South
A Memoir of the
Endurance Voyage
- Ernest Shackleton (1919)
Lydbok lest av: Geoffrey Howard
Kilde: Storytel
Mitt bidrag i Biografisirkelen 15.
Kategori: Eventyrere
Jeg har valgt Ernest Shackleton
Mer spesifikt hans egne memorarer fra Enduranceekspedisjonen (1914-17)
Mål: Å krysse Antarktisk
, iflg polforsker Shackleton, det eneste utfordringen som gjenstod
etter at Amundsen beseiret Sydpolen (1911) - wiki.
Merk at jeg allerede på dette tidspunktet går utenom boka for fakta og detaljer.
Det er fordi jeg valgte feil. Jeg skulle gått for Kvam som alle andre. Superbiografen. Eller ihvertfall ei bok som så helheten. Bakgrunnen. Etterakten. Kanskje noe kritisk. Så langt har det jeg har lest hist og pist på nett, vært både mer informativt, spennende og spekulativt enn det Shackleton har fortalt meg gjennom 13 timer.
Jeg burde visst bedre.
Om ikke annet burde Charlie Chaplin lært meg at, selv man blir overbevist, forelsket og hjernevasket av mannen etter selvbiografien - betyr ikke det at alt det de andre påstår ikke er sant.
På nettet
leser jeg at vår mann Ernest, var en egoistisk, drikkfeldig, pengesløsende villbasse, med svakt hjerte. En eventyrer som først og fremst tenkte på ære og berømmelse og lite på konsekvenser og andre.
At skipet han seilte ut med, Endurance, ble bygget i Sandefjord.
At han startet sin karriere som læregutt på et seilfartøy
, der han lærte å omgås menn av alle samfunnslag.
At han gikk styrmannsgradene og i 1898 ble kvalifisert til å styre alle britiske skip.
At hans første ekspedisjon var Discovery med Scott - der han ble sendt hjem
At han var svært god på det vi, moderne, kaller networking
, innflytelsesrike mennesker, som ble venner, og senere bidro med penger til ekspedisjoner.
Internettet er fylt med bilder og historier om Shackleton.
Bilder var det også i boka. Papirboka. Ikke i lydboka.
Uheldigvis leste jeg disse historiene, og så bildene, etter jeg hadde hørt ferdig.
 |
| Imagine 6 mann i denne livbåten, i orkan, i 15 dager. |
Det Shackleton var opptatt av var mat, kulde, og is.
Det spises, i tillegg til medbrakte rasjoner, sel og pingvin - og blubber
, som jeg regner med er en form for spekk, selspekk sannsynligvis.
De lider av frostbitt, skjørbuk og influensa. Hunder blir syke og dør. Skip synker.
Men han har omsorg for mannskapet - det skal han ha. En mann som gir bort egne votter og selv går uten. (Ok, det leste jeg et annet sted, men altså, jeg kan jo ikke bare skrive at det var kaldt, vått og tida gikk sakte.
En ting jeg leste mellom linjene, og ikke fikk fra nettet -var menneskekunnskapen. Han forstod seg på psyken og nøden, og beordrer (ehm oppfordret?) mannskapet til å legge igjen viktig bruksgjenstander til fordel for bilder og mementos av familie og venner. Det er det som holder mennesker oppe når det røyner på. De som venter der hjemme. Han hadde også svært ukonvesjonelle måter å velge mannskap på. Ofte basert på sangstemmer og personlighet over skills og sjøvett.
Lesestoff tilgjengelig:
En bibel, ei kokebok,
2 eks. Encyclopedia Brittanica
og 2 uspesifiserte diktsamlinger.
 |
| En reallife eventyrtest. Ville du svart? |
Han var godt likt og nøt respekt blant mannskapet.
Kanskje ikke så rart hvis de ble utvalgt basert på annonser som over.
