HORSEMANSHIP

Northanger Abbey 
 - Jane Austen  (1818)

Lest i forbindelse med Lines Lesesirkels
, den der vi leser bøkene man må lese for å være klar
for gammelhjemmets dannede samtaler. Hvis jeg tripler dagens lesetempo og innsats er jeg ferdig engang mellom 80 og 90.
Det er akkurat i tide.


  

 - Udolpho! Oh, Lord! Not I: I never read novels: I have something else to do -

Dette er Aprilboka og jeg er nesten 2 uker for sent ute.
Jeg skulle egentlig ikke være med denne gangen. Ikke lese, ikke skrive, for jeg har lest boka før, engang på 90-tallet i studiesammenheng. Skrev til og med mellomfagsoppgave om den. En meget ungdommelig og entusiastisk oppgave der jeg sammenliknet med Heart of Darkness og diskuterte narrativt, fysisk og intertekstuelt begjær.

Jeg skal ikke dvele så mye ved denne teoretiske fortiden, annet enn at et av poengene, likestillingen av teksten med et samleie, ikke var suget av eget bryst men lente seg tungt på en av mine favoritter at the time  Peter Brook, som har skrevet glitrende littertaurvitenskapsperler som Reading for the Plot og Body Work - Objects of Desire in Modern Narrative,  men kan jo nevne at en av de andre bøkene på den selvvalgte pensumslista var Zolas Nana  
-  gledespiken hvis kjønnsorgan ville spise hele verden  
og som aldri barberte seg under armene.

- Their joy on this meeting was very great, as well it might, since they had been contented to know nothing of each other for the last fifteen years. - 

 Bildungsroman meets Comedy of Manners
Northanger Abbey handler om unge uskyldige Catherine fra landet som blir med sitt rikere, barnløse nabopar til Bath for å oppleve fart, spenning og underholdning, og kanskje finne en mann. Hennes referanser i livet er tidens underholdningslitteratur, de skumle og gotiske, og som sådann er hun lik alle dagens unge piker som drømmer om glitrende vampyrer. I Bath får hun venner, møter en mann og blir invitert med hjem til en borg, en gammel kirke. Fantasien løper løpsk blant de gamle ruinene og det må ydmykelser, innrømmelser og prøvelser til før hun kan innkassere giftermål og en drabelig sum i året.

En god gammeldags harselerende dannelsesroman
Og en satire over alt som er teit her i verden.
,hovedsaklig gotiske ungpikebøker, samtidens syn på romankunst, ekteskapsregler
penger, og falskhet.  Pst: Noen som kjenner igjen Stella Gibbons Flora? 

 - Not keep a journal! How ar e your absent cousins to understand the tenour of your life in Bath without one? How are the civilities and compliments of every day to be related as they ought to be, unless noted down every evening in a journal? - ....


Språket er det viktigste.
-  But now really, don not you think Udolpho the nicest book in the world? The nicest - by which I suppose you mean the neatest. That must depend upon the  binding -

Hun er så skarp Austen, så høflig, syrlig og bitende. Kontrasten mellom hva som siers og måten det sies på, motsetningene i hver eneste setning. Kroppspråk versus ord. Catherine som tar alt bokstavelig. Ikke før helt til slutt, lærer hun at det ikke alltid er en sammenheng mellom hva som sies/skrives og hva som menes/leses. Ord fordekker like mye som de avslører og Catherines dannelsesreise er like mye en opplæring i språket som i mer praktiske forhold.

Tilney er læremester, han doserer om kunst, mennesker, historie og språk, Catherine er et blankt lerret og lar seg utdanne.
 - she confessed and lamented her want of knowledge, declared that she would give anything in the world to be able to draw: and a lecture on the picturesque immediately followed, in which his instructions were so clear that she soon began to see beauty in everything admired by him, - 

nest viktigst:
Hestene: 
, fordi det er det første jeg tenker på når jeg tenker på Northanger Abbey.
Hestene og Freud. Hester som fallossymboler og et varsko til alle foreldre av tenåringsjenter med rom fulle av hesteplakater. Unge jenters forsiktige seksuelle oppvåkning, der et kjærlig klapp på en muskuløs flanke er mer et signal på hva som komme skal enn en uskyldig ridetur til stranden.
Og da er det kanskje ikke så rart at Mr.Thorpe velger nettopp sin 'raske' ekvipasje til å prøve imponere Catherine med sin manndom?   
At Mr.Tilney er en excellent horseman  
- burde heller ikke komme som noen overraskelse.
, og mer enn det sier jeg ikke.......


