FERIELITTERATUR.

The Glass Castle (2005)
- Jeanette Walls

Journalist Jeanette ser tibake på oppveksten med - alkoholiker far, manisk mor + 3 søsken og deres rotløse flukt fra en miserabel småbyeksistens til den neste.

Prisvinnende memoir og bestselger.


Dette er den eneste boka jeg kjøpte på ferie iår. Jeg vandret langs et bokbord på Costco (U.S variant av forhenværende SmartClub) og akkurat i det jeg passerer Water for Elephants kommer en dame bakfra og synger elefantenes praise. Jeg er helt enig, vi snakker litt om boka, om hvor mye vi elsker slutten og plutselig styrter hun avgårde og kommer tilbake med denne.
- en fantastisk historie med en vidunderlig twist av en slutt.
Kunne jeg unngå å kjøpe den?

I forordet sitter Jeanette beskjemmet og festkledt i en taxi og ser sin hjemløse mor rote igjennom en container - boka blir således både et tilbakeblikk og et oppgjør med skammen,
- og starter med at hun som 3-åring koker pølser og havner forbrent på sykehus - - Mom says I'm mature for my age, I told them and she lets me cook for myself alot. En "praktisk" innstilling til barneoppdragelse som gjennomsyrer hele boka.

Faren har - a drinking situation - og vansker med å holde på en jobb, moren, selvpåstått excitement junkie - maler og jobber tidvis som lærer men må ha hjelp av barna for å holde styr på det organisatoriske. De er ofte uten mat, klær og må stadig flykte pga gjeld og begynne på nytt i en ny utkantby. De 4 barna lærer å greie seg på egen hånd - noe som er hovedmålet med oppdragelsen, jmf mora - uavhengig om at dette betyr at barna også må ta hånd om foreldrene.

Når de er små gjøres alle problemene til vidunderlige eventyr, hjemmeskolert lærer de det foreldrene annser som viktig - utfordringene de har gjør dem spesielle - alle ulykker bygger karakter, ryggrad og styrker intellektet. Etterhvert, når de blir eldre, og forstår at faren slettes ikke planlegger byggingen av et økologisk, naturvennlig glassslott men kun sitter og drikker og at moren blir stadig mer deprimert og ute av stand til å takler omstendighetene - flykter de en etter en til New York - og klarer seg utmerket
- til: - foreldrene kommer etter.

Helt ærlig synes jeg ikke slutten var så overraskende - jeg satt hele tiden å ventet på twisten, men den kom aldri - likevel - boka var god - fortalt på en omsvøpsløs innlysende måte som fikk meg - til tross for at jeg var sjokkert hele veien - til og både hate og beundre foreldrene, føle barnlig avmakt - til å forstå at sånn måtte det være, sånn overlever mennesker og (passende klisje) what doesn't kill you makes you stronger.

Ingen fordømmelse, ingen psykologisering, psykoanalysering, kun små aha-blaff og et glimt inn i verden og et liv man ikke skulle tru fortsatt eksisterte.



Jeg har sett boka sammenliknet med Frank McCourts Angela's Ashes - den har jeg ikke lest, kun sett filmen - Engelen på Syvende Trinn, men skjønner sammenlikningen. Der som her er omstendighetene så borti natta miserable, men det er humor, streetsmarts og intelligens,
= happy ending - for noen.

ANBEFALES!

Class Castle hos tanum.no
Jeg fant ikke noe norsk oversettelse,
men de har den på engelsk og svensk (35kr).