mandag 14. juli 2014

LEST 2014 - MAI/JUNI

Etter en aldri så liten juli-tur til Eldorado
, aner man inspirasjon fra en viss bokbloggers prosjektlesing?



I mai/juni leste jeg 11 bøker
Ikke like imponerende tall som i vinter og jeg hadde tenkt å utsette tellinga til august og heller skrive omtale om sexlivet til Irvine Welsh' siamesiske tvillinger. Boka der han hamrer løs på amerikas mediahysteri, matvaner, voldskultur og generelle overfladiskhet. Lardass er nå et akseptert adjektiv i mitt vokabular, ikke engang 70 timer med velartikulert dickensbritisk klarte å fortrenge
personlige trener Lucy Brennan skittenspreke utbrudd.
 - 2-4-6-8- who do we appreciate
Numbers are the great American obsession. How do we measure up? Our crumbling economy: growth percentage, comsumer spending, industrial output, GDP, GNP, the Dow Jones. As a society: homicides, rapes, teen pregnancies, child poverty, illegal immigrants, drug addicts, registered and otherwise. As invidviduals: hight, weight, hips, waist, bust, BMI.
(første avsnitt)

Er det ikke ironisk at jeg i forrige løpeinnlegg skrev at jeg har skaffet meg ny fancy kaloritelleapp.  Lifesum. Lucy's heter Lifemap og regjerer over alt og alle. Jeg har ikke registrert kalorier på ei uke. Overskuddet ble for stort, tallene for røde. Takk og pris at jeg aldri falt for fristelsen til å skaffe meg PT.  Lucy. Herregud. Det er ikke tilfedlig at Biggest Loser namedroppes til stadighet. Jeg er målgruppa.
Hva var det Jillian sa
 - you can do anything for one minute -  
(((lardasses))) (((mofos))) = LUCY


Utsette tellinga
 - helt til jeg innså at forrige oppsummering ble druknet i tidenes lengste samleomtale og at jeg ifjor prompte sluttet å telle allerede i August. Slik kan man ikke holde på. Welshomtale blir derfor dumpet til fordel for ei helt ordinær oppsummering.
, men til dere som allerede sitter og nøler med one-click fingern:


  TEASER:
The Sex Life of Siamese Twins.
Biseksuelle, svært seksuelt aktive, personlig trener Lucy, sterkt preget av - the nasty in the park - (Welsh har garantert lest sin Gibbons), kaster seg inn i et carjacking/carrobbery tilfelle, avvæpner og banker opp skurken mens hun blir filmet av feite Lena, som leverer fra seg klippet - til politiet - og utube - og media. Eller hvem vet hvem som gjør hva for at slikt ender opp VIRAL. (herregud hvor jeg hater det ordet, nesten like mye som hashtag og trending.)  Hun blir en mediasensasjon, realitykonseptene står i kø og feitelena ringer konstant
-  rundt svingen og inn i mørket.
Hva dette har med siamesiske tvillinger å gjøre er hemmelig.

Karakterer, språk og slutt - sparer jeg til en omtale
, eller kommentarfeltet
, for helt ærlig, kommer det vel neppe noe omtale.

Welsh er her like amerikansk som han til vanlig er skotsk, selv om han heldigvis ikke skriver dialekt. Heldigvis.
Man ser da nok action-tv til at us.slang glir inn regardless.
Ikke glem at mannen skrev Trainspotting.


  - How do I shave the beef of this irritating chubster? I get her on the treadmill, putting her through her paces. I'm upping the stakes, giving her more, nudging it to 5mph, forcing her to pound that rubber track.  - Dance fat little hamster, dance! -



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 2 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 4 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 2 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 1 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 4 av 6 Biografier
  10. 3 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 49 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 12 av 49 Bøker omtalt.

Dette har jeg lest.
--------------------
  • 1 kindle, 2 papirbøker, 6 lydbøker, 2 eBokBib
  • 6 kvinner. 5 menn.
  • 8 fra biblioteket. 1 kindleinnkjøpt. 1gave.1 audible
  • 9 på norsk. 2 på engelsk.
  • Representerte land: Norge, Russland, USA, England, Danmark og Tyskland
  • 1 hundebok.
  • 7 forfattere lest for første gang-
  • 1 biografi og 1 diktsamling = 9 romaner. 
  • 1 bok avbrutt.  (Mr.Fikry)
  • Merknader. Sannelig på tide jeg henga meg til audible.


Mai/juni ble merkemonths.
Første gang på Litteraturfestival
Første diktsamling siden 90-tallet.
Første gang på lenge jeg har blitt så rasende på ei bok at jeg nesten rev den i fillebiter, og sverget på å boikotte halve bokbloggnorge, men begrenset meg til å slenge i veggen, før den ble gitt som betaling til dama som var så grei å kjøre meg til Oslo, den dagen (mange å velge i) alle togene stod og bussene ikke gikk.  Boka var Mr.Fikrys Litterære Liv
og mitt raseri er basert på de første 60 sidene.


Ærlig talt. 
Jeg ble kosemosekvalt i plattheter og forenklet språk.
Den dunkleromantisk opplyste bokhandelen der den sorgtunge enkemannen vandrer misantropisk mellom sine onceupon elskede bøker, påtatte namedroppede historier, før han finner baby på trappa og lyset, litteraturen og kjærligheten vender tilbake. Det er den mest tullete småbyidyll jeg noensinne har lest - og jeg er både lett å lede og har lest mye rart. Forbehold om at den litterære kvaliteten stiger betraktelig etter s60.

