mandag 14. april 2014

BIOGRAFISIRKELEN 6 - SPORTSUTØVERE


Eat & Run  (2012)
My Unlikely Journey 
to Ultramarathon Greatness
 - Scott Jurek, w/Steve Friedman.

Mitt bidrag i sjette runde av
Biografisirkelen
Kategori: Sportsutøvere
Nummer på brystet, vett i panna, stål i ben og armer.



Jeg har valgt Scott Jurek.
Ultraløper og veganer, som siden han vant sin første 100-miler (160,9km)  i California i 1999, har dominert sporten. Ihvertfall i USA.

Jeg starter med ren joggeblogging:
Et fenomen!  (bare with me)
Første gang jeg hørte om Scott Jurek
, var som mange andre, i boka  Born to Run,
Han ble invitert av Micah True, aka Caballo Blanco, eks.bokser turned mexican løpevillmann - (hva Micah synes om BTR on McDougall kan du lese her) til å delta i Copper Canyon Ultramarathon 2006, slik at han kunne konkurrere mot raramuriene, de hemmelige superatletene, som McDougall kaller dem.
Premien var 1000pund mais og $750.

Jurek hadde ikke mulighet til å reise - enter Christopher McDougall.
McDougall arbeidet på ei bok om raramuriene, eller tarahumaraindianerene, (som han kaller dem) og ville ha med seg en gruppe vestlige løpere til å delta i Micahs løp. Dette løpet ble senere kjernen i boka Born to Run, som revolusjonerte både skoindustrien, og løperhjerter verden rundt. McDougalls bok, forhold til sannheten, forskning og kulten han i etterkant har blitt konge av er omstridt, men det får være til en annen gang.  Dessuten har jeg foreløpig bare Tequiladagbøkene og egen magefølelse som dokumentasjon.

Jurek selv er ordknapp og diplomatisk om reisen.
Han skriver om løpet, tarahumara-ene og deres skyhet, Arnulfo som slo han med 6min (selv om han fikk revansje året etter.) og hvordan truen til Mexico ga han en utvidet forståelse av løping som langt på vei støttet tanker han allerede var inne på. - Run Free.- 

- The Tarahumara were later immortalized in McDougalls book Born to Run, where he called them superathletes. I would quibble with that. I would say they were superefficient. They were just much more in tune with their bodies and their surroundings. They knew things we had forgotten, with all of our stopwatches and sports foods and fancy running shoes.-

I motsetning til de mest fanatiske barfotløpere, McDougall og andre skoindustrihaters dog, vandrer Jurek den gyldne middelvei. Han tror på en perfekt balanse av modernitet og gamle dager. En kombinasjon av Run Free og hypermoderne teknologi, akkurat som Tarahumariene.

- But should training be an intuitive free-form affair or a structured science? I try to let science steer my training while staying open to the animal joy of running. I take days off when I feel I need them, even if my training plan doesn't call for it. Ultrarunners need to bring all the knowledge we an bear to our training, but we can't afford to be rigid.  - 

 - og når det kommer til barfotløping
, hevder han bestemt at 'form' eller teknikk er mye viktigere enn hva du har på beina, men at det ultimate fottøyet, selvfølgelig etter gradvis tilvenning er, lette og/eller flate sko.  
Han sponset forresten av Brooks, som helt irrelevant for dette produserer mine yndlingssko.
 - racing flats and minimal shoes provide the best of both worlds: comfort and performance.-
OK, det var joggebloggeren imeg.




Normal biografilesing:
- I was a shy kid with high blood pressure. I grew into a skinny adolesent whom other kids teased and called Pee-Wee. I wasn't the fastest kid in my school, or the strongest, or even the smartest. I was common as grass, longing for something I couldn't even name. I ws like everyone else, the same. Then I found something. - 

Scott Jurek, opprinnelse polsk, ble født i en liten by i Minnesota i 1973.
Det var lite penger, mye jakt og fiske, faren var streng og mora hadde MS.
Løping begynte han først med som tenåring etter han ble med på skolens skilag. Han løp for å bli en bedre skiløper, og for å gjøre en lang historie innlysende og kort, tok løpinga etterhvert over. Det endelige vendepunktet var da han ble overtalt av kamerat og konkurrent Dusty (His name was Dusty Olsen and he changed my life), til å delta i 50mile løpet Minnesota Voyageur i 1994. Dusty måtte knyte skoa. Scott løp forbi og vant.
En ultraløper var født.

