søndag 5. november 2017

NORSK 2017: CARL FRODE TILLER


Begynnelser  (2017)
 - Carl Frode Tiller

Kilde: Biblioteket (lyd) +
Leser-e-eks Aschehoug
Lest av: Jan Martin Johnsen
Nominering BBP17? Shantay, you stay..
Andre bloggere:  Rukla
Anita, Randi, Bjørnebok, Kleppanrova, Rose-Marie,


Btw:  Ting som surrer. No Anmeldelse. Connect the dots.

Tiller har hatt flaks, like før jeg plukket opp Begynnelser, sluttet jeg med lesing og henga meg til podcastlytting. Det var ikke plass til flere historier i hodet mitt. Flaks.  Siste bok lest framstår plutselig som den eneste boka jeg har lest i år og alt jeg hører, alt jeg ser, om det er humor, kultur eller hundepodcaster, smelter sammen med Begynnelser.

Kanskje ikke så rart at min maniske plan om å lytte meg gjennom alle Lørdagsrådepisoder siden 2012 sammenfaller med - depressive trønderoppvekst (mistenker at mange forfattere bruker Lørdagsrådet som plottresearch og dilemmaløser. Vigdis I'm looking at you..).  Ikke rart heller at det dukker opp brukbare ting i litteratursegmentet. Hundepodcaster derimot? (å prøve å gjette seg til hva 'folk' vil).

Det eneste egentlige rare er at jeg har sluttet å lese.
Jeg har sluttet med løping også. Forfallet fanger. Alt jeg tenker på.


RuPaul says:, Reading is fundamental (og da snakker vi ikke om kanoner)



Oppsummert.
Historien:Trøndelagen: Mental helse:
Terje og Anita vokser opp med deprimert, drikkfeldig mor. Faren forlater dem. Flytting. Ungdomstida er turbulent for begge søsken. Anita søker utover mot rebelsk utagering og bitterhet, mens Terje søker inn og med tiden evner å rykke seg selv opp med rota. Forlater bygda, utdanner seg, gifter seg (Turid), får fast arbeid (kommunal miljøverner), får barn (Marit) - før han til slutt blir innhentet, overveldet å gjør ende på alt (selvmord).  

Vi starter på sykehuset
Nei, dette er ingen spoiler.  Selvmordet åpner historien. Terje smeller inn i et vogntog og begynnelsen blir slutten, deretter går det bare bakover, i små og store hopp, alt fra få timer til flere år.  Tiller er struktur og samtidssmart og har sortert boka i omvendt rekkefølge.

Et resultat av helt vilkårlig avsnittstokking. 

I Aschehougpodcasten, i samtale med Lisa Tønne,  (Der mest kuriøse var at Tiller ble overlykkelig da Tønne  bemerket at boka var full av svart humor. Noe Tiller påstod bare de beste leserne plukket opp. Enig?), sier han at dette er så vi istedet for å fokusere på plottet (HVA skjer) skal vie all vår tid til HVORFOR. 

Det fungerer.
Selv den mest plotthungrige (meg) ble drevet inn i konsekvenser, warums og livsløp. Jeg leser som jeg skal, sluker det. Ingen overraskelser- Jeg er Tillerfan. Elsker rytmen, kranglinga, ubehaget, mørket og tilfeldighetene. Ingen overraskelser. Alt kjent. Terje er en tillerkarakter. Han oppfører seg og tenker som en tillerkarakter. Som vil si at spriket mellom hva han tenker og hva han gjør og hva han sier er en autostrada av tapte muligheter og overanalyser.

Savner et ytre blikk på Terje, innsirklingstyle. Aner meg at han ikke er en spesielt pålitelig forteller og et aldri å lite glimt utenfra, fra Turid, eller Anita, eller enda bedre, kjæresten til mora, ville vært kjærkomment..

Slutt!  Er denne bokas sekund som går, freistar, høyrar kor sant det er ...

 Svømmetøyet
Som barn ble han voldsomt irritert på søster Anita når hun brøt med mønsteret og freden (forstyrret mor). Som voksen er han fremdeles like opptatt av hva andre vil/synes/gjør/forventer. Han vet, eller tror han vet hva han må gjøre/si, hva andre forventer, hva utfallet vil bli. Han ønsker å handle i beste mening, si de tingene som glatter overflata, istedet åpner han munnen, sier det motsatte, og venter på stormen.

Everybody loves a puppet (RuPaul)
Ja, også jobber han som miljøarbeider og som følger er det ganske mye om miljø og insekter og mennesket i verden. Svært aktuelt i disse miljøfornekterdager. Plassert midt i podcastbinginga, midt i dragracebesettelsen, i strømmen, i alt som bare sklir inn av mål og ut av mening. Hadde jeg vært en slik som får betalt for å lage resonnementer, finne sammenhenger og tenke litterære tanker skulle jeg nøstet sammen i vanntett teori og pyntet med stive permer, lygekors. Livsløgner og dekadanse hånd i hånd.
Connect the dots.



