mandag 22. september 2014

OSLO MARATON 2014 (21km)

Klok av mangel på dusj og skiftemuligeter ifjor, fikk vi iår karret oss til et hotellrom. Fallferdig bygård utvendig, supermoderne, tegneseriekitsch inni, men det har jeg selvfølgelig ikke bilde av, ikke av morra mi som rotet seg bort i kjelleren da brannalarmen gikk heller.



Forsinket solskinnshistorie:
Lørdag sprang jeg mitt tredje halvmaraton.
Tredje beste tid. 2 min senere enn debuten.
8 min tregere enn persen

Offisiell tid:  2.11.22
Garmintid: 2.10.43. Gj.snitt. 6,08/km.
Første 10km - 59min. Andre tier - 1,04min.


Årets Løypekart

Tiden skjemmer ingen, men:
Jeg sprakk som ei knakkpølse, gikk opp en hel bakke mens jeg sjekket epost, knakk som et råttent tre i flau bris, veltet meg i svart negativ motvilje og trodde rundt 15km, at jeg aldri kom til mål. Fullførelse var i flere kilometer ren utopi. Grauthue. Totalt sammenbrudd og takk og pris for at ingen tok bilder og så meg mens jeg rotet rundt blandt stolper og grøftekanter på vei mot det som i min mangel på Oslokunnskaper
- er både Grønland, Opera og Botanisk hage.

For første gang,(fjorårets maraton teller ikke), åpnet jeg for hardt og over evne. Jeg, som i alle mine løp,  løper fortere utover, og alltid siste halvpart flere minutter raskere enn første, glemte bort både vektøkning, asfaltfobi, mangel på styrke/fartstrening, gryende forkjølelse og at jeg tilbrakte 3 sene kvelder i hovedstaden forrige helg.

Glemte at jeg har kjørt meg fast på sjuerfart og spurter på 6,30.

Fullstendig hukommelsestap, imidlertidig galskap
, der jeg la ut fra start som om sub 2t var en reell mulighet.


 Før under og etter.  Løpsbildene er tjuvlånt fra marathon-photos.com,
Ikke et eneste lett-løpt,  ikke-lidende bilde er å oppdrive, og hvis du synes det ser ut som om jeg ikke kan stå på beina, har du helt rett.  Sengekameratene? Kom seg begge til mål.


En skjebnesvanger fiklefeil.
, slik skjer når tikkende hjerner blir stående altfor lenge i startfeltet
 - man begynner å kjenne på alt som er feil.
Sportsbh-en som burde vært et par nummer større.
Flekken som klør bakpå ryggen.
Trusa som krøllet seg etter dotur 4.
Irriterende hårstrå. Glatte øretelefoner - og skoene.
Skoene som plutselig føles svært trange over vrista.
Blodstyrtningstrange.
Det aller siste jeg gjør før startskuddet går
 - er å løsne lissene - på begge skoene.


=  komplett stortåkatastrofe.
23500+ ganger
(for jeg kan telle og vet at jeg på en god dag holder meg på 180skritt/min)
dundret stortåa inni skotuppen, oppmot skotaket. På 12km krysset jeg smertegrensa. Mellom 14 og 16 var det helsvart i tunnelen og jeg prøvde ut alle løpestiler known to man. Landing på hæl, på ytterfot, innerfot og lilletå. Hvis ankellanding noengang blir en 'thing' -  husk at jeg gjorde det først.

Siste drikkestasjon, time-out.
Drakk, tøyde og følte på skammen ved å bryte på 19/20.
Tenkte på Scott Jurek, og da han var så varm at han måtte legge seg i ei elv. Den gangen han startet med bristet ankel, eller løp opp og ned fjellsider med brukket tå. Helte vann i capsen - igjen - for det var varmt i Oslo på lørdag, glemte jeg å si det? Tøyde på fortauskanten. Tenkte på Badwater. Tenkte på Jurek.
, og løp de 2 siste som om jeg var tåløs.