Lev - løp - spis.
, bok i korte kapitler

Livet:
, om livet som løper, kjærligheten, skolen, jobben, han utdannet seg til fysioterapeut. Sterkest her står forholdet til mora og hennes stadig skralere helse (ms) og opp og nedturene med vennen Dusty. Samholdet til andre ultraløpere og miljøet rundt løp og trening er kanskje det jeg likte best
, selv om alt har en vag rosenrød øldrikkende hippieglød.
- ultras tend to attract seekers of all kinds, including recovering addicts and alcholics, seers, sages, some very wacky engineers and poets, and assorted windmill-tilters. Not to mention the monks and holy men.- 

Det er litt haltende og jeg skulle ønske han ville utdype mer. Slenge mer med leppa. Både angående problemene i vennskapet med Dusty, ekteskapsbruddet og hva som 'egentlig' foregår i ultrakretser. Det er mildt og snilt, men muligens er det fordi Jurek er en snill mann og anser seg selv for god til sladder
 , jeg er ikke like snill, og deler derfor at kona hans stakk av med Barefoot Ted
, han er også med i Born to Run, og har tjent seg styrtrik på den nye minimalistbølgen.
, så sier ihvertfall internettets ryktebørs.

En annen snill ting Jurek gjør, som gir han glorie i mitt hode:
Han venter ved mållinja etter han har vunnet/kommet i mål, for å heie på etternølerne. Med tanke på at dette er ultraløp som gjerne tar timesvis - kanskje hele døgn for de siste - gir det blanke stjerner i boka.


Løpet:
Racerapportere fra alle de store løpene.
Leadville, Badwater, Sparthalon, Hardrock, Western Trails.
Inskutte løpetips om teknikk, form, bakker og sko.
Men han er også opptatt av løping som filosofi, flukt eller endelige mål. Og spør seg stadig om hvorfor han løper. Hvorfor vinne, hvorfor bruke all sin tid, og ikke minst løping som sin egen addiction, med tanke på hvor mange som både skader seg alvorlig og til og med dør i de hardeste ultraløpene.

Dietten: (kunne nok vært mer løping og mindre spising)
Jurek er veganer. Ikke fanatisk, han understreker at han spiser hva det skal være for survival og tar til takke med det som tlbyes når han er ute og reiser. Finnes det ikke veganske løsninger legger han ikke ut på 100km løpeturer uten niste. Men så langt det lar seg gjøre spiser han plantebasert og lager sin egen mat.

Favorittoppskriftene deles med oss gjennom boka og inkluderer burritots, rismelk, guacemole, chiligryter og de beste tipsene til lommemat på tur. Hadde jeg visst opp ned på en kasserolle og befunnet meg i et mer urbant shoppingmiljø, ville jeg umiddelbart ha byttet ut standardaprikosene med hempmilk og long run pizzabread, men som det er får jeg klare meg med Kiwi.
 - satser på at oppskriftene også finnes på nett skulle jeg på et senere tidspunkt gå over til et sunnere kosthold, akk for en lang vei man har.

Hva med Atkins og lavkarbo?
Han er opptatt av å motbevise de gjeldende mytene om at det er umulig å være langdistanseløper på et plantebasert kosthold og at grøntfor gir altfor lite proteiner til max ytelse. Han bruker seg selv som eksempel og bevis, beskriver reisen fra burgerspisende yngling til ren veganer, og hevder at dietten er hovedgrunnen bak suksessen han har opplevd som løper. Viktigere enn løpetreningen.

Dommen:
Fra et rent subjektivt og egoistisk ståsted likte jeg ikke denne fokusen på mat.
Det fikk meg rett og slett til å føle meg som en idiot og kjemisk matgris, eller en grisete halvfabrikat idiot. Antar det kommer fra en dyp indre overbevisning om at han har rett og jeg bare er for lat og svak til å gjøre noe med eget konsum. Old news og ferdig med det.

