mandag 22. september 2014

OSLO MARATON 2014 (21km)

Klok av mangel på dusj og skiftemuligeter ifjor, fikk vi iår karret oss til et hotellrom. Fallferdig bygård utvendig, supermoderne, tegneseriekitsch inni, men det har jeg selvfølgelig ikke bilde av, ikke av morra mi som rotet seg bort i kjelleren da brannalarmen gikk heller.



Forsinket solskinnshistorie:
Lørdag sprang jeg mitt tredje halvmaraton.
Tredje beste tid. 2 min senere enn debuten.
8 min tregere enn persen

Offisiell tid:  2.11.22
Garmintid: 2.10.43. Gj.snitt. 6,08/km.
Første 10km - 59min. Andre tier - 1,04min.


Årets Løypekart

Tiden skjemmer ingen, men:
Jeg sprakk som ei knakkpølse, gikk opp en hel bakke mens jeg sjekket epost, knakk som et råttent tre i flau bris, veltet meg i svart negativ motvilje og trodde rundt 15km, at jeg aldri kom til mål. Fullførelse var i flere kilometer ren utopi. Grauthue. Totalt sammenbrudd og takk og pris for at ingen tok bilder og så meg mens jeg rotet rundt blandt stolper og grøftekanter på vei mot det som i min mangel på Oslokunnskaper
- er både Grønland, Opera og Botanisk hage.

For første gang,(fjorårets maraton teller ikke), åpnet jeg for hardt og over evne. Jeg, som i alle mine løp,  løper fortere utover, og alltid siste halvpart flere minutter raskere enn første, glemte bort både vektøkning, asfaltfobi, mangel på styrke/fartstrening, gryende forkjølelse og at jeg tilbrakte 3 sene kvelder i hovedstaden forrige helg.

Glemte at jeg har kjørt meg fast på sjuerfart og spurter på 6,30.

Fullstendig hukommelsestap, imidlertidig galskap
, der jeg la ut fra start som om sub 2t var en reell mulighet.


 Før under og etter.  Løpsbildene er tjuvlånt fra marathon-photos.com,
Ikke et eneste lett-løpt,  ikke-lidende bilde er å oppdrive, og hvis du synes det ser ut som om jeg ikke kan stå på beina, har du helt rett.  Sengekameratene? Kom seg begge til mål.


En skjebnesvanger fiklefeil.
, slik skjer når tikkende hjerner blir stående altfor lenge i startfeltet
 - man begynner å kjenne på alt som er feil.
Sportsbh-en som burde vært et par nummer større.
Flekken som klør bakpå ryggen.
Trusa som krøllet seg etter dotur 4.
Irriterende hårstrå. Glatte øretelefoner - og skoene.
Skoene som plutselig føles svært trange over vrista.
Blodstyrtningstrange.
Det aller siste jeg gjør før startskuddet går
 - er å løsne lissene - på begge skoene.


=  komplett stortåkatastrofe.
23500+ ganger
(for jeg kan telle og vet at jeg på en god dag holder meg på 180skritt/min)
dundret stortåa inni skotuppen, oppmot skotaket. På 12km krysset jeg smertegrensa. Mellom 14 og 16 var det helsvart i tunnelen og jeg prøvde ut alle løpestiler known to man. Landing på hæl, på ytterfot, innerfot og lilletå. Hvis ankellanding noengang blir en 'thing' -  husk at jeg gjorde det først.

Siste drikkestasjon, time-out.
Drakk, tøyde og følte på skammen ved å bryte på 19/20.
Tenkte på Scott Jurek, og da han var så varm at han måtte legge seg i ei elv. Den gangen han startet med bristet ankel, eller løp opp og ned fjellsider med brukket tå. Helte vann i capsen - igjen - for det var varmt i Oslo på lørdag, glemte jeg å si det? Tøyde på fortauskanten. Tenkte på Badwater. Tenkte på Jurek.
, og løp de 2 siste som om jeg var tåløs.

Ikke kunne jeg stoppe på toppen av stortingsbakken heller, for det stod Heia deg gjengen og brølte navnet mitt, i alle tenkelig cheerleadervariasjoner.
 -  nesten ferdig - du klarer det - spurte nå - nå går det nedover, heia, heia 1km igjen.
, og ned bakken mot verdens lengste oppløp.
Ryktene går om at 10 for Grete var 300m for lang.
Undrer på om det også gjelder for 21km?

Fullførelse teller mest.
Mållinja. Ferdig med et løp som var sju ganger så langt som fjorårets maraton
, skuldrene limt til ørene, sviktende lår og instant dopaminlykke.
 - dopamin - lykke.
 , som varte helt til jeg innså at jeg måtte gå helt til Youngstorget (hotell) uten at tærne berørte bakken.

Nå 2 dager etter må jeg fremdeles stålsette meg for å ha på sokker.
Plaster er for vondt. Joggesko utelukket.
, men jeg kom altså til mål.


Derfor:
til tross for klagesangen du nettopp har lest 
er dette en solskinnshistorie.


Flere godord:
Arrangørene har virkelig tatt seg sammen.
De fleste av de tingene som fikk flest klager ifjor. Mangel på dusj/skifte, kaotisk bagasjeoppbevaring/utlevering, for lite toaletter, etc, etc - alt var på plass iår.

De hadde biler til oppbevaring og vannklossetter. Hørte du? WC.
Biler som var knyttet opp til kloakknettet, man kunne skylle ned, og vaske hender med såpe, mens man så seg i speilet. Luksus!

Goodiebag uten goodies!
Do-opplegget var så fantastisk at det er poengløst å legge seg opp i den ukledelige v-halsen på dame t-skjorta, kun reklame i goodiebagen (goodiebag??), 3mil til bananene etter mål og usynlige tidsballonger.
I det hele tatt er det svært lite å klage på iår
, altså sånn rent bortsett fra prisen og lisensen.

