BIOGRAFISIRKELEN 13 - VITENSKAP

H is for Hawk  (2014)
 - Helen Macdonald

Lydbok lest av: Helen Macdonald
Kilde: Storytel.no

Mitt bidrag i Biografisirkelen 13.
Kategori: Vitenskap.





Jeg har valgt Helen Macdonald
, og hennes bok om sorgbearbeidelse og hønsehauk.

Jeg skulle egentlig ta en lur chilispansk, følge i de fotsporene Hedda trampet med krimsjangerbiografien sin, og lese en biografi om biografier, i litteraturvitenskapens navn. Boka var dessverre umulig å oppdrive i tide, og jeg mistet tråden, hele garnnøstet - fullstendig blackout - helt til jeg leste Linns omtale av haukeboka
- og lyset, igjen, begynte å blafre i tunnelen.

Innsikt: Dyr er også vitenskap.
Så lett det plutselig ble - adferd, pavlov, pedagogikk, uante muligheter
, og ei fuglebok i fanget.


Noen ordinær biografi er det ikke snakk om. 
Den omhandler et år i unge Macdonalds liv. Året faren hennes døde av infarkt og hun kjøpte seg en hønsehaukkylling. Akkurat som Cheryl Stray i Wild, som mistet mora si og satte til fjells (ikke lest). Noe annet å tenke på. Å gå opp i. Det er godt jeg allerede har halvt jakthund og daglig strir med hønsehaukting - båndtvang versus frislipp. Skulle traumatiske ting skje, gud forby, er det større sjanser for at jeg går opp i intens brodering eller aldri forlater senga. Apati.


Historien:
Macdonald tar doktorgrad på Cambridge. Får beskjed om at faren er død. Takler det dårlig. Bestemmer seg for å trene en hønsehauk, til tross for advarsler, og egen viten (hun har 'falkonert' siden hun var 8år) om at de er de største, villeste og mest morderiske blant rovfugler. Hun isolerer seg fra omverdenen og vier seg til hauken
- som hun kaller Mable.

 Play within the play
Innvevd i treningen og tilbakeblikkene på barndom og farens liv, finner vi en annen hønsehauktrener. T.H.White, som også skrev bok, The Goshawk (1951). Denne, + Whites journaler fungerer som et speil, motsats og inspirasjon for Macdonald.
Whites slit med hauken, med livet, alkoholen og seksualiteten.
En biografi i biografien. Bok i boka.

Macdonald er fast bestemt på å ikke gjøre samme feil som White, men etterhvert som hun mer og mer identifiserer seg med Mable, blir distansen mellom hennes og White mindre. De smelter begge sammen med fuglene. Depresjon og ensomhet.

 - The hawk was everything I wanted to be,
Solitary, self-possessed, free from grief, and numb to the hurts of human life.-

 Uten jobb, uten hus, uten penger.
Hun tramper rundt i vakker villmark, nervøs og oppfarende, på jakt etter harer og vilt, prøver å se det Mable ser, forgriper seg mot hønshauktreningsregler ved å la hauken jakte på eget initiativ. Nekter å holde henne sulten. Og tar det personlig når Mable ikke kommer på innkalling. Hun mister stadig kontrollen, skader seg der hun brøyter gjennom tornekratt og gjerder på jakt etter en lykkelig egenrådig hauk. De stjeler fasaner - og - unngår mennesker.

Hun er hauken og hauken er nøkkelen til at livet fungerer.
Sorgen holdes på avstand, men lykken har aldri vært skjørere.

Hun kommer seg til slutt til lege. Får antidepressiva. Lærer å takle sorgen og tapet av faren bedre. Vender sakte tilbake til menneskene. Der det endelig målet ser ut til å være en samenføring av det ville og det siviliserte, blant annet ved å vedkjenne seg - og godta at Mable er en hønsehauk - på godt og vondt
, og at hennes hønsehaukoppførsel ikke er et barometer på Helens eget menneskeverd., og så skrev hun bok - som White.


Ei bok jeg likte godt.
Naturligvis, true to character, kunne jeg greid meg med mindre sorgbearbeiding, og mindre White, til fordel for hauk og trening, men det visste jeg på forhånd. Jeg har en svakhet for forholdet mennesker/ville dyr, en slags Siegfrid and Roy besettelse, som er like sterk i dag som i Pippi/Mr.Nelson dager.  Det var derfor smart av meg å høre lydboka, fristelsen til å skumme utgår.

Mer foruroligende er det at jeg ikke finner denne villskapen, eller symbiosen mellom fugl og menneske, hverken merkelig eller bekymringsverdig, men uungåelig. Jeg trodde det var slik alle dyreeiere med uregjerlige, og/eller ville, individer har det. En selvfølgelighet at det går på psyke og selvtillit løs, når du står der og brøler i skogen og ingen hund kommer, eller når beistet etter 3 år fremdeles ikke stoler på at du ikke har tenkt å klippe av han tærne når du kommer med klosaksa, og en ukentlig rutinemessig ørerens innbefatter 2t med munnkurvlirking. At du må se og tenke som en hund hønsehauk for å unngå alle utfordringer og utageringer.

Det er klart det er deg som menneske det er noe galt med.
Selvfølgelig må du grine - og drikke.

, kanskje betyr dette at jeg også umiddelbart må skrive bestselgerbiografi
, eller oppsøke pilledoktoren
, men boka er velskrevet, god og prisvinnende
Jeg anbefaler.


 Bildet lånt fra verdensveven.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FORFATTERE
For tredje gang.
Bloggdato er 15.august 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her: