tirsdag 27. september 2016

NORSK 2016; RYDDESJAU


Utenfor bildet sitter jeg (garantert) med tekopp og ullteppe, strålende fornøyd med at jeg fant White Teeth på bunnen, i tillegg til andre uleste/leste juveler (Jewell)  jeg hadde glemt jeg hadde. 
Ikke kaos, bare bunkekollaps og virkelighet.



Bokhøsten 2016 er igang.
Som vil si at peset for å finne den beste langlista til Bokbloggerprisen 2016 også er igang. For fullt.  Det  faktum at jeg i skrivende øyeblikk hører svensk og leser engelsk er tilfeldig, en glipp, alt jeg tenker er: norsk, norsk, norsk.  Så langt har jeg lest 12, men dessverre er bare en håndfull av disse verd å nevne. Da mener jeg ikke nødvendigvis nomineringsverdig, kun mentionable.

Har lest Espedal, Myhre, Fagerlund Aanes og Hjorth  (innlegg kommer, kanskje)
Planlegger Nina Lykke, Fosnes Hansen og Frode Grytten.
Hovedfokuset er på romaner
, forsøkene så langt på Åpen Klasse har vært nedslående

Derfor, før jeg tar  for meg mulige nomineringskandidater;
3 kjappe eksempler på 2016 bøker du bør hoppe over.
For ordens skyld: Alle 3 er lånt på eBokBib.
En ryddesjau:
---------------------


Mersalgsdronningen  (2016)
 - Ragnhild Gylver

Om dame som hater å jobbe på Nille og dør innvendig når hun må selge varer til kunder, spesielt hvis hun må foreslå selv, (ehmm, vi har tilbud på telys, hint hint).

Jeg mistenker at Gylver har forlest seg på amerikanske tilstander og prøvde  modellere boka si etter minstelønnsmottakere på Wallmart, på de som hverken har andre valg eller muligheter enn å bøye nakken for overmakta.  Å prøve å gjenskape samme drama i Norge, på Nille, med mersalg som den stygge ulven blir bare underlig.
Les heller Barbara Ehrenreich - Kjøpt og Underbetalt
---------------------------------------------------------------


Spring for Livet  (2016)
-  Kristin Roset

Slik blei eg frisk.

Om friidrettstalent som utvikler spiseforstyrrelser som tenåring etter en sleivete kommentar fra trener.  Utsprunget fra bloggen springerinne.no.

Bloggen springerinne er stor, fin og samfunnsnyttig. Den gir råd, hjelp og håp for spiseforstyrrede og inspirasjon til løpere. Det er en blogg, den er dynamisk, har kommentarfelt, innspill fra lesere, bilder. Som bok er det en tynn historie i flatt språk, med innklistrede blogginnlegg.

Advarsel:  Hør nå, bookbloggers, uansett hvor poppis bloggen er, uansett hvor mange som kommer med løfte om prestisje og penger i posten, uansett hvor mange som skryter av tegnsettinga di, av adjektivene, og sier du bør skrive bok. Ikke gjør det. DON'T!

Det kan selvfølgelig gå bra, (Linnea Myhre, Ida Jackson + diverse kakebakere), men mest sannsynlig går det på tryne. Hvis du må, Hvis bokutgivelse er din største drøm
; gro skjegg og finn et pseudonym.
------------------------------------------------------------------------



Føkk Lykke (2016)
- Marte Frimand-Anda  (essays)

Nok ei bok basert på blogg, casakaos.blogg.no
Det hender faktisk rett som det er at jeg leser bloggen
, den deles hyppig på facebook.

Firmand-Anda ble lei av glatt vellykket mammblogging og glansbildetframstillingen av foreldreliv på sosiale media, og pønsket ut mottrekket - se min grimme virkelighet, mitt casa med kaos -.

