Rampejenta (2006)
- Mario Vargas Llosa
Lydbok lest av: Duc Mai-The
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Originaltittel:
Travesuras de la niña mala
Mario Vargas Llosa er årets nobelprisvinner.
Endelig en nobelvinner jeg har lest. Fjorårets Mûller hadde jeg ikke hørt om engang. En Mario bok har jeg på samvittigheten,
Til Stemorens Pris (92) og ei står i hylla, Dommedagskrigen (82).
Denne lånte jeg på biblioteket.
Story.
Ricardo forelsker seg i mambodansende 'chilener' Lily da de begge er 15. Hun overser han og forsvinner. Så dukker hun opp igjen i voksenlivet. Vakker og revolusjonær. En het natt er alt han får før hun igjen forsvinner - og kommer tilbake - og forsvinner - igjen og igjen.
Ricardo er den trauste, han som elsker betingelsesløs, redder, fikser og trøster. Jakter verden rundt på sin chilener ramp. Hun tar imot, suger til seg og stikker av.
Han slites mellom overstadig glede og fortvilelse. Boka beveger seg sakte gjennom følelsene hans, fra ungdommelig overmot og stahet, til voksen selvmordsfortvilelse og aldrende aksept. Han elsker henne, og kanskje blir det en dag gjengjeldt.
Lily er en streber, som svinger seg opp fra fattigdom til penger ved skjønnhet og kløkt. Ricardo er ikke rik nok, ikke ambisiøs nok og - luft, kjærlighet og forstadsliv kommer ikke på tale, heller penger og fornedrelse. Eventuelle følelser kommer i annen rekke. Ingen innrømmelser, ingen svakhet.
Det er ei god, men veldig frustrende bok å lese.
- Jeg ble så lei av Lily, ville Ricardo skulle sparke henne til pepperland - back to the curb.
- Så lei av Ricardo og ettergivenheten.
- Så lei av sårhet og brustne hjerter.
- Lei av jeg til tross for curbkicking og vingling synes synd på dem begge, spesielt Lily.
Tittelen, Rampejenta.
Lolitapreget tittelen ga Lily stemmer ikke med hvordan hun framstår. Mer beinhard vilje og manipulering enn barnlig koketteri, ihvertfall ovenfor Ricardo. Da synes jeg Bad Girl som er den engelske tittelen passet bedre. Det er jo det hun er BAD, ikke naughty, ikke noe rampete bleiebarn.
Oppleser Ducs stemme som kokette Lilly og påtattheten når han som Ricardo kurret Rampejenta mi ol, gjorde at det klødde litt på ryggen og fikk meg til å lengte etter papirutgaven. Dette til tross for at jeg har han som topp5 oppleser. Det er bare noe med stemmen i enkelte roller og situasjoner, eg svake menn og/eller kvinner. Reagerte på akkurat det samme i Elskede Sputnik (ikke omtalt ennå) - der historien også innbefatter en mann som elsker en utilgjengelig kvinne. Sammenheng?
Rampejenta hos tanum.no
& Vargas Llosa hos wiki. Der du kan lese at han har skrevet ei hel rekke bøker og nesten ble president i Peru i 1990.
Dette ble en tjuvstart på et av 2011s lesemål som garantert kommer til å inneholde flere Nobelvinnere.
For inspirasjon og perspektiv les også Solgunns omtale.
