PÅ KONTINENTET

Leon og Louise (2011)
- Alex Capus

Originaltittel: Leon und Louise
Oversatt fra tysk av: Ute Neumann





Historien:
Leon og Louise møtes i en fransk småby under WW1 og rekker såvidt å fullbyrde sin kjærlighet før de blir skilt av et bombeangrep og ikke møtes igjen før 1928. Et kort glimt på metroen og ei eneste natt sammen før de bestemmer seg for aldri å møtes igjen.
Så kommer WW2.
Fortalt av Leons barnebarn
med utgangspunkt i en insistert begravelse i Notre Dame.

Karin anbefalte boka ifjor og jeg sprang til biblioteket. Likevel ble den liggende til utgått lånefrist før jeg begynte å lese. Uforløst kjærlighet og verdenskrig fristet ikke. Vage minner om fordumst tv-serier og tidligere leste bøker. Hitler. We'll meet again og Bluebelle. Noen som husker danserinnen og den kjekke jødeektemannen?
Verdenskrig er alltid mer glamorøst i Frankrike.
Hva med Jenta med den Blå Sykkelen
eller for å ta noe nyere Inglorius Basterds.
Man har vært der før og må være i et spesielt humør for å dra tilbake
, eller selvfølgelig få det presentert på nye måter, nye friske øyne, eller nye problemstillinger, som i denne boka Line skrev om i januar.

Ting er mer korrekte i L&L. Vi er på rett side. I krigen og i kjærligheten. For selv om kjærlighetsforholdet er utradisjonelt, foregår alt i ordentlige former. Man forlater ikke gravide koner og små barn. Leon er en hyggelig ung mann turned kjernekar.
Louise, intelligent og selvstendig.
Og Yvonne?

Yvonne, kona til Leon og mor til hans barn får et helt avsnitt.
Hun er lojal, sterk og smart. Og selv om jeg egentlig ønsket henne dit clilipeppern gror slik at Leon og Louis kunne smelte ihverandres armer, hadde ikke boka vært like god uten henne. Måten hun forærer Leon denne ene elskovsnatta, måten hun holder familien sammen, oppdrar barna og 'oppsvulmet' godtar Louise etter krigen - er like utradisjonelt, sært og selvstendig, som Louises mer feministiske framtoning.

- Leon var mannen i Yvonnes liv, og hun var kvinnen i hans, det fantes ikke lenger noen grunn til sjalusi. Det kom ikke til å forandre seg, selv om de likevel skulle miste hverandre på grunn av en katastrofe eller et feiltrinn i alderdommen. Det var rett og slett ikke nok tid igjen til at de kunne tilbringe like mange netter i en annen ekteseng som de allerede hadde tilbrakt sammen.
For Leons del, som for lengst hadde vent seg til å ha to kvinner – en ved sin side og en i hodet – var det ikke mye som forandret seg, men Yvonnes sjel fikk endelig fred -

 Anbefales!!

Boka er lettlest, koselig, melankolsk og morsom.
Menneskene, så rettskaffent ærlige at man ikke
kan annet enn å heie og humre
, og den ender helt korrekt.
Akkurat som det måtte gå.

Likte best? Tyskerne, kaffen og Leons forsøk som motastandsmann.
Minus? Barna og at det var en begravelse i førsten. Disneytjei-mei

Leon og Louise hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket
Flere blogger Karin & Oversetterbloggen
Forfatterens hjemmeside


Know your writer:
Nå er det ganske mange år siden Capus så slik ut, men siden han ga meg så mange problemer med å stadfeste nasjonalitet, fortjener han en Fabiovits. Ligner han ikke på Fabio, dere?
Han blir bla.beskrevet som sveits-tysk, fransk-sveitser og tysktalende franskmann. I januaroppsummeringen min hadde jeg han plottet ned som fransk. Det har jeg fikset nå. For meg er herved Alex Capus sveitser.
Det gir retrospekt listekryss for eksotisk land. Føles mye bedre.

Vil du vite mer er, vet du hva du har å gjøre = google = wiki.
Noen som kan anbefale flere Capusbøker?