Fyrsten (2013)
- Henrik H.Langeland
Lydbok lest av: Anders Ribu
Oppfølger til Wonderboy (2003)
(scarfing, utroskap, forlag, finans)
Tre innholdsrike helger er over. party party party
Bokbloggtreff, maratonløping og familebesøk. Resultatet er bunker med uåpnede bøker, 2 skarve blogginnlegg og en trafikkgraf som nærmer seg bunnen. Komplett uakseptabelt for en seriøs blogger med verdensherredømme og horder av løpende lesere på agendaen.
Godt at man har vært på treff og lært triksene for å trekke klikk, hits og unike lesere til bloggen. Sosiale medier, godt innhold, hypping innlegg, linking og søkemotorer er noen av de svimlende stikkordene. Som newbie på facebook har jeg nettopp lært meg å trykke på likerknappen - men det skal vokse pene roser i helvete før jeg begir meg ut på twitter, - og takhøye roseoppsatser før jeg oppretter instagramkonto. Det skjer ihvertfall ikke før jeg forkaster min elskede 90-tallsmobil for en smartere variant med farger og kamera. Until that day, holder vi oss bastant til påstanden om fioler i helvete - og nekter.
Lesesirkeler, temainnlegg og fastespalter er fint, lærte jeg på treffet. Big boobs.
, men skal det ha noen virkning må det trappes opp til ukesbasis, biografilesing annenhver måned hjelper altså ikke. Daglig innlegg derimot er klikkgull.
Hvem? har tid til slikt, man skal da løpe, lese og tenke store tanker?
Til nå har jeg satset kun på innhold.
, som rent praktisk arter seg slik.
Jeg skriver for egen fornøyelse - og håper noen leser
, dvs, flere enn morra mi.
Godt innhold trekker gode lesere, lærte vi. De faste. De man egentlig vil ha, som kommer tilbake og legger igjen vittige kommentarer, der de forteller om leseplaner og løpesko, mens de guilttripper deg til å lese bøker du aldri har vurdert og tvinger deg til å innse nødvendigheten av å kle av deg under løp. Hey, de fikk deg (ihvertfall meg) til å melde deg på løpet in the first place. De som leser det med liten skrift og får meg til å fnise utstyrtelig over kommentarfeltet. Den viktigste grunnen til skribleriene og hovedårsaken til ekstratimer på nett.
MEN: , det er achsoo ikke nok, det må flere lesere til, flere klikk, slik at man kan score høyt på vurderingslister, bloggurat og begeistre fag og forlagsfolket slik at de sender deg enda flere bøker, invitasjoner og karrieretilbud. Slik at journalister kan sende intervjuforespørsler og nysgjerrige eposter om hva du mener om bokloven, innkjøpsloven og i hvilken retning norsk samtidslitteratur er på vei
- (bort fra navlen og over i det fantastiske?).
Ja, jeg er rett og slett bitter for at jeg ikke vant
, og ikke engang er nevnt på Cissions mega(u)seriøse bokbloggkåring.
Der de kårer Norges Beste Bokblogger - SERIOUSLY.
, og ja, det er lov til å være bitter selv om flere av favorittene mine står der!
Nye boller må bakes.
Sikkerstikket skal taes fram, det hemmelige våpenet for usømmelige mengder trafikk. Sex, xxx, naken, krem, glamour, kåt, horer i drøbak, pupper, rumpe. Et uskyldig eksperiment, et dryss usedelighet i vitenskapens navn
, kun for å se hva som skjer -
, og tilbake til Langeland.
uten undertøy,
Fyrsten, naken rumpe pisking
er den videre historien om Christain von der Hall som vi først møtte i 2003 boka Wonderboy, der han var ung, kjekk og fremadstormende med grandiose karriereplaner og sans for silkeskjerf. Førstenevnte sprekker med dot.com bobla og familie/venner forsvinner pga skjerfene = scarfing. En posterboy for et kapitalistisk overforbrukende sløsesamfunn - der du i det ene øyeblikket har alt, før du blunker og det er borte. bh, lakk.
I Fyrsten har han gjenoppstått. Voksen, late 40s og verdig. Han er fremdeles en storforbruker, liker pene ting og sammenstiller merker med kvalitet, men er mindre flashy. Selskapet hans Hall Consulting smyger under radaren og sladrer hverken om kunder eller gjøremål. Han er fit (klassevinner i birken), velkledd og in control .Selv når dattera havner i trøbbel og scarfingspøkelset igjen dukker opp mister han ikke hodet.
Selv ikke når det blir oppdaget at han jobber for både Høyre og AP
, ligger med både ekskona og veldreide unge høyre.
