2020: UKE 9 (Grown Ups) (Chic)

Ingen av bøkene jeg holder på med er plukket fra denne hylla (kun uleste bøker).

Ukas bokleseformel?
Igjen: None. Kun påbegynt ferdiggjøring.

26.februar
Mest lydbok (og pod) på tur.
Full Spredning  (mobil/eBokBib, øynene renner)
Memory Man  (what was I thinking?)
Du er ikke Normal  (Uspennende)
 -----------------------------------

27.februar
Langlista til International Booker er ute:
Ser ut til at jeg må lese Septologien til Jon Fosse..

Ferdig med Grown Ups  (2020)
Av Marian Keyes
Fra Irland
Lydbok fra Storytel
Lest av Marian Keyes

Om. 3 brødre med koner og barn, eller
Om: 3 kvinner gift med tre brødre.

Chic'dronninga
Oppdaget først nå at forfatteren leser selv, første Keyes lydbok jeg har hørt, og hun føyes umiddelbart til den eksklusive lista av forfattere som alltid bør lese egne bøker, den som Tore Renberg leder.

Husker ikke hvorfor jeg sluttet med Marian
Det er bare en ting som kan måle seg med endeløse, kompliserte evighetssagaer lest med skotsk aksent, og det er endeløse familiesagaer lest med på irsk, ja, i tillegg til de med afrikanske aksent, ja også noen av de svenske selvfølgelig, pluss stavangersk, men skotsk vinner, hver gang, og irsk er så beslektet at selv om jeg ikke umiddelbart ble sjarmert av historien, holdt jeg ut på grunn av lesinga.

Det var alt som skulle til før jeg igjen (lenge siden sist) var i chic'lit bobla.
------------------------------------------------------------

28.februar
Passer godt med chic'lit boble i disse coronatider.
Istedet for å tenke på hvor mange i dette husholdet jobber på flyplass
, kan jeg konsentrere meg om hva denne boka egentlig handler om
, som ikker er mer innviklet enn:

Alt det som kan skje et moderne menneske i en storfamilie
Søstre, brødre, koner og døtre. Du har svigers og svogers og ex-es. Liv og død. Utroskap, svik og spiseforstyrrelser. Miljø, mensen og proffsykling. Og ei tante med tilsynelatende nok penger til å invitere alle på hotell hver bursdag, ferie og merkedag. Sånn jeg ville vært, if penger og sosiale antenner.

Det er der det skjer.
Når alle motvillig er presset sammen på få kvadratmeter og tilbringer all tid med å drikke bort motviljen.

Det er da fortida flyter, følelser flammer, og penger brukes.. opp.
 ---------------------------------------------

29.februar
Har trodd det var 1.mars i hele dag.
--------------------------------------------

1.mars
Sist jeg både leste/skrev om Keyesbøker var i 2010.
Lucy Sullivan is Getting Married og For God til å Være Sann.
----------------------------------
Ukeslutt!

2019: UKE 5

Det er ikke å komme bort fra at skal man oppnå verdensherredømme som hverdagsblogger, må man beherske kunsen å ta bilder av seg selv i speilet, på badet. The Baderomsselfie. 
Føler at dette er fullstendig forenelig med min framtidige rolle som bygdeoriginal.

Biosirkelkategoriene 2019 er lagt ut.

 28.januar
Leser John Banvilles Havet (2005)
Som dessverre handler alt for mye om død, lengsel
, myrstrå, svunne tider, snikende sykdommer og meg.

 - Nå om dagen dveler jeg ikke foran speilbildet mitt lenger enn nødvendig. Det var en tid da jeg faktisk likte det jeg så i speilet, men ikke nå lenger. Nå kvepper jeg - ja, mer enn det - over det ansiktet som dukker opp der så plutselig, det er aldri den jeg venter å se. Slett ikke. Jeg er blit skubbet til side av en parodi på meg selv, en trist sammensunket fyr i en halloweenmaske av sjasket, grårosa gummi som ikke har mer enn en tilfeldig likhet med utseendet mitt, det jeg tviholder på inni meg. -  
(Havet) (s103)   
-----------------
29.januar
Jeg er verdens verste doomsdayprepper. Får ikke fyr på peisen uten juksecubes og lager hummus av hermetikken. Ikke får jeg ting til å gro og ikke kan jeg ri på hest.
En itsybitsy strømkrise unna å bli samfunnets største byrde.
Jodtabletter? Anyone?
---------------------------
30.januar
30 av 208 sider igjen av Havet.
Sideantallet er viktig for boka leses som en del av Elidas ny/igjenåpnede lesesirkel. 1001sirkelen. Hvor vi leser bøker fra lista 1001 Books You Must Read Before You Die.
Kategori for januar er bøker under 250 sider.

Trippelkryss.
Check for lesesirkel deltakelse.
Check for Bookerbok
Check for 1001 bok.

Kuriøst
Innimellom myrstråene, tilbakeblikk og livet som ikke ble som forventet og karakteren som ikke ble som ønsket, og øyeblikk man aldri var til stede i, er den overraskende brutal. Ikke vold direkte, men mobbing, insektplaging og uberegnelig ondskapsfullhet. Spesialt blant den forjettede fortidsfamlien, Grace

 Eg. Pappa Carlo Grace.
- Han kunne sitte i en lenestol og virke oppslukt av en avis, og plutselig slå ut med armen idet Chloe gikk forbi, gripe henne i øret eller ta tak i en håndfull av håret hennes og vri det hardt og smertefullt rundt uten å si et ord eller ta en pause i lesningen.  -  (s99)

Eller Chloe Grace
, en person bare en forvirret hovedperson kan elske -
 , som   - likte å utfordre med ble fornærmet hvis utfordringen ble besvart .. -  (s137)
 , som -  lå under for plutselige og lammende utbrudd av vold..  -  (s137)
 , som -  en dag på stranden valgte seg ut en bygutt hun ville plage. - (s138)
----------------------------------------------------------------------------------------------
31.januar
Just for the record.
Jeg har lest 180 bøker fra den originale 1001 lista  (2006)
179 fra 2008 utgaven og tilsammen 12 fra de 22 tilleggene (2010-2012).
Noen bedre?  Don't know?  No worries.
Her er Listchallengelista, en kombo av alle utgavene. Klikk i vei.
Ved siste gjennomgang fikk jeg 212 (= igår) 
--------------------------------------------

1.februar
Time out.
----------------------

-  Livet, det ekte livet, skal liksom bare være en kamp, målrettet handling og bekreftelse, hvor viljen stanger sitt butte hodet mot verdens mur og så videre i den dur, men når jeg ser meg tilbake, oppdager jeg at størstedelen av mine krefter har gått med til å søke ly, trygghet, jada, jeg innrømmer det, noe koselig.-  (s52) (Havet)

2.februar.
Ferdig med Havet.
Skrevet av John Banville. Fra Irland.
Oversatt fra engelsk av Geir Uthaug
Kjøpt på loppis. Posesalg. Lot den nesten være igjen fordi den var oversatt og jeg som regel anser det som helligbrøde å lese engelske bøker på norsk. Det er tross alt det ene av 4 språk jeg kan lese. Lot den nesten være igjen fordi jeg antok den handlet om kreft og død og tiden som ødelegger alt. Det gjorde den forsåvidt også. Bare på en annen måte enn jeg trodde.