Bryant Alan Davies, mannen bak podcasten The Joy of Serious Literature, The Internets last best hope for the cultural redemption of literary criticism. Alle Davies sitater er egenhenting skrevet ned og hentet fra Episode 8, The Genius of Decadence in the Wings of Yi Sang, og ja, eneste grunnen til at jeg begynte å høre podcasten var den pretensiøse tittelen. Jeg er svært lett å imponere. Lett å underholde. Hadde dog dumpet hele Bryant, hvis det ikke hadde vært for denne setningen:
- Recently however I finished reading with my japanese literary bookclub 
(what student of serious lit, does not have a jap.lit bookclub?.. -  Indeed!


Decadent: (dictionary.com)
Unrestrained or excessive self-indulgence.

- The narrator - cleary Yi Sang himself
The portrait of passivity, like I said before, living out the feeling of - fuck it nothing matters. The state of his life does not matter.. His life does not matter. His very existence is there to be squandered. With each sentence I can feel five centuries of the protestant work ethic writhing inside me in horror
This is decadence
But what does it actually mean to be decadent as an artist? Can you really believe in the value of nothing and yet also create art and Yi Sang created alot of art. He wrote voluminously when you consider the shortness of his life. He opened and designed all those cafees. This tension left me bewildered by yi sang for a long time. Why does he write the way he writes. Why does he write so much and yet bask in the glory of his own languidness. Why not go all the way and do completely nothing? -  (The Genius of Decadence The Wings of Yi Sang. Bryant Alan Davies om biografien til en koreansk forfatter jeg aldri har lest (Yi Sang). Utvider min horisont.

Decadence (dictionary.com)
moral degeneration or decay


- Vi vart ståande og snakke om kvifor folk flest ikkje var meir desillusjonerte enn dei faktisk var, korleis det var muleg å ignorere planeten som var på veg, som Malene sa. Ho snakka om korleis den enorme oppmerksemda rundt klimakrisa paradoksalt nok gjorde oss immune og fekk oss til å fortrenge det som faktisk var i ferd med å skje, og vidare om kor omstillingsdyktig mennesket var, kor fort vi vente oss til det nye klimaet. – Vi treng eit nytt språk om vi skal få folk til å forstå alvoret, sa ho. Vi når ikkje fram. -  (Begynnelser 20%)


Yuko Mishami  (wiki)
Var en av Japans viktigste etterkrigsforfattere. Han var mobbeoffer, homofil, politisk aktivist prøvde seg på statskupp og begikk rituelt selvmord (seppuku).


- To Mishum the pennacle of decadence isn't the despondence or the obese aristocrat, but the japanese kamakazi, the pilots who sucidally slammed their planes into american naval vessels during the last days of world war 2. Generally we think of the kamikazee as doing this because they thought that if they smashed themselves like human bombs into aircraft carrriers and battleships, they could scare the allies out of continuing the war or invading japan.  But this was an rather extreme and ultimately utilitarian endeavour. But Mishuma denies this, he says that the kamikazee actually knew that their actions were futile that there was no way for the allies to stop the allies from winning. Japan was doomed and yet the sucided themselves into the decks of american ships anyway because ther ideaology, their belief in the divinity of the emperor demanded that they die. Decadence as Mishuma defines it is knowing that the world is doomed, that the acopalypse is upon you and cannot  be stopped and yet acting anyway. You know that your action is futile, that your belief is futile, but you act out that belief anyway. You act on behalf of the cause, in this case die for the cause, when acting for the cause is the most useless. That to Mishumas mind is the ultimate most perfect decadence. - Alan Bryant Davies (still podcast om Yi Sang)



 #teamalaskathunderfuck, noe av det beste med dragrace er myten om hvordan man kan sminke seg ut av fortidstraumer, hat, mobbing og marginalisering. Brød og sirkus? Anti-decadent?


Decadence:  (dictionary.com)
The act or process of falling into an inferior condition or state


- Du er ihvertfall ikkje noko misantrop......Eg vart overraska. Ikkje fordi ho knytte begrepet misantrop til meg, naturlegvis. Folk som kjente oss, hadde omtalt meg som misantrop så lenge eg kunne huske... Eg hadde til og med omtalt meg som misantrop sjølv, fleire gongar.....Eg såg spørjande på henne. – Om du hadde vore det, ville du ikkje ha jobba med det du gjer … så mykje som du gjer, sa ho. – Livet på jorda går jo vidare uansett i ei eller anna form. Med eller utan oss menneske. Så det er jo ikkje det du bekymrar deg for. Det er jo livet slik vi kjenner det, mitt og ditt liv, livet til familien din, menneskelivet, det er jo det du er redd skal forsvinne, djupast sett. Slik tenker iallfall eg.- (Begynnelser 43%)

Dekadanse: (wiki)
Begrepet dekadanse stammer fra teorien (1700s) om at et samfunn befinner seg i en nedgangstid pga. moralsk forfall.