Det var ikke rettferdig at den skulle være pausebok for Rush' Mortals
, men når det er sagt ble den erstattet av Irvine, som klarte seg utmerket.
Jeg skjønner rett og slett ikke hva som fenget her?

 - Beneath the good and the kind and the stupid and the cruel
There's a fire just waiting for fuel - 
Ani Difranco.


Det er også verd å nevne at jeg endelig har lest  
De Waals Haren med Øyne av Rav.

En slektsaga med utgangspunkt i netsuker, en samling japanske miniatyrfigurer, som starter i et dekadent jødisk, førkrigs Paris og ender opp i keramikk og moderne England.  Forventningene var skyhøye. Den var en gave.

Stjerner som Solgunn og Clementine har sunget lovsanger og jeg skulle i forbifarten lese den til crossoverrunden i Biografisirkelen, men brukte for lang tid. Skylda har Charles, den omstendelige parisiske kunstsamleren, for når netsukene ble gitt bort som bryllupsgave og fokus skiftet til Wien ble det plutselig et helt annet driv.

Huset, gata, kunsten, frua, jødeforfølgelse og WW2.

Den traff meg midt i hjertet, for jeg vet med meg selv at jeg sikkert hadde blitt igjen i det staselige huset med de vakre tingene, blind tro på egen usynlighet og at alt går bra til slutt. Til og med WW2.  Det å flykte når det egenlig er for sent, og alt er stengt og tapt. Slekters gang, myrstrå og menneskets ondskap.
Wien står på ønskelista. Jeg MÅ se dette huset og gata.


Jeg leste
hundebok som fortalte meg at:
 - , Border Collies ar terrible pets for most families. Having a typical Border Collie as a pet is like having a brainy sports car that revs its own engine in the garage if you don't drive it enough. Border Collies are smarter than some people, and if they were sportscars theyd figure out how to open the garage door and drive into your livingroom to get your attention. - 
Jeg er meget takksom for at beistet bare er 50%
, selv om det nok ikke gjør saken bedre at den andre halvparten er en sta, uavhengig og oppfinnsom jakthund som langt fra er så førermyk og tjenestevillig som en standard BC, men har sterke verbale meninger og foretrekker å ordne opp og løse problemer med egen begrensede hundehjerne. Hellig overbevist om at jeg forstår hvert blikk, sukk og usynlig ørebevegelse.

Jeg leste også
Siri Hustvedts siste, Blazing World som var fantastisk men som jeg nekter å uttale meg om før jeg har lest 3 Hustvedtbøker til. Siri nr.2 med Odinsbarn var dessverre nedtur. Skuffende enkel. Vestfronten er allerede (såvidt) omtalt. Tsjekov var delvis underholdende radioteater. Francis Meyer overfladiske forviklinger på universitetet. Langt fra noe mesterverk men meget fornøyelig.
Har jeg en thing for Langeland?
Jeg ser ut til å surmule over alle bøkene hans
- men klarer ikke la være å lese nye.
Matter over Mind.

Da står jeg igjen med eBokBib-ene.
Yahya og Simonsen. Begge gode og perfekte for mediet.
eBokBib er fantastsik. Et klikk og boka er hos deg - gratis.
Hadde de hatt en kindle-converter kunne jeg (nesten) frigjort sjela mi fra amazon.
Dvs, den lille biten som ikke er eid av google.

Jeg ønsker meg regn, temp under 20+
, og at alle leser Rush, Stridsberg og King of the Barnyard
Oppsummering Slutt!


mandag 30. juni 2014

MØLLESOMMER

Endelig skikkelig norsk vått sommervær!
, de som vil ha sol får reise til Afrika.


Jeg løper fremdeles.
I do. Jeg lover. På mølla.
Det har bare vært så varmt, så pollentungt og solsteikende.
Flere unnskyldninger? Alone-ness.
Tidenes mest stakkarslige gressenke. Uten internett. Plutselig er det stille, ingen blogger, ingen kommentarer, ingen statusoppdateringer. Herregud hvor blank og avstumpet man blir uten verden på skjerm. Hvor bevisst omgivelsene. Plutselig husker man at mann og barn har reist på ferie uten deg. At ingen vil passe djevlehunden. At det overhode ikke fremmet manglende reiselyst med ødelagt bil, betent visdomstann og glemt bankkort.
På ferie skulle de, hele gjengen.
Californi-en. Spani-en. Notodd-en.

Heldigvis har man jordbærselgerdatter, som kommer hjem om kveldene og baker muffins. Tv-serier på pc har hun også. Netflix-plaster. 4 sesonger Shameless.
Det finnes de som har det verre
- på tv.

Jeg innser at den anekdoten jeg utrettelig har underholdt naboene med, om de kontaktsøkende sauene som bare ville leke med min 'sauevante' gladhund er løgn. 
Beistet leste mellom linjene og forstod både bredbeint kneknekk og framover ører.
- this road ain't big enough for the three of us -


126km i mai.
118km i juni.
,  nesten alle disse kilometerne er på mølle.
,  resten er i skogen.
,  noe jeg virkelig fikk kjenne på da jeg forleden løp til Eidsvoll.
= asfaltsjokk = ingen maraton i år.



Jeg er på diett også.
, har skaffet meg fancy kaloritelleapp som forteller meg at jeg spiser alt for mye og ikke kommer til å nå målet mitt - 5kg ned - før om 40 uker. Akkurat som det skulle sjokkere meg. Har prøvd å bli maratonfjær i flere år uten å gå ned så mye som et gram -  40 uker gir bare grunn til forundring hvis jeg faktisk har gått ned 5kg til neste sommer. Foreløpig gjør jeg ikke så mye annet enn å telle kalorier og klage på buksene som har blitt enda trangere etter jeg begynte tellinga.