Om Max Morden:
Kona Anna er død etter 1 års sykeleie og Max vil bare selge huset og komme seg bort. Skjule seg. I fortiden. I en liten landsby ved havet hvor han ferierte med foreldrene som barn/ung , og en traumatisk sommer møtte familen Grace. Mor, far, tvillinger og en barnepike. Han leier et rom i huset Gracefamilien bodde i og tilbringer tiden med drikking og mimring.

Ting man husker. Ting man tror man husker.
Ting man later som man husker. 

Bølgene, minnene, skyller som havet selv.
I begynnelsen ble jeg forvirret over alle tidsnivåene, men det tok ikke lang tid før jeg selv var som tidevannet, ut av sykehuset og ned til havet, tilbake i tiden, mellom tiden, opp av havet, tilbake i sykesenga, livet med Anna, fram mot, tilbake til, alderdommen, begjær, dårskap, ondskap og hvordan det å se seg selv i vannflata, distansert, med tiden som slør
, sjelden er spesielt flatterende.

- Dette er en overraskende, for ikke å si sjokkerende, oppdagelse. Før hadde jeg bilde av meg selv som en fryktløs pirat, som sto vendt mot alle som kom med en huggertmellom tennene, men nå er jeg tvunget til  å erkjenne at dette var en vrangforestilling. Det å bli skjermet, beskyttet, passet på, det er den eneste jeg noen gang egentlig har ønsket, å grave meg ned til et sted av livmoraktig  varme og huke meg ned der, skult for himmelens likegyldig stirrende blikk og den skarpe luftens ødeleggelser. Det er grunnen til at fortiden er et slikt tilfluktsted for meg, jeg reiser dit fylt med iver, mens jeg gnir meg i hendene og rister av meg den kalde nåtiden og en enda kaldere fremtid. -  (s52)

 Navlebeskuelsen
Kommentarfeltet påstår at boka ikke handler om meg, og det har sikkert rett, til tross for at jeg er blitt ganske god til å gjemme meg. Gjerder, porter, daler og voksiposer. Skinnposer i barnevogn. Trillet mot en destinasjon av varme boller, mens snøen laver, vinden uler og kulda  biter. Stammer sannsynligvis fra å være 4 år og måtte gå misunnelig ved siden av søstervogna.

Og alikevel, hvordan kan man si at fortiden egentlig eksisterer?  Den er tross alt bare det som nåtiden var engang, den nåtiden som er borte, ikke mer enn det. 
Og allikevel. - (s52)
-----------------------------

 Joggeblogg: Mest mølle, en skarve løpetur i friluft, overdrevet upperbody strength (snømåking).


3.februar
Et par siste ord om Havet.
Han fikk det som han ville Max Morden, indirekte
, sin egen form for voksipose happy ending

Etter en alvorlig, med livet som innsats fylleepisode, blir datteren tilkalt.

-  Og hun stanset ikke med det. Nei da, oppflammet av denne første triumfen, og ved å gjøre bruk av det overtaket som min midlertidige sykdom har gitt henne, fortsatte hun å gi ordre med en hånd på hoften, så og si, at jeg øyeblikkelig måtte forlate Cedars for hun aktet å ta med meg hjem - hjem, sier hun! - der vil hun nemlig ta seg av meg, og denne omsorgen vil innbefatte, har jeg forstått, at jeg ikke får tilgang til alkoholholdige stimuli eller sovemidler, inntil legen, ham igjen erklærer at jeg er sunn nok til dette eller hint, livet antar jeg.  Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg motstå? -  (s204)

Jeg endte opp med å gi boka 4 på goodreads.
Andre bloggere:  Beathe, Marianne og Rose-Marie (om filmen)

Ukeslutt!

BIOGRAFISIRKELEN 21 - 1001 FORFATTERE

The Master  (2004)
 - Colm Tóibín

Lydbok lest av: Geoffrey Howard
Kilde: Storytel.no

Mitt bidrag i Biografisirkelen 21.
Kategori: 1001 Forfattere
Kategorivelger: Marianne


Forrige uke:
Hjernen bak kategorien har valgt å feriere blant sand og bølger, uten fungerende internett, så da har jeg ikke annet valg enn å skrive motivasjonsinnlegget selv.

Vi leser om forfattere som har bok på 1001lista.

Endelig ferdig!
--------------------------------------------------------------------------------------


Jeg har valgt Colm Tóibín 
om Henry James. (1843-1916)
Trippelkryss. Har gledet meg til denne boka lenge,  helt siden Clementine anbefalte.
Forfatteren er på lista. Hovedpersonen er på lista. Selve boka er både på 1001 og Bookerlista. Må være kategoriens mest egnede bok, sånn rent bortsett fra at det er en øyeblikkavgrenset crossover.

Fiksjonselementet veies glatt opp av aktualiteten, og blir derfor mitt bidrag i debatten om 'virkelighetslitteraturen'. (kun opptatt av reality? scroll til siste avsnitt)


Forfatter Tóibin tar for seg 5år i Henrys liv. (1895-99)
Alt det andre om Henry finner du på wiki.
Kort oppsummert:  Amerikansk forfatter som bodde mesteparten av sitt liv i Europa og skrev klassikere som A Portrait of a Lady, Turn of the Screw og Daisy Miller. Han er en av de forfatterne som har fått storparten av forfatterskapet sitt på 1001lista
, som Dickens og Jane Austen.