Jeg vet jeg er billig. Ingen hjemme, sold out.
, men har de slike do-biler til neste år
, er det godt mulig jeg løper igjen.
Før eller siden må jeg kommer meg under 2 timer.



Middagen? 
Vi spiste på  New Dehli - for tredje løp på rad.
, forresten, dementi: jeg sjekket ikke epost i bakken, måtte bare fikse spotify.

mandag 15. september 2014

BOKBLOGGTREFF 2014

De fire bøkene jeg hadde med meg hjem. 1 selvinnkjøpt. 1 quizpremie 
+ 2 ekstra fordi Karin og Gro insisterte.


Bokbloggtreffet 2014
Oslo Bokfestivals viktigste arrangement gikk av stabelen lørdag 13.september
, for tredje gang, med tidenes første Bokbloggpris
, fornyet, forfrisket og 3 dager til ende.
, for noen av oss.

Bokbloggerprisens første vinnere ble
Fugletribunalet (roman) og Urd (åpen klasse)
, både Ravatn og Lillegraven var så pene, takksomme og veltalende
at jeg helt glemte at jeg kun stemte på en av dem.

Kortlistedamene, Ravatn, Aisato, Pettersen og Lillegraven
, pluss 2 i dyp samtale der bakers  (foto:Rose-Marie Christiansen)


Alt om Bokbloggerprisen
 , tankene bak, veien fram, tallenes tale, hemmeligholdt spenning og utdrag fra taler og framlegg kan leses på komitemedlem Rose-Maries blogg, samt Bokelskerinnens og Gros. Innlegg fra oss i salen kommer sannsynligvis også til å trikle inn, sakte men sikkert, utover uka, så det er med visshet om at alle som vil kan velte seg i all tilgjengelig detaljinformasjon, jeg forlater all spenning rundt pris og utdeling, til fordel for de mer alvorlige og sedvanlige ting.
 = Tilfeldige treffobservasjoner.

Minglingen
Nok en gang snakket jeg bare med halvparten av de oppmøtte bokbloggerne, og inkludert i den halvparten jeg faktisk ordvekslet med ble mange bare tilgodesett med et hei - eller - for å snu det den riktige veien - mange av dere sa kun hei. Kun and only. Ifjor gikk jeg som alle vet på en minglesmell og sverget for all framtid og boikotte aktiviteten. Planen var stillesitting og svært lite oppsøkende virksomhet - slik at de som ville snakke med meg måtte albue seg fram ved makt og eget initiativ - og jeg går derfor utifra at alle som ikke kom skridende med åpne klemmearmer
- rett og slett ikke ville samtale
, eller hadde samme forhåndsstrategi.
(Et tu, Mari - til og med søstra di snakket jeg med)

Kjolene
Marianne kom i leopard.
Jeg kom i skjørt. Egentlig skulle jeg ha bukse, slike at velkleddprisen og den mefølgende æren iår kunne gå til noen andre. Det passer seg ikke å være finest hvert år. Likevel, da ryktene begynte å gå om den ene ballkjolen etter den andre, trakk jeg genseren ned til knærne og faket lårkort. Litt nervøs for at denne spontane kreativiteten igjen skulle stille alle i skyggen. No worries. Standarden var satt.

Årets bokbloggere hadde pyntet seg. Det var ballkjoler, coctailkjoler og ascotkjoler. Blomster, katter, striper, sløyfer og frynser. Kyser i veska.
Mest slående: Silje, Solgunn og Monika.
Jeg håper ikke stjerneglansen går dere til hodet og at dere innser situasjonen dere nå har satt dere i. Sjalusi, misunnelse og prestasjonsangst
- neste år stiller dere med forventningspress.

Frisyrene?
Haruhi vinner - ferdig med det.


Bokbordet
bestod i år ikke av forlagets utvalgte lesereksemplarer, men medbrakte bøker fra hver bokblogger. Et genistrek av komiteen, som jeg håper de fortsetter med. Tanken var å redusere forlagenes påvirkning over årets lesing, og forhindre at dette også fikk innvirkning på neste års Bokbloggpris.
Det lønner seg å ligge et skritt foran - både forlagene og Dagens Næringsliv.




Middagen?
Please, please. Kan vi neste år spise på restaurant/kafe??

Samtaleemnene?
Forbausende lite hunde og boksnakk, men desto mer om døtre og menn.
Gud vet hva ynglingene snakket om.

Det var også sjokkerende mange som ikke forstod seg på alternative livstiler som fikk meg til å innse at bokbloggere slettes ikke er smartere enn jeg trodde - og et eget oppklarende biografisirkelinnlegg må forfattes. I mellom tiden nøyer jeg med å understreke at det er intensjonen bak det livet man fører som skaper alternativet, stay tuned for normalitetens ABC, her må det inn med t-skje.

Inntil videre - homofili, religiøsitet og fallskjermhopping er ikke alternativt - er du derimot misjonær, ekstremsportjunkie eller treehugger - og har strukturert hele livet ditt rundt og ikke kan leve uten, er du svært alternativ og trenger en egen biografi og - psykolog.  Håper det nå ble litt lettere å velge oktoberbok.


Quiz?
Vi burde vunnet, fordi Stavangerlaget slettes ikke var renspikka vestland og derfor burde outsourcet Elida, som kunne alle pseudonymene, til noen andre. De kunne trengt henne, ungdommene i kroken. De moralske vinnerne var derfor toerlaget. Stjernelaget. Oss.

Det hadde de på Lillehammer:
Det var mye gnåling, blant oss som var på festival i mai, om initialoppgaver.
Dette var oppgaven som felte Lillehammerlagene iår - (de andre lagene)
T.F.I.S (tittel)  -  M.G (forfatter)   (hvilken bok er dette?)
, siden mange allerede har hørt om historien om denne svært vanskelige nøtteknekkern og vet svaret, har jeg derfor laget en splitter ny.
Friste, friste, ja til litteraturfestival - også i mai.
Ikke skriv svaret i kommentarfeltet 
- det er bare lov til å skryte hintende av egne ferdigheter.
T.P.O.L  -  N.M  (bok - forfatter?) 
L.O.T.F  -  W.G


 Heiere, supportteam og banan/cola utdelere: Akkurat slik kommer jeg til å se ut under OM neste lørdag, samme klær, samme grimaser, omenn ikke like energisk. 
Tørkede aprikoser og friske blåbær hadde vært fint.