De stolte på han. Og han la ingenting imellom når de skulle reddes. Ja, jeg leste noen artikler om uvennskap, men det skulle egentlig bare mangle. 4mnd på et isflak som driver. Ukesvis i en liten livbåt i storm. I ei hule på ei øde øy, hver dag ventende på redning. Det skal mye til og ikke gå hverandre på nervene. Det var garantert mer krangling enn selv datidens sladrepresse fikk fram. Men dette er overhode ikke noe Shackleton fokuserer på. Det er været som er viktig - maten - og isen.
Våte soveposer.
Blubber. Blubber. Blubber.
Det redder liv og tetter skip
og etterhvert smaker det ganske godt også.
Ekspedisjonen (wiki)
Svært vanskelig å følge linjene - mellom alt snakket om blubber og is, men her kommer ihvertfall ei svært kort oppsummering.
Endurance - isflak - livbåt - Elefantøya - Sør-Georgia - Chile - Elefantøya - Aurora.
Utbrodert
Antarktis skulle krysses.
2 båter, fra hver sin side. Endurance (inkl. Shack) + Aurora som skulle gå fra motsatt side og legge ut drivstoff og forsyninger - slik at Endurance kom seg over. De hadde med seg hunder/sleder ifall de måtte ta seg over isen, og til å plukke opp mat og utstyr. Dessverre var sommeren 1915 uforsett kald i Arktisk, (akkurat som sommeren 100 år etter, ser vi et mønster?), og allerede etter få uker satt Endurance fast i isen,. Fra januar til september tok strømmen dem stadig videre nordover, før hun sank i oktober.
I de neste månedene drev de rundt på isflak etter isflak med håp om å treffet et depot. Til slutt var flakene så små at de måtte sette ut i livbåtene. 5 dager senere nådde de Elefantøya - ei øde øy så langt utafor allafarvei at Shackleton anså at de aldri kom til å bli reddet. Han bestemte derfor at 6 skulle ta seg til Sør-Georgia, 800 nautiske mil unna. Det tok 2+ uker, de landet på feil side og 3 måtte gå 51mil tvers igjennom øya. Straks ble det sendt ut båter for å redde de som ble igjen, både på den andre siden og de på Elefantøya. 4 forsøk tok det - da hadde de vært på øya i nesten 5mnd.
Den andre båten Aurora, hadde greid å legge ut alle depotene, men mistet ankeret og drev rundt i flere måneder - med 3 liv tapt.
 |
| Endurance |
Heldigvis
inneholder boka også journaler fra skippern på Aurora, i tillegg til de som satt 5mnd på Elefantøya. Flere synsvinkler, selv om jeg mistenker at de i Shackletons bok, også gikk gjennom hans sensur, for alt er fortalt i samme faktamessige montoni. Som nevnt, mat, vær, blubber - og deretter reiseruter og planer. Leser du wiki - eller andre kilder på nett - får du høre om farene, strabasene, nesten-havarier og trauma. Men i Shackletons journaler er ting under kontroll, alle farer kalkulerte og fortalt uten utbroderinger og følelser.
- eg - - en dag før vi gikk tom for mat - så vi land. Punktum. -
(sitert etter hukommelse).
Han vet alltid hva han gjør, skal gjøre, og utfører med presisjon og suksess.
Dette er en selvbiografi, after all, hva kan man forvente - og kanskje var det sånn det faktisk var. Hva de utholdt, hva de overlevde, og hva de gjennomførte - er beyond heroisk, det er det viktige her
Shacks selvinnsikt, hvordan han finansierte sine ekspedisjoner og hvor mye han drakk, kan vi snakke om i en annen sammenheng.
Oppsummert:
Jeg fikk ikke like mye ut av boka som jeg ønsket, måtte bruke tid i etterkant på å lese meg opp på alt jeg gikk glipp av. Min egen feil og ukonsentrasjon, for det var jo der, under alt blubberet. Det er synd for det er en av de mest fantastiske overlevelsesberetningene i vår tid, og en som alltid har fascinert meg. En tredjepartshistorie ville vært smartere, eller ihvertfall litt grundigere forhåndsresearch.
Hadde jeg hatt større kontroll på linjene. I repeat: Endurance - isflak - livbåt - Elefantøya - Sør-Georgia - Chile - Elefantøya - Aurora. Ville jeg nok også hatt større glede av Shackletons tørre, faktamessende fortellerstil.