Tips:
Siden jeg mistenker at alle joggeblogglesere har gitt opp
, lei av å vente på oppdateringer som aldri kommer
, og at det nå kun er bokbloggere med løpeambisjoner som leser mosjonspostene:
Dickens Bleak House egnet seg dårlig som både mølle og skogslektyre og er nå degradert til oppvask og gå-bok. Sønnen har tatt over, min aller første Nesbø. Innleser Oftebro er foreløpig medrivende god og bare en eneste gang har jeg tenkt på Mandagsklubben. Han får bli med når jeg snart (neste uke) setter møllerekord.
Distance to beat - 16,5km.

, nå skal jeg sykle til en offentlig internettforbindelse og publisere.
, jeg tror det blir halvmaraton i september
, og kanskje Ski-løpet.

søndag 15. juni 2014

BIOGRAFISIRKELEN 7 - CROSSOVERS.


Yahya Yassan  (2013)
 - Yahya Yassan

Debut diktsamling.
Oversatt fra dansk av:  
Pedro Carmona-Alvarez

Mitt bidrag i sjuende runde av
Biografisirkelen
Kategori: Crossovers
Fiksjon eller virkelighet? Who cares?!

 

: fra søndag:
Jeg innrømmer det med engang.
Skjemaet har sprukket. Kjørt i grøfta.
Skjært seg, og jeg har knapt lest et ord siden påminnelsesinnlegget.

103s inn i Ravharen som er knappast tredelen og den forkastes herved som crossoverbok. Ikke rettferdig ovenfor hverken bok eller sirkel at jeg skal knote innlegg om den. Det kan selvfølgelig diskuteres hvor mye mer rettferdig det er at jeg skal slå meg løs med det samme knotet på ei debutantsamling med dikt.
Ingen rim lest siden 90s. Dropp diskusjonen NÅ!
Boka er i det minste ferdiglest
, alt er urettferdig.
-------------------------------------------------

I dag, tirsdag: 
Jeg innrømmer det med engang.
Det jeg lovet om vettughet om dansk lyrikk, barnevern og gangsterpoesi var hype og overdrivelser. Jeg kan ingenting om dikt. De iambic-e pentameterne var bare lureri. Jeg blank og uvitende, og det eneste du kommer til å få ut av denne omtalen er min umiddelbare reaksjon og lesesituasjon.
Det er likevel ingen grunn til panikk. Boka er allerede behørig omtalt i media.
Ingunn Økland i Aftenposten og Bjørg - bare for å nevne 2.
Et eneste googlesøk ville gi deg nok lesestoff for en måned framover.


Dikterbio
, med begge beina i wikipedia.
Hassans foreldre kom til Danmark som flyktninger fra Palestina 80s.
Han vokste opp i en innvandrerghetto i Århus, havnet på institusjon pga vold, dop og kriminalitet. Utviklet en interesser for litteratur og ble opptatt ved forfatterskole i København. Debutsamlinga, der han i capslock forteller om barndom/ungdom og kritiserer foreldregenerasjon og nærmiljø for religiøs dobbelmoral og trygdesvindling, kom i 2013.

, også har han bakgrunn fra hiphop og rap.
Mer overraskende er det at han har  valgt å holde beats og poprefrenger på avstand. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg for om et slikt format
ville berike eller ufarliggjøre.

Første gang jeg hørte om Yayhya Hassan var på litteraturhuset.
Symposium om vilkårene for den offentlige samtalen om litteratur i Europa.
Det var november 2013 og boka var nyutgitt.
Panelets danske, Rothstein, brukte Yayhya som eksempel på hva som skjer når bakgrunnshistorien kommer først og tar større plass enn boka. En tendens i tiden.

Den unge poeten hadde skapt mediahysteri pga et avisintervju om sitt kriminelle ghettoliv i Århus. Resultatet ble oppstandelse i miljøet, full fokus på innvandringspolitikk, og bestselgerlyrikk
- før utgivelse
I utgangspunktet helt uavhengig av bokas kvalitet.

I mine symposiusnotater har jeg satt flere spørsmålstegn ved dette Rothstein sa om kvalitet. Er boka virkelig god? Fordi den er viktig? I tiden? Har flotte enderim? Bryr jeg meg? Ville jeg gjenkjent kvaliteten? Eller lagt merket til om den manglet? Svaret på de siste to spørsmålene er selvsagt NEI.
Jeg aner ingenting om lyrisk kvalitet.
Alt jeg kan uttale meg om er diktenes konkrete effekt på selvet.
Mitt selv. Min hjerne. Mine følelser.


Jeg lener meg på Bjørg:
Hun sier: Alt du trenger å vite om
språket, kvaliteten og hvorfor dette er ei crossoverbok.
Egentlig hadde jeg ikke trengt å skrive omtale i det hele tatt.