Det gikk et kollektivt lykkesukk gjennom glansbildemødrene, endelig noen som hadde rot, postgravid kropp med bilringer og barn som skrek. Antifotballfrueprosjekt ispedd litt feminisme og samfunnskritikk.  
Teller det alene som samfunnskritikk å være mot fotballfruer?

Jeg blir like irritert hver gang noen bestemmer seg for å blåse opp selvfølgeligheter.  Absolutt alle jeg kjenner har mer rot, flere bilringer, opppussingsproblemer, pengebekymringer, barnehageissues og ekteskapskrangler enn the Frimand-Andas. Ingen bekymrer seg eller nevneverdige over hvordan de ser ut på facebook. Hvem er disse menneskene som tror at fb-candlelight er ekte og lar seg provosere over rene gulv på instagram? I min verden er det forfatter Anda som er glansbildet.

Plutselig epiphany
 , er det de samme menneskene som blir sur over at Vigdis Hjorth ikke opplyser om hvorvidt det er hennes virkelighe far, eller romanheltinne Bergljots, som forgrep seg på Bergljot, ehm, eller Vigdis, i den siste vigdisboka (Arv og Miljø)? De realityforstyrrede?

Det er urettferdig men jeg hørte lydbok med Cailin Moran samtidig med at jeg leste Føkk Lykke, mye av den samme tematikken, bare mer gjennomtenkt
, mer musikk og mer humor. Drøyere.
Jeg sier det samme jeg sa om Springerinnen; les bloggen, glem boka!
, men står gummibåten klar til å frakte deg til den øde øya og valget står mellom disse 3
, ta den med!
-----------------------------

Soo, dette skulle egentlig bare være innledningen
 til innlegget om virkelighet og kjærlighetssorg, om Espedal, Myhre og Aanes-Fagerlund, sprinklet med Vigdis Hjorth, Morgenbladet og Kardashians
, men jeg skrev meg bort og det ble for langt.
Gidder ikke begynne på nytt eller slette.
Regn dette som et bonusinnlegg.
En samfunnstjeneste.
Jeg har gjort jobben.
Du kan gå rett på Hjorth og Renberg.
Som takk, kan du fortelle meg hvilke bøker jeg bør hoppe over....

mandag 19. september 2016

OSLO MARATON 2016 (10km)

Nok engang glemte jeg forsettet om capsen av og brede smil. Jeg glemte også å senke skuldrene og slå ut håret. Kanskje er det på tide at jeg slår meg til ro med at jeg er en lidende løper. 
Jeg mistenker det er arvelig.


Lørdag løp jeg Ti for Grete 2016
I den overskrifta ligger hele seieren.
Jeg startet. Jeg kom til mål. Kneet holdt. Magen holdt. Tida var ok.
Offisiell tid: 54.44 


Skade/sytehistorie for de som ikke har vært her på en stund.
Den opprinnelige planen var under 2t på halvmaraton.
Dessverre var jeg i så god form i juli at jeg moret meg med å løpe kort og fort i asfaltbakker. Månedsrekord både på km løpt og vandret.

Selvfølgelig gikk det galt.

Hele august/september forsvant i kneproblemer. Løpekne, hoppekne, kinokne, artrosekne, overbelastetkne, hvem vet. Et venstrekne som knapt kunne bøyes, og alle følgefeil du kan tenke deg, pluss de som ikke hører hjemme noe sted (matforgiftning og tannpine). Første prøvetur på asfalt gikk mandagen før løpet og bestod hovedsaklig av gange og magesjau i skogen.

Det var så ille at jeg ventet helt til deadline med å melde meg på.

Jeg kommer aldri til å fortelle de (naboene), som har sett meg krype og humpe, tårevåt, ned bygdas bakker at jeg deltok og fullførte respektabelt. All troverdighet vil bli tapt for alltid.


Triumfjeset. Sekunder etter målgang. Før jeg spiste 3 bananer i pur lettelse.


2 ting jeg lærte i år:
, og forhåpentligvis tar med meg videre...