Men Jane says:
 What do you think of my gig, Miss Morland?
A neat one, is not it?  Well hung; town-built;

; but look at his forehand; look at his loins: only see how he moves: that horse canot go less than ten miles an hour: tie his legs and he will get on. What do you think of my gig, Miss Morland? A neat one.

 Uskylden:
Are you fond of an open carriage, Miss Morland?
Yes, very: I have hardly ever an opportunity of being in one: but I am particularly fond of it.
I am glad of it: I will drive you out in mine every day.
Thank you, said Catherine, in some distress, from a doubt of the propriety of accepting such an offer.

Overgrepet:
Stop, stop, Mr.Thorpe, she impatiently cried: it is Miss Tilney: it is indeed. How could you tell me they were gone? Stop, stop, I will get out right now and go to them. But to what purpose did she speak? Thorpe only lashed his horses into a brisker trot: 
 - Pray, pray stop, Mr Thorpe. I cannot go on. I will not go on. I must go back to Miss Tilney. But Mr.Thorpe only laughed, smacked his whip, encouraged his horses, made odd noises, and drove on: and Catherine, angry, and vexed as she was, having no power of getting away, was obliged to give up the point and submit.

 Hindsight 20/20
(mr.allen) These schemes are not at all the thing. Young men and women driving about the country in open carriages! Now and then it is very well: but going to inns and public places together! It is not right: and I wonderMrs.Thope should allow it. I am glad you do not think of going: I am sure Mrs.Morland would not be pleased.

 Visdommen:
Dear Madam, cried Catherine, then why did not you tell me so before? I am sure if I had known it to be improper, I would not have gone with Mr.Thope at all:

(High five to Freud!)

Northanger Abbey hos tanum.no
Min var klassikergratis på kindle
Flere norske bloggere:  Lesesirkelen for April.

 Know your writers bonnet.

Jane Austens historie og bibliografi regner jeg med er kjent for de fleste, if not, shame on you - og rett til wikipedia. Northanger Abbey, ble utgitt etter Janes død, sammen med Persuasion, iflg, den norske wiki-siden, skrev hun boka i 1797-98, solgte den i 1803 til en publisher som igjen solgte den tilbake til broren i 1818, for 10 pund.
Jane Austen døde i 1817.

 Jeg er fan!

JANE SAYS? ( I'm done with sergio.)

The Jane Austen
Book Club (2004)
- Karen Joy Fowler

5 kvinner og en mann
, i ulike faser av liv og romantikk
, møtes en gang pr.mnd for å diskutere
Jane Austens romaner.



Først som sist:
Jeg likte den, underholdende og anbefalt.

Hvert kapittel er kalt opp etter en Austen roman
og handler stort sett om den personen som er vert for kveldens møte.
Forberedelser til kvelden og tilbakeblikk
, iblandet en dash Austen.

- Overbeskyttete Joclyn som driver hundeavl og matchmaking.
- Sylvia hvis ektemann nettopp har forlatt henne
- Allegra, Sylvias lesbiske datter midt i et samlivsbrudd
- Fransklærer Prudie hvis mor bare 'lot som' .
- Pysete Griff med alle søstrene, eneste mann og sci-fi fan.
- og ikke minst dotty Bernadette med alle ekteskapene.

Hver og en av disse personene er intrikate nok til at jeg ble skuffet når kapittelet tok slutt og vi hoppet til neste. Spesielt likte jeg historiene om Prudie og mora, hun som bare lot som
, jammen vi har jo allerede hatt bursdagselskap, vært på ferie, i parken, spist is -
Kjedeligst var Allegra og kjæresten.

Ingen dype analyser av Jane Austen serveres i klubben
- men lette sitater og betraktninger
- som disse gullkronene fra Mansfield Park kapittelet
,i forbindelse med Prudies eget ekteskap. (s102)

- but it was the marriage that was important.
Jane Austen rarely even bothered to write about the wedding -

- to marry someone you are lucky to get
or someone lucky to get you? -
Potensiell konfliktskapende spørsmål, don't try it at home
, frarådes på det sterkeste.