Connect the dots? 
La oss heller kalle det glimt
, eller..

Dogwalkingstream realness
Podcastforfatter Davies leste Mishamiessay og forstod Yi Sang. Jeg hørte podcast (om forfattere jeg ikke har noe kjentskap til) og tenkte på Terje. Binger DragRace og tenker på legning og Mishami, på fjorårsboka til Renberg og Kyrres Khartago. På at jeg ikke har løpt på snart 3mnd. Decay, decay, decadence. På ting som rakner. Plagiat. På å skrive/handle så vagt og sært at ingen kan kopiere, men alle kan parodiere. På Alaska Thunderfuck. Great Garlic Girls. At jeg har brukt alt for lite sminke i mitt liv.
Og på boka jeg begynte å lese i natt. En Sånn Jente. Om voldtekt i Norge.
Ingen lys i tunnelen.  Misantropi indeed.
Og overindulgence. Pøse ut alt man tenker på.


Trenger noen gladbøker nå. Noen som har lest Tante Ulrikkes Vei? Mørk?
Eller har begynt på Morten Øen?  Eller har ei skikkelig lykkerusbok å anbefale?
, av året selvfølgelig, på norsk.

  All else er ren bonus!
Siden jeg har sluttet å lese har jeg bare 2 mål igjen for 2017.
3 norskebøker til + en hårete bio i desember.
BTW: Promote: Songwriter/tenåringsniesa har laget video...
Done!!

46 kommentarer:

  1. Humre humre :) Du kan få sagt det. Jeg har ikke prøvd meg på Tiller enda, det er noe med beskrivelsen av måten han skriver på som gjør at jeg vegrer meg, samtidig som din og andres begeistring er så stor at det er vanskelig å holde seg unna.
    Når det gjelder lykkerusbok har jeg ingen på listen min, er ikke glad i lykkerus, men tre forfattere har fått blodet mitt til å bruse: Kristin Johansen, Olaug Nilssen og Maja Lunde, go for it!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du leste og likte Innsirklingtrioen, vil du like denne også. Det er samme greia, trio'n var bare mer komplisert med endeløse synsvinkler og blikk. Tiller er den eneste som ikke får meg til å ønske flere synsvinkler, normalt blir jeg overlykkelig når ting er rett fram. Jeg tror også at de som ikke likte Innsirkling godt kan like denne.

      Lykkerusen. Jeg noterer meg de 3 nevnte som gode bøker, men handler de ikke om autisme, klimaproblemer og sånt? Før jeg går på mer av verden as it is, må jeg ha virkelighetsflukt, bobler og - ja, det får vel bli svenskekrim igjen da, eller komikerpodcast, akkurat nå føles det som om jeg aldri kommer til å høre lydbok igjen..

      Slett
    2. Tine og Inga: Olaug Nilssens siste bok er definitivt ingen lykkebok, den vondeste jeg leste i hele oktober..

      Slett
    3. Ikke Blå helller, trist... og dystert..realistisk dessverre.

      Slett
    4. Ja, Anita, det var som jeg mistenkte, sikkert god, men ikke noe for meg, Blå har vel ganske god sjanse for kortlista, så kanskje da. Har forøvrig ikke lest Bieboka enda heller, er vel snart den eneste i hele verden?

      Slett
    5. Kanskje, muligens, Blå altså. Jeg synes Biene er bedre enn Blå, men der er folk visstnok forskjellige. Usikker på om jeg stemmer på Blå, spørs hvordan det går med Fanny, Leo og tante Ulrikke og Glasshjerte..
      Foreløbig har jeg bare Begynnelser og Berge på stemmelista mi, og muligens Himmelske tilstander. Og så Demian Vitanza, seff. må ikke glemme vårens bøker..

      Slett
    6. Denne. Skal jeg lese. Blir Åpen klasse det da: http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/Boeker-for-ungdom/Bruddlinjer

      Fikk knallkritikker i helga.

      Slett
    7. Vurderte faktiks Sævareid på eBokBib forleden, men hoppet over da jeg ikke var fan av den forrige, akkurat som jeg gjorde med Leo. Frister ikke når jeg ikke falt for forfatteren ved første møte. Ihvertfall ikke nå som leselysten er laber. Venter på blogginnleggene. James Franco spytter når han snakker er fremdels inne på nomineringslista her, pluss Tiller, Schreiner og Durnak. Grei skuring det. Mye bra i Åpen Klasse. Blir verre og velge der.

      Slett
  2. Digger Alaska, men er glad hun ikke vant. Hvem er din all-time-favoritt? Hvor langt har du sett?


    (, bøker, what).