Løpebøker derimot liker jeg, og så langt, kanskje bortsett fra bio-en om Cora Sandel, er dette den biografien som har truffet meg nærmest. Jeg slutter aldri å forundres over hvor universielt opplevelsen av løping er. Om du yter ditt ytterste på 3km eller 160km, uansett hvilket nivå du befinner deg på, er det akkurat de samme tankene som farer igjennom hodet. Variasjoner av de samme plagene, og de samme ting du forteller deg selv for å fortsette. Derfor er det også lett å identifisere seg med løperen Scott Jurek.
Spiseren sliter jeg mer med.

Eat & Run hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket.
Andre blogger? Ingen bokblogger denne gangen, men to løpeblogger.
Frisomfuglen, og Alletingultra,


Bilde: Herr/fru Jurek og Barefoot Ted
, fra Copper Canyon 2007, lånt fra Teds blogg.
Moderne løpere er også på facebook & twitter
og har egen hjemmeside, scottjurek.com

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.


---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
CROSSOVERS:  
Kategorien der facts møter fiksjon og man aldri vet hva so mer sant.
Bloggdato er 15.juni.

mandag 7. april 2014

BIOGRAFISIRKELEN 6 - 8 DAGER IGJEN.

D
Denne gangen er det helt sant. Jeg er godt i gang. 26 sider lest.


15.april 2014
Sportsutøvere
Nummer på brystet, vett i pannen, stål i ben og armer.


Det er 8 dager igjen.
Akkurat nok til at alle de som tror de befinner seg høyt på hesten, høyt på strå, kan ta skjeen, i høyre hånd og jogge til nærmeste bibliotek, eller trimme klikkefingeren, ingen grunn til å dømme levende og døde. Skal jeg tro forhåndsprognosene blir dette en svært liten, men eksklusiv sirkel. 
Nedoverski, ball og joggesko. 
Det er alt jeg vet.

Hvem slenger seg på i siste liten?
Don't think run, eller som Harry Quebert sa
Hvis du ikke kan manne deg opp til en løpetur i regnet, så vil du aldri greie å manne deg opp til å skrive en bok. -  
Det han egentlig mente var, du er ikke verdig din høye hest og bokbloggstempel med mindre du takler den mest krevende utfordringen av dem alle. Sportsbiografien. It's a jungle out there!

Jeg har tidligere lest Ingrid Kristiansen, Grete Waitz og Bjørn Dæhlie. Ingen av dem var verdige. Ingrid var sær, Grete kjedelige, og Bjørn Dæhlie skjøt småfulger. Grete sin var best fordi hun hadde skrivehjelp. Skrivehjelp, og valg av biograf er som alltid viktigst. VIKTIGERE enn hvor spennende personlighet og karriere objektet har hatt/har. Det er min visdom seks runder inn i sirkelen.


Scott Jurek er mitt valg.
Amerkaneren som løper lenger og raskere enn noen andre, og er veganer. Sistenevnte er helt ny informasjon, men visstnok en viktig del av mannens identitet. So much so at han også bidrar med oppskrifter. Så langt har jeg lært meg og lage både sushiruller og rismelk. Rismelka var så lett at jeg kanskje prøver en dag. Kok ris, slå av vannet, avkjøl. 

Inspirerende!
, selv om jeg så langt kunne ønsket meg mer løping og mindre kokekunst.

Du er vel ikke av dem som bare vil skrive om forfattere?
, og husk, man trenger ikke ha blogg for å delta
, du trenger ikke engang fortelle meg det
, selv om slik hemmelig deltakelse er urettferdig, aggreverende
, og ikke kvalifiserer for premie

Uttrekkspremien fra Dronningrunden
går til - abrakadabra - Monika.
 , og premien er fritt valg blant følgende Tomalinbiografier - på kindle.
Thomas Hardy, Jane Austen, Dickens eller Wollstonecraft.
(vil du ha papirbok: chaplin eller enquist.)

