hvorfor.
Det er småskurr i plottet. en fisketrådring jeg får vondt i huden av
, og en hund jeg var livredd skulle gå med
, men dette er irrelevant så lenge man kan slå opp på hvilken som helst side
og finne gullforgyldte avsnitt og setninger.

Se bare - helt tilfelidg slått opp - side 165
 - Men jeg var nervøs. Jeg turte ikke innrømme det, men det stakk i magen og beit i hjertet, hadde fått ropet ditt innenfor, rundt et bein eller en åre eller en elv, hadde møtt min egen blodtilgang til angst, visste det bare ikke ennå. -

Skal jeg gi bort bok i julegave i år blir det Unnskyld.
Her blir det garantert kortliste og samlesing.
Like greit å starte med engang.

Flere bloggere: Elisabeth, Rose-Marie og Gro.
, og om fortiden har jeg ikke annet å si enn at etter Skram
er det ingenting som overrasker.

---------------------------------------------------------------------------------



Det Skulle Vere Sol,
Vi Skulle Reise til Lodz
 - Marit Kaldhol  (2014)

Kilde: Biblioteket
De du burde høre på:
Siljeblomst og Gro.




Mor er død. Morfar er blind. Søster rusa.
Bukken går i engen med løv og gress i munnen.
, og jeg er på gyngende grunn.

Det er fordi det er så diktaktig. Urd-sk.
En kort fortelling på hver side. Lyrisk roman?
Landskap. Fugler. Fortvilelse.

Jeg leste den for fort,  slik man ikke skal gjøre med dikt.
Tenkte dette var bra, og leverte den tilbake, uten dypere refleksjon.
Helt til jeg stadig begynte å tenke på hvilken bok jeg hadde denne Olvar fra.
Den gamle  blinde mannen som snubler ut på tunet og snur seg etter fuglene.
Umerkelig og stillferdig myrstrågufs. Under huden.

Det var ikke mye hjelp i fortida her
, annet enn at også gikk galt for Albertine
, og at for mye vin aldri er bra - selv ikke for Drum.

---------------------------------------------------------------------------



Operasjon (2014)
Sjølvdisiplin 
 - Agnes Ravatn

Kilde: Biblioteket
Selvhjelpsmanualen
 alle karakterene i de øvrige bøkene burde ha lest.

Da ville de forstått hvorfor de isolerte seg, slapp livet forbi og havnet i baklekse og trøbbel - fordi det er det som skjer når man bukker under for valg og viljestyrke. Det tar alle krefter å forsøke kontrollere psykisk syke samboere, rusavhengige søstre, strømsløsende leieboere og løgnaktige pianister.

Når man prøver å leve slik man synes man burde
, slik ande synes man burde.

Da blir det ikke krefter igjen til noe, til noen, andre.

Heldigvis har Agnes drevet research, lest både Marshmallowbøker og annen faglitteratur. Tatt seg tid til å sette opp råd og fasit.  Alt du trenger å gjøre?
Jenny. Alma?\. David. Listen up.
Legg inn 10min forsinkelse før du faller for fristelser
- og les fem sider ekstra før du klapper igjen.
Faste rutiner. Etablerte vaner.
That's it, så enkelt kan det gjøres. Ida?

Fortiden? Constance, Albertine og Alberte
kunne nok trengt en Ravatn de også.

----------------------------------------------------------

Veien videre:
Framover skal jeg lese Brageprisvinner Christiansen, for meg ukjente Baugstø, ei ungdomsbok om sommer, og Skåden (nettopp begynt). Jeg har lagt merke til at alle elsker Tripitz, Kaoshjertet og (nok en) Brageprisvinner Rishøi, og jeg har latt meg fortelle at Lunds Edelstener, kanskje som eneste norske 2014 bok, er morsom.

Flere tips? Blinkskudd?, og opplevelser man ikke kan gå glipp av?
Hvis du skulle anbefale meg ei eneste
, jeg bare MÅ MÅ lese før nomineringsfristen?
Si det nå, eller hold kjæft forever

Lekse lært av fortidslitteraturen?
At det er svært lite hjelp i dumme drummegutten
når det kommer til å forstå samtidslitteraturen
,  mens Cora og Amalie kan brukes til alt.

fredag 7. november 2014

LEST 2014 - HØSTEN + PROSJEKTLANSERING.

Norske 2014 bøker og årets Bookershortlist. 2015 siger nærmere og jeg tvangsleser kryssbøker hvert ledige minutt, dvs, når jeg ikke lystleser bøker jeg allerede burde ha lest,
 og impulsleser ungdomsbøker.


41 bøker lest siden siste telling
4mnd. (juli, aug, sept, okt + 2 fra november)
Det er alt for mange til at jeg gidder trekke fram enkeltbøker, ikke Tiller og Renberg, ikke engang Vilhelm Moberg. Hevder ikke, at de som ikke har hørt Utvandrerserien på lydbok, på svensk, nesten, ikke burde ha lov til å kalle seg lesere.
Slikt kan man ikke hevde
, så jeg sier intet....