- Dei seinare åra har samtidslyrikken i stor grad kretsa rundt språket og kor vidt språket kan seie noko om verkelegheita. Heile siste delen av 1900-talet har det lyriske språket blitt stadig meir eksperimentelt og diktinga har blitt stadig meir innoverretta, mot individet, diktar-eget og språket. Dikta til Hassan er ikkje ei stor språkleg nyvinning. Språket han bruker er enkelt og det er brukt få verkemiddel. Med unnatak av oppløysinga av grammatiske strukturar i det siste diktet, “Langdikt”, er det lyriske språket til Hassan svært enkelt. Det har klare rytmer og innimellom spennande bokstavrim. Men i det store og det heile er det eit kvardagsnært, tilgjengeleg og nøkternt språk, med stor avstand til den eksperimentelle samtidslyrikken. Og likevel, gjennom det enkle, nøkterne og verkelegheitsnære språket, seier Yahya Hassan meir om verkelegheita enn noko anna diktsamling eg har lese, frå 2000-talet. Og dermed er diktsamlinga, med si enkelheit likevel nyskapande, fordi ho skil seg så markant frå slik eg er vant med å lese og tenke om dikt. Boka er og i eit sjangermessig grenseland, mellom kortnovella, sjølvbiografien, fragmentromanen og prosadiktet. Det at det står dikt på omslaget, gir meg som lesar bestemte forventningar til teksten. Og tekstane til Hassan framstår som nyskapande, nettopp fordi dei er så annleis enn det eg er vant med å lese, når eg les dikt. -


Hva skjedde når jeg leste?
Jo, du, all interesse i det teoretiske, i kvalitet, struktur og kontekst opphørte.
Jeg leste fra perm til perm, som hadde det vært hvilken som helst roman
, så engang til, og enda en til.
Det gikk så fort.
Om barndom, ungdom, vold, søskenbarn, dop, lovbrudd, institusjoner, sosialarbeidere, gode intensjoner, løgner, sex, vold, familie, knausgård, og en spirende forfatterkarriere.
Jeg lot meg ryste, sjokkere og  berøre
Uten en eneste gang å tenke på versefot, rim, og linjeavstand.
er det kanskje ikke så anderledes å lese dikt enn romaner?
lenge historien er god.
lenge grunnfølelsen treffer.
Mangelen på tilhørighet.
Den universielle skammen.

Alle skammer seg - og elsker Knausgård.
(leste dere den artikkelen fra new york, der amerikanere stod i kø med stjerner i blikket?)

Mette-Marit hyllet Knausgård fordi han åpnet opp og synliggjorde skammen ved å ha en far som drakk.

Yayhya vil skrive om å være redd sin voldelige far, fordi Knaus fryktet og skrev om sin. Uten å holde tilbake. Uten omsvøp. Pappa Knausgård  var død da den første Kampen kom ut. Hassans far, onkler, søskenbarn, naboer og kriminelle kontakter lever - i beste religiøse velgående. Resultatet kunne jeg med egne øyne se på Lillehammer, under litteraturfestivalen. Jeg, Yayhya og alle livvaktene på samme hotell. Jeg traff han i barkø også, men kjente han ikke igjen, purung og forkommen - sannsynligvis var jeg blendet av alle barskingene han var omgitt av - ikke Lillehammers kjekke litterater - men dansk securitas.

Poenget?
At unge Hassan, inspirert av tidenes litterære realitykonge, KarlO, skriver seg inn i selv fordomsfulle kulturkjerringhjerter. Slenger rumpa ned på benken blant de som speiler menneskets kår og deler hemningsløst av seg selv, med litterær distanse, punchlines og et godt grep om både ironi og media.
Yayha, KarlO og Marshall.
,-  will the real SlimShady please stand up.. -
Er det sant, er det sant, spør journalistene.
Æhhh, det er litteratur les boka - sier Hassan.
Jeg bare tuller, you know I love you - says Slim
Det er en roman - sier Knausgård.
Det er 2014 sier jeg, ingen bryr seg om hva dere sier.
Virkeligheta er scripta
- og ingenting er sannere
- enn det skrevne ord.


Utdrag fra bokas siste dikt.
LANGDIKT.
DEN ENE DAGEN
JEG ER EN SUNN OG VELINTEGRERT DIKTER
MEG JEG SKRIVER MAIL TIL LARS SKINNEBACH
TIL PABLO LLAMBIAS TIL SIMON PASTERNAK
DEN NESTE JEG ER SIKTET FOR BILTYVERI
OG GATERAN OG INNBRUDD
MEN JEG ER TI AVHØR TIL KRIMINALOMSORGEN
TIL OVERGREPSSENTER TIL RETTEN
TIL FENGSEL TIL PSYKATER TIL PSYKOLOG
OG TIL KOMMUNE IGJEN
NOEN GANGER SIKTELSENE FRAFALLER
OG SELV OM DET ER MEG SOM STÅR BAK
MEN JEG KAN MED GOD SAMVITTIGHET
FLASHE MIN USKYLD
FOR DET ER JO SANNHET
NÅR DEM DER SOM SKRIVER EN BREV
OG SENDER DEN TIL MEG
OG MEG JEG SIER DET TIL MIN NYE VENNER
TIL JOURNALISTER JEG SIER
DET ER IKKE MEG SOM STÅR BAK
....
OG JEG SIER DET TIL GYMNASELEVER
OG TIL UNIVERSITETSSTUDENTER
OG TIL KUNSTNERENE OGSÅ
MEG JEG SIR DET TIL INTERVJUER
FRA DANMARKS RADIO
MEG JEG SNAKKER OM MARKEN OM TRÆRNE
MEG JEG SIER
DET ER ET FINT LAND
TIL SAKSBEHANDLER JEG SIER
SE NÅ HER!.........


Pic: Mogens Egelund.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.

(kjekkere enn Strøksnes?)




---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
POLITIKERE 
Endelig tid for Eli Hagen.
Bloggdato er 15.august.

onsdag 4. juni 2014

BIOGRAFISIRKELEN 7 - 10 DAGER IGJEN.