    SvarSlett
    Svar
    1. Alaska - etterfulgt av Sharon, Raja og kanskje Adore. Jeg gikk rett på utube etter sesong9 og nå er det bare Alaska som gjelder. Må asap ta en beslutning på om jeg skal bruke uke på å lete etter allstars eller starte cleansing og excorcism..

      Slett
    2. Shit, jeg er fremdeles på sesong 7. Trodde jeg bingewatchet, men må vist bøye meg i støvet. Startet i sommer (!). Ser en og en sesong, også ser jeg den første episoden i neste sesong og bare "what, alle disse suger" også må jeg se noe annet.

      Favoritter:
      S1: Nina Flowers og Ongina
      S2: Ingen.
      S3: Raja (!!)
      S4: Sharon
      S5: Meh. Alaska? Kanskje?
      S6: Bianca og Adore
      S7: Meeeh

      , ser at jeg har en tendens til å velge vinnere, men sverger at jeg har likt dem fra starten av. Skal holde meg langt unna både youtube og allstars.

      Slett
    3. Man kan faktisk plukke vinneren i første sesong. Eneste gangen jeg har bommet og vært uenig var s8. (ikke sett s1, ligger ikke på netflix).

      S2: Ingen (blæh Raven)
      s3: RAJA
      S4: SHARON
      S5: ALASKA
      S6: Adore og Bianca
      s7: Gjettet riktig men holder hemmelig ifall du ikke er ferdig.
      s8: Uenig, uengasjert
      s9: Interessant sesong men ingen som utpeker seg som MUST WIN.

      Liker godt at de faktisk kroner de beste (= de jeg synes er best), men skjønner ikke noe av at de også er svært begeistret for nesekonturing som får nesen til å se ut som en skitten kvist i ansiktet. (ehm, allstarsepisoden ligger faktisk på youtube. Renselsen får vente.)

      Slett
    4. Jeg blir like gledelig overasket hver gang min favoritt vinner. Raja traff meg sterkest, men Sharon var også amazing.

      ((Ignorerer det om youtube)).

      Kom egentlig tilbake hit fordi jeg nå har lest hele innlegget, og ikke bare RuPaul-delene, skulle si noe smart & viktig om Mishami og dekadensen , men har allerede glemt det. Så nøyer meg med å si at jeg har lest en bok av Mishami, og den likte jeg veldig veldig godt. Sær type.

      Slett
    5. RuPaul først. Du er tross alt den eneste jeg forløpig seriøst, SERIØST, kan diskutere dette med. Begge Allstarsesongene nå sett, samt casten til s3 (utube), har også sett ei liste der folk foreslår deltakere for s10, herregud så mye lovende, nesten satt ut over hvor dårlig castet de 2 siste sesongene er når jeg ser på alt som finnes der ute. Bmk, liker bare det overdrevne.

      Mishami, hva har du lest, ble veldig fascinert av mannen etter podcastene, men aner ikke hvor jeg skal begynne. Lite kjennskap til Jap.litt. Liker ikke Murakami.

      Slett
    6. Endelig ferdig med s7, ikke den beste sesongen. Favoritten min vant nok en gang da, og jeg klarte ikke å gjette vinneren denne gangen heller (selv ikke når jeg satt å så finalen...). Må være den mest naive fangirlen ever. Sesong etter sesong etter sesong tror jeg at jeg heier på en slags underdog, også har jeg puttet pengene mine på storfavoritten. Blir like glad/overrasket hver gang. Tror faktisk jeg må ta en pause før jeg begir meg ut på s8, RuPaul er landet jeg drar til når livet generelt er stressende, nå har jeg det bra = lese lese lese.

      Har lest En maskes bekjennelser (tror jeg, noe med en maske i hvertfall). Selvbiografisk roman, veldig special snowflake/emo-kid, men god. Leste den i 2012/13, mens jeg fremdeles var veldig into japansk kultur.Kjøpte en bok til av ham, som fremdeles står ulest i hylla. Tror den heter Spring Snow og handler om unge homofile gutter som har det fælt. Du må lese Mishami bare for å trekke paralleller til Dragrace.

      Og, tilbake til det viktigste. Jeg var ikke overbegeistret for Alaska i s5 (4?), men digger henne når hun dukker opp i senere sesonger og bidrar med kommentarer etc. Sharon & Raja som jeg ELSKET syns jeg ser ut som bleke kopier av seg selv når de dukker opp senere. Blir nesten litt flau over at jeg var så fangirl mens sesongene pågikk. WHY?

      Slett
    7. (åttern er kjedligst)
      (Mishami skal leses, men synes den dragrace/jap.litt avhandlinga burde komme fra deg, alt jeg vet om jap.lit er at jeg ikke liker Murakami)

      So Dragrace!
      Jeg har svaret. Har nemligen spolet gjennom både Raja og Sharons på nytt, og ser at Raja var likandes, pen og FIERCE (viktig å bruke rett terminologi) men ikke morsom og minneverdig på andre måter. Sharon er fremdeles fantastisk i selve sesongen, men har tatt så mye plastikk i ettertid at hun virker som en blek skygge. Alaska derimot (også plastikk forresten) har bare gått opp og opp og opp. Fant seg selv underveis og det er noen sketcher i AllStars som du godt kan hoppe over s8 og 9 for å se.

