torsdag 9. mai 2013

HORSEMANSHIP


Northanger Abbey 
 - Jane Austen  (1818)

Lest i forbindelse med Lines Lesesirkels
, den der vi leser bøkene man må lese for å være klar
for gammelhjemmets dannede samtaler. Hvis jeg tripler dagens lesetempo og innsats er jeg ferdig engang mellom 80 og 90.
Det er akkurat i tide.


  
 - Udolpho! Oh, Lord! Not I: I never read novels: I have something else to do -

Dette er Aprilboka og jeg er nesten 2 uker for sent ute.
Jeg skulle egentlig ikke være med denne gangen. Ikke lese, ikke skrive, for jeg har lest boka før, engang på 90-tallet i studiesammenheng. Skrev til og med mellomfagsoppgave om den. En meget ungdommelig og entusiastisk oppgave der jeg sammenliknet med Heart of Darkness og diskuterte narrativt, fysisk og intertekstuelt begjær.

Jeg skal ikke dvele så mye ved denne teoretiske fortiden, annet enn at et av poengene, likestillingen av teksten med et samleie, ikke var suget av eget bryst men lente seg tungt på en av mine favoritter at the time  Peter Brook, som har skrevet glitrende littertaurvitenskapsperler som Reading for the Plot og Body Work - Objects of Desire in Modern Narrative,  men kan jo nevne at en av de andre bøkene på den selvvalgte pensumslista var Zolas Nana  
gledespiken hvis kjønnsorgan ville spise hele verden  
og som aldri barberte seg under armene.

- Their joy on this meeting was very great, as well it might, since they had been contented to know nothing of each other for the last fifteen years. - 

 Bildungsroman meets Comedy of Manners
Northanger Abbey handler om unge uskyldige Catherine fra landet som blir med sitt rikere, barnløse nabopar til Bath for å oppleve fart, spenning og underholdning, og kanskje finne en mann. Hennes referanser i livet er tidens underholdningslitteratur, de skumle og gotiske, og som sådann er hun lik alle dagens unge piker som drømmer om glitrende vampyrer. I Bath får hun venner, møter en mann og blir invitert med hjem til en borg, en gammel kirke. Fantasien løper løpsk blant de gamle ruinene og det må ydmykelser, innrømmelser og prøvelser til før hun kan innkassere giftermål og en drabelig sum i året.

En god gammeldags harselerende dannelsesroman
Og en satire over alt som er teit her i verden.
,hovedsaklig gotiske ungpikebøker, samtidens syn på romankunst, ekteskapsregler
penger, og falskhet.  Pst: Noen som kjenner igjen Stella Gibbons Flora? 

 - Not keep a journal! How ar e your absent cousins to understand the tenour of your life in Bath without one? How are the civilities and compliments of every day to be related as they ought to be, unless noted down every evening in a journal? - ....


Språket er det viktigste.
But now really, don not you think Udolpho the nicest book in the world? The nicest - by which I suppose you mean the neatest. That must depend upon the  binding -

Hun er så skarp Austen, så høflig, syrlig og bitende. Kontrasten mellom hva som siers og måten det sies på, motsetningene i hver eneste setning. Kroppspråk versus ord. Catherine som tar alt bokstavelig. Ikke før helt til slutt, lærer hun at det ikke alltid er en sammenheng mellom hva som sies/skrives og hva som menes/leses. Ord fordekker like mye som de avslører og Catherines dannelsesreise er like mye en opplæring i språket som i mer praktiske forhold.

Tilney er læremester, han doserer om kunst, mennesker, historie og språk, Catherine er et blankt lerret og lar seg utdanne.
 - she confessed and lamented her want of knowledge, declared that she would give anything in the world to be able to draw: and a lecture on the picturesque immediately followed, in which his instructions were so clear that she soon began to see beauty in everything admired by him, - 

nest viktigst:
Hestene: 
, fordi det er det første jeg tenker på når jeg tenker på Northanger Abbey.
Hestene og Freud. Hester som fallossymboler og et varsko til alle foreldre av tenåringsjenter med rom fulle av hesteplakater. Unge jenters forsiktige seksuelle oppvåkning, der et kjærlig klapp på en muskuløs flanke er mer et signal på hva som komme skal enn en uskyldig ridetur til stranden.
Og da er det kanskje ikke så rart at Mr.Thorpe velger nettopp sin 'raske' ekvipasje til å prøve imponere Catherine med sin manndom?   
At Mr.Tilney er en excellent horseman  
- burde heller ikke komme som noen overraskelse.
, og mer enn det sier jeg ikke.......