Dette er et multi-tasking-innlegg. Jeg hører Edit Piaf på film mens jeg skriver.
Dårlig valg da jeg ikke kan fransk og konstant må sjekke inn for å se hva som foregår.



15.juni 2014
CROSSOVERS
Runden vi alle har ventet på.
Kategorien for bøkene som ikke lar seg kategorisere.
Der virkelighet og fiksjon er like sant og leseren stikker av med jackpotten.
Historie, kunnskap og litterære mesterverk i samme bok.
Hvis alt går som det skal. Hvis man velger riktig.


Det er 10 dager igjen.
Alle har bestemt seg?  Ikke jeg heller.

Foreløpig ser det ut til at jeg leser Edmund de Waals Ravøynehare. Om familieaner og japanske pyntegjenstander. Skulle jeg sovne fra hele Ravharen har jeg mange ferdigleste og udokumenterte i bakhånd.  
Wolf Hall, Min Kamp6 og Drømmefakultetet. 3 prisvinnende jubelbøker.
Skulle jeg ombestemme meg å lese noe annet i siste sekund, ligger Oates' Blonde klar.
(Familiehistorie, Cromwell, Marilyn, Karl-Ove og Solanas)

Jeg takker igjen:  Både Blonde og Haren med Øyne av Rav er gaver fra medbloggere.
Anne og Solgunn -  horisontutvidende bekjentskaper.

, og mens vi snakker om horisontutvidelser:

 

Merkedag!
For få timer siden fullførte jeg
min første diktsamling siden nittitallet.

Yayha Hassan, den unge danske palestinapoeten, som har satt hele Danmark på hode, også politisk. Han parerer selv alle spørsmål om sannhetsnivå med at dette er litteratur. Diktning. Lyrikk. Og gjett hvem som får inspirasjonsæren?
Knausgård! = Perfekt crossover
, og kanskje min mann i juni.

Beslutningsvegringen denne gangen er et rent luksusproblem.


Dette er kategorien ingen kan skulke.
, men jeg spør likevel.
Hvem er med? Hvem har bestemt seg? Hvem er ferdig?
Og hva leser dere?

 Uttrekksvinneren fra Sportsrunden? 
, som kan velge mellom følgende Tomalinbiografier på kindle.
, Austen, Hardy, Wollstonecraft eller Dickens.
(jeg fortsetter til alle har lest alle fire -)
,er, Beroene. gratulerer!
, it could be you....

 Tvangslesere til arbeid!
, jeg må først se ferdig filmen
, sukk, hvor trist den er.

onsdag 28. mai 2014

LILLEHAMMER LITTERATURFESTIVAL 2014






Dette innlegget handler om
Lillehammer Litteraturfestival.
, som jeg deltok på, som blogger
, med samarbeidsarmbånd.


Du vet det jeg sa i forrige innlegg om hvor hardt det er å være bokblogger? Det er ikke helt sant.
Glem alt om cupcakes og lipgloss. Bokblogging rocks!


Stemningssettende bakgrunnsmatriale.
Jeg kom onsdag, dro hjem fredag, hadde selskap av sfærens 3 mest sosiale bokbloggere (Solgunn, Line og Elin), sov på Raddisson, spiste overalt, tok taxi opp alle bakker, og kom alltid, bortsett fra den gangen det bare var sju oppmøtte, for sent til første rad. Brisen og svetten. Og jeg mener da ikke konstant svett og småfull, kun at konstant lummerhet fikk meg til å søke brisen i ethvert åpent vindu.

Mine vakre medbloggere kjente alle
, jeg var hun som smøg under radaren - med skjegg - og blokk.


Det faglige.
Festivalen hadde et omfattende program, hver time, fra morgen til sent. Det sier seg selv at man da går glipp av det meste. Man må velge med omhu, skjære med kniv, og deretter håpe at andre kommer skuffet tilbake med bekreftelse om at de valgte feil - og du riktig.
Dette er de riktige valgene, punktvis og ufordøyd.
Festivalen slik jeg opplevde den
, hva valgte du?

Trekk pusten dette kommer til å bli årets lengste innlegg.



Onsdag:

17:00 Cafe Stift:  
Mørkt og Mystisk
Monika Fagerholm og Agnes Ravatn
skulle snakke om og lese fra de siste bøkene sine.

Fugletribunalet er lest og omtalt uten større begeistring.
Lola Oppogned er lånt på bib. - på svensk.

Monika Fagerholm så jeg fram til. Jeg har vært småforelsket siden jeg leste Den Amerikanske Jenta i vinter - og hadde stor tro på at hun kom til å være en formidabel personlighet. Dessverre oppdaget jeg raskt at jeg hverken er interessert i forfattere som snakker om bøkene sine - eller enda verre - forfattere som leser fra bøkene sine. Langt der bakerst i lokalet, ved veggen, kunne vi ikke se forfatterne - og da Monika var vanskelig finlandssvensk og Agnes lavmælt og sjenert, ble det mer interssant med blokk og vinglass.

Full blokk, tomt glass og ingen vinduer i sikte.

Fagerholm:  Snakket om å være finlandssvensk, om oversetteren sin som hun lar få frie tøyler, om sitt bestettende forhold til David Lynch. Hun har en mann som er snekker og har aldri opplevd småbylivet og mentaliteten hun skriver om i Lola, ei bok hun kaller en småstadsthriller, eller kanskje det var småbykrim. Som vanlig har jeg notert uleselige kråketær, og når jeg leser igjennom det jeg trodde var vidløftige betrakninger om rommet og forfatterne, ser jeg at jeg var mest opptatt av at jeg måtte på do, varmen og det idiotiske høyhælte skovalget.