      En annen ting er at Adore er fantastisk i drag men virker komplett hjernedød, inartikulert, skjeggete pizzaelsker straks hun/han tar av seg skoene. Hvordan i huleste er det mulig å forandre seg totalt med korsett og parykk. Jeg føler på the wasted years og oppfordrer alle unge (deg) til å straks ta malerkkostene fram og øve på øyenbryn og konturering. Også lurer jeg på. Kan straighte menn bli dragqueen? Må man være homo?

      Slett
    8. Tror du må være homo. Hvis ikke er du bare en crossdresser? Ser for meg at de til og med er skeptiske til bifile queens.

      Du har nok rett ang. Raja. Selv om jeg synes Raja er blitt mindre fierce også i ettertid. Og mindre fishy. Veldig veldig mann selv i drag. Ikke bare androgyn lissom.

      Jeg synes Adore er supersøt både in og out of drag. Naiv (hjernedød??), men fryktelig søt. Apropos in og out of drag, jeg er totalt forelsket i Bianca del rio, men hovedsakelig som gutt. Elsker personligheten, liker ikke looken. Synes også at hun er morsommere som gutt..

      Slett
    9. Ja, hjernedød var strengt og slemt, naiv og enkel er bedre. Hun er jo fantastisk med pynt, sikkert bare mine fordommer som ikke lar seg begeistre når hun er gutt. Ang. Bianca, så jeg nettopp film (netflix) Hurricane Bianca (halve casten er queens). Jeg liker ogs Bianca bedre som gutt, camp har ei grense tydligvis.

      Egentlig rart hvis homo er en forutsetning. De godtar transkvinner, noe jeg ville syns var svært urettferdig hvis jeg var butch hetero crossdresser. (fniser til at du brukte fishy som en helt naturlig vokabular -)).

      Slett
    10. Syns det er fryktelig merkelig med transkvinnene (kommer på to?) som har vært med også. Tenker de hovedsakelig blir valgt ut nettopp fordi de er trans, akkurat som de HIV-positive (, streng & slem).

      Det eneste hetro-innslaget jeg kan komme på var en audition-tape hvor en fyr sa at han ikke var homo, men likte å kle seg ut. Tror den kom i kategorien "WTF". Så det er vel kanskje ikke forbudt, mer...utenkelig?

      Er Hurricane Bianca verdt tiden den tar å se? Kjenner jeg er skeptisk selv om jeg får litt sånn hjerter i øynene av å tenke på Bianca (eh, Roy).

      Slett
    11. NeI!! MEN Kommer an på hva du er ute etter. Vil du kun se Bianca/Roy, er de absolutt verd det, visuelt, humoren er mye tammere enn (les ikke-morsom). Den er også veldig PK. Som Dragracebiancaobsesed er den likevel et must, det samme er untucked vidoene jeg har sett på utube, der de står og henger i halvdrag og snakker om helt vanlig gutteting, som komplett forandrer det bitchy inntrykket man får i serien.

      Det var ei transkvinne som kom veldig langt i en av de siste sesongene (husker ikke hvilken), det ble snakket om det på Reunionshowet, alle visste (ikke jeg), og ingen brydde seg om hormonforandringer i utseendet. Har du ikke kommet så langt ennå, får du more deg med å gjette. (likte henne godt underveis).

      (Katja, har helt glemt henne, absolutt en av favorittene, muligens er det også Allstarsinspirert).

      Slett
    12. Oi. Blir transkvinnen avslørt på selve showet, eller bare untucked? Ikke fått det med hvis det har skjedd i s7 eller tidligere. Nå kommer jeg til å se på alle fremtidige deltagere med argusøyne. Plastikk kirurgi syns de jo er helt stuerent, så det er kanskje ikke så rart at hormoner er OK også.

      Må vel se Bianca da. Har ikke sett noe untucked, men det er jo aldeles opplagt at Bianca er et veldig godt menneske.

      ELSKER Katja!

      Slett
    13. (Katja blir bedre for hver gang jeg ser henne. Hint, Allstars2).

      Tror det var en av de 3 siste. Kanskje åttern. Usikker. Avslørt, eller avsløring er feil, alle visste jo, det var bare en del av reuniteintervjuet, og du som er transkvinne/kjønnet, hvordan opplevde du, etc etc. Bare jeg som ble sjokkert, selv om jeg hadde tenkt underveis at hun så da svært myk og kvinnelig ut (det hørtes så sexist ut at jeg lar det stå -))

      Det virker som plastikk er det eneste ønske de har. Det er et av største sjokkene med å se allstars/utube, alle har digre lepper.