Løpende lesere?
I fem år nå har jeg jobbet iherdig og uavbrutt med å gjøre lesere til løpere. Dere kan derfor tenke dere min overraskelse og vantro da jeg la ut en invitasjon til fredagsbyjogg på facebook - og ingen ville være med. De mest usannsynlige unnskyldninger dukket opp. Jobbing, trening, sykdom og handicap. Noen påstod at de befant seg på skinner i luft, andre begynte å hoste og droppet hele treffet.

Prosjektet løp/les må så langt kalles en giga-fiasko - selv om jeg selvfølgelig tar æren for at både Gro og Elin skal løpe Ti for Grete under Oslo Maraton. Til takke med alle små, fortjente og ufortjente gleder.

Det regnet. Jeg rotet meg bort på vei bort fra Akerbrygge og endte opp med å løpe rundt Slottet og Amerikaambassaden 2 ganger, men jeg var også innom bokteltene på Karl Johan og Tronsmo. 8 små rolig kilometer i sjuertempo er hva dere gikk glipp av - og ostekake.


 
Flere ganger, jeg sverger, var smilene ute på sosiale media, før objektet hadde smilt, helt sant.


Neste år?
Jeg kan ikke få sagt det nok. Vi må lese norske bøker. De beste bøkene. Ikke bare de som forlagene spyr ut og alle leser. All of us. Så langt har jeg lest 1,5 norske 2014 bøker. Skal jeg ha noe som helst påvirkningskraft på neste langliste må jeg ta meg sammen. Som jeg lovet i januar. Jeg skal selvfølgelig lese Renberg, Tiller og Hjorth, som alle andre, men det bør vær glasuren. Selv kaka håper jeg vi alle finner blant de ukjente, debuterende og underlige.

Mer enn det har jeg ikke å si om årets og neste års treff.
At det fryder meg å diskutere, sladre og drikke vin med alle mine favorittbloggere og håper å se dere alle til neste år er så selvfølgelig at jeg ikke gidder nevne det. Det gjelder også dere fraværende. Syke Karete, Bjørg - og Drengen - hvor var du?  
- jeg holder 2 av dere ansvarlig for manglende hundesnakk.


En siste applaus til komiteen!
( Line, Lise, Rose-Marie, Silje, Elin og Gro) 
, dere burde slutte med dayjobsen og bli festarrangører på heltid

torsdag 4. september 2014

INN DET ENE OG UT DET ANDRE


Hvorfor jeg enda ikke er ferdig med denne fabelaktige bookerboka, om musikk, vitenskap og tiden som går? Den er laget av papir, med tjukke stive permer og ord i linjer jeg ikke ser når øynene lukker seg og flimrer mens jeg løper. Denne sommeren og hele høsten har tilhørt ørene, natta - og lydbøkene.


Dette er nok en samleomtale.
Jeg vet det er oppsummeringstid, at jeg ligger 2mnd bak telling, og at selvtilliten kunne hatt godt av å skryte av alle 1001 kryssene (5 siden sist), men det er under 2 uker igjen til Bokbloggtreffet og jeg kan ikke risikere å bli nektet i døra.

Bokbloggere hører ikke gamle bøker om igjen, mens de stirrer ut i lufta og spiser tyttebær. De skriver om bøkene de leser.Det er ei tvangsgreie vi sikkert ofte kunne latt være. Det er ikke alltid vi har så mye å si. Det er ikke alltid det er så mye å si. Det er ikke alltid vi leser bøker det er verdt å nevne heller.

En ting som ihvertfall er sikkert er at uansett hva vi leser og skriver, finnes det noen som har sagt det før, sagt det bedre og smartere, derfor er det lov å ta fri av og til
, lov til å hengi seg til tyttebærspising og Moberg
, og skrive samleomtaler basert på andre bloggeres lenker og eloquence

Eksempel:
Jeg har lest 2 diktsamlinger i år. Full måloppnåelse.
Yahya var en del av bio-sirkelen
. og alt man kunne tenkt om Urd har Line allerede skrevet ned.



Lydbøkene jeg leste i juli/august 
 - underkategori - din guide til storytel.no
--------------------------------------------------------------------------



 Half of a Yellow Sun  (2007)
 - Chimamanda Ngozi Adichie

Lest av: Adjoa Andoh
Kilde: storytel.no
Alt du trenger: RM, Harhui og nå nylig, Pia.

Dette er boka som nesten slo Drømmefakultetet i antall ganger jeg har levert den tilbake til biblioteket uten å lese.


Et lykketreff. Hadde jeg lest den før
, hadde det blitt papir, og da hadde jeg gått glipp av Adjoa Andoh
, og hennes formidable leseprestasjon. Årets beste.

Sist jeg hørte ei bok lest av Andoh, syntes jeg hun var skingrende og anmasende. Boka var On Beauty med jamaica-aksent. Her, i Nigeria, takler hun dialekter, og små geografiske nyanser med slik musikalitet og presisjon at jeg av og til hoppet tilbake bare for å høre passasjer om igjen. Ikke bare fordi det var godt skrevet
, men fordi det var så klingende lest.

Iflg. wiki er Andoh skuespiller av ghanesisk opprinnelse, som også leser McCalls Kvinnelige Detektivbyrå og spiller i Hollywoodfilmer. Jeg kommer nå til å støvsuge markedet etter alt hun har innlest.