Ikke kunne jeg stoppe på toppen av stortingsbakken heller, for det stod Heia deg gjengen og brølte navnet mitt, i alle tenkelig cheerleadervariasjoner.
 -  nesten ferdig - du klarer det - spurte nå - nå går det nedover, heia, heia 1km igjen.
, og ned bakken mot verdens lengste oppløp.
Ryktene går om at 10 for Grete var 300m for lang.
Undrer på om det også gjelder for 21km?

Fullførelse teller mest.
Mållinja. Ferdig med et løp som var sju ganger så langt som fjorårets maraton
, skuldrene limt til ørene, sviktende lår og instant dopaminlykke.
 - dopamin - lykke.
 , som varte helt til jeg innså at jeg måtte gå helt til Youngstorget (hotell) uten at tærne berørte bakken.

Nå 2 dager etter må jeg fremdeles stålsette meg for å ha på sokker.
Plaster er for vondt. Joggesko utelukket.
, men jeg kom altså til mål.


Derfor:
til tross for klagesangen du nettopp har lest 
er dette en solskinnshistorie.


Flere godord:
Arrangørene har virkelig tatt seg sammen.
De fleste av de tingene som fikk flest klager ifjor. Mangel på dusj/skifte, kaotisk bagasjeoppbevaring/utlevering, for lite toaletter, etc, etc - alt var på plass iår.

De hadde biler til oppbevaring og vannklossetter. Hørte du? WC.
Biler som var knyttet opp til kloakknettet, man kunne skylle ned, og vaske hender med såpe, mens man så seg i speilet. Luksus!

Goodiebag uten goodies!
Do-opplegget var så fantastisk at det er poengløst å legge seg opp i den ukledelige v-halsen på dame t-skjorta, kun reklame i goodiebagen (goodiebag??), 3mil til bananene etter mål og usynlige tidsballonger.
I det hele tatt er det svært lite å klage på iår
, altså sånn rent bortsett fra prisen og lisensen.

Jeg vet jeg er billig. Ingen hjemme, sold out.
, men har de slike do-biler til neste år
, er det godt mulig jeg løper igjen.
Før eller siden må jeg kommer meg under 2 timer.



Middagen? 
Vi spiste på  New Dehli - for tredje løp på rad.
, forresten, dementi: jeg sjekket ikke epost i bakken, måtte bare fikse spotify.

33 kommentarer:

  1. Gratulerer!! Har venta på oppdatering og endelig kom den. Min masterplan var å stå ved Botansik hage og heie - ca 16 km.....men så frista Torunn med film, og kvalitetstid, og det ble vanskelig å stå imot.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du vet det er nesten mer slitsomt å oppdatere enn å løpe. Takk og pris, og takk og pris du ikke stod ved Botanisk. Det var mitt laveste punkt i hele løpet, gikk opp hele den bakken (hjernen gikk i vranglås da den husket hvordan jeg slet ifjor) - og hadde jeg sett deg hadde jeg garantert, satt meg ned, slått av en prat, grått over hele finkjolen din - og tvunget deg til å holde meg i hånden de resterende kilometerne.
      Lowpoint! Du valgte altså helt riktig.

      (For senere anledninger råder jeg deg til å holde deg langt unna Botaniske hvis du skal heie. Still deg på Rådhusplassen jente - like etter start!)

      Slett
    2. Åh - nå kjente jeg at jeg ble litt ekstra fornøyd over prioriteringene mine sist lørdag. Tårer på finkjolen - hørt sånt snakk. Fikk forresten et til kompliment for kjolen her om dagen. Det kom en ganske ung og pen jente bort til meg når jeg satt på Nighthawke, og hun sa at hun bare måtte komme og si hvor fin kjolen var - hun hadde tenkt det med det samme jeg kom inn døra sa hun. Jeg takket selvfølgelig og lagret selvfølelig. Viktig å lagre sånne og så sprang jeg ned og kjøpte en kjole til.....Reiser en tur nordover til mann, hunder og snø i morgen - må ha en liten pause fra urbaniteten, men først skal jeg på Folketeateret og se Ylvisbrødrene i kveld. Det er sånt vi studentturister gjør.