Derfor er det godt mulig at jeg har funnet på dette selv
, men untill noen kommer ilende for å krangle, og motbevise
- hevder jeg bestemt at Fagerholm også sa:
- mord er et fint utgangspunkt for kunst,
- liv og død er alt, og sannheten finnes ikke i Lola.

På spørsmålet om sjangerkonvensjoner, svarte hun enkelt at hun bare ville skrive om skitsnakk og slarv i småbyen - og for mye fokus på sjanger/ironi ol, kun skapte avstand og måtte komme naturlig.

Ravatn, on the other hand var likegyldig til krim og spenning.
Jane Eyre kom selvfølgelig opp - og hun innrømmet at boka sannsynligvis ikke hadde bli skrevet, eller ihvertall blitt en annen, hadde hun lest Jane på forhånd. Hadde jeg ikke sittet fast i salt svette langt der bakerst skulle jeg spurt om hun har lest den i etterkant. Later vi som. Jeg finner det fremdeles uendelig underlig at Mr.Rochester er/var/noensinne kan være en fremmed.

Fordi jeg hadde lest Fugletribunalet og ikke var helt enig i forfatterens beskrivelse av boka mistet jeg fort ineressen for Ravatn. All hjernekapasiteten ble brukt på å forstå finnlandssvensk. Husker svakt at det var snakk om vitner, soning, skam og skyld. Ingen vitner, ingen soning. Ingen avsløring, ingen skam.
Erotikk ble tatt opp, men siden jeg ikke fant noe seksuell spenning, whatsoever i Fugletribunalet, falt jeg av.

Koblet ikke på igjen før Fagerholm snakket om egen skriveprosess
 - om hvordan vi leser for å møte sårbarheten
 - og om hvordan hun måtte skrive, skrive, ord, ord, ord, før individets sårbarhet dukket opp. - eller noe sånt.

Morsomst: da det ble stilt spørsmål om språklig minoriteter
og Ravatn skulle snakke om nynorsk etter Monikas utlegning om finlandssvensk.
Jeg tror Ravatn selv gremtes litt.




Ja, selvfølgelig vrikket jeg anklene på brostein, trynet i nedoverbakken  og hadde gnagsår nok til at jeg måtte gå barbeint i gress



HAGEFEST
20:00: m/grilling, konsert, opplesninger og standup.
, standup var dessverre ikke humor men open mic for debutanter og andre modige.

Monika Fagerholm (igjen) - husk hun var den jeg kom for.
Ruth Lillegraven og Josefine Klougart leste fra nye bøker.
Jeg hadde Urd i sekken og lekte med tanken på å få signert bibliotekesemplaret mitt, alle elsker Urd. Klougart har jeg ikke tenkt på siden jeg avbrøt debutboka hennes etter 90s. (Sladder fra scenen:  Josefine brevveksler med Espedal som elsker henne dypt og inderlig og hun blir beskyldt for å skrive som en middeladlrende mann.)

Som allerede nevnt
Jeg liker ikke opplesninger og forfattere burde ikke lese egne bøker.
Det gjelder alle de 3 stjernene, men ble enda tydligere på standup-delen, der en kritikerrost bok jeg alleree hadde planlagt å lese forsvant for godt fra leselista mi.

Hør mine ord. Tatover dem under panneluggen:
Hvis du leser dette og drømmer om, skriver på, eller er i ferd med å utgi ei bok.
Vokt deg for opplesninger. Med mindre du er et fyrverkeri, et komisk talent av McIntyre-proposjoner eller heter Vigdis, ikke gjør som forleggeren din sier, ikke les. Debattere, diskutere, kverulere, ja, men ikke les.

Blir det insistert og du står i fare for å miste både bokdeal og rikdom - lei en oppleser/skuespiller/Vigdis, eller gå kurs. Opplesing er en kunst!


Konserten var for høy for smalltalk, vegetardelen av grillkosten spartansk og det regnet.
Men det var sommernatt og de hadde ulltepper. 

Snikpeak: 
En purung debutant som kommer med bok om 
skjønnhetsidealer og forbudt kjærlighet - i India.
(((Taxi)))


Torsdag:

Tydligvis 
er det bare jeg 
som har lært at frokost 
er dagens viktigste måltid.


Straffer det seg å stille krav?
11:00, Eirik Bjerck Hagen om kritikk før og nå.
. og om å gå motstrøms i sin egen kritikervirksomhet 
, som det så fint står i introduksjonen.

Det jeg hadde gledet meg aller mest til. 
Kritikerlaget og deres Kritikerseminarer.  

Ingen fortalte meg på forhånd at disse seminarene, etterhvert ville bli lagt ut på Kritikerlagets nettside. Hadde jeg visst dette kunne jeg vært mer oppmerksom på rommet og taleren. Ryktene surrer om svetteringer og mangel på øyekontakt. Like til venstre satt også en celeber poet som jublet vekkelsesreligiøst hver gang det kom en godt poeng. Som det var var jeg mest opptatt av blokka - og den gleden at jeg satt ved vinduet.

I korte trekk: 
Med utgangspunkt i 8-års krigen 
mellom Wergeland og Welhaven.
Nei - vi er ikke smartere og mer kritisk idag.
Litteaturteori er ikke vitenskap.
Ingenting er, som vanlig nytt under solen
, og akkurat samme spørsmål og problemstillinger ble diskutert før.
Samme debatt.
Eksempler på motsetningspar og krangler.
Realist-Idealist. Essensialisme - Anti-Essensialisme.
Teorisme- Anti-Teorisme. Kritikk-Litteraturvitenskap
Form-Innhold. osv osv - og husk du kan lese hele greia hos Kritikerlaget.

