The Raven Prince (2006)
- Elizabeth Hoyt
Moderne og dampende
variasjon over Jane/Rochester.
Eller historiske romanser som de kalles i disse dager.
pst, ikke så mye som et kopparr på omslaget.
Jeg leser ikke mange engelske bokblogger. Det massive utvalget, både når det gjelder bøker, genre og blogger overvelder meg. Valgets kvaler og vissheten om at jeg aldri kommer til å rekke å lese, velge riktig, finne de beste og vite alt, er så deprimerende at jeg holder meg unna.
, men: jeg leser norske blogger og av og til også blogger som norske bloggere leser
, som denne gangen førte meg rett til denne boka, uten at jeg har anelse om hvem, hvor og hvorfor - prøvde å finne bloggen som tipset meg, men et googlesøk på Hoyt viste at den er omtalt av 1000vis av engelske bokblogger
- og også dypt elsket.
Neste år: Skal jeg lese mer flere utenlandske blogger, så tips?
The Raven Prince
er Hoyts debut og den første i en kvartett kalt The Princess Triology, 3 romaner og ei novelle. Typisk er at historien følger et eventyr som er sitert i korte utdrag før hvert kapittel. Nå aner jeg ikke hva gitte eventyr heter på norsk, men det er kjent og jeg har lest det før.
Ung søster gifter seg av plikt med en ravn, som viser seg og være styrtrik og erstattes av vakker prins om natta, søstrene blir sjalu, ødelegger, ravneprinsen forsvinner og den unge, gode må lete forever, vel nesten forever. Anyone?
Back to business.
Story:
Hadde det ikke vært for skamløs spoiling hadde jeg aldri kjøpt denne boka, derfor flommer jeg, fjernt fra normal tilbakeholdenhet, over av detaljer.
1700s. Den unge, intelligente men alminnelige utseende enken krangler seg til sekretærjobb hos den kopparrete adelsmannen, kjent for arrig temperament og sørgelige bakgrunn. Tiltrekningen er dyrisk og voldsom, men adelsmannen trenger en arving og enken er ufruktbar, barren er vidunderlig tragisk ord. Det kan nok aldri bli de 2. (sukk).
For å kvitte seg med den seksuelle frustrasjonen reiser den kopparrede til storbyen for å gå på eksklusivt horehus (gasp). Enken finner det ut og blir så irrasjonell av sjalusi at hun reiser til London, tar på maske og hengir seg dignified og hemmelig til helten, som selvfølgelig aner ingenting. Hvorfor denne dydige enken har kontakter i horemiljøet får du lese deg til selv og hva som skjer når han finner det ut, kan du bare gjette på. Jeg røper ingenting, bortsett fra at han blir rasende og hun, fremdeles fruktløs, nekter å gifte seg.
Det finnes selvfølgelig også onde krefter. Utro ektemenn, naboer med viten de ikke burde ha og hemmelige brev
, og så har de store mengder grafisk sex.
- som til min store glede er hverken klissete eller kleint
, men en kunst forfatteren mestrer
, nesten enda bedre enn vampyrguruen Ward.
Anbefales?
Boka er rett og slett romansefryd og med tiden kommer jeg garantert til å lese både The Leopard Prince og Serpent Prince og
, hør bare på de andre titlene hun serverer.
To Taste Temptation, To Beguile a Beast, To Desire a Devil
,bare for å nevne noen.
Digresjon
Historiske romanser med erotisk tilsnitt er huge i det store utland, og jeg er litt sjokkert over antallet blogger som hengir seg kun til denne genren. Jeg lurer i grunnen på hvorfor de aller fleste engelske blogger er nisjeblogger som sterkt favoriserer utvalgte genre, ya, vampyr, romanser av ulikt slag, urban/historical/paranormal/contemporary. Kanskje har jeg bare skuet overflaten, og kanskje leser jeg selv begrenset, men bortsett fra en del av ungdomsbloggene, virker det på meg som om de fleste norske (og svenske, ok, begrenset viten igjen), leser bredere og mer variert?
Noen med peiling som kan be/avkrefte og utdype?
Montro om det er et marked for myrstråvipper litteratur, som jeg har innsett må bli min nisje, skulle jeg kaste meg på engelskbloggbølgen. Det er ikke mange bøker jeg leser som ikke handler om dødsangst og tida som går. Desire and decay.
Raven Prince hos tanum.no
Forfatterens hjemmeside
Know your writer:
Hoyt er født i 1970 i New Orleans, skriver moderne romanser under navnet Julia Harper og har 3 hunder, barn og mann., & hennes nye jobb er å redde meg fra apati og lesetørke, hver gang jeg kjeder meg og ikke gidder lese ferdig future nobelvinnere, skal jeg lese Hoyt. Titlene hennes roper på meg: Notorious Pleasures & Wicked Desires, here I come.