Iflg. wiki: (min krykke i nøden)
James is one of the major figures of trans-Atlantic literature. His works frequently juxtapose characters from the Old World (Europe), embodying a feudal civilization that is beautiful, often corrupt, and alluring, and from the New World (United States), where people are often brash, open, and assertive and embody the virtues—freedom and a more highly evolved moral character—of the new American society. James explores this clash of personalities and cultures, in stories of personal relationships in which power is exercised well or badly. His protagonists were often young American women facing oppression or abuse, and as his secretary Theodora Bosanquet remarked in her monograph Henry James a.....


The Master:
Det starter med teaterslakt i Irland og ender opp på engelske landsbygda, i Sussex, i drømmehuset, som fungerer som et bakteppe og utgangspunkt for minner og refleksjon. Handlingen foregår som tilbakeblikk, i hovedsak rundt familie, venner og bøkene. Korte innblikk i familieliv, tjenerskapsissues, forfattergjerningen, og den mulige homofilien.

Toíbin er svært fintfølende når det kommer til seksualiteten. Det hintes, men brukes aldri andre ord enn vennskap og excitement, spesielt gjelder dette en ung, norskættet, skulptør som vies viktige sider og også blir invitert til Rye (huset). Kontrasten er Oscar Wilde som beskrives som skandaløs og utagerende på den ene siden, og med kone, vakkert hus og englebarn på den andre. The nerve...
, merk at wikihenry avviker fra colmhenry....


 Middleage (52-57)
Det er ei stille bok, om enn innesluttet og grublende mann.
Om forfatterlivet. Om hvordan ideer blir til litteratur.

Jeg leste et sted, muligens goodreads, at Tóibín skriver, eller etterstreber å skrive, som James, uten at jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte.  I nyere tid har jeg lest mer Colm enn Henry, og jeg tror i såfall de må være beslektede.  Den korte biografien  (A guest at the feast) jeg leste i en annen forfatterrunde har faktisk mye til felles med The Master i det at den evner å finne tilbakeblikk som driver både plott og karakterutvikling videre, med karakterutvikling menes her, intet mindre enn Henry James' liv.

De øyeblikkene som blir avgjørende.
De øyeblikkene man bare vet ble avgjørende i retrospekt.

Det er lavmælt, men svært elegant
, sannsynligvis fordi det er 3.person og fiksjon og Colm.

Loops
Sagt av besøkende i Henryselskap (oversatt og oppsummert etter husken, pga lydbok)
 - å komme inn her (stua) er som å tre inn blant alle dine romankarakterer -  

Henry selv bekymret seg også om venner ville  bli sure, ikke hvis, men når, de kjente seg igjen, eg, venn som har fått  fjeset sitt på en skurk, eller alle søstrene/niesene/venninnene/mødrene - portraits of ladies. Ingen ser ut til å reagere, alle vet.  Kanskje er dette Colms ønsketenkning, men det legger jeg bort.  Jeg leser uansett alle romaner som de er den eneste fulle sannhet, klipper av den tynne virkelighetstråden og tror på alt - helt til neste bok.

Sidespor
Virkeligheta har vært scripta i decades, og jeg føler jeg gjentar meg selv, i feil blogginnlegg, men det er fordi avisene er fulle av Vigdis og 'virkelighetslitteraturen' og jeg har sett 12 sesonger med Kardashians, og man kan si mye om Kim og company, (om all reality tv), mye rart, for sure, men en ting skal de ha, de strekker, problematiserer (intentional?) og desensitiviserer virkelighetforståelsen.
 -Making memories - hver episode er en iscenesettelse, deres tolkning, fiksjonalisert virkelighet, av hendelser man måneder tidligere, kunne lese om i avisene,  (versjon 3), på sosiale media, (versjon 2), over and over, med perfekt konturert fjes. Russian dolls. Blanks.

Blanke ark, blanke lepper og skinnende hår.
Aldri har 'virkeligheta' vært penere dokumentert. 
Knips slutt, Vigdis Hjorth og Bergljot kan vi snakke om en annen gang.

Sannheten er den versjonen vi husker best.
Jeg tror på Colm om Henry.



All pictures googled

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
Is og Snø (the colder the better)
Bloggdato er 15.desember 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:

BIOGRAFISIRKELEN 15 - EVENTYRERE

South
A Memoir of the 
Endurance Voyage
 - Ernest Shackleton  (1919)

Lydbok lest av: Geoffrey Howard
Kilde: Storytel





Mitt bidrag i Biografisirkelen 15.
Kategori: Eventyrere


Jeg har valgt Ernest Shackleton
Mer spesifikt hans egne memorarer fra Enduranceekspedisjonen (1914-17)
Mål:  Å krysse Antarktisk
, iflg polforsker Shackleton, det eneste utfordringen som gjenstod
etter at Amundsen beseiret Sydpolen (1911) - wiki.

Merk at jeg allerede på dette tidspunktet går utenom boka for fakta og detaljer.
Det er fordi jeg valgte feil. Jeg skulle gått for Kvam som alle andre. Superbiografen. Eller ihvertfall ei bok som så helheten. Bakgrunnen. Etterakten. Kanskje noe kritisk. Så langt har det jeg har lest hist og pist på nett, vært både mer informativt, spennende og spekulativt enn det Shackleton har fortalt meg gjennom 13 timer.

Jeg burde visst bedre.
Om ikke annet burde Charlie Chaplin lært meg at, selv man blir overbevist, forelsket og hjernevasket av mannen etter selvbiografien - betyr ikke det at alt det de andre påstår ikke er sant.


På nettet 
 leser jeg at vår mann Ernest, var en egoistisk, drikkfeldig, pengesløsende villbasse, med svakt hjerte. En eventyrer som først og fremst tenkte på ære og berømmelse og lite på konsekvenser og andre.

At skipet han seilte ut med, Endurance, ble bygget i Sandefjord.
At han startet sin karriere som læregutt på et seilfartøy
, der han lærte å omgås menn av alle samfunnslag.
At han gikk styrmannsgradene og i 1898 ble kvalifisert til å styre alle britiske skip.
At hans første ekspedisjon var Discovery med Scott - der han ble sendt hjem
At han var svært god på det vi, moderne, kaller networking
, innflytelsesrike mennesker, som ble venner, og senere bidro med penger til ekspedisjoner.

Internettet er fylt med bilder og historier om Shackleton.
Bilder var det også i boka. Papirboka. Ikke i lydboka.

Uheldigvis leste jeg disse historiene, og så bildene, etter jeg hadde hørt ferdig.

Imagine 6 mann i denne livbåten, i orkan, i 15 dager.