      Slett
    3. Godtur nordover - og ikke skrem den forventingsfulle mannen med for fine byvaner og klær. Og skrev du virkelig snø? Snør det i virkelig i Alta?

      ( - tror jeg også må kjøpe meg en slik kjole -)

      Slett
  2. Hørte på en radiomann (P4) som og sprang, han sprang hel. Han trodde han dødde femx han før han kom i mål, men han greidde det. Han sprang på ca 51/2t. Turen hjem gikk greit, takker for et koselig opphold og takk for at du var på vei for å redde meg når jeg satt der nede i kjelleren. Kyss og klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjellerhistorien kommer til å anta episke proposjoner etterhvert. Den har alle elementer - frykt, drama, panikk, mørke, frykt, tårer og halseløs jakt i hotellkorridorer. Kunne vært både tragedie og sitcom - altså en fullendt anekdote.

      Godt å at dere er trygt tilbake i midten.

      Slett
  3. Å du og du! Jeg skjønner ikke hvordan du greier å få det til å bli så mye lidelse !!
    Neste gang må du ha De illos og Sveve over byen på repeat i to timer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Lidelse? Skjønner ikke hva du snakker om. Jeg skrev jo det var en solskinnshistorie.

      Når det er sagt har jeg heller ingen øvelse i ballongsprekk, ifjor på maraton visste jeg at jeg bare hadde øvd til 30, og at det kom til å gå tomt selv om jeg holdt meg til programmet. Forventet smerte mao.
      Iår var det bare dårlig form, dumskap - og fikletull.

      (Sveve over byen er for lettbente, fortløpte sylfider. Jeg responderer bedre på Here comes the Boom -)

      Slett
  4. Takk for at du blogger, jeg er stor fan av dine lett svartsynte, særs morsomme og treffende løpsbeskrivelser!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det!
      (Du vet, det er ingen som orker å høre meg gnåle muntlig, så skiftlig dokumentering er livsnødvendig -)

      Slett
  5. Grattis med fullført halvmaraTÅn! Det er ca 3 flere enn jeg har og kommer til å tenke på å fullføre. Jeg er mektig imponert og bøyer meg i det støvet som har lagt seg over sykkelen min den siste måneden. Svartsynt som vanlig, og i mål som ei dronning - akkurat som det skal være. Nå er det dags å sige ned i soffen, pleie sine tær og la liflige Tore-lyder være balsam på ørene. (Virket fila? Skal jeg likevel sende? - kom plutselig på at jeg hadde glemt å svare deg på mail, fått semesterets første hjemmeoppgave, og jeg s t r e s s e r ...) PS! Ingalill i senga som Jesus på korset - strekk ut... Lignelse: Dere kom dere begge gjennom lidelsene - du med best resultat, kun et par såre tær. Det kunne gått deg verre. Mye verre!
    Flinkesen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk Marianne.
      Tærne nekter fremdeles å la seg berøre av sokker, sko og plaster, så jeg sitter barbeint i sofaen, spiser kjeks og planlegger hvor sunn og sprek jeg skal bli.
      Dagens hundetur og blir en kortkort affære, gått på hælene og gud vet når jeg kan løpe igjen. Muligens er dette akkurat det rumpesparket jeg trengte for å ta opp barfottreningen. Tror det er den eneste muligheten hvis jeg skal få løpt før jul.

      Har ikke hatt tid til å sjekke fila ennå, så jeg har deg på stand-by. Regner med det skal gå iorden dog. Skal forsøke straks jeg er ferdig med Lollipop-boka.

      (Hengi deg nå til semesteroppgavene, og kom tilbake med de tekniske instruksene når A-ene er innkasserte.)