1) At jeg er ekstremt snill, dumsnill.
Jeg hadde ikke behøvd å melde meg frivillig til å løpe hele veien fra Rådhusplassen til Tinghuset, om Nationalteateret, 25min før start, for å hente mannens hotellglemte gps. Jeg burde ihvertfall ha sjekket hvor langt det var, hvor jeg kunne krysse gata, og ikke minst hvor starten var, først.

Jeg tenkte heller ikke på at det ikke var nok bare å hente klokka,  den skulle også avleveres, i riktig startfelt, (pulje 3).  Da skuddet gikk for pulje 1, løp jeg fremdeles rundt som ei forvirra høne og lette etter Rosenkrantzgata. Fikk omsider slengt meg over et gjerde, og måtte gå midtlinja bakover i feltet, stadig mer stresset til jeg var langt  bak i pulje 3, uten tid til å komme meg tilbake til et gunstigere startpunkt.

Pulje 3 var for de som planla å løpe 50-59min. Siden jeg løp på 54, burde midt i treern vært perfekt plassering. Løgn. Ingen stiller seg der de skal. Ingen rundt meg hadde noen intensjoner om å komme seg under timen. Selv hadde jeg planlagt å være tregest framme i pulje 2. Det er tross alt bedre å være indignert over at andre albuer seg fram enn å være den som blir skjelt ut for dytting.

2 damer ropte ((BRØYT)) etter meg,  
- send klage til arrangøren, her er adressen -, hylte jeg innvendig
, utvendig lot jeg selvfølgelig som jeg var lost i dundrende musikk.

Min indre Filip Ingebritsen er stor og sterk.

Det måtte bli slik. Ikke et sted var det plass nok til å lange ut, ikke det at jeg hadde langutkrefter, men det er virkelig for ille når det var først på oppløpet at det var plass til å løpe rett linje. Det ville vært en tragedie hvis formen hadde vært god nok til rekordtid.


Arrangører?
Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?
Hva tror dere skjer når traseen er 2 rygger smal og kun kjegler skiller den fra motgående? Jo, det blir selvfølgelig umulig å kommer rundt uten å løpe rett inn i horden av superløpere som kommer motsatt vei. Du blir fanget trippende bak en vegg av rygger, mens konkurranseinstinktet, (det er der uansett hvor vondt man har i kneet), koker, og du blir tvunget til  utføre halsbrekkende manøvrer som tar seg ille ut både på overvåkningskamera og pulsgraf.

Tror dere vi suller rundt der ute ved containerne for å kose oss?
At vi setter pris på muligheten til å slå av en prat med sidemannen, om sko og sportsdrikk, når vi må stoppe på halvminuttvis i krappe flaskehalssvinger
Tror dere jeg ville løpt i Newtonsko hvis jeg hadde visst om alle grusen?



ExhibitA. Sjekk stoppen i første sving. Tenk hvis det hadde stått om sub50??



2) At oppvarming er lurt
Må være første gang i min løperkarriere at jeg har varmet opp skikkelig (dog tilfeldig). Det reddet løpet, men det var også grunnen til at jeg såvidt rakk starten og endte opp i bakpulja. Ikke tid til hverken gruing skolisseløsning eller dokø.  Barmhjertig klokkehenting
= så tar vi oss noen spurtende bakkedrag dere...


Jeg var ikke klar over
hvor mye jeg hadde grudd meg og stresset over dette løpet før sekunder etter mål. Alt styret med rulling, styrking, svømming og testløping, i ukesvis, bare for at jeg skulle bli klar til 17.sept. Etter målgang var jeg aller mest lettet.

Jeg hverken brøt, gikk eller skeit meg ut. Takk og pris!
Ingenting virker ødelagt og/eller forverret.

Idag, 2 dager etter, er det vondere enn forrige lørdag, men ikke like vondt som lørdagen før der. Det er innafor. Kanskje kan jeg allerede løpe i morgen (?)