Det Shackleton var opptatt av var mat, kulde, og is.
Det spises, i tillegg til medbrakte rasjoner, sel og pingvin - og blubber
, som jeg regner med er en form for spekk, selspekk sannsynligvis.
De lider av frostbitt, skjørbuk og influensa. Hunder blir syke og dør. Skip synker.
Men han har omsorg for mannskapet - det skal han ha. En mann som gir bort egne votter og selv går uten. (Ok, det leste jeg et annet sted, men altså, jeg kan jo ikke bare skrive at det var kaldt, vått og tida gikk sakte.

En ting jeg leste mellom linjene, og ikke fikk fra nettet -var menneskekunnskapen. Han forstod seg på psyken og nøden, og beordrer (ehm oppfordret?) mannskapet til å legge igjen viktig bruksgjenstander til fordel for bilder og mementos av familie og venner. Det er det som holder mennesker oppe når det røyner på. De som venter der hjemme. Han hadde også svært ukonvesjonelle måter å velge mannskap på. Ofte basert på sangstemmer og personlighet over skills og sjøvett.
 

Lesestoff tilgjengelig:
En bibel, ei kokebok,
2 eks. Encyclopedia Brittanica
og 2 uspesifiserte diktsamlinger.

En reallife eventyrtest. Ville du svart?

Han var godt likt og nøt respekt blant mannskapet. 
Kanskje ikke så rart hvis de ble utvalgt basert på annonser som over.

De stolte på han. Og han la ingenting imellom når de skulle reddes. Ja, jeg leste noen artikler om uvennskap, men det skulle egentlig bare mangle. 4mnd på et isflak som driver. Ukesvis i en liten livbåt i storm. I ei hule på ei øde øy, hver dag ventende på redning. Det skal mye til og ikke gå hverandre på nervene. Det var garantert mer krangling enn selv datidens sladrepresse fikk fram. Men dette er overhode ikke noe Shackleton fokuserer på. Det er været som er viktig - maten - og isen.
Våte soveposer.

Blubber. Blubber. Blubber.
Det redder liv og tetter skip
og etterhvert smaker det ganske godt også.


Ekspedisjonen  (wiki)
Svært vanskelig å følge linjene - mellom alt snakket om blubber og is, men her kommer ihvertfall ei svært kort oppsummering.

Endurance - isflak - livbåt - Elefantøya - Sør-Georgia - Chile - Elefantøya - Aurora.


 Utbrodert
Antarktis skulle krysses.
2 båter, fra hver sin side. Endurance (inkl. Shack) + Aurora som skulle gå fra motsatt side og legge ut drivstoff og forsyninger - slik at Endurance kom seg over. De hadde med seg hunder/sleder ifall de måtte ta seg over isen, og til å plukke opp mat og utstyr. Dessverre var sommeren 1915 uforsett kald i Arktisk, (akkurat som sommeren 100 år etter, ser vi et mønster?), og allerede etter få uker satt Endurance fast i isen,. Fra januar til september tok strømmen dem stadig videre nordover, før hun sank i oktober.

I de neste månedene drev de rundt på isflak etter isflak med håp om å treffet et depot. Til slutt var flakene så små at de måtte sette ut i livbåtene. 5 dager senere nådde de Elefantøya - ei øde øy så langt utafor allafarvei at Shackleton anså at de aldri kom til å bli reddet. Han bestemte derfor at 6 skulle ta seg til Sør-Georgia, 800 nautiske mil unna. Det tok 2+ uker, de landet på feil side og  3 måtte gå 51mil tvers igjennom øya. Straks ble det sendt ut båter for å redde de som ble igjen, både på den andre siden og de på Elefantøya. 4 forsøk tok det - da hadde de vært på øya i nesten 5mnd.

Den andre båten Aurora, hadde greid å legge ut alle depotene, men mistet ankeret og drev rundt i flere måneder - med 3 liv tapt.

Endurance

Heldigvis
inneholder boka også journaler fra skippern på Aurora, i tillegg til de som satt 5mnd på Elefantøya. Flere synsvinkler, selv om jeg mistenker at de i Shackletons bok, også gikk gjennom hans sensur, for alt er fortalt i samme faktamessige montoni.  Som nevnt, mat, vær, blubber - og deretter reiseruter og planer. Leser du wiki - eller andre kilder på nett - får du høre om farene, strabasene, nesten-havarier og trauma. Men i Shackletons journaler er ting under kontroll, alle farer kalkulerte og fortalt uten utbroderinger og følelser.
- eg - - en dag før vi gikk tom for mat - så vi land. Punktum. -
(sitert etter hukommelse).

Han vet alltid hva han gjør, skal gjøre, og utfører med presisjon og suksess.
Dette er en selvbiografi, after all, hva kan man forvente - og kanskje var det sånn det faktisk var. Hva de utholdt, hva de overlevde, og hva de gjennomførte - er beyond heroisk, det er det viktige her

Shacks selvinnsikt, hvordan han finansierte sine ekspedisjoner og hvor mye han drakk, kan vi snakke om i en annen sammenheng.


Oppsummert:
Jeg fikk ikke like mye ut av boka som jeg ønsket, måtte bruke tid i etterkant på å lese meg opp på alt jeg gikk glipp av. Min egen feil og ukonsentrasjon, for det var jo der, under alt blubberet. Det er synd for det er en av de mest fantastiske overlevelsesberetningene i vår tid, og en som alltid har fascinert meg.  En tredjepartshistorie ville vært smartere, eller ihvertfall litt grundigere forhåndsresearch.

Hadde jeg hatt større kontroll på linjene.  I repeat:  Endurance - isflak - livbåt - Elefantøya - Sør-Georgia - Chile - Elefantøya - Aurora. Ville jeg nok også hatt større glede av Shackletons tørre, faktamessende fortellerstil.

Glemte nesten. 
Første Verdenskrig (1914-1918) foregikk under hele ekspedisjonen. De merket ikke noe til den, men flere av dem fant heder og ære, ved fronten, eller i andre krigsammenhenger, etter de ble reddet.

 Kuriøst:
Moderne rekonstruksjon av ekspedisjonen i bilder.


Alle ilder fra eks.tatt av Frank Hurley

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
DAMER MED HATT
Bloggdato er 15.desember 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:

BIOGRAFISIRKELEN 10 - FORFATTERE

A Guest 
at the Feast  (2012)
 - A memoir
-  Colm Tóibín

Lydbok lest av: Colm Tóibín
Kilde: Storytel.no



Mitt bidrag i tiende runde av:
Biografisirkelen
Kategori:  Forfattere.
, vi har vært der før, men kalte det da
, for variasjonens skyld Skribenter


Juleflaks:
Planen var å endelig lese Enquist, så Lessing, før jeg snublet over denne Tóibínboka på storytel. Passende, fordi alt jeg visste om forfatteren var at han var irsk og svært populær blant bookerjuryer. Fjorårets kortlistebok Testamente of Mary er den eneste jeg sålang har lest - og likt - men årets Nora Webster - som bare kom seg på longlist ligger klar. Naturligvis måtte både Enquist og Lessing dumpes.