I mine ord:
De som ville ha regler og lover mot de som mener kunsten er sin egen lov.
De som setter reglene først og innpasser verket mot de som kommer til verket uten metoder.
De som mener litteraturen avspeiler virkeligheten mot de som mener den er ubesudlet og rent.
Å kritisere ut fra seg selv - eller utfra verket

Til slutt kom Hagen med noen råd om hvordan man selv kan gå motstrøms i egen kritikk, eller styrke sitt ego som han også kalte det.
Riktig så fornøyelig, og den gultrota jeg lar henge
for å lokke dere til å lese hele innlegget på nett.
De sier det kommer snart.



Om Kritikk og Skam,   
12:00, Kari Løvaas.  (edit: endelig lagt ut i sin helhet)

Denne var så vanskelig at selv ikke min heftige notering klarer å holde begreper og synspunkter forståelig. Sannsynligvis fordi jeg ikke forstod.

Hun spør:
Kan skamfølelse knyttes til uoppfylte krav og forventninger?
Her nikket alle salens kløktige hoder, men jeg ikke skjønte helt hva det var man skammet seg over? Hvem som skammet seg?. Skam i litteraturen? Hos forfatteren eller karakterer? Skam i kritikken?

Hun snakket om ansvar, underliggjøring. Et falsk selv. Et svakt jeg - der hun brukte Knausgård som eksempel på å være prisgitt det ytre og stagnere i andres blikk. Siden jeg ikke har noe innsiktsfull oppsummering å komme med, serverer jeg her, ei side fra notatblokka.  Direkte avskrift. Ren kopi.
If at first you don't understand - - si det de andre sier
, eller ihvertfall det du tro de sa - i stikkordsform.

Sublime spyttslikkere. Bestikkelser, slaver. Longinos. Totalitært koseprat. Aldrende yngling. King Lear. Kultur smurt i olje. I verdens rikeste land. Rikdom gir inntrykk av automomi og frihet.
Kramper i beina, how refreshing the breeze  (eh, det var min egen innskytelse).
Hvilke typer kritikere vil samfunnet ha? Autentiske, ukrenkelige. Lacan + Ørstavik. Ordet fra faren. Ordet er lov. ÆHH, noen lukket vinduet. (meg igjen).
Skam utledet fra glemt glede og interesse.
Respektfull kritikk = å føle seg sett
, hvis ikke vil det oppvekke det opprinnelige traume
, elskelig - uverdig - skam
, forfatter - dialog - kritiker

Og veldig mye om den Hellige Ånd.
, som også så ut til å forvirre salen nok til at det ble flere spørsmål
, som gjorde at vi ikke rakk neste post på programmet
Erik Fosnes Hansen om Platthetens Tid.

Mine begrensninger er store- og jeg trenger minst en måned med sekundærlitteratur for å forstå dette innlegget.
Min skam:, at alle andre så ut til å inhalere kunnskapen ubesværet.
Skadefryd: (skam)rødmen i hennes ferskenkinn da spørsmålene om ånden den hellige strømmet på.

Etter en spurt tilbake etter å ha gitt opp Platthetens tid
, kom vi igjen for sent og havnet bakerst.


 Huset mitt 17.mai, før vannet kom.

 
Om Kritikernes krav til forfatterne, og omvendt.
14:00 En samtale med Vigdis Hjorth om kritikk av egne bøker
med utspring i essaysamlinga Fryd og Fare.

Det jeg sa om opplesing og snakking om egne bøker?
Null problem så lenge du heter Vigdis - Hjorth.
Levende og vittig, som alltid. Jeg lo til og med av historier jeg hadde hørt før (og gjenfortalt). Den med overgangsalderen, blodet og Cubabussen. Jeg skulle ønske det var mer om kritikk av bøkene, hvilke kritikk, og om hvordan det har forandret, hvis det har forandret, forfatterskapet - og ikke fullt så mye om Fryd og Fare, men bevares. Man følger med og trenger ikke engang se henne.

Hun sa:
Det er mer avslørende å skrive om andre (essays) enn å skrive romaner.
Jeg-et i sakprosa er direkte og mer biografisk.

Mye tid ble brukt på det påståtte Sebaldplagiatet.
, og diskusjonen om forfattere som låner/stjeler/lar seg inspirerer
, og konklusjonen ble: -  forfattere er og bør være, ravner.

Hun hevdet(edit: les hele samtalen hos kritikerlaget)
at kritikere bedre bør redegjøre for sitt eget ståsted, arbeid osv under kritikk.
Fra notatene: , fritt etter hukommelsen
- omskrevet, utbrodert, tolket og dramatisert.
Usaklig sier Bræine (samtalepartneren)
Nix sier Vigdis. Som Garborg og Skram.
Først rett og viktig i etterkant.
Hvor brenner det nå. Der brente det da.
Brann er kritikkens kontekst - å være der det brenner.
Når man ikke vet hvor kampen er må man dytte i riktig retning.
= udødeligheten
= på steingrunn i kritikersalen.

Så snakket de litt om kvinner og menn
, om forskjellene, om menn som ikke føyer seg blir bejublet for nyvinninger
, og kvinnene som gjør det samme og får høre at de ikke kan.

Leser alle Kierkegaard?

Her kom det heldigvis noen timers pause.
3t som skulle inneholde dusjing, spising, soving, lesing og søskenbarntreff.