Glemte nesten.
Første Verdenskrig (1914-1918) foregikk under hele ekspedisjonen. De merket ikke noe til den, men flere av dem fant heder og ære, ved fronten, eller i andre krigsammenhenger, etter de ble reddet.
Kuriøst:
Moderne rekonstruksjon av ekspedisjonen i bilder.
Alle ilder fra eks.tatt av Frank Hurley
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
DAMER MED HATT
Bloggdato er 15.desember 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:
Ser frem til Scakheltons memoarer, selv om jeg skjønte det gikk trått. Kvam neste gangh, så skal du ser det går fortere framover... her er min omtale skrevet i all hast i går kveld om Thor Heyerdahl: http://artemisiasverden.blogspot.no/2015/10/moshonistas-biografilesesirkel.html#more
SvarSlettEn meget interessant bok om en fascinerende eventyrer, vitenskapsmann, forfatter, oppdagelsesreisende, familiefar. Kvam viser alle sider, de gode og de mindre gode. Tenker at forholdet til familie, kone, barn, vies oppmerksomhet i forhold til slik vi ser på dette i dag, derfor får det nok ganske mye plass, viktig plass. Uten Yvonne og Liv hadde han ikke greid å få til sine reiser, og sønnene ofret han nok for å vie seg til sine visjoner. Men en mann må vel gjøre hva en mann må. Sies det.
Kvamgroupies!
SlettAnita om Heyerdahl:
http://artemisiasverden.blogspot.no/2015/10/moshonistas-biografilesesirkel.html#more
Jeg tar det til meg. Innser at neste gang kan jeg bare begynne med å google kvambios med det samme. Kvam kommer fram!
(Ernest - dernest, ok, ikke like god, men kom ikke på noe annet)
Jepp. Kvam kommer fram. Godt slagord.
SlettNå dukket det opp en ny biografi om en person som var med på Nansens polferd, (ikke av Kvam, men på Fram) (skal vi aldri bli ferdige med disse polfarerne?) Det ga meg ideen om å foreslå en katgeori neste år : Mennesker som ble ofre for rusmisbruk, eller mennesker som hadde et trøblete rusforburk (jeg liker ikke betegnelsen rusmisbrukere- det blir så kategorisk) Her er skipslegen på Fram som forsynte seg av medisinskapet og ble narkoman: http://www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Biografier-og-memoarer/Polarlegen?utm_source=gyldendal-litteratur&utm_medium=Nyhetsbrev&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified
Interessant synes jeg, og så har vi Hjalmar fra før av som Gro skrev om , og så alle disse rockerne da...;)
Shackleton drakk også. Det er som jeg skrev hos deg, bare slabbedasker blant eventyrerne - og fotballspillerne, skal man tro, Lundekvam.
SlettJeg har en ide til neste års kategorivalg, som jeg like gjerne kan hinte til nå. De med flest deltakelser får velge kategori. Dvs - de 5 med flest deltakelser - og meg. Har ikke regnet, men blir ikke overrasket hvis du er en av dem fem. Dermed skulle det være fritt fram for rusmisbruk
- eller rockere...
Ja, at et er så mye fest, fyll og hor blant disse fotballfolka, og blant polfarere og eventyrerne (er det noe rart? Så kaldt det sikkert var i isødet) . Jeg har ikke funnet noe om at Heyerdahl ruset seg, men han hadde seg kvinnfolk i hytt og pine etterhvert, da..