Resten?
Det var ufattelig, uforståelig varmt.
Middagen ble spist på Elias. Hotellet var Munch.
All klaging til tross, OM er gøy og jeg løper nok neste år også.
Forhåpentligvis halv eller hel. Under 2 eller 5.
You?  Noen som trosset plassmangelen og satte verdensrekord?


torsdag 8. september 2016

2016: BOKBLOGGERTREFF, BOKBLOGGERPRIS, BOKHØST

Bokbloggtreff i strålende sol. Denne gangen på Litteraturhuset.  Takk for alltid like morsomt samvær til kjente, og ekstra juhuuu, til de nye fjes. Rekruttering ruler!


Lørdag 03.sept
Bokbloggertreffet 2016
Bokbloggerprisen 2015
, langweekend i hovedstaden, med boklesere, bokbloggere, bokselgere og bokskrivere
, nydelig vær, stimulerende selskap og spennende prisutdeling
, klisjeen tro burde det her også stå - god mat -
, kommer tilbake til maten

Husker dere treffene i 2012 - og 2013 og 2014?
Da eteren var full av overstrømmende bokbloggere som hadde vært på treff?
Jeg har lett med lykt og googlet med lupe, men alt jeg har klart å finne fra årets treff er 2 innlegg. Tulleruska - og Mari.

Er vi blitt så blaserte og vant til hverandre?

Begge 2 hadde det hyggelig og gleder seg til neste år.
Begge forteller om hvem som vant Bokbloggerprisen 2016
Havboka - Morten A.Strøksnes  (Åpen Klasse)
Slik skal vi velge våre ofre  -  Bjørn Vatne  (Årets Roman)
Jeg er fornøyd og ga poeng til begge.
Jeg gleder meg også til neste år.

Off my chest:
Men først er det et par punkter vi må diskutere.
Hvor er de andre blogginnleggene? Sitter alle og leser/anmelder?
Hvilken norske 2016bøker bør man lese?
Maten og Kjønn(et) og Kjolene?

Den første er det ikke så mye og si om.
Blogg mer.  Sladder og treffdetaljer...



Nei, til restauranter som får knekkebrødpakken i veska til å virker mer fristende enn menyen.



Matblogging
Vi må seriøst snakke om maten.
Glem bøkene. Matvalget er alfa omega.
Ikke opptatt av mat?  Scroll 50 avsnitt.

Det er ingen hemmelighet at jeg allerede boikotter Politiker'n, (en lang historie om kaffepåfyll spesielt interesserte kan lete opp på instagram). Men man er da voksen og begrenser sine klager til festlig lag og sosiale media. Jeg tok ansvar, spiste på Elias, der eple/pastinakksuppa var nydelig og ingen brydde seg om mine bestillingsnykker.

Nå må jeg dessverre også legge Lorry til boikottlista.
For makan til sær, vimsete og streng kelnergjerning har jeg ikke vært borti. Til nød kan jeg forstå at man må begrense rettutvalget (4) hvis det er store reserveringsgrupper (20+), men å være så rigid at de 4 siste (ink.meg) som dukket opp, fordi det var kø på do (meg), måtte ta til takke med den retten som ble igjen, fikk meg nesten til å snu i døra.

Lammeskank eller pulledpork. No way Jose.
Alt jeg ville ha var en chevresalat, var det så vanskelig?

De glemte også bort vinglasset mitt.

 Too Little Too Late
Selv om det ordnet seg og vi på endene av bordet kunne bestille ørret, uten potetstappe og smørbad men med salat (meg), var det så lite mat at vi ble sittende og spise av kriselageret resten av kvelden  (nøtter og knekkebrød).  Fisken var god, men jeg la meg sulten og  kommer aldri tilbake.

Dyrt var det også. Et glass chilinøtter kostet 42kr.
, nb, 2 sorter nøtter pr. 225 sorter øl.

Matpluss:  Alltid like gode.
Hotwings på Royal Gastropub (Østbanen) på søndagens Tvangslesekafe.