Bildet er lånt av Solgunn. Det er garantert i dette øyeblikk SiriP avslører hva som skjer i bok 2 - som kommer allerede til høsten. Hvem skal lese?


Fabulerende Fantasy Bokbad
20:00, m/Kristine Tofte og Siri Pettersen.

Endelig forberedt. Alle bøker lest. Meninger og fordommer på plass.
Dessverre for fantasyforfatterne var det her full crash med festen på Maihaugen, der de blant annet kunne friste med bookervinnere og unge kjekke kjendispoeter, men heldigvis for oss, og blodfansen, betydde dette første rad
-  i et nesten tomt rom.

Pettersens Odinsbarn
var den siste boka jeg hørte før jeg reiste på festival. Frisk og fersk i minne, men altfor enkel og gjentakende, både i språk og handling. Hver gang jeg høylytt klaget ble jeg av min medblogger overhøvlet med at det var ei ungdomsbok, men, men - det betyr vel ikke at forfatteren trenger å kjøre ei maxgrense på 2 adjektiver pr.side?, sa jeg
- hver gang jeg fikk sjansen.

En annen men beslektet diskusjon fra middagsbordet.
Er det sånn at hvis man skriver streng formellitteratur, som serier, krim, og noe ungdsomsbøker, forholder man seg så strengt til sjangerkrav at man ikke evner yte sitt beste? Eller, rephrased, kan man skrive serielitteratur som litterært er på høyde med 'gode' romaner? Gjøres det? Vil det skuffe leserne?

Song for Eirabu
derimot likte jeg nesten like godt som forfatteren. Kristine Tofte.
Hun er unntaket som bekrefter regelen om at alle forfattere burde holde seg anonymt i bakgrunnen og la teksten tale for seg. Den eneste forfatteren på hele treffet som fikk meg til å ØNSKE å lese - alle hennes framtidige bøker. De hun ennå ikke har skrevet, de halvskrevne, de om - potensielt krenkende, ikke helt (u)traumatiske, men likevel helt ok - sex. Triviell sosialrealisme + en legeroman.
Mental forhåndsbestilling er innlagt - og hadde hun hatt en amazonknapp midt på nesen, hadde jeg albuet meg fram og trampet Hirkafansen til tenåringsmos - for å komme først.

Nesten glemt:
En spoiler fra Siri Pettersen som fikk salen til å gispe.
(eller holde seg for ørene.)



Litteraturquiz
22:00. Jeg vet jeg har brukt ordet høydepunkt i annenhvert avsnitt, men dette var desidert den høyden jeg hadde hørt mest om på forhånd. Å måle krefter med de som visstnok kan alt. Solstad, forleggere og forfattere.
Så ettertraktet at folk betaler for å se på.

Bare tre ting å si:
1 - Fryktelig moro og all hype innfridd.  (+ 100kr flaska)
2 - Vi trodde vi kom til å vinne
3 - Vinnerne slo oss med 20+ poeng.
 - men vi var høyere på resultatlista enn jeg pleier å være på Sentrumsløpet.

Etterpå var vi så blendet av egen smarthet at vi gikk på pub.
Lillehammers beste pub, sa Oslofolket, jeg undres på om de aldri har vært utenfor Oslogryta for identiske waterholes finnes overalt  (bortsett fra på Eidsvoll, der de istedet for å åpne straightup pub for allmuen satser på italiensk vinbar og delikatesseforretning.). 

Hjemme så sent at hele morgendagens program ble avlyst før 12
 - og jeg igjen spiste frokost alene. 

Quiz-lagene. Gjett hvem som knekket den vanskeligste nøtta - med Maria Gripe?
Gjett hvem som ikke kunne noe annet?  Foto: Solgunn, igjen.


Fredag:

Ingvar Ambjørsen/Ut av Ilden
12:00, Cafe Stift.
Vi skulle vært på Kritikerseminar og lært
om likheter/forskjeller mellom forfatter og kritikergjerningen
, men skippet alt for å få gode plasser på Ambjørnsen. Sjarmerte oss inn på et bord blant de aller mest hardbarka fansen, som kom 2t for tidlig for å sikre seg sitteplass med bord og utsikt. High five til flaksen.

Helt til
- lokalet ble så sprengfullt at folket måtte flyttes til øvre etasje og større sal. Jeg trodde hardbarkafansen kom til å knuse vinduet. Som først inn i det opprinnelige lokalet - ble de sistemann opp trappa og inn i festsalen.
Fra første rad - til bakerst i døra.

Selv fikk jeg panikk av folkemengden i trappa, og feiget ut. Baklengs inn i cafeen med klaustrofobi og koffertkontroll. Solgunn var godt forsikret og mente det ikke fantes tyver på Lillehammer. Jeg er nevrotisk av natur og VET hvor svart menneskesjela er - dessuten hadde jeg yndling joggeskoa i bagen. 
Uerstattelige i enda 500km.

Alle sa de var fornøyd med Ambjørnsen
, og boka kommer til å selge i bøtter og spann, dømt etter pågangen opp trappa.
, jeg skal låne på biblioteket, lange ventelister hjelper på lesebunken.
, ikke har jeg lest et ord siden jeg kom hjem heller - kun hørt Hustvedt.

Påstand fra svenske:
Ingen av Ingvars bøker er oversatt til svensk.
Dette kan da ikke stemme??


Det var det!
Over, ut, og hjem med toget.
Neste år, skifter vi hotell og blir hele uka.
Alle er påmeldt!
Hele årets program - engang til:
Noe å tilføye? Noe glemt?
, bortsett fra at jeg gikk glipp av både Tiller og Strøksnes?