Historie:
Nigeria in the 60s.
I etterdønningene av kolonitiden. Britain har delt Nigeria i 2.
Nord og Sør. Kristen og Muslim. Yoruba og Igbo.
Klippet fra wikiBiafra, offisielt Republikken Biafra, var en utbryterstat i sørøstlige Nigeria som eksisterte fra 30. mai 1967 til 15. januar 1970, og var oppkalt etter Biafrabukta.[1] Innbyggerne var for det meste igboer som ledet løsrivelsen på grunn av økonomiske, etniske, kulturelle og religiøse spenninger blant de forskjellige folkene i Nigeria. Opprettelsen av staten var en av flere komplekse grunner til utbruddet av den nigerianske borgerkrigen, også kalt biafrakrigen

Det er her boka starter, og med dette bakteppet vi blir kjent med hovedpersonene. 2 søstre, deres menn, familier og tjenere. Mennesker fra forskjellige lag, geografi og utdannelse. En revoulsjonær, en houseboy, en hvit journalist, big business og soldater.

Adichie er mesterlig. Hun lar karakterene synke inn. Lar særpreg, språk, skjebner og idyll, spre om seg. Inviterer med dialoger. På fest blant de rike, blant slektningene fra landsbygda, og politiske samlinger.
Hverdagslig, vanlig, og humoristisk
- før alt faller sammen.

Counterkuppet. Yoruba som gjør opprør mot Biafra
og starter en systematisk nedslaktning av Igbo.
Fryktelige scener. Ufattelig god bok!

Den beste i år.
I knivskarp konkurranse 
med Fagerholm, Rushdie og Hustvedt.

Forfatter Adichie kan du lese om på wiki.

--------------------------------------------------



  Bleak House  (1852)
 - Charles Dickens

1001-Kryss
Kilde: Audible.com
Lest av:; Sean Barnett & Teresa Gallagher
Alt du trenger å vite:  Siljeblomst 

Google er så full av Dickens at ingen gidder lese og hver enkelt tvinges til å oppfinne kruttet på nytt. Dessverre. Hadde det ikke vært for Silje og hennes systematiske framgangsmåte hadde jeg ikke hatt noe valg.

Det ville tatt på for bokas 35t drog ut i nærmere 80.
Dette fordi jeg slet med å hekte meg på den mannlige leseren (Barnett), ikke hadde gjort leksa mi på forhånd og derfor ikke forstod et dugg av denne rettsaken boka dreier om. Hvem som skulle arve?, hva? av hvem?, og hvorfor det trakk ut?
Den egnet seg også svært dårlig til jogging, så etter hver tur, måtte jeg spole tilbake og høre på nytt. I tillegg var mini-serien lånt på biblioteket, i god prosjektånd. Skal man lese klassikere får man gjøre det ordentlig.
(Det at jeg var dritlei hele Jarndyce etter 80t og klarte bare 1t av vt -serien forblir en hemmelighet)

Det jeg likte best var det fuktige været og språket.
London, grå og regntung. Dannede samtalene full av hemmeligheter og fordekt lidenskap, samt opprulling av alle tråder og full tilfredstillelse hos de gullende gode, gjør Dickens til en nytelse, og da ser man bort ifra at man må ha spesialhjelp av både blogg og wiki for å forstå grunnhistorien.

Engang for alle:
Du har en rettsak. 3 myndlinger. 1 formynder. Eller 2 myndlinger og 1 selskapsdame. Myndlingene finner hverandre. Selskapdama finner formynderen. Men 2 giftermål blir plutselig til 1 da en av dem forelsker seg i en doktor. En annen blir 'ødelagt' av en arv som aldri kommer. Den fattigste er egentlig den rikeste og bare de som ikke bryr seg om penger lever lykkelig ever after.

Den egentlige historien
, med samfunskritikk og rot i virkeligheten, er rettsaken.
Byråkrati, grådighet, og anklager og arverett så komplisert at ingen aner begynnelse nor slutt. Så også med Jarndyce versus Jarndyce. Ingen vet hvem som skal arve, og når de finner det ut spiller det ingen rolle for det er ingen penger igjen.
Forvirret? Silje har løsningen.

----------------------------------------------------------



The Goldfinch  (2013)
 - Donna Tartt.

Kilde: Audible.com
Alt du trenger å vite: 
Clementine  (for lang)
 Rose-Marie  (for kort)
Elisabeth som i sin omtale av Secret History skriver alt jeg kunne sagt om Goldfinch.




Det som skiller min lesing fra Clems & Rose er at de leste papirboka på henholdsvis engelsk og norsk, og jeg hørte lydboka på engelsk. Det gjorde også Solgunn, så da har jeg dekket den nydelige opplesningen også.

Ingenting å tilføye. Annet enn: 
(for det er ikke så lett som man tror og holde seg selv utenfor)
Det er noe med Tartts historiefortelling som visker ut og overtrumper forventningene jeg har til helhet, historie og sammenheng. Kravet om meningsbærende elementer faller bort og jeg forsvinner inn i detaljene. Hvis jeg stopper opp og tenker på slutten, tiden det tar, og veien den går, våkner kritikeren i meg, men det er så mye annet å oppleve, lukte og se, at alle innvendinger forstummer.

Litterært var den for lang og førstedelen er overlegen alt tullet de fant på på slutten, men den er også altfor, altfor kort, og burde heller vært såpeopera på tiende året.

Handling, say you?
Jo, unge Theo som under et bombeangrep på kunstgalleri mister moren, får en ring, stjeler et maleri og forelsker seg - og hvordan dette påvirker hans utvikling og liv.  Rollegalleriet inkluderer despicable far, glorete stemor, russisk venn, og aldrende antikvitetshandler - også dette maleriet da. Gullfinken.

-------------------------------------------------------------------------------



 The Rosie Project  (2013)
 - Graeme Simsion

Kilde: Audible.com
Lest fordi alle anbefalte og jeg hører på alle
De har også sagt alt man trenger å si
, eg, Karin og Solgunn
.
Lett underholdning om Aspergermann som prøver å skaffe seg kone vha vitenskap og spørreskjema, men forelsker seg i den upassende Rosie. Det drivende elementer er en jakt på Rosies far vha dna.