Det var ikke før jeg trykket play på vei ut døra at jeg så at den var 2timer.
Uimotståelig. Man må elske en mann som ikke trenger mer enn 2t og 10min til å lese inn egne memoarer. Clintons er på sammenlikning på 1000s og tar sikkert 1mnd.

Forbehold:
, om at dette er en serie av 100 små Colmmemorarer.

Man må velge med care og omhu hvis man bare har knappe 100s til å skrive om livets meningsbærende øyeblikk. Et valg som vil avsløre like mye om forfatteren som det han skriver. Man kan ikke kaste bort verdifulle minutter på trivialiteter  
- eh, jeg likte ikke fisk som liten -
, alt må være av betydning, si noe viktig om utvikling, samtid og den indre drivkraft. Ideally.
Eventuelt kan man avgrense - og bare skrive om det året man var 25
, om morra si - eller møte med sin kjære.

Toibin løser det med å fortelle historier.
Anekdoter. Øyeblikk. Kort og ukronologisk, adskilt med klassisk musikk.
Vil du vite detaljer om barndom, studier, utmerkelser, karriere, bibliografi og kjærlighetsliv må du ty til annen sekundærlitteratur. Faktamessig vet jeg like lite om mannen etter disse 2t som før.

Men jeg vet noe om mora, og hennes kjærlighet til litteraturen, spesielt poesi, at hun leste uten utdannelse og viten om at det eksisterte objektive kriterier, helt etter egen smak og lidenskap. I CTs øyne den leseren alle forfattere ønsker seg. Jeg vet hvilke bøker som lå spredd rundt senga hennes dagen etter hun døde. Hardy og Lessing. Jeg vet at hun syntes Dickens var kjedelig og Proust actionpacked.

Jeg vet også at Colm var en distre drømmer på skolen, og ble stemplet som udugelig, til tross for sin akademiske far, helt til presteynglingen ble sjarmert (forelsket) i mor.

Jeg kjenner legningen, fordi han forteller om et rom med fire andre homoseksuelle og påpeker at 3 av disse senere skulle bli tiltalt for seksuelle overgrep.  En kapittel jeg fant både  interessant og merkelig rørende, på grunn av den sympatien og forståelsen han viser både overgriper og offer. En vinkel man ikke ofte møter når man ser slike catholicschoolmiljøer utenfra. Fra Colm, fra innsiden, framstår det nærmeste uungåelig, i all sin ødeleggende uheldighet.

Jeg lærte at tantene hadde vidt forskjellige hus og liv, på hver sin høyde. Med CT i midten. Lettlivet og høylytt på den ene kanten, mørkere og mer alvorlig på den andre.

Han deler et tilfeldig møte med en aldrende komponist på bar. En nesten døv mann som skrev sitt mesterverk som 25 for deretter og bli glemt. De bytter bøker og plater. Surret i myrstrå.

Han drikker vodka, leser på biblioteker. Leser og leser.
Forteller om den natta - the summer of love - kom til Wexford og faren som døde dagen etter.
Om banned books. Prester. Gater. Dublin. Hus som er borte.
Og at de faktisk trodde på ordet og litteraturens makt, og det er det som gjorde mora til den perfekte leser
, og han til forfattere.
Ordet hadde mening, og kunne forandre liv.

Jeg tenker da at jeg håper, håper at det fremdeles er slik.
At under alt det vi leser om pallesalg, innkjøpsavtaler, makt og biz.
Under tom underholdningslitteratur for pengenes skyld
, finner folk, vi, fremdeles fram til bøkene som betyr noe
, som forandrer oss,
, forandrer verden.

Det var idealismen.
Store ord å velte seg i sånn rett før jul.

2t var perfekt lengde.
Akkurat langt nok til at det ble for kort.
Kort nok til at jeg ble nysgjerrig og ville lenger, rett til wiki, der jeg kunne lese om både IRA, Barcelona, presteforelskelser, utdannelse, karriere og favorittthemes. Det fascinerer meg at det påstås at han ikke ser seg selv som - storyteller - noe som jeg ofte etterlyser i bøkene jeg leser. Jeg higer etter - story - og det gjenstår derfor å se om de påfølgende bøkene jeg kaster meg over vil falle i smak.
Den aller siste, Nora Webster, vil bli den første.


Know your catholicboy:

For syns skyld:
, han er født i Enniscorthy, Irland, 1955
, er glad i Spania og har jobbet både som bartender og journalist.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar



---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HERRER MED BART
, trønderbart, snurrebart, hitlerbart
, Tom Selleck og Frida Kahlo.
Bloggdato er 15.februar 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 er fremdeles under diskusjon
, blant annet i dette kommentarfeltet. Det er fremdeles mulig å protestere.

TWISTED SISTERS

The Ballroom 
on Magnolia Street
 - Sharon Owens  (2006)

Chic a little?
Først ute i den nye serien kalt:  

Få avsnitt om bøker man ellers aldri vil huske å ha lest.

Story:
Det handler om 2 søstre i 80s Belfast. Den unge quirky Shirley som kler seg kreativt og bruker rød leppestift, og som despite sin fomlete sjenanse, får akkurat den mannen hun vil ha - full pakke med ring på finger'n og barn i magen. Og den eldre bortskjemte og nevrotiske Kate som blir så sjalu at hun forlover seg med første og beste beundrer bare for ikke å havne i skyggen av søsteren.


Egentlig spiller det lite rolle hva slike bøker handler om, bare de er velskrevne, morsomme og romantiske. Skal det på jentevis handle om kjærlighet og bryllup, krever jeg troverdige forhold og medrivende lidenskap. Og ikke minst, kjappe humoristiske dialoger. Det er ikke kravstort - det er standarden. Sjangeren bugner av velskrevne morsomme bøker med  karakter og lidenskap.