      (Tror din kjærlighet til Bianca langt overstiger min).

      Slett
    14. Min kjærlighet til Bianca kjenner ingen grenser.

      Begynte på allstars s2 nå. Litt splittet. Syns det er mer drama enn vanligvis. Liker ikke det nye utkastelses-systemet. OG. Youtube suger. Ingen tekster, ræva bilder, LYDENE forsvinner under sanger og sketsjer?? Er det bare jeg som velger feil klipp, eller er det slik det er??

      (Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke blogger, er det fordi jeg bruker all tiden jeg har avsatt til blogging til å kommentere her).

      Slett
    15. Underkommuniserte utubekvaliteten på allstars (ingen hadde giddet ellers). Hadde derimot ingen problemer med lyd. Likte eller ikke utstemmelsen, kun laget for å lage drama. Det meste interessante er alle som kom for å vise ALT de ikke viste i første runde (pga dårlig edit/personlighet/dumskap = fifi/roxy/etc). Akkurat nå er favoritten min untuckedkklipp, der de har kastet skoene, løsnet tapen og begynne å gro skjegg (må være uendelige ventetider, for skjeggstubber kan av og til sees). Violet feks, framstår plutselig som en helt vanlig gutt.

      (Så lenge du ikke blogger (eller leser Paringslek) kan jeg glemme bort Dickens. Det spøker. Har ikke hørt ei eneste lydbok siden Tiller, og leser bare kort, kort og norsk).

      Slett
  3. Ikke lest Tiller ennå men jeg har den klar på Kindle.Bare lese tre norske bøker til? Fanny-boken til Rune Christiansen er knallbra,Tanta Ulrikke ligger her og venter så hun vet jeg ikke noe om ennå.... I hans armar av Marit Tusvik likte jeg godt, det er om en kvinne som er i et forhold til en eldre kar og forholdet er ikke til det beste for henne.....ikke alltid disse teamene engasjerer så veldig etter å ha lest noen bøker om det, men denne syntes jeg var skikkelig god.

    SvarSlett
    Svar
    1. Med 3 til når jeg 20, som var målet for i år, alt over er bra, men med mindre leseentusiasmen tar seg opp blir det vanskelig med mer enn 3. Tror Ulrikke blir en av dem, har stor tro på den, samt Øen (bare jeg får mannet meg opp til apokalypse) og Sortland. Får peile meg inn på de korte og se hvordan det går.

      Anbefaler Tiller på lydbok, det er så dialogbasert.

      Slett
  4. Herlig med Tiller altså. Jeg er en av dem som synes den svarte humoren var artig. Om det er fordi jeg er en god leser, eller en fra Namsos som Tiller selv, er ikke godt å si. Kanskje begge deler? La oss si det sånn.;)
    Ellers skjønner jeg ikke noe av den podcastgreia di, altså..

    Å lese er vel fint, men man kan jo lese mindre.? Kanskje..
    Jeg har sett flere TV-serier enn på lenge, Grenseland (oj, så spennende), Monster, Mindhunter (Outlander har begyn tå kjede meg), Alias Grace neste..

    Kosebok på norsk: Himmelske tilstander av Tove Nilsen.:) Lykke, kjærlighet, noe vemod, men mest kos. Så kos som det kan bli i norsk samtidslitteratur.:)
    Kos dæ:) Og takk for link:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tante Ulrikke står også på planen min, og Runes Fanny. Og jeg har lyst til å lese Ole J Sundli?s Penelopebok..

      Slett
    2. No worries. Skjønte ikke selv. Kun ei smørje og et glimt av hvordan alt man hører/leser/ser samtidig smelter inn i hverandre og plutselig handler om det samme, selv om det kanskje ikke gjør det, eller gjør det kun fra den ene vinkelen der alle trådene samles. Også likte jeg ideen om at pøse alt ut, unconnected og ufordøyd sklir rett inn i den ene dekadentdefinisjonen om - unrestraint and selfindulgent, som er den Simon Cowell alltid bruker om idoldeltakere når de står der og vokaljukker og nekter å holde seg til melodilinja, og såble jeg så fascinert av Mishami som ikke bare prøve seg på statskupp, men også selvmyrdet på rituelt japanskvis, som fikk Terjes trailercrash til å virke så simpelt.

      Ja, også selvfølgelig det med at i Mishamis dekadencedef, er de oss De Grønne velgere som er de dekadente, hvis, vi tviler, eller nøler, og bare såvidt undrer på om det vi gjør hjelper. Terje altså, for hvis man er misantrop og miljøforkjemper er man i dette eksempelet den dekadente, ikke de som går på huet først ned i sminkebøtta og lever ut sine drømmer og fantasier i drag, på klubben..
      - eller noe sånt
      - som sagt, glimt, ufordøyd og ytterst dekadent, innser også veldig dårlig fokklart i selve innlegget, jeg later som om det var poenget..