Sa jeg lett og underholdende? - og svært kort?
Etter Goldfinch og Dickens virket 7t vulgært. Manglene på detaljer og øyeblikksdveling ble hastig og hesblesende og jeg burde nok ha funnet meg ei 15t bok til Dickens avvenningen. Likevel, siden jeg dør av kjedsomhet hver gang jeg ser at noen har lest The Curious Incident, var dert forfriskende med både voksenperspektiv og mild autismeharselering.

-----------------------------------------------------------------


Sønnen  (2013)
 - Jo Nesbø

Lest av: Jens Ole Oftebro
Kilde: Lånt fra mor

Min aller første Nesbø, tenke seg til.
Jeg har hørt den er møl sammenliknet med Hole-serien, men det kan jeg ennå ikke uttale meg om. Det jeg kan si er at jeg leste den fordi alle leser Nesbø, og fordi jeg trengte noe actionpreget å jogge til, fort, da Dickens sviktet på mølla.

Hele Norge har lest, og så mange har blogget at jeg ikke gidder google.
De sier sikkert det samme uansett.  
I dare you, hvem har sagt den var kjedelig?

Jeg sier: 
Hvor mange bibelske hentydninger kan man skvise inn?
Sonny Lofthus bryter seg ut av fengsel, der han sitter for forbrytelser han ikke har begått, da han finner ut at faren hans slettes ikke tok selvmord
, men ble tatt av dage. Kjør hevntokt.
Han jakter på fortiden. Nåtiden jakter på han. Du heilage ånd og politisjefen.
En usannsynlig kjærlighetshistorie, og noen av de kleineste kyssene som har entret mitt øre.

MEN - det skal han ha Nesbø, jeg kom meg igjennom utallige kilometer, og han holdt på oppmerksomheten, mer enn det kan man ikke kreve av slike sjangerromaner.
Kan man?

------------------------------------------------------------------------------



Egenmäktig Förfarfarande
- en roman om kärlek
 - Lena Andersson.  (2013)


Kilde: Storytel.no
Fordi Line trålet Eldorado på jakt etter den en sommerdag. I etterkant har både Rosie og Merete sagt alt man trenger å vite.



Men kortkort:
Poeten Ester skal holde foredrag om kunstneren Hugo Rask og blir allerede under researcharbeidet så betatt at hun bryter ut av samboerforholdet. De tilbringer stadig mer tid sammen, der de begge beundrer og snakker om Rask, så ligger de sammen. 3 ganger, før Rask trekker seg unna.

Klassisk ulykkelig kjærlighet. Kvinnen elsker mer enn mannen og tror det er ekte kjærlighet. I realiteten elsker begge mannen, beruses av mannen, og mannen vil dessuten bare ha sex.

Et slikt typisk opplegg har klassiske litterære følger.
Ester trekker seg rolig ut og går tilbake til samboeren - dette berøres såvidt.
Ester blir gal av psyk kjærlighet og sperres inne på loft eller asyl
, eller i mer moderne former - blir hushjelp på landet (Ravatn)
Ester dør - for andres eller egen hånd 
- kjært grep for å straffe kvinner med for sterke følelser.

Hun gjør ingen av delene.
Ester vil snakke, fornuftig, rasjonelt og filosofisk om hvorfor Rask oppfører seg og behandler henne som han gjør. Hun mener han skylder henne en forklaring, at han skylder henne både tid og kjærlighet etter tiden de har tilbrakt og måten han har oppildnet hennes interesse på. Hun stiller seg komplett uforstående til hans unnvikelser, bortforklaringer og utilgjengelighet. Nekter å godta hans mangel på interesse. Brennende lovesick puppy.

Ester sier alt det man etter en opphetet krangel skulle ønske man heller hadde sagt. De tingene man tror vil fikse, oppklare og forandre. Men skal være glad man holdt inne for ydmykelsen forandrer ingen verdens ting. Ord er maktesløs når ingen lytter. Trusler tomme når ingen bryr seg.
Det er innlysende -til å drukne i badekaret av - galskap på vinden.

Problemet er at alle vet det.
Derfor fungerer Ester, for meg, kun som litterært virkemiddel. Hun setter fingeren på kjønn, skjevheter, og forventinger. Stiller opp lidenskap opp mot fornuft, ord mot handling, menn og kvinner. Vil at ordet skal ha bokstavlig mening og handling konsekvenser.

Som virkelig kvinne i verden er det bare diagnoser som forklarer Esters oppførsel.
En variant av helten fra Rosie-project.
Sheldon fra Bing Bang Theory.
Jermaine fra Flight of Conchords.
Exhibit A. Jogging. Ester som løper langturer på 15km og sitt første maraton under 3t. Man må være født Andersen for å klare slikt eller være autist
, jmf Rosieboka og dansinga.
 - epiphany, svensk Andersson = norsk Andersen = forfatterlena som fordekt Waitz.
-  mystery solved, aspergerteori forkastet.

Jeg hørte den på svensk, innlest av forfatteren.
Det tok litt tid å venne seg til monotonien, men jeg er stadig like forelsket i det svenske språket, alt klinger, og schwunger, også ubesvarat kärlek, og Lena leste med intensjon.
Hun tror hun elsker han  (DeLillos)
, mens han drikker øl og spiller gitar dagen lang

----------------------------------------------------------



Sense and Sensibility
 - Joanna Trollope  (2013)


Kilde: storytel.no
Lest fordi Karin nevnte den i et Austen-innlegg.

Fanfiction heter det idag når man spinner videre på klassiske og/eller populære historier. Ifølge noen jeg kjenner er all annen litteratur irrelevant og unødvendig. Boka som her ligger til grunn er selvfølgelig Jane Austens klassiker ved samme navn. Sense and Sensibility
, om søstrene fornuftige Ellinor og ville Marianne.