Avsløringens time er kommet.
Hvem har valgt riktig? 
(gud vet hva som skjedde med fonten i dette innlegget?)

mandag 31. mars 2014

HVOR MANGE BØKER I 2014?

Et knippe av bibliotekbøkene jeg planlegger å lese i vår.
Inkludert en sniktitt på aprils sportsbiografi.


Målet for 2014 er 71 bøker.
Ifjor da jeg la ut lista i slutten av mars hadde jeg lest 11 bøker.
Iår er jeg noen dager senere ut, men har lest 28
, kun 2 cd-er og 100s fra 30. 

Jeg er foreløpig langt unna mål når det gjelder hvilken bøker de 71 skal være, men hovedantallet er skråsikkert i boks. Det er ikke engang april og jeg er (nesten) halveis. Bare århundrets lesetørke og kombinert øye/øre lidelser kan stoppe meg nå. Sola skinner. Hundeturboka er 1001. Veskeboka er nobelvinner og den siste ferdigleste var tidenes bookerbok.

 = Midnattsbarn. Ei bok over alle overstrømmende overskuddsbredder. Jeg kommer aldri til å opparbeide nok selvtillit til å skrive om den. Det var advarselen. Skulle det dukke opp en anmeldelse av Midnattsbarn på denne bloggen, kan du trygt gå utifra at mitt lokale vinmonopol er tømt for røddunker og jeg er innlagt på mitt lokale aldershjem (sykehuset er nedlagt) med den type kravlende delirium man bare finner under dekk i sjømannsromaner.

Check it out!

Lest 2014
Komplett liste, papir + lyd + kindle
Omtaler føres på fortløpende,

  1. Allegiant  -  Veronica Roth  (kindle)
  2. Tilgi Meg  -  Harlan Coben  (lyd)
  3. Jegerdukken  -  Gert Nygårshaug  (Drum 2) (lyd) 
  4. Stuff I've Been Reading  -  Nick Hornby  (kindle)
  5. Vær hos Meg  -  Harlan Coben  (lyd) 
  6. Born to Run Barefoot - Chas Gillespie (essay) (kindle)
  7. Bergeners - Tomas Espedal 
  8. Play Dead. -  Harlan Coben. (lyd) 
  9. The Love Affairs of Nathaniel P. - Adelle Waldman  (kindle)
  10. Dødens Codex  -  Gert Nygårdshaug  (Drum 3) (lyd) 
  11. Fasadefall  -  Liza Marklund  (Annika 10) 
  12. Løvekvinnen  -  Erik Fosnes Hansen  (lyd) 
  13. Se Døden på Deg Venter  -  Maria Lang 
  14. Da Duene Forsvant  -  Sofi Oksanen  (lyd) 
  15. Enkekeiserinnen  -  Jung Chang 
  16. Buddha på Loftet  -  Julie Otsuka  (lyd)
  17. Jeg Kommer Snart  -  Selma Lønning Aarø 
  18. Det Niende Prinsipp - Gert Nygårdshaug (Drum 4) (lyd)  
  19. Fugl  -  Lisa Aisato  (billedbok) 
  20. Cassandras Finger. -  Gert Nygårdshaug (Drum 5) (lyd) 
  21. Sannheten om Harry Quebert-Saken  -  Joël Dicker 
  22. Falketårnet  -  Erik Fosnes Hansen  (lyd) 
  23. Jeg & Kaminski  -  Daniel Kehlmann 
  24. Forrådt  -  Amalie Skram  (lyd)
  25. Den Siste Samuraien  -  Helen DeWitt 
  26. Profetene i Evighetsfjorden  -  Kim Leine  (lyd) 
  27. Den Amerikanske Jenta. - Monika Fagerholm 
  28. Midnight's Children  -  Salman Rushdie  (lyd) 
  29. The History of Love  -  Nicole Krauss  (lyd) 
  30. Akè  -  Wole Soyinka
  31. Books, Movies, Rhythm, Blues  -  Nick Hornby  (essays) (kindle)
  32. Kiste Nummer Fem  -  Gert Nygårdshaug  (Drum 6) (lyd) 
  33. Fru Inés  -  Amalie Skram  (lyd) 
  34. Eat & Run  -  Scott Jurek 
  35. Room  -  Emma Donoghue  (lyd)

Løpende telling:  
35 av 71 lest.
05 av 35 omtalt.