SlettVeldig artig med at vi får velge, forutsatt at jeg er med blant de fem, selvsagt.. :)
Rockn`roll- dud aner ikke hvor mange uleste rockebiografier, samt Jack Nicholson og Putin, jeg har i hylla. Kikket gjennom om jeg har noen med damer med hatt på i går, det ser litt mørkt ut. Har Slapgårds Sigrid Undset, med hatt på fremsiden. Og Patti Smith har en caps på bildet på baksiden. Det førte meg til Bokkildens katalog over biografier på nett, og det ble rystende klart for meg så utrolig stor overvekt det er av biografier om menn i alle varianter, så få av kvinner, og enda mindre kvinner med hatt. Jeg har lest to biografier før av de få damer med hatt som jeg kan tipse andre om: ODA av Ketil Bjørnstad (er vel mer som en crossover, biografisk roman, dokumentarroman) og Arnhild Skrees biografi om Ragnhild Jølsen. Veldig interessante bøker begge to. På nett var det noen få damer med hatt, men få jeg fant noen spesiell interesse for. Så antar det blir Sigrid Undset på meg, hvis ikke Patti (Just Kids, selvbiografisk) på bakomslaget kan godtas..
Nå har jeg lest det oppdaterte innlegget ditt, som jeg oppdaget sånn tilfeldigvis. Meget interessant og informativt, godt skrevet.. Utrolig hvilken overlevelsesevne mennesket har, og hvor dristige enkelte har vært. Jeg hadde vært livredd på sjøen i den lille båten. I båt i storm og orkan uansett. Jeg hadde aldri svart på den annonsen. Som kvinne hadde jeg vel ikke fått bli med uansett. Jeg holder meg best på land eller i luften. Virker forresten som Shackleton hadde god teft og var en god leder, selv om han ellers var egoist og drikkfeldig. Men å spise søte pingviner, fy.. (antar de ikke fant noe annet, men læll- bedre enn å spise hverandre kanskje)
Slett(Crossoverbio er ok. Tross alt leste jeg Artic Summer i forrige runde, så Oda passer jo fint.)
SlettEkstra fint at vi har hattedamer pga denne mannedominansen i biografiverden.
Den annonse er galskap. Skjønner overhode ikke at noen kunne svare på slikt. Hungeren etter heder og ære hos fortidens (dagens?) menn er uforståelig. Pingvin og selspising er tristegreier men det holdt dem i live. Hadde ikke blitt noe journal uten de søte små..
Kanskje var de arbeidsledige også? Ære og berømmelse, eventyr har vel alltid tiltrukket en del typer.. Ja, enig ang hattedamene..
SlettJeg har strukket litt i strikken, men ikke mye synes jeg. I mine øyne er alle som velger å legge reisen til krigsområder eventyrere, selv uten safarihatt og gleden av å være den første som setter sin fot på uberørt land.
SvarSlettHer er i hvert fall min omtale av en bok jeg anbefaler:
http://elbakken.blogspot.no/2015/10/amanda-lindhout-og-sara-corbett-house.html
Elisabeth om Lindhout/Corbett:
Sletthttp://elbakken.blogspot.no/2015/10/amanda-lindhout-og-sara-corbett-house.html
Godt med kvinnelig balanse til alle disse sjøfarende og/eller polarhelter. Eneste dame hos Ernest var båten Aurora, men hun var til gjengjeld både nett og spenstig.
Jeg har lest og blogget om Hjalmar Johansen og her er linken: http://groskrosverden.blogspot.no/2015/10/biografi-lesesirkel-xv.html
SvarSlettHjalmar Johansen var med Nansen og Amundsen til Nordpolen og Sørpolen, og fikk mye av æren for alt de greide på de to turene. Men han tok livet av seg etter Sydpol ekspedisjonen, livet ble for komplisert for han.
Gro om Hjalmar Johansen:
Sletthttp://groskrosverden.blogspot.no/2015/10/biografi-lesesirkel-xv.html
Tar jeg ikke feil er vel dette også Kvam? Sirkelens stjernebiograf. Har han skrevet om ei eneste dame skal jeg tegne på hatt og kjøre på i desember.
Dette er ikke Kvam, men det blir referert mye til han :) Har skjønt nå at han er biokongen over alle!!
SlettDu får google Kvam om han har skrevet om damer, men en hatte-tegning gjelder ikke som desember lesing altså! :)
Nei, det er nok for mye å håpe på at han har hattedamer på merittlista -).
SlettMen så mye som han har skrevet om Liv og Yvonne Heyerdahl og andre damer , må han vel snart skrive en egen bio om dem også? Han Kvam.