Men til tross for at alle ingredienser man forventer i (irsk) chic'lit   
(også kalt Marianbøker) er på plass.  
Tilløp til morsomme situasjoner, snåle foreldre, psykisk ustabilitet, alkohol, hemmeligheter i fortida og det evige dilemma: Hvem er best? Den trygge, trauste mannen som vil elske deg til evig tid kontra den smellvakre uimotståelige som dumper deg til våren.  
Like vanskelig hver gang (?)

mangler temperaturen og hun får det ikke til
, likevel var det rett bok til rett tid.
Jeg var syk, vinglete og ukonsentrert og trengte noe lettvint å sove på. Jeg fant den nederst i den bakerste bunken ved senga, der den sikkert har ligget i flere år. Selvtilfreds og effektiv krysser jeg lest, setter på bookcrossingklistermerke og sender videre. Bokas Reise.
Jeg tar den med til OsloS på neste BCmøte  (13.juni)

Owens hos tanum.no
Min er kjøpt på loppis - for lenge siden.
Forfatterens hjemmeside

Know your writer:

Sharon er født i 1968 i Omagh, har mann, barn og er utdannet illustratør. Hun har foreløpig skrevet 9 bøker. MagnoliaStreet er bok nr.2 og hun hadde blomstrende suksess med debutboka The Teahouse og MulburryStreet. Bok nr3 fikk tittelen The Tavern on Maple Street, så dumpet hun gatenavnene, uforståelig, for 9 bøker on DifferentStreets kunne vært kult. 3 er bare halveis.
Skulle det hende at jeg får en besettende trang til å lese Owens skal jeg lete opp en ulest
Marian Keyes.

COFFEESPOONS

The Gathering (2007)
- Anne Enright

Bookervinner 2007
og 1001bok (2010 lista)
Sålangt i år 19/25.

Det er bare å ta fram blokk og penn
til sirlig innføring på leselista.



Jeg leste på kafe og noterte på serviett.
En eneste serviett og der stod det:
I think I'm loving it, på tross av myrstråene, begravelsen og det triste. Enda ei bitter middelalderbok. Familie, forhold, in&out of love og det alminnelige. Kroppene. Peniser. The art of sitting still while the whole world passes you by..
, det var kortversjonen.
Det egentlige sitatet: - -s 83
- I go into a few shops trying normalcy for a while, and end up sitting still while the loud world passes by, with a long coffeespoon in my mouth. Sucking!
Kjenner du deg ikke igjen?

Broren er død og hun har:
- stopped believing in her husbands body -

Story:
Veronica og den døde broren. Hennes favoritt av 9 søsken. Han er årsaken til denne fremmedgjøringen, og begravelsen grunnen til at familien igjen samles. Minnene. Barndommen. Alkoholen.
Og det som skjedde hos mormor.
Det handler om å samle familien - og å samle seg selv.
- ved å finne ut hva som egentlig skjedde.

Hun tenker tilbake, oppstykket og innblandet i nåtid. Husker brokker hun vet aldri kunne ha skjedd. Flikker på minnene og presenterer i mer troverdig form. Fascinerende og ekte. For alle vet jo at barndommens dal er upålitelig. Spesielt bildene fra mormorhuset er foruroligende sterke og ting belyses tilfeldig.
Et flikk med lyskasteren - og mørket.
Så du det, virkelig?
Sier du det, høyt?


Jeg likte at den ga så mange assosiasjoner.
The Glass Castle - pga bardomshjemmet. 16 søsken. Mor på piller. Huset av tilbygg.Kate Morton - fordi de begge sendes til mormor, pga usikket mor - og jeg blandet sammen.Frank McCourt - pga det irske aspektet, storfamlien og katolsk skyld.
Mrs. Dalloway - fordi hun flyter med stormen herjende under den glatte overflaten.
Jeg likte den pga språket og hovedpersonens uavhengige særhet.
Fordi den handlet om kvinner i en viss alder. Indre kriser.
Brødre og søstre man elsker. Alt som aldri blir sagt.
Alle detaljene man vanligvis ikke observerer.
Og det kroppslige - kroppens hulrom
, dens forandring igjennom tid, fra levende til død.
eg: Mannen som sover under dyna. Den døde bestefaren. Broren.

The Gathering hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket.
Andre bloggere: Knirk, 2 år tidliger ute.


Know your writer:
Enright er født i Irland i 1962 og har gitt ut 9 bøker. Den siste boka kom i 2011 The Forgotten Waltz
og handler om utroskap.
Hyppige temaer, er familier, love/sex og Irland
, akkurat som Marian Keyes - the same but different -
Noen som har lest Enright
og kan anbefale flere bøker?
- or not?





- også makter jeg ikke huske hvor mange søsken Veronica egentlig hadde
, 9 overlevde, men hvor mange fødte moren - 16? - 17?
Setter inne et vilkårlig nummer til noen kommer med pekefinger'n.

GRAND

Paula (2006)
Spencer
- Roddy Doyle

Lydbok lest av: Ger Ryan





Ja, jeg vet jeg sa, i en kommentar, at bokanbefalinger burde begrenses til et par i måneden. Litt omtanke får man ha for lesere og andre bokjøpenerder med uendelige leselister. For mange anbefalinger sprer dårlige samvittighet og utilstrekkelighet, som igjen kan føre til både depresjon og økonomisk ruin. Jeg har jo forstått at ikke alle er like disiplinerte og like flinke til å bruke biblioteket som nettbutikk, som undertegnede.
Meeen, når jeg sveipet ned lista med alle bøkene jeg har lest men ikke omtalt, var det svært få som var direkte dårlige, noe er kjedelig og andre sånn passe, men ingenting som jeg kan heve fingeren å advare mot. Grunnen til at jeg har så langt backlag er mer fordi jeg ikke har tid, løper mer enn jeg leser, leser mer enn jeg skriver - og at andre har skrevet så gode omtaler at min blir overflødig.

Det nærmeste jeg kom var Paula Spencer.
Jeg valgte den fordi jeg i sin tid så The Snapper på kino og lo mer enn jeg tygde. Svært sjeldent at man har snacks igjen på kino. Dette var på 90-tallet og jeg var mørk, ironisk og vanskelig å fornøye. The Snapper handler om Irland, alkohol og barn utenfor ekteskap, tema som alle er like velegnet for latterbrøl som krampegråt.
Psstt, også The Commitments da, den har dere vel sett/lest?

Etter dette har jeg knapt tenkt på Roddy, men jeg ser nå at han vant Bookerprisen i 1993 for Paddy Clarke Ha Ha Ha
, svært viktig i disse bookertider.

