EVENTYR & VERDENS ENDE.

Hardkokt Eventyrland og Verdens Ende
- Haruki Murakami (1985)

Denne lå på sengekanten i flere uker før jeg satte igang til tross for instendig mas fra ei vikahomle. Tok den med på midtenferie, gikk tom for annet lesestoff og nesten 2 uker senere var jeg ferdig. 2 uker/bok er nesten uhørt i min lille verden og selv tupsert begynte å lure på hvorfor jeg til stadighet trakk rundt med SAMME bok.

Litt av grunnen var at jeg sovnet - ofte. Tok meg 2 netter bare å få hovedpersonen ut av heisen - deretter korridoren. Etterhvert ble det så vanskelig og komplisert at hjernen min koblet ut bare jeg så på permen. Det var først da jeg var kommet omtrent midtveis at jeg begynte å engasjere meg og kunne lese tilnærmet normalt.

2 parallelle fremtidsverdner. Den ytre - full av beslutninger, angst og skumle typer. Den indre - stille og rolig uten følelser og bekymringer. De tusler og går - hjerneforskning, psykologi og underjordiske vesen. Stadig kommer de 2 virkelighetene nærmere hverandre og til slutt velger han en av de.

Jeg er usikker på hvor mye jeg egentlig forstod og det tok på kreftene og prøve å få orden i hjerneteoriene og holde det forskjellige fra hverandre. Mer strev enn leserglede og jeg brydde meg svært lite om denne hovedpersonmannen. Jeg lot meg imponere over fiffige teorier og flinkistendenser men var hele tiden klar over at dette kun var ord og jeg lot meg aldri rive med av historien.

Følte sterkt behov for glad og historiedrevet 'chicklit' når jeg var ferdig men hadde ingen for hånden. Kastet meg istedet over Havfruen - som var ferdig på 1 døgn - og det kommer til å drøye litt før neste Haruki bok.

- men de fleste er jo så begeistret så det blir vel å prøve igjen.