2014 er året lesing trumper skriving. 
28 lest pr. idag, men kun 4 omtaler.
Slikt går i bølger, null stress. Flere samleomtaler er under planlegging. Må bare lese mer først. Alle Fredric Drum. Flere Kehlmann. En til Maria Lang. Og den siste Fagerholm. Sukk i sjela. Oppfølgeren til Den Amerikanske Jenta, som så langt leder hele 2014, sammen med Rushdie, Dicker og Evighetsfjorden
, blant andre.

Jeg har faktisk lest ufattelig mange gode bøker i år. Allerede. Utropstegnene sitter så løst at jeg kunne blitt bokinspirator. Norges andre. Det hadde jeg aldri trodd da jeg åpnet ballet med Allegiant, en av de dårligste serieavsluttere jeg har lest siden Fifty Shades Freed.
(nevnt kun som trafikkøkende element)

Hvem har lest over 28?
Jeg nekter å tro det!

mandag 24. mars 2014

EN ELEFANT KOM MARS-ERENDE.

Drivende våt etter nok en slapsete regntur. 
På øret: Profetene i Evighetsfjorden = verre vær på Grønland.


Jeg løper fremdeles
Selv om det kan virke som lyset er brent ned og sofaen har tatt dødsgrep, har jeg ikke gitt opp. Kun en aldri så liten motivasjonsdump. Løpingens motsvar til lesetørker og magasinlesing. Det går ikke alltid over av seg selv, trekker i langdrag, tærer på livsgnist og fordobler vekta.  Men, plutselig er det over.

Det hjelper med vår, bare veier og lys (som for all del ikke må sammenlignes med sol).
Det hjelper med innkjøpsvilje (som, for all del ikke må forveksles med innsatsvilje)

Og just like that skal alle dørstokker, unskyldninger være historie
, sa hun og sprette nok en firkløver.


Hytteeier-turistene: Hmprfikmp - akkurat der tv-en skal stå.
Hytteeier-forpakteren: Hmpfkirskjmp - Ingen reiser på hytta for å se på tv
 - trim, yatzy - og endeløse turneringer med Amerikaner er framtida.


Det er en skånsomt brukt Sportsmaster TM428CE.
Pen, solid og hele søndagen gikk med til å bakse den på plass.
Sterke menn jobbet hardt mens jeg så på, hele bygda er klar over at armene mine kun passer til kaffedrikking og tasting. Matte til å ha under er bestilt.

Likevel - det høres ut som hele hytta faller sammen når jeg står og vugger på den. Noen som har erfaringer her?
Hva kan man gjøre for at den ikke skal slå mot gulvet?
, kanskje er det gulvet, kanskje noe annet?



Mars i bilder:
Stikkord: Klissvåt slaps.
Regntøyet er grodd fast.


Mars er en schizomåned, med vær i alle fasetter. Sommer den ene dagen. Midtvinter den neste. Idag skinner sola og det er ikke en snøflekk og se - 3 days ago fikk min splitter nye morsdagsgavespark nesten en jomfrutur.


Mars (sålangt) i tall:
2.mars     6km    Aborted kirketur pga glattslaps, m/hund, u/gps.
4.mars     9km    Hjemme/Langsetkirke, t/r m/hund, u/gps
7.mars   13km   Hj/Statoil, rundt kirka, (6,44/km)
9.mars     9km    Mølleintervaller, u/gps  (fart 10-11), BLODBLEMMER.
12.mars   8km    Hjemme/Eidsvoll, m/hund, u/gps
15.mars   8km    Hjemme/Eidsvoll, m/hund  (6,31/km)
18.mars   8km    Hjemme/Eidsvoll,  (5,39/km), GOOD!
20.mars  10km   Møllelapskaus inkl.interv og sammenbrudd. (6,30/km)
23.mars    7km   Setreveien m/mann & hund,  (7,45/km)

Oppsummert:
Mange late turer uten gps = hundestopp og bakkegåing.
Intervalløkta 9.mars som resulterte i ei blodblemme som dekket hele venstre tåball  - og medførende dager med halting og blemmeoperasjoner.
 - foten er fremdeles blå under. Årsak? Possibly for mye broddebruk feb/mars.
PLUSS: langtur i plaskregn med ok flyt
PLUSS: endelig en tur med snitttid under 6, det er mulig!