Forskjellen mellom Wonderboy og 2013 Christian er modenhet og proaktiv kontroll. Mens han i førsteboka minnet om en forvirret og selvsentrert Dostojevskijhelt har Fyrsten mer til felles med Jan Kjærstads Forføreren Uansett hvilke utfordringer han møter og hvor mye han fortviler, ordner det seg. Han overvinner og velger riktig. Godt hjulpet av de vakre kvinnene han er omgitt av.
Christian anno 2013 lar seg ikke lure. kuk
Iphones & Forerunners
, som er grunnen til at nettopp Fyrsten ble valgt til dette banebrytende klikkeksperimentet.
Langeland er verre enn de verste namedroppende chic'lit forfatterne når det kommer til å spre rundt seg med merkenavn og labels. Han tar ikke telefonen, han tar Iphonen, ikke pulsklokka men Forerunner'n gtx4758493, (fordi jeg ikke husker hvilken fancy utgave han hadde). Han setter ikke seg inn i bila, men Volvoen, tar ikke på klokka, supertrøya, skistavene, skoene, kun de representative merkene.
Hadde boka ligger ute på nett til allmenn deling ville det vært den mest besøkte gutteboka i historien. Det eneste som mangler naken bimbo er våte drømmer om Kim Kardashian. Han skulle hatt appleroyalties, for denne Iphonen sjekkes, ringes, tekstes og vibrerer på hver eneste side (nesten).
Babes in bikinis.
Samme detaljnivå blir viet Oslos gater og skiløyper. Sikkert til stor glede for Oslofolket som kan kjenne seg igjen og tråkke i samme spor, både i by og skog. Litt - yay, nå løper jeg samme løype som CVH. Birken, treningstøy og treningsvokabular får samme behandling. Yassointervaller, pulssoner, laktatverdier, - til og med hjerteflimmer - og noe så kjedelig og marginalt som Birkebeinern (blad). Det kan kanskje sees på som et billigfrieri til likesinnede, men siden det er så gjennomført - og ikke minst - faktisk virker, ihvertfall på den måten at jeg - som aldri har løpt hverken Yasso eller sjekket maxpuls, kjenner meg igjen i sjargongen - deler jeg ut ei te-skje tilgivelse.
Det er jo gammel visdom at vi mennesker, liker det kjente og familære, det som treffer og det som får oss til å føle at Henrik.H snakker til oss, på vårt språk. I vår tid. Spiller ingen rolle at den eneste fellesnevneren mellom meg og Hall er en dyp kjærlighet til Garmin. Big butts.
Det er nettopp her min største innvending mot boka ligger.
Den er så intern, både når det gjelder klær, merker, div.interesser og politikk. Alt navngies, og da mener jeg ikke bare merkenvavn, men offentlige personer, som politikere, journalister, finansfolk og kulturpersonligheter. Til og med han selv er skrevet inn (min største kjepphest ever). Det er unødvendig selvfølgelig, for boka hadde fungert også med fiktive navn. Faktisk tror jeg den hadde blitt bedre - mer tidløs og ikke så spikret i et snevert tidsperspektiv, ikke så skamløst på jakt etter billig poenger eller lesere pga igjenjennesle og mulig senasjonslyst.
Den nærmeste assossiasjonen blir når poppisgutten skriver skolestil og inkluderer alle de tøffe med navn og særtrekk - og klassen ler og ler.
Jeg innrømmer at det var litt spesielt å lese boka i sluttspurten av valgkampen mens lignende drama utspilte seg bak permene, og Høyre stakk av med seieren begge steder. En setting som gjorde at jeg til slutt ikke reagerte så mye på alt dette snakket om, blant annet, Erna. Men hvis man skal være overambisiøs på Langelands vegne og se for seg boka sjekket ut av biblioteket 50år inn i framtiden, kunne hun likgjerne hett Inga. Naken og villig.
Pluss til Langeland for at fått meg gjennom de 2 siste langturene før Oslo Maraton. Velkledde six-pack Christian med sin faste rumpe og forgagne silkefetisj gjorde seg utmerket på lydbok sextape
, tilfredstillende lest av Anders Ribu som her kom til sin maskuline rett.
Kilde: Biblioteket
Flere norske bloggere: Lena, Gro og bokmerker.org
, & nb til sistenevntes sammenlikning med guttebøker eller såkalt pikk.litt
Know your writers face:
(foto: Berit Roald)
Dette er den andre Langelandboka jeg leser i år. Francis Meyer står i bokhylla og jeg er ganske sikker på at det er der Henrik og jeg kommer til å finne hverandre, på universitetet blant termpapers, hunky professors og akademisk sladder. Den er også gammel nok til at jeg sikkert ikke kjenner igjen noen av navnene og derfor kan slutte å irritere meg over denne påtatte samtidskonteksten.
Heartfelt råd til Henrik: NEI TIL NAMEDROPPING.
, også er det bare å vente på trafikkflommen.