SlettJa, det synes jeg, for skam, Kvam.
SlettNettopp, for skam, han Kvam! Hører du hva vi forventer her?
SlettEventyrere! :D
SvarSlett:D
:D
!
Betyr det at du kommer til å fortsette med flere polfarere etter hvert? Dette er drømmebloggen altså. Jeg takker og bukker!
Her bugner det av polfarere. Det er bare å ta en titt på de forskjellige linkene. Akkurat din greie, snø og ski og blåst. Bortsett kanskje fra dietten. Det gikk i sel, pingvin og blubber ( som jeg antar er selfett eller spekk??)
Slett(psstt, jeg er forresten i en fase der jeg putter kakao og chia i alt og blir skremt av alt som er hvitt. Maten min begynner å se ut som din. Hvor farlig er dette?)
Altså jeg har faktisk skrevet om Lundekvam i dag. Jeg bare nevner det. Eventyrer eller ikke.
SvarSlettDu får komme med linken. Til glede for alle nyskjerrige - og fordi jeg allerede har lest anmeldelsen ( på mobil, i all hemmelighet, mens jeg var på foreldremøte - og den var god. Læreren så meg og det var ikke godt. Han skjønte vel hvor sønnen fikk alle dårlige vaner fra -))
SlettHan blir ikke med i denne omgangen men jeg legger han inn under ekstrarunden i Novemer - der man egentlig ikke trenger å skrive noe nytt - bare komme med det man har lest (ev. skrevet om) av årets biografier. BBP15 service.
(eller noe sånt har ikke rukket å tenke gjennom)
Håper Lundekvam var verdt å bli avslørt for;-) Her er linken: http://sa-rart.blogspot.no/2015/10/mrk-utleverende-og-annerledes.html
SlettNår det gjelder dame med hatt, hvilke kriterier har du? Må hun være avbildet med hatt på bokens omslag, gjelder i så fall skaut? Eller hvor ofte må hun ha brukt hatt for at det skal gjelde? Jeg tenker på Astrid Lindgren.
Silje om Lundekvam:
Sletthttp://sa-rart.blogspot.no/2015/10/mrk-utleverende-og-annerledes.html
NB! Ikke med i eventyrrunden - men første bidrag i ny-kategorien Årets Biografier. Jeg hadde forresten kun 80s igjen i Lundekvam da jeg la meg igår - bare for å våkne opp å se at lånetida var godt ut, boka var fjernet fra eBokBib og nylån plasserte meg som nr.5 i reservasjonskøa. Får den vel tilbake rundt jul. Slapp ihvertfall purregebyr -)
Idealistisk vil jeg ha hatt på omslaget, men godtar alt så lenge man har hattebilde i omtalen. Man er snill og romsling når det nærmer seg jul.
Det finnes bilder av Madonna med hatt, så jeg i går, så da kan jo hun biogafiseres, feks. Og så er det fler med hijab og turban (Prableen) , hvis det gjelder.. Men det er vel strengt tatt religiøse hodeplagg som hvis jeg hadde fått bestemt burde diskvalifiseres. Selv går jeg sikkert for hyllelesing igjen, med Slapgårds Sigrid Undset. Med hatten på snei frempå!
SlettDe fire store av Ragnar Kvam: http://bokbloggberit.blogspot.no/2015/10/biografilesesirkel-de-fire-store-av.html
SvarSlettShackleton er den som framstår som mest sympatisk av dei fire polfararane i denne boka. Er spent på korleis han såg på seg sjølv.
Berit om 4 store polfarere:
Sletthttp://bokbloggberit.blogspot.no/2015/10/biografilesesirkel-de-fire-store-av.html
Han hadde nok ganske høye tanker om seg selv, tror jeg, ingenting av dette kommer egentlig fram i boka. Men jeg har lest litt rundt omkring, og funnet at han både drakk, gamblet og startet mislykkede foretak i hytt og pine - og medførte stor gjeld. Derimot høres det ut som han både var en god og omsorgsfull leder - og det er nok der han vinner i forhold til de andre 3. Personlilghetsmessig virker de like ille alle disse eventyrerne.