Trollopes vri er nåtid. Få forandringer ved historien, annen enn moderne tidskoloritt
Her finnes både homofili, facebook og kvinner med førerkort. Marianne er bipolar. Ellinor tynget av plikt. Skurkene er fremdeles like skurkaktige og dårene like dumme. Språket flyter lett og ironisk og det burde ligge an til en glimrende leseopplevelse.

Problemet
er at mye av det som ligger til grunn for misforståelser og konflikter i originalen ikke eksisterer lenger. Arv og mødre. Hemmeligholdelse, skam og forestillelser har ikke like stor makt - og språket som i Austens romaner er det våpenet som avslører og fordekker menneskets egentlige motiver, mister derfor sin brodd. 
Det blir tidvis underholdende, men oppstyltet og poengløst.

Anbefales kun som botemiddel mot austenabstinens.

-------------------------------------------------------------


Astonish Me  (2014)
 - Maggie Shipstead

Kilde: Storytel.no
, sa jeg ikke at planen er å høre alle bøkene på storyel før kindleunlimited kommer til Norge? I have a plan.

Lest fordi jeg trengte underholdningslitteratur som ikke var overrepresentert blant andre blogger.
Ny forfatter, nye muligheter.

Det handler om ballett.
Om kunst og kunstnere, representert av dans og dansere.
Alle ballettmyter er på plass. Nesevise ballerinaer, sære russere, avhopping, forbudt lidenskap, hemmelig farskap, om å leve for kunsten/dansen, talentene - og de middelmådige i bakgrunnen. Det er hele historien. Syltynt, men helt ok så lenge du legger igjen forventningene ved døra.

Sammenliknet med mange av bestselgerne på det norske markedet er Astonish Me et mesterverk, selv om du skjønte hele greia etter 10 sider. Kanskje leser jeg den andre boka hennes også.

---------------------------------------------------------------------------------------


Big Brother  (2013)
 - Lionel Shriver

Kilde: storytel.no
Jeg vet jeg har lest om den et sted
, men hvor?

Innrømmelse:
Denne samleomtalen er allerede altfor lang. Provoserende lang
, lenger enn den forrige, der jeg sverget for all framtid og dele opp eggene i flere kurver og ikke gå på slike tastediaresmeller igjen. Hvis det fremdeles er noen som henger med. Fortvil ikke. Det er bare 2 igjen. Denne + en som alle har lest og jeg derfor knapt trenger nevne
, eh og Nygårdshaug selvfølgelig men han sparer jeg til eget innlegg.
10 stk Drum. Når vinteren kommer.

Big Brother.
Pandora har eget firma, pertentlig mann, 2 stebarn og en sexy jazzmusikerbror.
Helt til broren kommer på 2mnd besøk og har lagt på seg flere tonn, veier 200kg+.
Hun forlater mann og barn, flytter sammen med sin bror og starter på 3mnd pulverkur.

Jeg tenker da at boka skal være et angrep på dagens mat og vekthysteri. Problemet er bare at i det øyeblikket jeg forstod at det her slettes ikke skulle trenes og spise sunt, men drikkes pulver til hvert måltid uten antydning til trim, ble jeg uimotakelig, både for samfunnskritikk og såre familiebånd.

Og når slutten brakte med seg kjeppen over alle hester, det fiktive grepet jeg hater inderligere enn epiloger, men ikke kan nevne da det vil ødelegge opplevelsen for alle framtidige lesere - var boka død for meg.

Pluss:
businessideen med dukkene som ser ut som familiemedlemmer og spyr ut dine loved ones gjentakende fraser når du trekker i tråden. Jeg vet allerede hva mannens, mora og faren min sin skulle sagt. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Stoner  (1965)
 - John Williams

Kilde: storytel.no
Alle leste den før meg: 
Karete, Rossmari, & Karin.

Dette må være årets bestselger.
Opprinnelig utgitt i 1965, også på nytt i 2003, på norsk i 2014.
Den er blitt kalt - a perfect novel -  (wiki)
& - the greates American novel you've never heard of -

Hverdagslig beretning om en bondesønn som hopper av agronomutdannelsen til fordel for litteratur og blir professor. Gifter seg. Får barn. Blir forfremmet. Syk. Og dør. Alt på strak arm, lett resignert, hemmelig rebelsk.

Alt er sagt, og jeg har intet å tilføye.
Annet enn, at jeg etter første tredel trodde alle hadde blitt gale.
Takk og pris ga kjedsomheten seg etter han møtte sin utkårede Edith. Passivaggressive Edith som i alle sine stepfordwife-frustrasjoner ikke fant bedre bruk av tid og liv enn å gjøre mannens tilværelse ulevelig. Fæle kona, men jeg var engasjert til siste side, selv om, helt ærlig, ryktene om dens fortreffelighet er noe overdrevet.

Slutten, like stillferdig og unnselig som begynnelsen.

----------------------------------------------------------------------------

Der.Done.
Alle lydbøkene jeg hørte i juli/august 
- minus Hillary, allerede dokumentert og Nygårdshaug.
Nå gjenstår det bare å bestemme seg for fullstendig publisering eller oppdeling.
Done. Komplett og dundrende overveldelse. Ingen unskyldninger. Kun 13 omtaler har jeg tvunget dere gjennom i år. De fleste i oppsummeringsposter.
Det sier seg selv at jeg nå krever full og lidenskapelig konsentrasjon. 
- og rød løper fra bokbloggtreffdøra til den aller beste stolen. 
, ryktene sier at årets quiz blir hentet fra dette innlegget.

Neiiii, oppdaget like før publisering at jeg hadde glemt Crash, boka om de som kjører rundt på jakt etter bilvrak å onanere til. Drømmen er å kræsje med Elizabeth Taylor mens sæden spruter.
Kilde: Storytel.no. 1001bok. Anbefalt av Monika.
Det får holde.

(Nå tar jeg fri til jul).

mandag 25. august 2014

LILLE TRILLE RAMLET NED.