Våren ønskes velkommen.
 - allergitablettene er allerede innabords!

 

onsdag 12. mars 2014

MAKELØST KINDEREGG


Sannheten om (2012)
Harry Quebert-Saken.
 - Joël Dicker

Originaltittel: La Vérité sur l'affaire Harry Quebert
Oversatt fra fransk av: Gøril Eldøen.





Et av de løftene jeg raust delte ut ved årsoppsummeringen var at jeg i år skulle holde meg unna bøker alle andre skrev om, selv om jeg i hemmelighet leste dem. Var boka omtalt 3+ ganger, skulle jeg plystrende gå forbi og heller grave opp ei ukjent bok fra leselista.

I dette tilfelle ville det nå vært naturlig og satt flomlyset på Jincy Willett og fjorårets Amy Falls Down.  Ei strålende bok med flere av de samme elementene som Harry-boka =  fornøyelig, bakvendt, kunstneroman, om skrivesperre, med krimelementer (oppfølger til ei krimbok) som retter nådeløs kritikk mot forlagsbransjen - og litteraturen.

Jincy og Amy må vente - igjen.
, for denne bloggeren holder ingen løfter, leser det andre leser, skriver i flokk og gjør som morra di sier, og da forlagets forespørsel om leser.eks landet i postkassa var det bare JA JA JA i svarmailen.
Jeg, alle andre under Norges bokbloggsol
- og resten av verden.

Men det er greit.
Noen smuler kan de få de som med snurpemunn hevder vi bare skriver om bestselgerne. Noen ganger er det bokbloggcrime å stå over.

Enter Harry-Quebert.
 Fra baksiden:
Rettigheter solgt til 32 land.
Nesten 1.mill solgt i Frankrike
, på toppen av bestselgerlister i Italia, Spania, Portugal, Tyskland, Latin Amerika
, og garantert Norge - etterhvert.
Prisbelønt, feiret, bejublet, enten eller bok.

Truth: Det første jeg gjorde da jeg så 617s tykkelse var umiddelbart å bestille lydbokaversjonen på biblioteket. Boka var ferdiglest før bestillingen nådde Stjørdal, som kuriøst nok var eneste bib. med ledig bok.

Nok hype:

Historien:
Marcus Goldman, ung stjerneforfatter, lider av akutt skrivesperre og søker hjelp hos sin gode venn, professor og mentor Harry Quebert og oppdager at han som 30åring hadde et forhold til ei jente på 15, som forsvant for 33år siden. Like etter blir jenta funnet nedgravet i Harrys hage. Harry er eneste mistenkte.
Overbevist om sin venns uskyld involverer Marcus seg i etterforskningen
- og begynner å skrive, med forlag og media pesende i nakken.

Handling og oppklaring er så intrikat, snirklete og repeterende at jeg kunne skrevet en avhandling og fremdeles ikke nærmet meg plottet. Den bukter seg avsted, i forskjellige synsvinkler, i forskjellige tidsrom og fyller sakte og usynlig ut detaljene. 2008. 1975. År i mellom. Utdrag fra bøker, journaler og brev.
Svinger, spøler forvirrer.

Til tross for alle lagene - blir boka bedre det mindre man vet.
Sånn er det alltid. Så har du ikke lest den ennå. Stopp her.
Løp til bibliotek/bokhandel, og kom tilbake om noen dager.
Resten av innlegget er for oss som har lest ferdig og vil velte oss i krinkelkrokene
,og de som er immune for spoilere
, eller bare er på jakt etter gode sitater.