      Angående humoren til Tiller. Joda, småligen, men mer slitsomt og ekte. Jeg synes, i motsetnig til Lisa Tønne, Tiller selv, (og deg?) at denne bryllupsscenen der Anita går i vannet var beksvart humor og utstyrtelig morsom, eller dialogen mellom Terje og homovennen til Turid. Godt skrevet, på kornet men også ekstremt realistisk.

      Oppsummert likte jeg ikke denne boka like godt som Innsirklingene, tror ikke det kom fram i innlegget heller. Herregud hvor jeg roter, må begynne med hyppigere innlegg. Must.

      (Hoppet over Lydia ved forrige korsvei, bør derfor kanskje få med meg Fanny.)

      Slett
    3. Ja ha? *klør seg i hue* (avsnitt 1-2)

      (avsnitt 3-5):
      Sier du ikke mot deg selv eller leser jeg helt feil ang humoren og hva Tønne og Tiller sa?
      Jeg synes også scenen da Anita gikk i vannet, og Terje mente hun var dramaqueen, og "bare la henne gjøre det et par ganger så hun får applaus flere ganger," var morsom, jeg lo. Det er jo egentlig trist, men det var skrevet slik at en ser det for seg, og sarkasmen til Terje gjør at man må le.
      Eller er vi bare rare? Trøndersk sær humor?
      Eller sa Tiller og Tønne på podcassen at den scenen ikke var artig? For det skriver du ikke nemlig.

      (Vi kan satse på Fanny, så noen av oss leser den i alle fall. Og Leo, hva med Leo? Bror Hagemann)

      Slett
    4. Hehe, og sukk!
      Får bare innse at både innlegget og kommentaren er uforståelig brainstorming som bare virker innlysende for meg. Muligens leser jeg det om igjen om ei uke og skjønner ingenting selv.

      Tiller: Ingen motsigelser, mangler et - ikke - i kommentaren, (irriterende at man ikke kan redigere. Altså, det skal stå - IKKE er beksvart humor -. Dere er bare rare og særtrønderske. Beklager typoskaoset. Det er som det alltid har vært. Full fart.

      Slett
    5. Du synes ikke det, at det er beksvart humor? Eller de?

      Slett
    6. Jeg. Tiller, Tønne og Næss derimot er tydligvis enig i at bryllupsmoro er lystig svart.

      Synes overhode ikke det var morsomt slike sarkasmer er bare slitsomme (minner alt for mye om Khartagohelten. Sikkert bare jeg som har antipati mot den type menn).

      Slett
    7. Okei. Da er vi enige. Og nå der det tydeliggjort! (Ness, Ness , ikke Næss) (selv om du ikke liker slike sarkasmer, sier du..)

      Slett
    8. (ikke jeg heller i RL, men det går an i litteraturen hvis det er godt gjort, som med Terje)

      Slett
    9. Veldig godt gjort, genialt, bare ikke morsomt..

      Slett
  5. Ang Sævareid og James Franco lenger opp der (fikk ikke flere svarbokser opp, vi har vel brukt dem opp)
    Skjønner akkurat det, altså. Jeg synes Slipp Hold var ganske god, og denne Bruddlinjer virker interessant. Wicca, tarot og sånt..
    Jamie Franco, oj, den hadde jeg glemt, står ulest i hylla, må plukke/spytte den frem.:)
    Åpen klasse, jepp, flere novellesamlinger, samt bioer og sakprosa som er lest og noen på vent.

    SvarSlett
    Svar
    1. Glem no for guds skyld ikke Øen, dystopier er jo di greie.. så mange bøker, soo liten tid og leselyst..

      Slett
  6. Tiller hadde jeg nesten glemt bort, når skal jeg få tid til å lese alle disse bøkene? Jeg mangler åtte norske i november og desember for å greie målet om 20. Så langt i november har jeg faktisk fått opp tempoet: Fullført to (om Undset og Julius) og er i gang med to til (Grensen og Tung tids tale). Ser ut som jeg hovedsakelig holder jeg til åpen klasse i år med tre sakprosabøker denne måneden, og enda flere liggende på vent. For øvrig kan jeg si meg enig i både Tine og Anita over her: Tung tids tale er veldig god, soleklar favoritt i romanklassen nå for min del med 40 sider igjen. Men lystig? Niks, nei og absolutt ikke. Lystige anbefalinger driver jeg ikke med. Det måtte være Harry Potter lest av Stephen Fry det da.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode nyheter. Med så mange tilhengere til den tunge talen hopper jeg over med god samvittighet. Gode muligheter for BBP for Olaug, da kan jeg revurdere. Tar med Sortland til byen idag, kanskje jeg får til noen sider. Hvis jeg drar grisetidlig. Skal du lese 8 til, bør Tiller inn. Ser på stjernene at jeg har likt årets bøker bedre enn fjorårets. Skal gjenta den setningen, 50 ganger og satse på det trigger lesekonsum..