Idyllisk, ikke sant? Den spreke kvinnen, hunden og - regnet, som forøvrig ikke er like
etterlengtet lenger. Ikke la deg lure. Det er en grunn til at nærbildet mangler.


Den selvutleverende sannheten  (uten bilde)
Siden starten på joggeeventyret i januar 2009:
, har jeg aldri vært tregere, aldri vært tyngre
, aldri svakere (her teller både vilje og kropp)
, aldri slitt mer med dørstokk, bakker, skuldre (totalt manglende styrketrening)
og aldri hatt behov for lengre restitusjon - tross mindre km og flere hviledager.

I denne situasjonen
Selv om jeg hellig lovet, både i ord og nyttårskrift, at jeg skulle boikotte alle lisensløp
og aldri være selvdestruktiv blubbe i maratonfelt igjen
- før jeg hadde gjort noe proaktivt med både vekt og muskler
, har jeg igjen meldt meg på Oslo Maraton.

Halvmaraton:
Det kunne altså vært verre.
Mangel på selvinnsikt javel, skulle jeg først streikebryte burde jeg valgt 10 for Grete, men i tvangspositivismens navn, er jeg lykkelig jeg ikke i fjorårseuforiaen meldte meg på hel. Hadde OM hatt en like god deal som ifjor  (300kr), og ikke tabbet seg ut med tidtaking/informasjon/garderober osv, kunne det ha skjedd.
Hele dalen skjelver ved tanken.

To som tar styrketreninga på alvor.


Takksom for små framskritt har jeg de siste ukene trukket pusten dypt. Tatt meg sammen og prøvd å venne meg av med tredemølla. Beina blir syrestive av både skog og grus, kondisjonen takler ikke bakker og etter jeg på fredag panikkløp sesongens første skikkelige langtur, har jeg ikke vært istand til de enkleste bevegelser. Trenger hjelp til både sofaligging, trappegåing og kjøleskapsåpning.

20,3km. 
15 av dem asfalt. Gange opp alle bakker.
1 tissepause. Asfaltkramper. Paranoia.
8,9km/t - og det kunne ikke gått fortere med nummer på brystet.
, som vil si at nyttårsforsettet om distansepers utsettes til 2015.

Drømmemål:  2,10
Realistisk mål:  2,20+
, som burde innebære og komme seg til mål med verdigheten i behold.

Trening de siste tre ukene?  Mhauaha.
Det er for sent for planlegging og formtopp. Den eneste planen jeg har er en tur til over 15 på asfalt, og minst mulig hundeturer. Subbing med tisse/sniffe/drikke pauser hvert 3.min er ikke forenelig med 21km lett flyt. Jeg begynner å innse at hund per.say ikke er forenelig med langdistanseløping. Lurt igjen.

Regner med at alle andre holder seg til lisensboikotten og at jeg blir eneste joggeblogger i løypa? Er det i det hele tatt noen som skal løpe Oslo Maraton? Anybody?, sa lille-trille, og fantaserte om høy plassering på resultatlista 
pga manglende sprekingdeltakelse.
Er det foresten noen som vet hvor jeg kan får kjøpt Nei-til-lisens t-skjorte?

fredag 15. august 2014

BIOGRAFISIRKELEN 8 - POLITIKERE


H.R.C  (2014) 
State Secrets 
and the Rebirth 
of Hillary Clinton
  -  Jonathan Allen/Amie Parnes

Lydbok lest av: Kimberly Farr




Mitt bidrag i åttende runde av
Biografisirkelen
Kategori: Politikere
- Everybody wants to rule the world -


Jeg endte på: 
Hillary Rodham Clinton.
Juristen, førstedamen, senatoren og diplomaten.
Hun som kunne blitt, og fremdeles kan bli 
USAs første kvinnelige president.
, fortalt og sammenfattet av 2 korrenspodenter fra det hvite huset.



Oppramsende wikibio:
Født i Chigago 1947. Utdannet jurist ved Yale (1973). Giftet seg med Bill Clinton i 1974. Ble på slutten av 70-tallet regnet blant de 100 mest innflytelsesrike juristene i USA.  

Som  førstedame i Arkansas i 11år  (Bill the Governor) reformerte hun utdanningssystemet. 

Som førstedame i USA 
(Bill the President) fikk hun innflytelse over helsesektoren, og har siden den gangen jobbet for en nasjonal helsereform.
,(among other things).

Fra 2001-2009 var hun Senator of New York. 
I 2008 tapte hun demokratenes nominasjonsvalg til Barack Obama.


 - og det er her denne boka kommer inn.
Akkurat i det øyeblikk nominasjonen er tapt. Rike menn har sviktet. Bill har blandet seg inn for mye. De hun trodde var på hennes side jublet for Obama. Blakk, defeated og - ferdig med politikken??

Først som sist:
Jeg leste feil bok.
Dette er ikke ei bok om Hilary på hjemmebane. Ingenting om Bill, utroskap, motherhood, tidsklemming og kvinnefiendlig politisk klima. Dessverre fant jeg fort ut at det eneste jeg egentlig var nysgjerrig på angående Hillary var hva hun nå egentlig synes om sin engang(?) utro ektemann, og hvilken avtale hun og den samme villfarne ektemannen i 1998 la for fremtiden. 

Det sier seg selv at man i Amerika ikke blir President uten ektemake. 

Tiskehvisking i whitehousekorridorene om utenriksstrategier og bemanningsproblemer fascinerer meg ikke like mye som den strategien mann og kone må ha lagt en kald ambisiøs 90s natt.
( Ingen tenker klart om sommeren, se bare på politikken i varme land)



 House of Cards.
, det eneste som mangler er myrdende visepresidenter.

Det er altså 2008 og Hilary har tapt.
Alt de har tilbake er en liste over de gode og onde.
De som støttet. De som sviktet og aldri får leke med Clintons igjen. 
De som er til å stole på belønnes, huskes for all fremtid og samles i jernhard krets

Det er på tide å reise skuta og tråkle duken
, eller som man sier i moderne tid 
- reparere nettverket.