Brusende overskudd
, klassifisering og litteraturlek.
Sjangerblandende leselystinjeksjon.

Den døde femtenåringen - Nola Kellergan.
Dere tok vel den? Harry og Nola-Lola-Lolita?

Jeg leser boka som en parodi - på ramme alvor.
Ikke som Aftenposten som hevder parodien er ufrivillig
Det vakre her er at det gies ingen klar indikasjon på hva som er hva.
Rett fram på nøktern stram line, i sirkler.
- og det blir da opp til leseren hvilken hylle boka havner i.
Hvor satte du den?

I krimhylla?
Du har et mord. En tilsynelatende klar morder. Motivet. Bevis.
Så kommer tvisten - som i all krim med respekt for seg selv. Så en til, og enda en og til slutt så mange at hele historien blir snudd på hodet. Sannhetene har sunket i løgnen og det skrevne ord lyver like mye som talen.

Blant kunstnerromanene?
Du har vel egen hylle for slike?
Begge hovedpersonene er forfattere. Begge har skrevet en bestselger. I Harrys tilfelle kritikerost og kanonisert. Boka Det Ondes Opprinnelse befinner seg på alle pensumlister og regnes som Amerikas største roman. Harry er guru, foreleser, professor, Marcus' helt og læremester, og boka er strødd med filosofiske betraktinger og læresetninger om forfattergjerningen.

Som:  - Jeg vil gjerne lære deg skrivekunsten, Marcus, ikke for at du skal kunne skrive, men for at du skal kunne blir forfatter. For det å skrive bøker er ikke bare-bare: Alle kan skrive, men aller er ikke forfattere.
Og hvordan vet man at man er forfatter, Harry?
Ingen vet at de er forfattere. Det er andre som forteller dem det. - 

Som: - Første kapittel er avgjørende Marcus. Hvis ikke leserne liker det, vil de ikke lese resten av boka. Hvordan har du tenkt at din bok skal begynne? 
Jeg vet ikke Harry. Tror du jeg får det til noen gang? Hva da?
Å skrive en bok. Det er jeg sikker på.-

Som: - Harry, jeg er liksom i tvil om det jeg holder på å skrive. Jeg vet ikke om det er bra. Om det er noen vits i...
Få på deg shortsen, Marcus. Løp deg en tur.
Nå? Men det pøsregner ute.
Spar meg den klagesangen, din vesle pyse. Litt regn har da aldri tatt livet av noen. Hvis du ikke kan manne deg opp til en løpetur i regnet, så vil du aldri greie å manne deg opp til å skrive en bok. - 

Dette er grunnen til at jeg trykker boka til mitt bryst.
Løping, boksing og virkeligheten kontra litteraturen. Det lekes med motsetningsbegreper - løgn/sannhet, virkelighet/fiksjon, hat/kjærlighet, good/bad. Hva er sant. Må litteraturen være sann. Er det sannere når det er skrevet. Blir det sant fordi det er skrevet. Fordi det blir lest?  Når er litteraturen god. Hva er dårlig. Kan hvem som helst skrive. Spiller det noen rolle hvem som skrev. Ekte. Falsk. Etterlignet. Etc.Etc.

Både Marcus og Harry har skrevet 'gode'  bøker. Marcus skriver også bok om Harry under etterforskningen. Sistenevnte + Harrys mesterverk og også Harrys/Nolas brev får vi smakebiter fra. Og det er så dårlig, så svulmende kjærlighetsfylt og pompøst. Følelser så medrivende og over the top at selv legeromanskribenter ville fnist beskjemmet. Det bedre bøkene påståes å være det mer følelsesdryppende og teenagesvulstige elende. Et spark til ståa blant dagens bokutgivelser - og hvordan såkalt følelseslitteratur kupper markedet?
, her hopper jeg over utdypningen, da det ville ødelegge hele plottet
, hint og påstand? , bøker bedømmes mer pga navnet på omslaget enn det faktiske innholdet