      Slett
  6. Klapp på skuldra for at du gjennomførte! Det bør du være stolt av. Jeg er imponert over alle som tør å konkurrere med andre. Regner med at fotan kjæm sæ raskt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fullførelse er best. Slik vil det heldigvis alltid være, og til tross for mye tull med form og viljestyrke gjennomårene, har jeg ennå ikke brutt.
      Bank i bordet.
      Bank i bordet. Bank i bordet.
      Bank i bordet.

      (tærne kommer seg i snegletempo -)

      Slett
    2. Glemte, det viktigste!
      Monika, men konkurrerer ikke med andre.
      Kun med seg selv. Det er moshonistenes læresetning nr.1.

      Slett
  7. Grattis! ;-) Well done!
    Og jeg som trodde det var en ballong som smalt men det var altså DU som sprakk med et smell ;-) TULLA! Jeg sprakk selv - på 10Km - så jeg skjønner lidelsen! Desto større applaus til deg for å ha gjennomført med stil!!

    Løypa var forøvrig ikek for lang - det var kun 10Km som var for lang! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sprakk du også.?
      Herlig!! (selv om jeg uten videre går utifra at det IKKE betyr at du ikke satte deg ned hver gang du så en fortauskant.) Typisk at det kun var 10 som var for leng, tenkte jeg kunne snakke meg under 2,10 vha av de 300meterne men der gikk den muligheten.
      Det at oppløpet var lengre enn noensinne ligger nok bare i hjernen -)

      Slett
  8. Gratulere med vel gjennomført, sprekingen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk så mycket.
      Du var vel ute i løypene og heiet, som det sømmer seg enhver østlending på maratondagen?

      Slett
  9. Gratulerer med strålende gjennomføring! Jeg er såååå imponert over at du løper halvmaraton! Håper alle tærne kommer seg raskt og at motivasjonen holder seg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh, Bente. Tærne er håpløse. Ingen skrammer eller sår, annet enn en røde flekker, og ingenting det går ann å legge plaster på eller bedre. De er rett og slett sønderbanket. Tenk deg mine 70+ kg, som dundrer tåa inn i skoveggen 23000 ganger.
      Dette tar nok månedsvis.
      (ihvertfall uker)

      (takk for sist forresten, svært hyggelig å hilse på deg igjen, selv om det var flyktig -)

      Slett
  10. Jeg er veldig imponert over at du løper 21 km!! Jøje meg spreking altså. Og jeg synes at tiden er bra!

    En annen ting som imponerer meg, også denne helgen, er antrekket. Skoene dine matchet den ble t-skjorta, du tenker nå på alt også :)

    I dag skal jeg løpe intervall. Treningen til nest år starter i dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er enda godt skoene matchet - og ikke minst at noen la merke til det - for de samme skoene var også roten til halvparten av alt ondt som skjedde.
      - jada - det var jeg som løsnet lissene
      , men likevel - forbaska sko.
      En kompis av mannen løp barbent, helt uten plager. Jeg har helt glemt at jeg prøvde å bli barbent løper i 2011/2012. Derfor gikk 500m på mølla idag uten sko. (Jeg kan jo ikke begynne ute?). Det er bare å starte på nytt.

      Jeg leste en eller annen ekspertutalelse en gang som sa at alle som kan løpe 10 - kan løpe 21.
      Ergo, neste år burde det bli halv på deg også?

      Slett
    2. Det blir ikke halv til neste år, først skal jeg komme meg under timen på mila og jeg er i gang med det.

      Men å løpe barbeint..., det høres ikke behagelig ut, men heller ikke å ha vondt i føttene som du fikk, stakkars deg!

      Slett
    3. (I all hemmelighet, rent teoretisk, med et løp som nå er fastslått til ca300m for langt - har du allerede løpt under timen - selv om ingen vet det.)

      Ekspertene sier at barbeintløping gjør deg lykkelig. Det er på tide å begynne med blind tro.