Enda mer Jane Austen ville vært fint da mange garantert velger seg boka nettopp pga namedrop tittelen - men for meg var det ok. Alle elsker de Jane og har plukket både henne og bøkene ned fra litteraturens pidestall og inn i dagliglivet.- what would Jane do? -
Det liker jeg! - og resultatet?
- som kommentert i boka, alle blir matchet og/eller gift.
- as Jane would have wanted - .

Nesten best?- tilleggene/etterordet der Austens familie/venner kommenterer de forskjellige bøkene og hvor vi får lese samtidens reaksjoner på romanene.

Forfatterens hjemmeside.
Jane Odiwe - En artig blogg om Austen spinoffs og fortsettelser = big business.


Fant nettopp ut at den også er filmet (2007).
Kan ikke huske at den gikk på kino
, men vi følger jo svært dårlig med her på landet.
Noen som har sett den?



Karen Jay Fowler er født 7.feb 1950 og nå ble jeg litt irritert over at jeg ikke skrev den omtalen igår, yei, bursdag. Hun har så langt skrevet 6 romaner (like Austen), som alle, iflg. wiki, handler om 19thcent., sci-fi, kvinner, og fremmedgjøring.
Jane Austen Book Club er den mest kjente.


Boka er forøvrig ei bookcrossingbok som ble med hjem fra OsloS etter januramøtet.
Bokas Reise sålangt. Jeg tok den med på forrige treff og ga den videre. Måtte den reise langt og lenge.

ELSKER, ELSKER IKKE?

Mr.Darcy, Vampyre (2009)
- Amanda Grange.

Nok en fortsettelse av Jane Austens - Pride and Prejudice (en egen industri dette)
og den starter akkurat der PP slutter.

Elizabeth og Darcy, bryllupsdagen, bryllupsreisen. He loves me, loves me not, hater meg, loves me, not - jeg reiser min vei, en ond prins og endelig den store avsløringen. -- ehh excuse my fangs, ååå vampyr? - ikkeno problem - jeg trodde jo du ikke elsket meg - the horror - the horror. (Heart of Darkness sitat)

Denne delen av boka tar aldri slutt. I motsetning til alle andre vampyrer jeg har lest om i det siste - der blod, sex og hoggtenner i halsen er normalen og ritualene med å 'lage' andre vampyrer er ytterst kompliserte - er det her nok bare å tenke - ekteseng - . Ergo er boka full av scener med Darcy som gir etter for Elizabeths tafatte fristerinnetriks bare for å trekke seg brått og horrified tilbake
- he loves me not.

Når den store avsløringen endelig kommer er boka nesten over. Dvs først gjør de det unevnelige - jeg ikke vil spoile - som nesten ødela hele leseropplevelsen og er hovedgrunnen til dagens snurte innlegg. Burde vært forbudt i vampyrbøker.

Og til slutt - levde de lykkelig alle sine dager - (men dessverre ikke evig)



Grange har lagt seg på en litt annen linje en Austen, mer gotikk og mindre dannelsesroman - noe som er en lettelse da man slipper direkte sammenlikninger.

Tvistene, humoren og kontradiksjonene som hos Austen ligger i selve språket, mangler - naturlig nok - men stemningen og karakterene er konsistente med originalen og det fortelles lett og tidvis fornøyelig.

Jeg kjente faktisk igjen Elizabeth (Darcy var mer fremmed :-).

Boka er fiffig bygd opp som en gotisk roman ( noe som Austen selv parodierte i Norhanger Abbey). Mange av elementene er med - jomfru i nød, skumle landskap og slott, flukten igjennom skogen, hemmelige hemmeligheter, candlelight og en farlig mann.

Det er meget mulig at jeg hadde likt den bedre hvis jeg hadde lest den i en annen kontekst enn på strak arm etter 6 stk Sookie Stackhouse - er litt desensitivert og føler meg ikke helt klar for nye vamp definisjoner.


Dette er også ei BookCrossing bok.
Bokas historie. Den første bokringen jeg ble med i. Den kom i posten fra Irland og jeg sendte den videre til Argentina igår.

Har kun entret 2 bokringer og jeg tror ikke det blir så mange flere - av den enkle grunn at det kostet meg 180kr å få boka sendt til Maradonaland (150 frakt + 30 julekort).

For denne prisen kunne jeg kjøpt 3 splitter nye eksemplarer. Hadde jeg latt nettbutikken sendt et ferskt eksemplar direkte ville det kostet 80kr - da hadde de til og med pakket den inn.