(Måtte på foreldremøte (som jeg hadde glemt) og rakk derfor ikke skrive ferdig innlegget - jeg tar opp biografitråden igjen i morgen. Da skal det både leses, kommenteres og ferdigskrives!)
Då har eg fått lest det oppdaterte innlegget ditt - og eg fann det kjempeinteressant, - eg er for tida ekstra oppslukt av desse gamle polfararane. (Polfararar kjem til å bli mitt forslag for neste års biokategori)
SlettKvam skriv at pemmikan (tørka kjøt, tørka frukt og fett) var sentral proviant for polferdene. På denne tida var ein ikkje fullt ut kjend med korleis ein kunne unngå skjørbuk, men ein hadde funne ut at denne maten var viktig for å unngå mangelsjukdom. Er pemmikan det same som det du kallar 'blubber'? Elles gjekk det visst i selkjøt, pingvinkjøt, kjeks og te, visstnok. Også Scott åt pemmikan og kjeks, i tillegg til hestekjøt..
Kvam brukar ganske stor plass i boka om 'De fire store' til Shackleton, Endurance, Aurora, isflak, Elefantøya, Sør-Georgia.. osv. Berre nemner det.
Pemmikan, idianermat? Synes å minnes at det var det Sølvpilen spiste. Tror ikke det er det samme som blubber, siden blubberet kom fra dyrene (selene) de fanget. Forørte meg oss min engelsktalende mann og - han sa - fettlag utenpå dyret - det skulle vel bli noe - spekk-aktig. De samlet det, det sparte på det, ga det til hundene, blandet det i maten - og - når det begynte å bli tomt for alt annet - spiste det alene - da var de så sultne at alt smakte godt.
SlettKan ikke huske at han nevnte pemmikan - men, bortsett fra te og biscuits (som det gikk mye av, regner med det var en slags spesialkjeks?), snakker han mest om medbrakte - provisisons. Tørket kjøtt er sikkert nevnt - bare jeg som ikke fokuserte. Tror ikke engang de spiste hundene - men tør ikke sverge på det. (muligens kun fordi dyrene ble syke, ikke pga gode hjerter )
Mye tid gikk med på å - forminske, fordele og regne ut rasjoner. Slik at man hele tiden visste for lenge man hadde mat for. Merkelig nok var det alltid mindre enn forventet -)
Blir det polarunde, har jeg vel ikke noe annet valg enn å ta for meg Kvam. Har han skrevet om noen av de andre - små og obskure - ekspedisjonendeltakerne. Han som tok bilder på Enduranceeks - er interessant, Frank Hurley, eller han drikkfeldige legen som Anita nevner...
Slo meg plutselig. Underhudsfett?
SlettPemmikan som i indianermat, yes. Amundsen bytta ut bøffelkjøtet med anna meir tilgjengeleg. Blubber betyr fett eller spekk sannsynlegvis - og fri og bevare meg for ein kost!
SlettKvam har ikkje skrive fleire polarfarar-biografiar enn den om Hjalmar Johansen og den om De fire store. Han har dei siste åra vore opptatt av Heyerdahl, som me veit.
Det er mange av desse gamle ukjende polfararane eg gjerne skulle ha lest meir om, spørsmålet er om det finst biografiar.
Helge Ingstad er også ein spennande polarmann/vitenskapsmann som eg gjerne skulle ha lest meir om - og av.
Alle nyare norske polfararar har skrive bok: Ousland, Kagge, Arnesen, Kristensen, Skog, Andhøy.. og det fleire biografiar om Nansen og Amundsen.
Helge Ingstad - ÅÅ - han hadde jeg glemte. Det var jo han som reiste i Mexico - og som Morten Strøksnes fulgte i fotsporene til i Tequiladagbøkene. Ante ikke at han også var polfarer. Og hvorfor var det ingen som skrev om Morten Strøksnes. Han er jo en perfekt eventyrer, selv om Havboka hans kommer noen uker for sent. Gleder meg stort til å lese.
