2017: PÅSKEKRIM, PÅSKETRIM

Posesalg på min lokale misjonsstasjon. 50kr/posen. Inkludert svær hårete bio (Bjørn Eidsvåg), ny Connelly, Eugenides, og Skårderud om spiseforstyrrelser. Meget fornøyd
.. må bare begynne å lese papribøker igjen.

Hvor bliver Påsketipsene av?
Ja. Jeg vet jeg har annonsert påskekriminnlegg, og det er bare å begynne å fordele skyld. Neil Gaiman er mannen jeg retter fingeren mot. Hans American Gods (20t), har ødelagt hele den teoretiske publiseringsplanen. Gudsjammerlig kjedelig om gamle guder og nye guder, og halvguder, avguder, og døde guder. Jeg leverer den rett tilbake til Audible, straks jeg er ferdig (4t igjen). Planlegger å ta med på hundetur og late som jeg hører etter.

Jeg tør ikke spørre hvorfor dere som elsket den (dere er mange), jublet så høyt. Er redd svaret vil være like livsutsugende som boka. De som vil kan selvfølgelig fortelle meg det likevel. Kommentarfeltanarki.
Anarchy in the c.felt.

Dette teller selvfølgelig som anmeldelse og er det eneste jeg, ever, (bortsett fra mulig goodreadssyt) kommer til å skrive om American Gods. Tv-serie er forbausende på vei. Jeg boikotter. (mm, Kevin Costner er med). Apropos, boikotter nå også Riverdale. Heldigvis har det kommet nye episoder av Suits og Chewing Gum.


Påskekrimmen?
Dere vet man kan laste ned til offline på netflix nå?
Nesten så man, american god forbid, ikke trenger bok, at all.


Hvorfor?
Ikke nå. Bare 5 dager igjen til biosirkel (15.april) og pga Gaiman har jeg ikke engang begynt på Tomalin (om Hardy). Det hjelper ikke at boka bare  er 6t når man aldri trykker play. Dessuten blir det bare 4 dager mellom innleggene, som er 20 for lite, eller 2 hvis jeg ikke publiserer før i overmårra. 2 dager bør man ihvertfall beregne på et folkeopplysende påskeinnlegg.


Når?
Det er knappe 3 uker (drøye 2) til Sentrumsløpet og det er akutt krise. Jeg løp for fort ifjor til å takle over timen iår, og selv om under 60 skal gå rimelig greit, må det likevel innsats til: Helst vil jeg ned mot 55, og da må jeg i det minste løpe noen intervaller, og rett opp fra sykesenga til pollenvår og intervallløping, med en fart man ifjor brukte på rolig langtur, gjør at all mental kraft og styrke blir brukt på selvmedlidende kamp mot dørstokken. Påmeldte?

Forsøk på lett, ledig og uanfektet slo feil ut, stivnet krampeuttrykk og munnviker på knærne, selv hunden ler. Øver på å fortrenge Slottsbakken og le falskt og påtatt i alle oppoverbakker. 
Påsketrim er like obligatorisk som påskelesing.



Påsketips sa du? 
Here you go. Husk plaster. Lomma full av compeed.
Og snu i tide.


Påskebøkene?
Ok, jeg gir meg, her er tipsene fra i fjor og forfjor.
Nesten krimfritt i 2015.  Krim only 2016
Tidløse bøker som overflødiggjør ethvert nytt påskeinnlegg fra meg. Det er en gedigen misforståelse at man bare skal lese nye bøker i påska. Gimmick.

 Surrender
Jeg har lest 16 krim iår. 16 av 42.  Det er nesten halvparten.
Oppfølgere + 2 nye serier.  En å hoppe over. En meget anbefalingsverdig.

 

Serien du burde ta med deg på fjellet er: 
Neppe overraskende:
Krimserien til Robert Galbraith, aka JK Rowling.
Så langt 3 bøker om privatdetektiv Cormoran Strike og sidekicket (foreløpig) sekretær Robin. Det er god gammeldags, langsomkrim med fokus på karakterer. formel og plott. Er det noe Rowling kan så er det karakterbygging og historiefortelling, uten at det utelukker at det tidvis er mye blod og gørr.  Overraskende brutale, faktisk.

Handling: Modellverden. Forlagsbransjen. Og Cormorans fortid.