      Slett
  11. Å, jammen, du gir deg selv altfor lite creds for å i det hele tatt stå på startlinja! Og så får du enda litt til for å ikke gi deg ved botanisk hage, og så tusen ganger mer for å komme over mållinja. Og så må du huske på at du fortsatt er raskere enn alle mine fire. Så du får ikke lov å klage! Jeg er SÅ fornøyd med å småjogge fire km en dag i uka. Haha.

    Men så har du jo rett da, vi konkurrerer jo bare mot oss selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Strengt talt hadde jeg egentlig gitt meg ved Botaniske. Husker du den fra ifjor? Rett og slett et helvete. Det som reddet meg var at i forskjell fra ifjor hadde jeg ikke lårkramper (og løp bare halvparten-), så jeg levde for nedoverbakkene. Etter botaniske er det laaaangt nedover, og jeg rakk akkurat å hvile meg nok til at jeg berget. Dvs - jeg gikk jo 2 ganger til - man trenger jo ikke dele alt eller.

      Vi konkurrer bare og bare mot vårt eget hode, og nå synes jeg det er på tide du begynner å løpe igjen.
      Du var jo så godt i siget!

      Slett
  12. Flinka! Godt oppsummert om idiotiske småting man plutselig har uendeliged tid til å tenke på. Hvordan går det med tærne nå?

    SvarSlett
    Svar
    1. Yep, jeg er sikker på at majoriteten av løpene går skeis pga idiotibeslutninger man tar mens man venter.
      Tærne er 2 hovne klumper med negler som sakte beveger seg fra lilla til blå og hyler hver gang de ser en sokk. Men jeg kom meg gjennom 6km på mølla igår - så det er et lite lys i tunnelen.

      Enn du? Skal ikke du også løpe halv snart?
      Rett rundt hjørnet? I vill stavangerfart?

      Slett
  13. Du sjekket mail?!? Kostelig!

    Gratulerer så mye, og bra du er fornøyd med vannklossett - men det kan jeg fortelle deg at de har på ganske mange andre løp også, løp som både har næring for dem som løper maraton og som ikke koster mer enn skjorta (bokstavelig talt)!

    (jajajaja jeg vet jeg bare er misunnelig som har falt ut av hele greia)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nja, - jeg fiklet ihvertfall med mobilen -)

      Det blir andre løp engang. Jeg er allerede godt i gang med min årlige, late som jeg skal løpe Jessheim, og ville sikkert ha meldt meg på allerede hvis jeg ikke hadde vært så dum og løpt på tirsdag - noe som forårsaket en kraftig tåforverring. Nå sitter jeg her med mulig kloløsing og grønnsåpevann - og synes fryktelig synd på meg selv. OM var svindyrt i år - du har så rett!

      (Utenfor? Løp ikke du Skiløpet?)

      Slett
    2. Hadde jeg løpt, hadde jeg vel skrevet om det... Nope...

      Lykke til med tærne! Gleder meg til å lese referat fra Jessheim ;)

      Slett
    3. Ja, jeg lurte litt på den mangelen på dokumentasjon, men konkluderte med at du bare hadde en skrivepause. Men du var nå ihvertfall påmeldt.
      Det teller.

      Kloløsninga har holdt meg i sofaen hele uka, så nå ser det ut som om Jessheim blir som vanlig, ulv, ulv - eller mye sau og lite ull, bjeff no bite
      osv. Prøvde meg på mølle igår, må for enhverpris unngå nedoverbakker, og greide 3km, før jeg reiv av meg skoene - (uten sko og press på tærne er det ok) - og tok knebøy. 5stk uten vekter og jeg hadde baksidelårkrampe på hele høyrefoten.
      Det er ille ille stelt med AS kroppen.

      Hadde jeg ikke visst at du alltid er sprek, i tillegg til nå å være beinhard agilitydame, hadde jeg foreslått fellespåmelding til Jessheim, der vi stopper og lenker oss sammen. Langsom arm i arm gange fra km1. Tenk så frustrerte arrangørene hadde blitt - mhauahah.

      Slett