Men Jane says:
 What do you think of my gig, Miss Morland?
A neat one, is not it?  Well hung; town-built;

; but look at his forehand; look at his loins: only see how he moves: that horse canot go less than ten miles an hour: tie his legs and he will get on. What do you think of my gig, Miss Morland? A neat one.

 Uskylden:
Are you fond of an open carriage, Miss Morland?
Yes, very: I have hardly ever an opportunity of being in one: but I am particularly fond of it.
I am glad of it: I will drive you out in mine every day.
Thank you, said Catherine, in some distress, from a doubt of the propriety of accepting such an offer.

Overgrepet:
Stop, stop, Mr.Thorpe, she impatiently cried: it is Miss Tilney: it is indeed. How could you tell me they were gone? Stop, stop, I will get out right now and go to them. But to what purpose did she speak? Thorpe only lashed his horses into a brisker trot: 
 - Pray, pray stop, Mr Thorpe. I cannot go on. I will not go on. I must go back to Miss Tilney. But Mr.Thorpe only laughed, smacked his whip, encouraged his horses, made odd noises, and drove on: and Catherine, angry, and vexed as she was, having no power of getting away, was obliged to give up the point and submit.

 Hindsight 20/20
(mr.allen) These schemes are not at all the thing. Young men and women driving about the country in open carriages! Now and then it is very well: but going to inns and public places together! It is not right: and I wonderMrs.Thope should allow it. I am glad you do not think of going: I am sure Mrs.Morland would not be pleased.

 Visdommen:
Dear Madam, cried Catherine, then why did not you tell me so before? I am sure if I had known it to be improper, I would not have gone with Mr.Thope at all:

(High five to Freud!)

Northanger Abbey hos tanum.no
Min var klassikergratis på kindle
Flere norske bloggere:  Lesesirkelen for April.

 Know your writers bonnet.
Jane Austens historie og bibliografi regner jeg med er kjent for de fleste, if not, shame on you - og rett til wikipedia. Northanger Abbey, ble utgitt etter Janes død, sammen med Persuasion, iflg, den norske wiki-siden, skrev hun boka i 1797-98, solgte den i 1803 til en publisher som igjen solgte den tilbake til broren i 1818, for 10 pund.
Jane Austen døde i 1817.

 Jeg er fan!



11 kommentarer:

  1. Genialt. Intet mindre. Årets bokomtale and then some! Nå har jeg aldri vært interessert i hest (heller redd), men har nå vært gift. Engang. Uten big money to come my way, men ikke på ett eneste tidspunkt dro jeg Horsemanship parallellen i boka. I etterpåklokskapens lys (hvor min ekspertise i all hovedsak har befunnet seg når det gjelder "horsemanship") så ser jeg jo referansene. Tydelig som dagen. Inspirerende lesing! Og takk for at du deler deler av mellomfagsoppgaven med deg :) NÅ kan jeg gå til bords (Høstgryte med Elg - ja du kan jo tro hvordan været er og hvor sykkelen er parkert) og sige ned i soffen i trygg forvisning om at jeg (også) har fått grepet på Austen. FanToo!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er både redd for hester og ekteskap, og siden det da vil være umulig å imponere meg nok med førstenevnte til å lokke meg inn i den hellige ektestand, vil da det akk så logiske, og situasjonsbetingede konklusjonen være at jeg heller aldri kommer til å få noen stor årlige inntekt å skryte av.
      (må se å få ordnet meg på annen måte -)

      Håper elggryta smakte og takk for underholdende kommentar, som alltid!

      Slett
  2. Bedre sent enn aldri!

    Jeg liker referansen din til dagens unge piker som drømmer om glitrende vampyrer, og uansett er perioden som ungdom ikke helt enkel. Og det med hestene...oh my! glimrende! Du nevner Stella Gibbons, der ble jeg nysgjerrig - har egentlig ikke tenkt over at hun har skrevet flere bøker enn "Cold Comfort Farm".