SlettGleder meg sånn til havboka at jeg nesten får pustevansker. #fangirl
SlettSå han på Oktoberfestival igår. Det var godt du ikke var der for han snakket så medrivende om boka at du neppe hadde overlevd. Den ligger nå her foran meg og det er med ren makt og jernvilje jeg har pålagt meg å lese ut Vetle Lid Larssen først. Grensa for hvor mange halvleste bøker jeg kan ha liggende er nådd!
SlettBallonginnlegg kommer, tro det eller ei, i morgen. Hadde tenkt å komme med en unnskyldning men er a) tidlig ut til meg å være og b) det hjelper at du også er forsinket.
SvarSlettHar forøvrig sikkelig Dickensdilla, - har lyst til å tegne pupper og hatt på mannen og lese bio til siste runde.
Jeg hadde blitt veldig veldig SKUFFET, hadde du hoppet over ballonginnlegget. Goodreadshype. Som minner meg på - hvilken oppleser var det på Tales of Two Cities? Skal jeg hive meg på Dickens igjen må jeg gjøre det riktig.
Slett(Dickens med hatt skulle vel være lett nok. Puppene derimot....)
Anton Lesser. Dickensfeberen er i ferd med å spre seg gjennom hele bokbloggnorge (Labbe, Elida, eeh, meg), så du bør henge deg på mens det ennå er inn.
Slett(Hvis jeg finner et bilde av Dickens med pupper på internett, får jeg være med?)
((Har hatt migrene, men lover å begynne å skrive om ballonger snart nå, etterdønningene må bare gi seg først)).
Siden jeg er rimelig sikker på at det et eller annet sted på internett sitter noen med hovedsyssel å tegne pupper på Dickens, sier jeg kategorisk nei - klok av lundekvamskade. Svak ryggrad i biografispørsmål skaper bare ekstraarbeid.
SlettÅ være INN er min bloggambisjon nummer en, så da sier det seg selv at jeg må lese Dickens. 1001kryss er bare bonus. Litt skuddredd er lydbokopplevelsen med Bleak House, der mannestemmen gjorde at jeg sovnet hver gang - og hele greia tok nærmere 80t. Jeg trenger den Dickensboka som er mest handlingsdrevet, med mest action - som jeg forstår burde lese av Anton.
(Skit med migrene!)
Og nå kom jeg i mål også! Det blei ikke Odyssevs likevel: http://boktanker.blogspot.no/2015/10/biografi-richard-lvehjerte.html
SvarSlettSpennende lesing om ekspedisjonen, Ingalill, men skjønner at det var en tørr framstilling i lydbokformat. Slikt kan en aldri vegre seg for. Bedre lykke neste gang!
Hedda om Richard Løvehjerte:
Sletthttp://boktanker.blogspot.no/2015/10/biografi-richard-lvehjerte.html
Løvehjerte høres da enda mer spennende enn Odyssevs. Har fått frysninger av Løvehjertenavnet helt siden Astrid Lindgren. Har fremdeles ikke lest om Brødrene.
Jeg tillater meg å selv legge inn linken til vår splitter nye deltaker, Berit (Beritleser), som allerede forrige søndag skrev om Churchill som ung
SvarSlett- (ja, han hadde et liv før hatten og skjegget..)
Berit om Churchill:
https://beritleser.wordpress.com/2015/10/11/ung-gigant-av-jon-hustad/
Takk for hjelp med å finne riktig sted å poste min link til den spennende historien om den elleville krigeren og reporteren Winston!
SlettDamen med hatt blir Norges første kvinnelige professor Kristine Bonnevie.
Alltid til tjeneste!
SlettKristine Bonnevie er ei formidabel dame. Stiftet bekjentskap med henne under en annen runde (vitenskap?) - der Gro skrev om henne.
Ekstra artig hvis det er samme bok.
Link til Gros omtale:
http://groskrosverden.blogspot.no/2015/06/biografi-lesesirkel-xiii.html
Bedre sent enn aldri?