Samtidromanen?
Forlags/markedskritikk.
Sa jeg at kunstnerbiten var best? Ok, forlagsbiten er også best.
Redaktørene med sitt pengejag og reklame/mediamas.
Alt skal skje kjapt. Kvalitet er underordnet.
Sannhet uvesentlig. Hype og reklame er alt.
Forlegger Barnaski:   
- Så ja, du må gjerne mene at jeg er en drittsekk, men jeg gir bare folk det de vil ha. Når det gjelder Sudan, så toer alle sine hender, sånn er det bare. Nå snakker alle om Harry Quebert og Nola, og det må vi utnytte: Om to måneder snakker alle om den nye presidenten, og boka di eksisterer ikke lenger. Men da har vi solgt så mye at du kan leve livets glade dager i det nye huset ditt på Bahamas. -

 - fra telefonmøte med ghostwriterne - 
 - Vi har skrevet at Caleb gråter mens han graver ned jentungen, kunne Francois Lancaster fortelle. 
Hva mener du med at dere har skrevet. Ja, han graver henne ned og han gråter. Tårene triller ned i gravene. Det blir gjørmete. Det er en vakker scene, bare vent og se. 
Helvete heller! Har jeg bedt dere skrive en scene hvor Caleb graver ned Nola?
Vel.. Nei... Men, Barnaski sa at...
Barnaski? Hallok Roy er du der? Hallo? Hallo?
Oh.. Ja, Marcus, jeg er her..
Hva er dette for noe?
Ikke hiss deg opp nå, Marcus. Jeg kan ikke ta sjansen på at boka ikke blir ferdig i tide. Så jeg har bedt dem begynne å skrivelitt, for sikkerhets skyld. En enkel foranstaltning bare. Hvis du kke liker tekstene deres, bruker vi dem ikke. Men tenk om du ikke rekker å blir ferdig. Dette er redningsplanken vår! - 

I know, I know, selvsagt,
I kjærlighetsrommet?
Gamle Harry og unge Nola. Ahh, the passion of forbudt lidenskap.

Humorhylla?
Parodiene, karikaturene og det latterlige.
Kvinnene, og da spesielt mødrene er som en saltshakermix av Austenmødre og Harowitz' Mor Sa. Giftesyke. Pengegriske. Ondskapsfulle.
Plutselig er vi over i gentryregler, comedy of manners, med happily ever after som eneste gyldige endemål. Jeg frydet meg, og fryder meg fremdeles - i tilbakeblikk. 

Politi/Etterforskning.
Det sier seg jo selv at når en ung jetsetskribent med dype vennskapsbånd til den forhåndsømte morderen får styre og stulle med etterforskning - at det er ille stelt. Sløve, brumlende doughnutspisende amerikansk landsbypoliti. Munnrappe advokater. Papirer som forsvinner. Hemmeligheter som aldri blir fortalt.
, og jeg sier selvfølgelig alt for mye og burde ha avsluttet for lenge siden.
, jeg mente det når jeg sa at man bør vite minst mulig.
, må bare i full fart nevne, slapstick, throwback til b og sportsfilmer, 
Mr.Myagi, karaktekid og alt som kom etterpå. 
Wax off, Wax on. 

Tilbake til toppen.
Vi sier det er krim. Kan du gjette morderen?

Harry Quebert hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Pax Forlag.
Flere norske bloggere:  Rose-Marie, Solgunn, Anita, Kasiopeiia & Tine 
Skrik ut hvis jeg har glemt deg.


 Den Makesløse:
Forfatter Dicker, swiss, 28 år og forfatterfenomen. Laughing hele veien til banken. Harry er hans andre bok. Ingen u-franske nettsider er interessert i å fortelle meg hva den første heter og handler om.
Jeg krysser alle mine ti på at innimellom alle suksessintervjuene har han tatt seg tid til å skrive nr.3 og ikke går på samme smell som sin helt
, Marcus Goldman.

Jeg er fan!




Bildet er knabbet fra et tysk nettsted, der det eneste ordet jeg skjønte var Faust. Der ser du dype litterære referanser, og skal du bare ha med ei eneste bok på påskehytta?
, er dette det innlysende valget!