Ekstraordinær tvangslesing på Østbanen, før hotwingsspising, kun 40s lest, men boka var ikke allverden, Birgit Alms Endelig Skal Vi Le, om nav, norsk fattigdom med enslig mor som hovedperson.



Å gå seg vill i sterotypier
Jeg skrev ordet vagina 700 ganger i forrige innlegg
, føler meg dermed programforpliktet til kjønnsprat.

Som nevnt både fra komiteens innledning, fra begge vinnerne, og også i flere blogginnlegg og selvironiske sammenhenger, påstås det at bokbloggere er kvinner som kun leser bøker av kvinner og stemmer fram korte nynorske bøker av kvinner til bokbloggerprisen.

Tenke seg til da at det var 2 menn som vant.
2 menn som også hadde gjort seg noen tanker om dette, og fant det påfallende nok til at de synes de måtte nevne det. De hadde tross alt et rom dominert av lesekvinner foran seg.

Vatne nevnte det meget ladete ordet, løkkeskriftromaner. Han mente det vel, men, sukk, og det plager meg å måtte gjenta, han sa, noe ala, ikke ordrett - at før nominasjon hadde han aldri lest bokblogger, men ble overrasket over hvor store forskjeller det var, ikke alle damer leste løkkeskriftromaner, eller kanskje han mente skrev løkkeskriftblogg. Uansett, fordommene var på plass, før han undersøkte, og fordommene satt etter han var ferdig. Hvorfor i alle dager skulle alle bokblogger skrive dårlig likt, eller om løkkeskriftromaner, og hvorfor er løkkeskriftromaner ikke et kjennetegn på dårlige forfattere, men et stikk til et rykte om kvinners lesesmak.

Strøksnes gjorde et poeng av at bokbloggprisseieren viste at kvinner også leste boka hans, som betydde at stempelet av Havboka som macho/mannebok var feil. Akk Morten, du er min helt, men so so wrong.

Alt du trenger er et sveip ned div. kommentarfelt, og du vil se den grimme sannhet.
Bokbloggere (hvis man skal generalisere ut fra mitt kommentarfelt) leser Havboka nettopp fordi den er macho, fordi Morten er, framstår som, macho. Vi (jeg) vil se han i våtdrakt og den største frykten er at hans nye status som far skal lenke han til dillekrimskriving i garasjen og hindre nye machoreiser og bøker.

Vi (jeg) leste Havboka fordi Morten hadde skrevet den, fordi han var så barsk i Mexico, og så ble vi opptatt av havet underveis og så anbefalte vi den til andre og sa den var vakker om havet. Og kanskje gjør det oss like fordomsfulle som Vatne og løkkeskrifta, som Morten, som hevdet at Havboka var damebok fordi havet var kvinnelig, ala, (fremdeles ikke ordrett).

Such complicated weaves.


Elisabeth stiller Morten de vanskeligste spørsmålene om Havboka.


De sa selvfølgelig mye annet også.
Eminent bokbadet av Silje og Elisabeth
, men det kan du forhåpentligvis lese et annet sted
, for nå som jeg har sparket forventer jeg referataction
, med innfelte bokhøsttips.
, inntil videre, den offisielle bokbloggbloggen 


Jeg sliter med bokhøsten og trenger all den hjelp jeg kan få.
Foreløpig har jeg kun lest ei eneste norsk 2016bok jeg under tvil kan anbefale til andre.
Olav Starheimsæters Lystslott, ei novellesamling med rød tråd i et sexforum.

Har nettopp begynt på Eneste (Fagerlund) og det alt jeg vet så langt er at jeg skal høre Renberg, samt lese Hjorth og Fosnes Hansen, ellers er jeg i eBokBibs vold, noe som i god bokbloggprisånd favoriseres de korte bøkene. Det er limits til hvor langt og lenge jeg kan lese på telefon/brett.