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 4 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 2 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 9 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 5 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 8 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 2 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 6 av 6 Biografier
  10. 5 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 91 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 25 av 91 Bøker omtalt.

Dette har jeg lest.
--------------------
  • 2 kindle, 11 papirbøker, 26 lydbøker, 1 eBokBib
  • 26 kvinner. 17 menn.
  • 9 fra biblioteket. 18 fra Storytel.  
  • , resten fordelt mellom loppis, audible, lesereks og kindleinnkjøp.
  • 16 på norsk. 21 på engelsk. 6 på svensk.
  • Representerte land: Norge, Sverige, USA, England, og Nigeria.
  • 22 forfattere lest for første gang-
  • 2 biografier, 2 essaysamlinger og 1 diktsamling = 36 romaner. 
  • 1 bok avbrutt - (Denise Rudberg)
  • Merknader. Ehh, dokumentere oftere?


4 mål allerede fullført
Dikt - check - ingen husker at det er har tatt 5år å lese 2 tynne samlinger.
Biografier - goes without saying -.
Essays/Sakprosa - ch-ch-check
, selv om Agnes Ravatn står for nesten halvparten. 
2014 norsk - kun 2 igjen.
2mnd før nyttår og jeg ligger 20 bøker foran totalen.

Det som gjenstår nå er Booker/Nobel, 1001
og så mange norske 2014 bøker som mulig.
, og kanskje ei eller to Connelly.


Derfor: 
Lanserer jeg nå, med brask og bram, et nytt prosjekt
, det burde kanskje, med bakgrunn i lista, vært tvangsbloggingskafe.

TVANGSLESINGKAFE.

Et et meget seriøst, månedlig tiltak
, med potensiale for 100vis av deltaker og big buck business.
En sjanse for alle med ambisiøse krysslister til å få lest bøkene man utsetter
En mulighet for å være sosial uten at man trenger å snakke med noen
, å gå på kafe sammen med andre
, uten at noen fnyser over at man trekker opp ei bok
, uten skam over mangel på smalltalk, lystige anekdoter, og høflig lytting.
Det skal leses.

Reglene er fremdeles under ut og bearbeidelse
, men believe me, det blir regler, tvangslesing er ikke lettsindig moro.

Jeg ser for meg ca 2-3 timer på en velegnet kafe. Hver måned.
Valgt bok må være fra publisert og/eller dokumenterbar ambisjonsliste.
Telefoner og sosial media er kun lov for overoppsynet.
Fnising, snufsing, krampegråt, uffing, stønning og latterbrøl er lov
, så lenge det er knyttet til tekst lest og ikke forstyrrer.
Quiz kan forekomme og dokumentering av sider lest vil forekomme.
Jeg  forventer at dere alle møter opp.
, i desember en gang, kanskje allerede sen november.

Synspunkter?
, forslag, råd, tips, ønsker, og påmelding?

torsdag 30. oktober 2014

TIL TORE FRA GROUPIEKORET


Angrep fra 
Alle Kanter  (2014)
 - Tore Renberg

Lydbok lest av: Tore Renberg






Husker dere den gangen jeg bare stemte på Renberg til Bokbloggerprisen, serenerte hans gudbenådede lesetalent, skarring og dirtytalk, og ble så forbitret over at han ikke kom seg til kortliste og premieutdeling at jeg slaktet alle nominerte jeg gadd skrive om?

Nei?

Det var ifjor.
Etter jeg leste Vi Sees i Morgen.
Nå har jeg lest oppfølgeren
, og jeg vært på, hvorfor-er-ikke dette-obligatorisk?-rockeboklansering.

Tore er et mediageni.

Jeg, en hjernevasket groupie.

Tenk å slå sine pjalter sammen med en musiker man aldri får av hjernen. Bok med soundtrack. Bok med egen sang. Show med Knausgård, som faktisk var morsom. Imagine that. Han leste selv, med patos og aggresjon. Sinne og selvironi. Husker du den gangen(e) jeg sa at Renberg burde lese alle norske utgivelser? Nei?
Vel, Knausgård burde ha lest egne kamper. Alle seks.

Fremtiden ligger i performance art og pene omslag.

Se til Vigdis, hun har opptredd som forfatterHjorth i årevis.
I år kommer hun også på en close andreplass i min indre omslagskonkurranse.
Etter Hegazi Høyers Unnskyld. Lekre bøker.
Det er framtida. Med show og stil skal streaming bekjempes.
, hva var det Cora Sandel sa igjen?
 - klovner på sirkus - I llllove it.

