Viser innlegg med etiketten Jonathan Franzen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jonathan Franzen. Vis alle innlegg

fredag 18. november 2011

TO THE LEFT, TO THE LEFT


Korrigeringer (2001)
- Jonathan Franzen

Originaltittel: The Corrections
Oversatt av: Jorunn & Arne-Carsten Carlsen


Først ute i den nystartete serien:
Panisk hurtigomtale på tampen av året.
, som er streams of consciousness varianten
av vage bokminner.



Jeg leste den på grunn av 1001-lista, glødende omtaler
- og fordi jeg fant den i 10krs kurva. Thriftshop living.
Jeg kjøpte også t-skjeer og suppetallerkner.

607s som tok 4uker+. Det er lenge nok til å stå som delansvarlig for at lesemålet om 100 papirbøker i 2011 er kassert. Partner in crime? The Conversationist. Disse 2 bøkene tok til sammen 2mnd, men det føltes som 6 - noe som automatisk fører til arrig misstemning og negativt utgangspunkt. Fiksjonstid skal fly.

The Lamberts
Det er en moderne familiesaga.
Mor, far og 3 voksne barn. Midt i Amerika.
Jernbanen. Vippende myrstrå, kynisk grådighet og blanke overflater. Korrigeringer over hele fjøla. Franzen jobber inn tittelen på flere plan i teksten. Alt er feil, alt må korrigeres. Fra medisinene til Alfred - til huset som faller sammen. Chips manus, oppskrifter, samfunnet, verden. Hver gank jeg leste ordet korreksjon/korrigering, plinget bollen og jeg tenkte dype tanker. Long gone. Burde ha notert, men siden jeg famlet helt til jeg kom til Denise
- kan jeg nå bare gjette - fantasipuss?

Alle har egne kapitler og forteller sine versjoner. What else is new, men nå for tiden blir jeg glad hver gang jeg leser ei kronologisk bok i 3.pers, med en eneste allvitende forteller.
Synlige litterære triks kjeder meg.

Detaljert på overflaten
spesialservice til de som hopper over

Detaljert og selektivt. Selektivt og subjektivt.
Det starter (og avsluttes) med sønnen Chip, som er akademisk vidunderbarn med professorjobb og studentelskerinne. Her kan det godt hende at han bare var universitetslærer på nederste plan, men jeg greier ikke skille denne første delen fra Coetzes Disgrace.
Her var også hovedpersonen professor med studineproblemer. Coetzes lærermann nekter skyld og mister jobben. Chip godtar, tar narkotika og mister jobben (?), detaljene er fuzzy, men en av dem ender opp blant hunder på en sør-afrikansk farm. Den andre i Latvia, eller var det Litauen, Hvite Russland?, poenget er at det er østblokk - med amerikanske øyne.
Korrupsjon, penger og vold.

Så er det far og mor - med livet fullt av skuffelser. Sykdom. Alderdom. Og Cruise. Alt jeg husker av mora er bitterhet og noen pilleepisoder, noe som er helt typisk for hennes hårbåndgenerasjon - tenk Requiem og Stepford. Hun har et siste ønske. Barna hjem til jul.
Han jobbet med tog og er syk, sannsynligvis parkinson. Og det er ekstremt tragisk. Scenene med bleiene, strevet med å få mat i munnen, skammen, cruiset og livet som ikke ble helt som planlagt. Myrstrå blues, og bare slikt jeg leser når det kommer snikende i ei bok man tror handler om andre ting.
Ja, jeg er en struts og hølet er DYPT.
For mye, for langt og for tragisk.

Bror2, har jeg glemt navnet på, possibly Greedy Gary.

Datteren er kokk og blir lesbisk - eller later som. Denne siste delen av boka likte jeg best, sannsynligvis for at det var slutt på sykdom og elendighet. Senket skuldrene. Utroskap og matlaging trumper syk alderdom - helt til man blir innhentet av juleselskap
- og hva gjør vi med mor og far
, og hvem vil selge huset?
, og hagla i kjeller'n?

Alle doper seg, flukt og hazy virkelighet, om det så bare er apotekermedisin. Penger er drivkraft, root of all evil og makes the world go round. Kjipt, men vi vet det. Lite hjelp i å kjøpe suppetallerkner på loppis når man har ny vintertights. 
Kroppen svøpt i new zealand.
Men alt er selvfølgelig verst i Amerika.

Artig? Nordmenn på cruiseskip.
,at jeg nå underveis i denne omtalen får et stadig varmere forhold til boka
og at menn sluttet å lese boka etter han ble utvalgt av Oprah


Korrigeringer hos tanum.no
Min ble kjøpt på loppis
Flere bloggere: Heklehatt, Akeleiedamen, Nrk.
Gi lyd hvis du har en omtale.

Know your nerdywriter:
Franzen er genierklært og boka bestselger. For meg var det bare ei bok, men jeg innrømmer at jeg kan være en vrang og overfladisk leser. Derfor har jeg elegant hoppet over at selv oversatt er språket mesterlig, perlerader med gullkorn. Og historien treffer. Kanskje enda mer idag enn for 10år siden. Akkurat sånn er det, good women polerer kjøkkenbenken, familien faller og verden vakler.
Gammel, syk, DØD.




Mitt eksemplar sendes nå ut i verden.
Måtte den reise langt og leses til ordene falmer og permen faller av. Bokas Reise