Forresten jeg vi, vant quizzen
, jeg valgte meg ei Espedalbok, den som skal lære meg å leve et vilt og poetisk liv
, skammer, skjems og grems, men jeg har glemt finkjolene
, you?? 

Hjertelig hilsen, mitt nye, cashklingende alterego
- Bæssmora til Michelle

onsdag 31. august 2016

BIOGRAFISIRKELEN 20 - FRESKE FESTLIGE FRØKENFRUER (oppdatert)


The Girl 
with the Lower 
Back Tattoo
  -  Amy Schumer  (2016)

Kilde: Audible/Storytel




Mitt bidrag i Biografisirkelen 20.
Kategori: Freske Frøkner & Festlige Fruer.
Kategorivelger: Hedda
, som har skrevet motivasjonsinnlegg her


Merk: Dette er det første blogginnlegget skrevet på mitt nye tastatur.
Hvilken tinder jeg har måtte forsere for å makte dette kan du lese en meget sytende rapport om i forrige innlegg/kommentarfelt, anbefales kun for spesielt interesserte
, og de som er livredd forandring og eventyr.


 Jeg har valgt;  Amy Schumer
Komiker, writer, skuespiller, producer.

Jeg visste fra det øyeblikk jeg så - festlig og fresk - at jeg ville lese/høre standup. Lest av forfatteren. Komikerbiografier er kanskje ikke alltid av den mest dyptpløyende sorten, men slikt vet man aldri. Stille vann er overvurdert. De dype grunner fulle av triste klovnefjes.

Tilbakeblikk med innsikt og punchlines slår årstall og fotnoter.

En annen stor fordel er at de som tjener penger på å levere morsomheter fra scene
-  kan lese - og skrive - og sende biografen hjem.
- prompto forhåndbestilling

Mistake nr.1& 2
Boka kom slettes ikke ut 8.aug som jeg trodde, men den sekstende og beskrives som en samling personlige essays. No autobio.

---------------------------------------------------

Flere uker senere!
Årsak vondt kne
=  null løping som resulterer i tungsinn og fosterstilling
=  forverres av sitting som gjør pc/data/skriving umulig.
=  når man setter fingrene på tastaturet for å se hva som skjer.
=  intet poeng, ingen kontroll.


Once upon coffee and poptarts.  Omsider klar for nye episoder.



Jeg har lest Lower Back Tattoo.
Jeg har også lest Amy Poehler, Felicia Day og sett 7 sesonger Gilmore Girls. Gjensyn.

Første gang var in true time, real life, og jeg var ukritisk blodfan i Lorelaiklær. 90s var så ensformig. Enfoldig. Endeløst. Nå, decades senere, mens jeg sitter og akker meg over de siste episodene i sesong 7, som forøvrig gir Allegiant a run for the money når det kommer til dårlige serieavsluttere, er jeg sjokkert over mitt uvise yngre jeg.

For:  Seriously.
Gilmore Girls er ikke annet enn festlige fruer på skafottet.
7 sesongers abc i hvordan man knekker fresk frøkenspirit ved å utsette dem for sjalu, abusive, hjernedøde menn. Luke??, hunken, vi alle var så forelsket i, en  passiv aggressive mentalterrorist. Dean? Jess? Chris? og hva med sidekickvenninnene, som blir stengt inne med matlaging, babies og seksualangst, til skrekk og advarsel.  

Mrs.Kim, Paris og Emily var de eneste lyspunktene.
De eneste festlige freske fruene i Gilmore Girls
Jeg skal aldri lese ei eneste bok fra Rory Gilmore Reading Challenge.
Dør litt, Spyr litt. Gråter litt.

Ber om unnskyldning for at alle festlige fruer i dette innlegget er fra Amerika.
Det er det fellestrekket, jeg tror, ligger til grunn, for alt som skurrer.
-----------------------------------------------------------------------


Back to Schumer!
 og hennes samling personlige essays

Innrømmelser:
Jeg tror ikke jeg liker henne. Too much pot.
Har ikke sett filmen (Trainwreck), og kun sporadisk youtubemoro. Det ligger en HBO special ute, på, ehm, HBO, men er for opptatt av Kardashians
, (sesong 2 av 11, as festlig as it gets).