Jeg visste heller ikke at Paula Spencer var en oppfølger til
The Woman who walked into Doors, som kom 10 år tidligere. Hadde jeg visst, hadde jeg ikke lånt boka. Man leser jo ALDRI, med vitende vilje, toern før enern.

The Woman who Walked into Doors.
Handler om Paula som er alkoholiker og blir banket av mannen, eller er alkoholiker fordi hun blir banket av mannen. Hun har 4 barn og mannen er både gal og kriminell og dette er alt jeg vet.
Elikken har lest den, men jeg fant ikke omtalen.

I Paula Spencer
møter vi Paula 10 år etter. Mannen er død og hun er edru.
Boka går stort sett ut på hvor vanskelig det er å holde på edrueligheten. Den dårlige samvittigheten ovenfor barna som har vokst opp formet av full mor og voldelig far. De er nå voksne med egne problemer. Det er Irland, lite penger og vaskejobb.

Boka er sår og Paula vil stadig drikke. Det er en voldsom forsiktighet i forholdet til de voksne barna, ingen vet hvordan de skal oppføre seg og de tripper rundt hverandre i sinne, skyldfølelse og tårer. Spørsmål: Hvor lenge skal man ha dårlig samvittighet? Er det mulig å tilgi? Hva kan man forvente? Og er det ikke like greit å bare feie ting under teppet?

Jeg kjenner det, sårheten, håpløsheten og de skjøre gledene. Lysten til selv å drikke og glemme hele det miserable Paulalivet, ble sterkere for hver CD. Hun er for selvoppofrende. Føler så sterk skyld at hun lar barn og verden kjøre over seg. Mens de passivaggressive flammene tærer på innsiden.
Fortjener hun dette? Absolutt! Not at all!
Hun liker ikke svigerinna. Naboen. Dattera som nå også drikker.
Mest av alt liker hun ikke seg selv.

Men hun er også lykkelig - over å være edru - over den døde ektemannen, musikk, selvstendighet osv. Det svinger.
Jeg er så glad jeg er edru - god I want a drink.

oops
Føler at hvert ord jeg skriver hinter mot at dette var da ei formidabel bok om store spørmål, språket var forresten også bra. Bitende irsk humor og karakterisktiske gjentakelser hos hovedpersonen
- alt som avveies med - it's grand.
Men når jeg tenker tilbake husker jeg den som langtekkelig og kjedelig. Det tok aldri slutt, ble for grått og dystert - og jeg hadde problemer med å fullføre.

Får bare tro på egen erindring, så til tross for at den påvirket følelsene mine, er skrevet på friskt irsk, om viktige dyptgripende temaer som angår mange - av prisvinnende forfatter, jeg før har hatt stor glede av - anbefaler jeg den ikke (?)

Men du finner den på tanum.no
Min kom fra biblioteket
Flere bloggere: Mari, Tromsøbib, & Dagbladet.

Know your writer:
Roddy er tidligere geografilærer og - hold pusten - ateist. Montro hva jomfru Maria, som jeg har hørt er irsk, har å si til dette?.
Den siste boka hans kom i 2010
, heter The Dead Republic
og handler om Hollywood, IRA og vaktmestere.
ahh, wiki, how informative thee be.




Og helt på siden, absolutt irrelevant og please don't buy.
Løpe/lesenerder leser ikke bare bokomtaler men også shoereviews, og gjett hva jeg fant i kommentarfeltet på dagens bloggrunde. En takknemmelig sjel som var så glad for å ha funnet gjeldende skoblogg fordi det hjalp han å skrive litteraturreviews - selvsagt med link og svært aktuelt for oss som prøver å ikke anbefale bøker. Trykk på eget ansvar. Trenger du hjelp til omtaleskriving?
Ahh, the joys of the internet.

GANGSTAS PARADISE.

Lærer'n (2005)
- Frank McCourt

Originaltittel: Teacher Man
Oversatt av: Kari og Kjell Risvik
Lydbok lest av: Kai Remlov (2006)



Frank McCourt suste opp på bestselgerlistene med debutboka Angela's Ashes (Engelen på 7.Trinn), om sin barndom/ungdom i Limerick, Irland. Jeg har ikke lest den selv, (står i hylla), kun sett filmen, men så langt har jeg hverken snakket med eller lest om noen som ikke har elsket den boka.

Angela's Ashes slutter med at Frank re-emigrerer til Amerika. Teacher Man starter med at han er ferdig med militæret. Noe sporadisk havnejobbing og et. stk G.I Bill utdannelse senere og han underviser, på: high school, yrkesskoler og universiteter - i New York.
- og det er disse 30 årene som engelsklærer denne boka handler om, samt den irske folkesjela (igjen), elevene - og livet generelt,
kateter & barstools.

• å være ire - i New York - i Irland.
• å komme fra fattige kår med alkoholisert far
• å være katolikk + arvesynden
• å ikke ane hva man driver med
• å ikke vite hva man vil
• å være eks.fattig, arvesyndig, irsk lærer i New York med alkoholisert far, og vite hvor man kommer fra - men ikke ane hva man vil, hva man gjør og hvor man havner.
• - men å få det til likevel -

Kai Remlov - som er min favorittoppleser - nest etter Nørve - har en stemme som er perfekt for denne type selvironi, selvforakt og retrospekt distanse.

McCourt rakker ned, fordømmer og humrer foraktfult av egen dumskap og svakheter - men greier på tross av dette å få de fleste elever til å lære, skrive og tenke selv. Stand and Deliver, Dangerous Minds, Seize the Day & Freedom Writers - på irsk. Alt ved å stadig fortelle historier om seg selv og egne trange irske barndomskår - helt til lærerkarrieren (og boka) avsluttes og han blir forfatter.

- med braksuksess.

Jeg likte boka godt og Remlov gjør den enda bedre, men har lest at andre synes den er nedtur sammenliknet med Angela's - men det kan jeg som sagt ikke uttale meg om.

Lærer'n hos tanum.no
på engelsk.

GLANSBILDER.

For God til
å Være Sann (2008)
- Marian Keyes

Originaltittel: This Charming Man
Oversatt av: Astrid Eggesvik



Fra Baksiden:
Fire kvinner - en utrolig kjekk mann.
Og den mørke hemmeligheten som binder dem sammen.....

Nydumpet stylist Lola, journalisten Grace,
alkisen Marnie og bruden Alicia
- og selvfølgelig denne ûberkjekke mannen, politiker Paddy.