SvarSletthttps://bokboble.wordpress.com/2015/10/22/champagne-isbjornblod/
Min polbok var nok en større suksess enn din, glad jeg ikke gikk for selvbio. Selv om jeg synes dagboknotatene i min er veldig fascinerende (understatment hele veien, de fryser litt på føtene, men har det ellers bra - ingen krangler og alt er fryd og gammen, helt inn i den visse død). Hos meg spiser de forøvrig nesten bare isbjørnkjøtt, og hadde verken med seg pemikan (sverger på at det er indianermat, kilde: Lucky Luke) eller benytter seg av blubber (eller, kanskje: isbjørnblubber?).
Haruhi om ballongferden:
Sletthttps://bokboble.wordpress.com/2015/10/22/champagne-isbjornblod/
Trodde nesten du hadde gitt opp!
Det gleder meg å se at fortidens tegneserier har gjort sitt beste for å utdanne oss om folk og fe i gamle dager. Sølvpilen og Lucky Luke - alt vi har lært. Isbjørnkjøtt? Og viktigst:
Fantastisk tittel!
Gitt opp? Gasp.
SlettNeste år får du (eeh, bioene) plass blandt lesemålene. Da blir det 100% oppmøte fra min side. Lover.
Gleder meg! Kommentarfelt er også som alle vet juridisk bindende...
SlettJeg tenker jeg kommer sterkt tilbake i desember.. Ligger på lading og kjører eventyrer-walk-over omtale. Boka er lest. Canada er kartlagt. Evnen er skjør.
SvarSlettSynd med han, Canadaeventyrern, hadde gledet meg, men noenganger må man bare ta pause. Sånn er det. Du får sette en hatt på dama (hvis han hadde en slik) og lime omtalen inn i neste runde.
SlettLykke til med ladinga!
Jeg klarte ikke dy meg og tok Thompson med i en few-liners samlebokomtale. Hele kommer her:
SlettBiografien til Canada's største eventyrer som på 1700-tallet kartla store deler av Canada til fots eller med kano. Historien til Thompson er formidabel, og det ligger et par gode filmer ute på youtube. Det florerer også informasjon om Thompson på mange nettsted så derfor visste jeg mer enn boka da jeg først startet på biografien. Jeg skal ikke si den var dårlig, men den gav meg lite tilleggsinformasjon. Bærer preg av at Thompson er long gone, og at forfatteren lener seg på mye av informasjonen jeg allerede hadde tilegnet meg før jeg leste boka.
Nøkkelord fra innholdet: Lengre fotturar enn de i Norge, frostskader, hunger, manglende utstyr, bonding på tvers av hyggelige inuitter, besluttsomme engelskmenn og skremmende indianere. Franskmennene var pingler allerede da. England conquers all, og i front ligger Thompson og putter flagg i alt han ser. "David was here" - Canada's første tagger for sure! (Og ingen hatt på dama, teller beverlue forresten?)
Har funnet hurtiglader. Denne gang er dalene ikke like dype - men lange...
En kommentarfelt omtale. Det skjer ikke ofte, men er svært velkommen. Det får være et tips til alle sniklesende biografilesere uten blogg. Se - hvor greit det går å skrive innlegg i felten. Men - synd at den var tynn og du visste like mye som forfatteren. Man forventer lizm at skribentene vet mer enn hva man selv kan google seg fram til. Fniser til han som stikker flagg i alt. Klassiske fallosgreier -)
SlettBeverluer godtas!
Så greit da, at on-the-fly innlegg fra felten godkjennes som bio-deltakelse! For jeg har jo lest boka, og vet sikkert like mye om Thompson som forfatteren virker det som. Jeg tar Canada-studiene mine seriøst, kan du si (ligget litt på pause, men startes opp igjen idag - emne: the major confederation poets - so far, ikke de mest spennende poetene, men de kjører full british victorian romance stil, så de er å holde ut). Jeg har glemt å sjekke neste kategori. Kvinner med hatt, sier du?
Slett(Skjønner ikke at jeg har gått glipp av denne kommentaren)
SlettKvinner med hatt, ja!
Regne med at du har større problemer å finne noen i full british victorian romance stil - uten hatt.