Forhåndskunnskapene var nesten ikke-eksisterende, men slikt er som regel irrelevant. Hun er kjent for å krangle på sosiale media og snakke høyt og brautende om sex, og det var mye vaginasnakk. Av den typen som irriterer meg mest.  
so natural, so free.. so meg mot alle

 Forvirring? Forvitring?
På byen, lørdag, etter å ha bli kastet ut fra den eneste puben i Oslo med lav nok musikk for bæssmorører, ble vi  (heldigvis ikke bare meg) stoppet av en ung jypling, knapt 20, som lurte på om vi ikke var alt for gamle for kebabgata, kanskje han mente for gammel for kebab, men uansett, point is, at jeg blir sur over vaginasnakk kan ha med meg å gjøre, alderen.


Før denne kebabincidenten hadde vi vært på poesislam, på UGLA.
I den forbindelse har jeg laget mitt eget dikt, et spørsmål.
 - må man ha dreads, etnisk opprinnelse
og alternativ seksualitet
, for å være en slampoet? -

Et meget vanskelig dikt, serru, jeg kunne skrevet,
, må man være religiøs (for hvorfor ha dreads hvis man ikke er rasta?)
, utlending, (alle var mørkhudet eller amerikanska), eller ha eksperimentell seksualitet
, for å være en slampoet?

Jada, de var alle nordmenn (bortsett fra hu fra Amerika), og ingen var hverken eksperimentelle eller religiøse, eller kanskje de var, hva vet jeg, ikke trenger man være lesbisk for å tilegne lange dikt og/eller personlige essays til vagina heller.
Det er bare kjeeedelig.

Btw - vaginadiktet tror jeg var Martine Næss Johansen
Btw - Guro Sibeko var strålende.

Hører du Amy?
Dårlig sex, slufseprat og/eller klomsete menn er ikke revolusjonerende humor.

 &
Det er beyond traurig med lange lovsanger til kroppsdeler, og jeg er så enig med de som sier at at det faktum at man har en kropp, en kvinnekropp, med kvinnekjønnsdeler, ikke by default er noe å skryte av.  Vi har det alle sammen, født med, mordersker som engler.

Amys bit er at hun er veldig stolt over å ha en frodig kvinnekropp. En kropp som drikker, fiser og spiser store mengder pizzapasta, og hun er enda mer stolt over at hun uten skam lar seg avbilde med denne kroppen, red carpets og instagram. Dette gjennomsyrer hele boka og jeg tipper at de aller aller fleste feirer Amy nettopp for hennes -my-body-in-your-face- holdning.

Me too.

Jeg velger Amy over fotballfrue, hver dag, men trenger vi snakke om det hele tiden. Den evinnelige kverninga på motsatsten gir bare mer oppmerksomhet til fotballfruene. Å stadig hevde at man ikke skammer seg, gjør meg mistenksom.  
- The lady doth protesth too much -

Se på meg. Se på kroppen min, Så rund og fin. Det er en vagina i'n.
Argh. Kan man ikke bare være. Må man gå med alpelue hvis man er fra Frankrike?
- the kind you find in a secondhandstore -

Note:   
Akkurat etter slike utsagn er det jeg får passet mitt påskrevet av avkommet for å ukritisk spy ugjennomtenkte holdninger ut av min joggende, hvite, priviligerte og middelaldrende munn.