Jeg likte de 2 første best (Når Gjøken Galer/Silkeormen), mens nr. 3 (Career of Evil) skuffet, mest fordi jeg ikke var helt fornøyd med karakterutviklingen, eller, det blir feil, jeg mislikte valgene forfatteren tok for dem.  At jeg hørte de 2 første på norsk (storytel), og skiftet til engelsk for treern (audible) kan også være en medvirkende faktor. Det er blasfemi, men karakterene var bedre (lest) på norsk.

Gleder meg likevel uhemmet hemningløst til bok 4 som er annonsert å komme iløpet av 2017. 



Tips2: Danskekrim. 
Jussi Adler-Olsen om Avdeling Q.
Omtaler av de første 5 bøkene.
Ble lei etter femmern (Marco-effekten), men fikk jussifeber (sammen med resten av Norge) i mars og slukte de 2 siste. Denne gangen på kindle. Savnet Helge Winther-Larsens Assad. Han leser Q aldeles glimrende, ble bare utålmodig. Gadd ikke høre på svensk (storytel), eller vente/rippe (bibl).

Som hos Galbraith er jeg også hos Jussi mer opphengt i karakter enn krimelementet. Det må selvfølgelig holde en viss kvalitet, men er langt nær så viktig som de nye detaljene vi lærer om Assad (spesielt) og Rose. Historiene?  Sekser'n handler om karma og alternative sekter. Sjuern (Selfies) om Rose +  pluss ei navdame som dreper uspiselige berteklienter. Mer alvor (tross bertene). Men pakk i sekken likevel.
Underholdningskrim.

Mest sannsynlig er både Jussi og Rowling ferdiglest lenge før påskekøa.  If so, ta en titt på hva Berit mener du bør lese i påska. NB! Jeg nevner ikke Tørst og Nesbø med vilje. Har fremdeles til gode å lese Harry Hole, sparer serien til 2018, eller til jeg er ferdig med Connelly...


PÅSKEADVARSEL;

Hva du burde legge igjen hjemme.
De 5 bøkene om flawed psykolog Siri Bergmann. Skrevet av forfatterduo  
Camilla Grebe/Åsa Träff.
Det smerter meg å si det, svenskekrimfantatiker som jeg er, og selv om jeg hørte alle 5, men heltinne Siri, politimannmannen og psykologvennene var altfor irriterende til å stå uavhengig av plott. Banale historier, som i hver eneste bok var knyttet til Siri, eller hennes innerste krets.


Pst, Camilla/Åsa
, hovedpersonen trenger ikke å være offer hver eneste gang. Helt sant.


Fornøyd?
Det burde du være. Et innlegg fullt av bestselgere, advarsler og hemmelige bildetips.
Jeg har nå brukt en hel dag på å luke ut plottspoilere. Har slettet uendeligheter med lange krimanalytiske avsnitt som kunne ødelagt påskeferien din.
Yay/nay er alt som gjenstår.


Selv velger jeg Michael Connelly.  
The Brass Verdict. Harry Bosch nr.14. Mickey Haller nr.2.
Gleder meg da endelig Bosch/Haller dukker opp i samme bok.
Connellyprosjektet beveger seg i sneglefart, er nå på 16/30.
Mannen er meget produktiv.
2 kryss. (Prosjekt + 50lista).

Viktigst!
4 dager igjen til Biosirkel. Midt i ferien.
Ekstrabonusinfo til de som lest helt hit. Fristen utsettes til etter påske. Dette har ingenting med meg og/eller påskebesøket mitt å gjøre. Prøver bare å være snill.

Kategori: Død. (De purunge og de aller gamleste).

Tips3. Påskegult.
Hvis jeg blir ferdig
med 2stk Connelly.

EN GOD NUMMER TO

Veronica nr.2, Jussi 5 og ei Connellybok langt ute i rekka.

- As sand through the hourglass so goes the days of our lives. -

De bøkene jeg har lest i vår kan sorteres i 2 grupper.
Bøkene fra Silkeforlag  (Multepensjonister og Kidnapping) - og oppfølgerne
Regner jeg fra april til idag er 6 av 9 bøker (herregud for et begredelig tall) oppfølgere. Det er to tredjedeler, som vil si nesten alle og gjør det skrikende nødvendige med en samleomtale.
+ 12 udokumenterte fra 2012


Ach so:
Jeg leser oppfølgere:
Lange endeløse serier i riktig rekkefølge.
Jeg ser serier på tv også. Sesonger i slengen.
Jeg liker å trekke i langdrag, se historier og karakterer utvikle seg, spiller ingen rolle om det er krim, dystopi eller kjærlighet.

