
I think I Love You (2010)
- Allison Pearson
Påskeferieboka.
Men jeg har ikke giddet før nå.
Egentlig gidder jeg ikke nå heller.
Kjøpte denne på whim, fordi jeg leste baksiden
og synes den minnet om Juliet, Naked.
Voksen dame finner ut at moren i tenårene underslo en konkurransepremie der hun kunne ha møtt sitt tenåringsidol og bestemmer seg for å kreve prisen i voksen alder.
I utgangspunktet potensielt svært fornøyelig. Faktisk får jeg nesten lyst til å lese den på nytt bare basert på denne korte oppsummering.
Dessverre blir alt dette potensialet knust av tenåringsidolet identitet. Hovedsaklig det faktum at Allison istedet for et fiktivt fortidsidol, har valgt et sprell levende 60s ikon.

Yep, et fenomen, elsket av millioner av ungpiker, før han brått falt fra fame til obscurity, men han lever fremdeles, blir intervjuet i slutten av boka og da sier det seg jo selv at man ikke kan dikte opp hva som helst. Begrenset storyline og all fantasi og usikkerhet blir ført over til bokas egentlig helt, Bill, som i gamle dager skrev for et ungpikeblad og diktet opp Cassidy facts.
Superhiten boka henter tittelen ifra.
Wiki for deg som abslutt må vite mer om David Cassidy
Heltens og heltinnens veier krysses såvidt på legendarisk 60s konsert før de skilles og ikke møtes igjen før noen som virker som et halv liv, en leseevighet om Cassidy, jentecrush og ting man egentlig vet, i langsomt chiclit tempo, uten høydare, eller overraskende momenter.
Ei dødskjedelig bok, jeg ikke vil anbefale til noen
, bortsett fra de som selv elsket Cassidy way back when, og da bare for biografiske detaljer og sluttintervjuet. Jeg brukte hele påska, tvang meg igjennom, for sånn er jeg bare, og nå som omtalen er ferdig, kommer jeg aldri til å tenke på den igjen.

, maybe vil spre litt glede, baby.
Bokas Reise.
Sagaen hos tanum.no
Dette er mi andre Pearson bok. Den første, I don't how she does it, som jeg heller ikke var noe kjempefan av, var pur komedie og lesefryd i forhold til denne.