Nok kropp!
Farvel til våpnene
På en av visningen til Amys film Trainwreck ble det løsnet skudd i salen. 2 kvinner døde, flere ble skadet. Det er naturlig nok viet mye plass til dette i boka. Til hendelsen og også til emnet gun control. For meg som europeer, skandinav, av den aldrende typen, er det for svakt, for lite, og for amerikansk. Hun har fått mye motbør fra pistolgjengen, de som mener - the right to carry arms - er den eneste rettighetene som teller
 , og jeg vet ikke om det er for å stilne disse
, eller om hun virkelig mener det, men hun sier altså

- at hun selvfølgelig ikke mener at det skal bli forbudt med gevær, alle uten tvil burde få ha så mange pistoler de vil - hun vil bare ha restriksjoner, lisenser, slik at ikke ustabile personer får eie.

Vel Amy, ustabile personer kan stjele, låne, fake.
Som er mitt siste ord om den saken.
Vel to til. FORBUD. FORBUD.


Opptur
Det jeg faktisk likte veldig godt, bare jeg får feid alt dette arms/weight/nøkkelen til suksess pratet til side er barndommen, og alvoret.  Hun er mye bedre på alvor enn humor. Det lover godt for framtiden.

Oppsummert:
Hun kom fra en rik familie som hadde slått seg opp på luksusbabymøbler, og levde i sus og dus i New York mens familien gradvis rotet bort pengene. Fattigere, fattigst. Faren var alkoholiker og tidlig diagnostisert med MS, mora hadde et forhold til faren til bestevenninna. Hun har gått alle trinnene på komikerstigen. Hardt arbeid. Tomme saler. Det er en både rørende og interessant historie, morsomt fortalt. Og hadde hun oppholdt seg litt lenger blant familien, ungdommen, og ikke brukt så mye tid på - selfmadesucessgreia, hadde jeg sikker litt boka som helhet bedre.

Du har rett jeg har ikke skrevet om selfmadeamy, fordi det er enda kjedeligere enn vagina.

Jeg likte den bedre enn Amy Poehler, selv om AmyP hadde en artigere form, med audiobooth og gjester, dessverre kom hun fra en alt for trygg og lykkelig familie, droppet for mange navn og ble merkelig nok for intern, selv om hun lest bedre enn AmyS - (nevnte jeg ikke at hun har en lat, subbende, og grøtete lesestemme?), men på langt nær like godt som FeliciaD, som var homeschooled, i deep south, med hippieforeldre og dobbelmajor collegeutdannelse - også her foretrakk jeg barndoms/ungdomskapitlene. Felicia leste best.

Selv om både AmyP (Yes Please) og Felicia (You are never weird on the internet) fokuserte på problemer med å være kvinner på vidt forskjellige mannsdominerte arena -  hollywood/worldofwarcraft - snakket de heldigvis svært lite om kroppsdeler


Ingen vits å nekte lenger.
Fresk og festlig long gone.
Snerpete er bare fornavnet.


 Alle bilder googlet

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
1001 FORFATTERE
Bloggdato er 15.oktober 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:



mandag 25. juli 2016

TIMEOUT OG SOMMERFRI

Prøver å gå i ett med gresset on the jordbærwalk.


Jeg er her ennå.
Har hverken lagt opp eller flyttet til blogg.no for å drive hundeblogg.
Har prøvd å skrive innlegg om 4 løpebøker siden slutten av juni.
Har masse å si om nevnte løpebøker - exA - les noe annet.
Har store planer om kortlistelesing de nærmeste ukene
Leser mye - men ekstremt dårlige bøker.

Hovedproblemet er at jeg er gressenke - og pc-løs.
Hovedproblemet er at jeg hater forandring og ikke vil ha ny.

Tanken på nytt tastatur, fremmede programmer og windows 10
, gjør at jeg desperat klamrer meg til min gamle, eldgamle (2008)
, selv om den selvantenner med svart skjerm og røyk etter 10min.

Jeg kommer tilbake når jeg har forsonet meg med elektronikkens gang
, rutinebrudd og butikkhat. Interventions og hjernevask må til.

Imellomtiden henger jeg på snapchat og tar hundebilder av meg selv.


Ikke meg, men you get the picture.