    SvarSlett
    Svar
    1. Melusine, det er akkurat Cold Comfort Farm jeg tenker på. Der har du nok ei heltinne som løper rundt på den gothlandsbygda, med bok i høyre hand og forvridde forestillinger i venstre - bare litt smartere og mer handlekraftig enn Catherine -)

      Man sier jo alltid at Jane Austen var tidløs og forut for sin tid, og jeg humret litt for meg selv da jeg leste den sida der Henry kverner på den manglende journal/dagbokskrivinga hennes. - hvordan skal da alle få vite hva hun spiste til hvert måltid, hva hun hadde på seg, hvilke komplimenter, hva hun tenkte, følte og ytret hvert eneste minutt av hver eneste dag??? Ehhh, Jane, Facebook -)

      Slett
  3. Jeg lo beundrende gjennom hele analysen din! Det å tenke koffert er åpenbart noe alle har gjort til alle tider:) Jeg er ingen stor Austen-fan selv. Der er jeg nok ganske lik denne Cathrine som leser alt ganske bokstavelig, særlig disse gammel-engelske romanene. Jeg trenger visst at andre peker ut hva som ikke passer seg: saftige avsnitt og undertrykt seksualitet. Da begynner det jo å bli virkelig interessant!

    Det høres virkelig ut som om Jane burde brukt Facebook, ja! Men da hadde hun vel endt opp som en av disse "vennene" man sletter fordi de poster oppdateringer om middag, klær etcetera hver halvtime... Kunne Jane vært rosa-blogger mon tro?

    SvarSlett
    Svar
    1. (bare et lite eksperiment for å se om du fremdeles føler deg beslektet -)

      - But Anne did not know of her advantages - did not know that a good-looing girl, with an affectionate heart and a very ignorant mind, cannot fail of attracting a very a clever young man, unless circumstances are particularly untoward.

      Jane som rosablogger ville vært tidenes blogg, sylskarp og refsende, og så ironisk at ingen unge rosajenter ville forstått noe som helst!

      Slett
  4. Herlig innlegg! Jeg kjøper ikke hesteteorien et sekund, selvsagt, men liker hvordan all litteraturteori bare MÅ handle om falloser og begjær. Hvorfor jeg ikke kjøper teorien? Fordi jeg aldri var opptatt av hester, kun gutter. Hah.

    Bare vent til innlegget mitt om Fanny Hill, da vil du forstå at du trenger å lese den også på nytt. Der er det helt motsatt. Cleland snakker kontinuerlig om selve fallosen, men kaller den alltid for noe annet, for eksempel gangeren. Tilfeldig? Neppe.

    Fnis til Catherine og Facebook.

    SvarSlett
    Svar
    1. Men Line, det er selvfølgelig fordi du kommer fra det kalde nord der det ikke er noe behov for å snakke/drømme/klappe på hester. Hvis er spade er en spade, og til og med mormor har en, er det ingen grunn til å gjemme den under skjørtekanten. Hva skal du nå med hestene hvis du allerede er opptatt av gutter og vet det.

      Du og Fanny Hill. Hun og Clealand har vel heller ikke noe bruk for hester. Unge Catherine derimot, som ikke engang vet at begjær eksisterer og kun er opptatt av ektesakp og årlig income, kan klappe og beundre hester med en hemmelig lengsel
      hun ikke engang er klar over aldri vil tilfredstilles. HAH.

      (Fanny Hill kommer IKKE til å bli lest igjen, det får være grenser -)

      Slett
  5. Ja denne omtalen likte jeg. Selv ble jeg ferdig i kveld. Måtte få den vekk far stuebordet, så jeg åpner meg helt for biografien som skal være ferdiglest og blogget om til den 15. :) Er i gang...

    SvarSlett
    Svar
    1. Synd at den ikke falt helt i smak, men godt at du tar biografiansvar, strever selv med å bli ferdig, har fremdeles halve tommy igjen.

      (Kanskje det er lurt å prøve en av de andre Austenbøkene på norsk?)

      Slett