En prosess som går forbausende raskt da Obama, mot alle odds, tilbyr henne jobben som Secretary of State =  tilnærmet utenriksminister. Mer korrekt, han nominerer henne, så må hun sørge selv for å vinne over resten av gutta - om hun vil ha den.

Påtrengede assosiasjoner:
Jeg vet jo at de ikke skriver talene sine selv, disse kampanjepolitikerne, har sett det på film, og jeg vet det er meningen at jeg skal bli imponert over at hun er så involvert som hun er, men bør man ikke, helt idealistisk skrive sine egne taler? Hele taler, ikke bare snippets som gir personlig twist?  Ærlig talt, Bush hadde aldri blitt president men en slik regel. Hvis det er slik at et talent for medrivende taler med  budskap ikke gjør deg til en god politiker, og det gjør det nødvendigvis ikke, så burde taleskriveren holde talene, og den vordende presidenten nikke deltakende i bakgrunnen. Eller så burde lederskap fratas krav om eloquence. Stumme presideneter, som i gamle keiserlige dager. Et verdig blikk, og innleide talende taleskrivere. 
Samme ull, skogen full - av gamle trær.

Et litt sterkere grep om amerikansk politkk enn det jeg kan skryte av fortjener nok boka, men jeg følger da sånn delvis med 
- og ser de rette tv-seriene
 - when you play the Game of Thrones - you either win or die - 


Hilary vinner. 
Hun er dronningen i maskineriet. Head of Camp Clinton. The Clintonites. Hun besøker 112 land. Kjemper for kvinner, fattige og frihet. Hun er som regel for invadering og våpen. Er aktiv i krigherjede land. Kupp, terror og døde amerikanere er uungåelig. 

Målet er å bedre verdens syn på USA. Våpenet er 'smart power' - en blanding av militærmakt, diplomati, økonomi og tekonologi.  (De tror de fant på det selv.)

Men hvordan går det med ekteskapet? Hillary? 
Ser dere hverandre noengang?
, med 112 land på 4år, blodpropp pga for mange timer i lufta? Utmattelsen?

Vi hører ingenting om Bill, annet enn at han blandet seg inn i noen av talene hennes, men ble quickly dismissed fordi han var for blomstrende og poetisk. Og mer interessant at han ikke går overens med Obama, til tross for at Hillary og Barack, og tilhengerne, har gått fra isende fiender til gjensidig vennskap og respekt liker Obama fremdeles ikke Bill. Intriger....

Det er ei oppramsende bok
, som fortjener et oppramsende innlegg.
Det handler om hestehandlerpolitikk som om aller inneforstått med at politkk faktisk ER som House of Cards. Alle vet det. Alle har godtatt det. Og jeg er en idiot som trodde slikt var på tv, riktignok oppspritet og flashy, med likevel fiksjon. Hvem støtter hvem. Hvem ansatte hvem. Hvem stoler på hvem. Hvem sviktet hvem. Hvem er reformert. Hvem har jobbet lengst. Hvem er imot Hilary. Hvem synes hun er morsom. Hvem stod bak hva. Forslo hva. Fikk skylda for hva? osv osv osv.
All politics. Inget privatliv.

Helt fra 2008 og opp til 2012, med hint fra 2013
, og alt leder opp mot det store spørsmålet:

Presidentvalget 2016?
NEI, sier hun, men fortelleren er utrettelig i å understreke hvordan de ulike strategiene og valgene hun gjør legger grunnen perfekt for en ny runde. Hun sier at hun er for gammel, at hun vil vie seg til - speeches and beaches - men forfatteren hinter om taler med sterkt politisk innhold og hinter vagt men overbevisende om at hun forbreder seg i all hemmelighet og er bedre rustet enn noen andre, noen gang.



Jeg hadde foretrukket en standard biografi 
om livet, barnet, mannen og Monica, men på mange måter er dette bedre. Hun er hevet over lakenhysteriet, far removed fra standardspørsmål og dobbelmoral. På wiki står det first foran hvoran nesten alle verv og jobber. Første kvinnelig parnter i firmaet, første kvinne med ditt verv og datt posisjon. Hun er en institusjon, et fyrtårn, et arbeidsjern
, og hvis jeg noensinne leser Lewinskyboka kommer jeg til å holde det hemmelig.

Ironisk: Til tross for dette hevder boka at en av grunnene til at hun tapte presidentnominasjonen mot Obama i 2008 var at hun nektet å kjøre ei historisk linje med første kvinnelige president. Obama satset på første svarte - og vant.   

Jeg anbefaler 
boka til statsvitere, abonnenter av Klassekampen og intrigemakere.
Det er også verd å nevne at det finnes MANGE Hillarybøker, der ute, også med det innholdet jeg etterlyste i begynnelsen og mange svært negative - som skal avsløre den fæle sannheten. 

Bare på splitternye storytel.no hvor jeg fant denne, ligger det tre bøker. 2 av typen som påstår å inneholde sannheter som vil ødelegge hennes politiske karriere for godt. Jeg valgte den positive.
Hadde jeg hatt 2 uker til skulle jeg lest en av de andre også, for balansens skyld. 
De hadde garantert fått meg til å kjøpe Hillary 2016 overalls. Flagg i taket. 
Jeg reagerer alltid slik på negativ propaganda.

Denne boka dog, økte min beundring for Hillary som smart hardtarbeidende politiker, men gjorde ingenting for å lysne mitt syn på amerikansk media og politikk, og jeg vet fremdeles svært lite om henne som menneske og hvor hun står politisk.  
Heldigvis har man google.


Alle bilder lånt fra verdensveven:

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.




---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
ALTERNATIVERE
- for det er ingen adgang, du kommer ikke inn
, du er for streit - (ragarockers)
Bloggdato er 15.oktober.