Llllove it!
Til tross for at Angrep.. ikke blåste samme vindtunnel gjennom hjerte som forgjengeren, varmet showet boka. 3t Knausgård/Renberg/Tønes på SentrumScene og jeg smiler fremdeles. En blanding av konsert, intervjuer, boklansering og mimring. Parodisk talkshow. Soo morsomt, varmt, smart og identifiserbart at jeg har hørt kontinuerlig på Tønes de siste 2 ukene.

Hver gang jeg hører Tønes, tenker jeg på Tore, så på Rudi, JanI og hvor forbaska de roter det til for seg selv. Shuffle. Cecilie. Repeat. Beverly
, og ufattelig irriterende Ricky.
Svart. Natt.

Groupiesladder fra gølvet.
Hun til høyre ga Tore sitt hjerte og revurderte sitt Knausgårdsyn.
Hun til venstre gikk hjem for å lese alle seks kampene - på nytt.
Hun i midten hører bare på Tønes.


Superfotografen slår til igjen. Men det er virkelig Renberg og Knausgård der oppe. Du får ta meg på ordet. 90.tallsrock. Entusiastisk dunkende nok at jeg følte meg beruset og headbangende teleportert til bakrom 3B, der jeg nå begynner å innse at jeg må ha tilbrakt all min tid i tell-all samtaler med Carl Frode Tiller.



  - litt av en sjanse å få
, springe rundt levande -
 Jeg hører selvfølgelig på Tønes
 mens jeg skriver dette også.
7 hele album.
Det kommer til å bli mai skjønne milde
før jeg får dette ut av systemet.




Teksas - del 2. 
Enern tok meg meg på senga - med storm.
Toern var ventet. Startet tregt. Gikk innimellom på tomgang. For lange samtaler. For mye Ricki, som igjen var alt for lik Rudi. Jeg hvinte ikke av fryd - og jeg spolte ikke tilbake. Ikke var den trist som forgjengeren heller. Mer irritasjon enn omsorg.

Fra sentrumscenen sa Renberg at boka ikke var like stramt strukturert som  
Vi Sees i Morgen. Der alt var plassert med tyskerpresisjon, og både rekkefølge og kapittellengde var meningsbærende og signifikant. Angrep hadde av plottmessige årsaker ikke like stram inndeling - og kan - og framstår som mer tilfeldig og rotete. Muligens en av grunnene til at jeg følte at JanInge og vyene slet meg ut og  Ricki dominerte hele boka med Rudi-light-pjattet sitt.

Første halvpart: En svart rotete snøball, som skyves med strev og møye opp, den brattbratte bakken. 2 sekunder pustepause på toppen. Før alt begynner å rulle.
Andre halvpart: Fortere. Fortere. Svartere. Svartere. Bedre og bedre.
, og nå tør jeg ikke engang tenke på hvordan det skal gå i bok3.

Handling? Direkte fortsettelse.
 Livet i velferdnasjonen, i oljebyen Stavanger, medaljebaksida, syltet i forgangen populærkultur, der de skakkkjørte samler seg rundt kjøkkenbordet i JanInges forfalne villa. Tilhørighet. Samhandling. Prosjekt.

Samfunnskritikk og skjeve observasjoner varmt innhyllet i Rudis inspirerte, ufiltrerte ordflom og Jan Inges snusfornuftige indre monologer. 

Spesifikt: Hillevåggjengen er ferdige som kriminelle. Cecilie er gravid og alt skal hvitvaskes. Flyttebyrået. Huset. Livet.
De må bare skaffe penger først. Mange penger.
Et klassisk siste opplegg. Det siste brekket.
Vi vet alle hvordan slikt ender.


Kollektivroman
, kalles det når det fokuseres på en gruppe mennesker istedet for enkeltindivider
, Tore vrir det til favorittsjangeren min
, ikke innadvendt, ikke navlebeskuende, ikke selvbiografisk
, men rent oppspinn, røverhistorier, fantasi, eminent historiefortelling
, spredt over en hel by, et helt galleri
, og skikkelig godt håndverk.
, at ikke alle karakterene fortjener sidetallet sitt
, glemmer jeg hver gang jeg setter på Tønes.

Andre bøker er i øyeblikket glemt
 
Men, Tore
, den hunden du drepte i bok1, er det bare å innrømme var overilet.
Jeg lette med lupe etter den litterære nødvendigheten, og står fast på utilgiveligheten i å bygge spenning basert på potensielt mishandlede kjæledyr.
Plottpolitiet nekter.


Boka hos tanum.no
Min er lånt av en venn.
Den eneste bloggeren jeg kunne finne:  BokbloggBerit
, avisomtalene får du lete opp selv.


Pic: Anders Minge

Synge kunne han og, - hoppe og danse
, og lese, selv om jeg plukket opp en aggressive nyanse i scenelesingen av Rudi
, som ikke er å finne i boka. Litt underlig, og skiftet stemningen nok til at regnbuebarnet Rudi plutselig hørtes farlig ut.

SynskeInga spår at dette var et frampek.
Rudi breaks bad, bok3.
Du hørte det her - først!