Alle kvinnene får sine egne kapitler, egne stemmer med forskjellig stil og t.o.m ulike fonts. Lola skriver dagbok, Grace er rett fram og Marnie glipper inn og ut av bevissthet. Hvert kapittel avsluttes med en voldscene - fysisk, psykologisk, voldtekt og slag - men vi får hverken vite hvem som er offer eller overgriper.

I sakte tempo gjennom Keyes sedvanlige 700s rulles løsningen ut - krimstyle. Rettferdighet, hevn og kjærlighet. Jeg koste meg nesten hele veien og det må være rekord i min Keyes lesing.
Tror nå jeg har lest alle - bortsett fra De Desperates Cafe.

Lolas kapitler fra den irske landsbygda var best - med høydepunkt som transekvelder, hevnfilmer og alkohjørnet.

Som vanlig sjonglerer Keyes med alvorlige temaer pakket inn i girly glanspapir. Alkoholisme, depresjoner, vold mot kvinner og den irske folkesjela - som av og til minner voldsomt om den finske folkesjela.

Anbefalt lett underholdning til alle
og mustlesning for chic'lit fansen.


Jeg har registrer den hos bookcrossing.com og tar den med til dagens BCmøte. Bokas Historie.
Hvis ingen tar den med hjem havner den i hylla på La Baguette (OsloS)

WHISKEY IN THE JAR.

Lucy Sullivan
is Getting Married
- Marian Keyes (1996)

Lucy oppsøker synske Noble sammen med venninner og blir fortalt at hun kommer til å gifte seg iløpet av året. Når venninnenes spådommer går i oppfyllelse begynner hun mentalt å forbedre seg på giftermål.

Jeg tror jeg har lest de fleste av Keyes bøker, (minus 1 eller 2) og stort sett har jeg likt dem, chic'lit ispedd humorbekledd alvor, alle ekstremt lange.

Denne er inget unntak, over 600 sider fylt av depresjoner og mindreverdighetskomplekser. Allerede etter 50 var jeg helt utslitt av både heltinne, venner og språk. Det var bare en ting å gjøre - lese som en gal! Jeg hører ikke med blant de som hardnakket hevder at livet er for kort til å lese dårlige bøker, hadde jeg trodd på slikt hadde jeg også holdt meg unna realitykonsepter, billig vin og snackshylla - er livet for kort til å se Parradais? - don't think so (kjepphesten inn i solnedgang selv om jeg kun har sett en halv episode iår.)

Det tok 2 dager.

2 dager der jeg begravde meg i Lucys mentaltvridde hode.
(kanskje er det derfor denne omtalen ser ut til å bli like lang som boka)

For jada, hun skal finne en ektemann, men hun skal også igjennom en reise der hun forlater sin destruktive og mønstrete oppførsel, - eg, velge bort troløse, blakke alkoholikermenn som kynisk utnytter og bruker henne - til fordel for de snille, generøse med jobb og bil. Hun skal oppdage sannheten om sin barndom/foreldre og motvillig sette dette inn i en større sammenheng. Hva dette går ut på får du finne ut selv - no spoiling her.

- og nå kommer 3 ankepunkter.
(kun lov med 3 da man tross alt vet hva man får når man velger seg Marian)

• Lucy er ekstremt treg i oppfattelsen og jeg tror Keyes tror vi er likedan. Hennes lave selvtillit, destruktive selvbilde og tvangsmessige oppførsel mates med en t-skje så liten at du hadde ikke funnet den med lupe i ei maurtue -- over 600 sider - og når lyset ble tent i hennes vakre brune øyne, visdommen senket seg og frieriet var et faktunm - var jeg for utmattet til å applaudere
• Alle karakterer er stereotyper - så tykt smurt - at Lucys oppførsel og oppfattelse framstår enda treger, enda mer uforståelig, eg skurken har blodskutte øyne og tidlig sædavgang, helten nevner jeg ikke - ifall du er like treg som Lucy og ikke skjønner tegninga, skrifta på veggen og lunta (see jeg kan også t-skje trikset.)
• - nesten det samme som pkt.2 - etter første kapittel vet du hva som kommer til å skje, hvem det skal skje med og at det er ca 400 sider før det skjer noe som helst, før heltinnen kan innkassere sin premie må hun lide og opplyses - bli verdig sin lykkelige slutt.

- og pkt. 3 leder meg direkte til språket.
Når man tidlig skjønner plott og poeng, er det kun formen som gjelder, hvordan ting blir sagt. Akk alle disse veiene til Rom - her brolegges valgte gatestump med et språk som er så stappet med vittigheter, ironi, sarkasme og motstridende følelser at jeg ble immun etter noen kapitler.

Keyes er kjent for sin lette humor og morsomme stil - men denne gangen synes jeg det ble for mye og feilslått, ondskapsfult istedet for sparrende, påtatt istedet for vittig

- null pusterom eller mulighet til egne betraktninger og jeg kan ikke huske jeg har reagert slik på hennes andre bøker - nå er det over et år siden jeg leste den siste - så kanskje er det bare min hullete hukommelse, kanskje er det alle vampyrbøkene jeg har lest i mellomtiden som har ødelagt og skapt urealistiske forventninger både til genren og heltinnen
- eller montro vi bare har vokst ifra hverandre?

PLUSS FOR
- alvorlige temaer, alkohol/familie, depresjon osv.
- morsom (av og til)
- perfekt for lange fly/togreiser, du trenger kun ei bok.
- at jeg fremdeles husker Sushi for Beginners som ok.

Nå leste jeg for en stund tilbake i VG at Marian Keyes selv lider av tilbakevendende depresjoner og blant annet var sterkt angrepet i Januar. Dette har hun også skrevet om på sin hjemmeside, ikke rart de fleste av kvinnene hennes har depresjonsraptuser - når jeg tenker meg om kan jeg ikke huske ei eneste bok uten ei sengeliggende nedslått heltinne.

OPPSUMMERT:
Midt på treet, absolutt lettlest (selv om det tok på), smilte noen ganger, skumleste når det ble for mye, spesielt Gus var gørr og slutten var happy og forventet. Hun holder stilen og du vet hva du får, - MEN jeg likte bøkene om familien Walsh bedre.



Jeg deler villig og legger den også ut som Bookcrossingbok. Bokas Historie.

Legger i samme sleng også ut Er det Noen der Ute? som er den fjerde og foreløpig siste boka om Walsh søstrene (2006). Denne gangen handler det om Anna. Bokas Historie.

Som vanlig er det bare å ta kontakt hvis man vil lese & dele videre. Du finner alle mine reiseklare bøker på Availablelista.

Andre som har lest Lucy Sullivan?