      Slett
  7. Holder meg langt unna RuPaul og muligens også podcaster. Her skal det tvangsleses og tvangshøres for å nå mål. Jeg mangler kun en bok for å nå mål om 15 norske 2017-bøker, men kun én er i romanklassen. Men noen må jo ta ansvar for barne-og ungdomsbøkene også. Og litt sakprosa, og kanskje en diktsamling. Men burde kanskje lese Tiller.

    Jeg vil anbefale deg å prøve en ungdomsbok, det får meg alltid ut av lesetørken. Hvis du vil fortsette sporet fra En sånn jente, kan du lese Speak av Laurie Halse Anderson (mørk, men mer håp), eller for norskekryss, Kan vi bare late som av Camilla Stormo (likte godt), eller Papirfly av Liv Gulbrandsen (litt i Danielle-stil, Fuck verden kanskje, likte sånn pass, men mange andre har likt). Eller så må du lese The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, bare fordi den er fin og god.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal du bare lese en roman til, kan du godt lese Tiller, + Durnak og James Franco, bare for å nevne 2 forløpige nominasjoner til. Part-Time Indian har jeg notert (lenge siden) og glemt, skriver den opp igjen. Fuck Verden er lest. Danielle er lest. Ser ikke ut til at det blir noe norsk ungdomslesing på meg iår. I desember kan du slå sammen bio og kryss = Julius..

      (Livet gikk i grått straks jeg var ferdig med RuPaul)

      Slett
  8. Hun lever. Og leser! Jeg, altså. Jeg har bare skrivesperre. Og litt lesesperre. MEN, jeg har lest Tiller. SvarthumorTiller, som man ikke må være fra trøndelagen for å le av. Bryllupselvevandringen lo jeg også høyt av. Fantastiske Tiller! Enig i synsvinkler. Jeg mistenker likevel at Terje er en temmelig troverdig observatør, MEN - at det ville vært interessant å få noe fra Anita's side. Moren? Du verden for noen bøker. Likte Innsirkling, men denne var også svinaktig god. Litt redd for at det skulle bli The Curious Case of Benjamin Button read-alike, men Tiller landet svært godt innafor.
    Podcast? HÆH? Dots? Noen ble connected. Du har masse rart som skrangler sammen i topplokket. Det skal du ha!
    Jeg går og går og fitbit er min nye bestis! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hallelu!!!!
      (for å holde meg til dragracereferansene)

      Jeg kunne sagt at jeg ikke forstår meg på bryllup, svart og humor og sånt, men framholder (inntilvidere) at jeg har rett og ALLE dere andre tar feil, inkl.forfatteren. Han er fanatastisk men humoren er ikke det jeg feirer med bøkene.

      Jeg tror jeg må ha forventetet avvikende synsvinkler, siden det er Tiller, følte meg derfor litt snytt da alt kom fra Terje, et hode man godt kunne fått en pause fra. Han ville nok sett ganske anderledes ute både fra mor og Anita. Irriterende, for jeg vet han ville gjort et fantastisk. (Kanskje det kommer bind 2 og 3?)

      Det skrangler høylytt i toppen, for mye gåing, tenk på det når du renner rundt huset på jakt etter skrittmål, plutselig rister skruen løs.

      Slett
    2. Korrigering: det er ikke humoren jeg feirer, den bare kompletterer noen ellers særdeles godt skrevne bøker. Når du nevner fortellersynspunkt, så ja. Enig. Det kunne blitt enda bedre med flere. Men - da blir det litt vel likt innsirklingsprosjektet? Man SKAL bli litt lei av Terje, samtidig som nysgjerrigheten pirres. Hvorfor ble det sånn? Kun Terje vet. Egentlig.
      Jatakk til flere bind, men da må Terje overleve..hehe..eller kanskje ikke? hehe..
      Ingen fare for de øverste skruene so far. Dem som holder ryggen fast i beina er det verre med. Vurderer yoga i tillegg. Streeeeeeech av gamle skrotter.
      Ingen lykkerustips fra vest med unntak av Renberg. Leste brevet Kafka aldri sendte sin far her igår. Den eldre Kafka kan være glad han ikke fikk det. En tydelig og klar Kafka til en forandring. Tom for fleinsopp? Eller et snev av klarsyn?

      Slett
    3. Jeg ser for meg et bind2, der hele historien, fortelles på samme måte, eller eventuelt sidelengs/oppned, fra Anitas vinkel, frittstående, samme boka, også kunne han fortsatt i den uendelige med mora, Turid, kolleagen som ville ligge med han, etc etc... Selv Knaus vil bli misunnelig på sideantall og franchise.

      Hentet lydboka på bib igår. JOY. Må bare rippe på gammelmåten og få den inn på telefonen. Tror det er boka som kan lure meg bort fra podcastjungelen. Har ikke hørt et ord lydbok siden Tiller. Ørken.

      Slett