Serier på opptur man ønsker skal vare for alltid
og serier på nedtur og overtid.

Kill you Twice
- Chelsea Cain  (2013)

Beautykiller nr.5.
Omtalene av de 3 første. + nr4

Chelsea Cain er blant mine desiderte krimfavoritter. Serien om den smellvakre, diabolske og mensasmarte seriemorderen Gretchen Lowell og Archie Sheridan,  politimanen som elsker henne, er i utgangspunktet så overdrevet, urealistisk og bakvendt at det lett kunne blitt en sensasjonstacky kioskert, men det er noe med dette forholdet, noe med forbudtheten, volden og måten Cain hekler det sammen på som er umotståelig.

Gretchen er tilbake (etter en begredelig firer som kun handlet om Archie og sidekicket journalistsusan). Hun er, i regi av Archie - medisinsløv, svett, pløsen og overvektig. Men han greier uansett ikke å holde fingrene unna. Tafsing på asylet, en lookalikenabo i bikini og et ørlite glimt inn i fortiden.

Det største tegnet på kjærlighet er fremdeles å unnlate å drepe.

Det er selvfølgelig også et mord som må oppklares, men det er irrelevant, og jeg husker ikke engang detaljene, annet enn at det er en galing fra fortiden. Her er det det (u)mennesklige som står i spissen. Forholdet mellom Susan og Archie utvikles - men Gretchen er fremdeles og uten tvil viktigst.
, de 4 første hørte jeg på lydbok, på norsk, femmern ble lest på engelsk
, merkelig at jeg ikke har tenkt på det før nå.

Flere omtaler: Anita og Rita

Insurgent  (2012) 
-  Veronica Roth

Dette er bok nr.2 i dystopien om Trish. Treern har ikke kommet ennå og den første, Divergent, leste jeg ifjor. I etterkant er jeg forbauset over at det tok så lang tid fra jeg begeistret klappet sammen enern til jeg åpnet toern. Da jeg først var igang fløy sidene av sted og bare det er bemerkelsesverdig. I 2013 tar det meg normalt 2mnd og lese ferdig ei bok.

Jeg konkluderer med at det er ei av disse bøkene som omfavner deg altoppslukende mens du leser men som glemmes straks du er ned sistesida.

Handling?
En verden delt etter egenskaper. Dauntless for de modige og fryktløse, Erudite for de logiske og vitebegjærlige. Amity for de produktive og fredelige. og Abnegation for de selflesse (eh Amish) og Candor for de nådeløst ærlige. Så må du gjennom kompliserte datasimuleringer for å finne ut hvor du hører hjemme (harrypotter og hatten) og passer du inn flere steder (eh harry potter) blir du i all hemmelighet kalt divergent. Et begrep som ligger i kjernen av hele triologien.

Nøkkelord:  - Når det blæs som værst på toppan -, og en verden i oppløsing.
I klartekst, noen deler av verden plotter seg sammen
for å ta over og utslette resten. 
Hovedperson: Trish fra Abnegation som havner i Dauntless
men i all hemmelighet er divergent og passer inn overalt.

Denne serien er er både Hunger Games og HarryPotter på engang og jeg regner med at det blir en vannvittig og oppklarende finale i siste bok. Jeg gleder meg - selv om jeg sikkert har glemt det med samme jeg setter punktum for denne oppsummeringa.

Flere detaljer og perspektiv: 
Marianne, Silje, Bokelskerinnen og Julie.

Lover At Last  (2013)
 - J.R.Ward

Black Dagger Brotherhood nr.11
Hva jeg synes om de første 9 +  nr 10.

Engang min absolutt favorittserie. Riktignok varte det ikke så lenge siden jeg leste de første 9 i et feberjafs. Noen månder het hjernevask hvor jeg kun tenkte på vampyrpeniser, lår på størrelser med trestammer og fantaserte om min egen warriorvampyr som skulle ornamentere seg med mitt navn, svøpe meg i kanelduft og sette lystne hoggtennene i min skrukkete melkehvite hals hver eneste kveld. Sorry - der kom mine menneskelige begrensninger inn - hver bidige time mener jeg - vi snakker tross alt om sexgudvampyrer.

Rusen varte helt til bok 6.
Lengre og lengre bøker, stadig flere parallellhistorier og mindre fokus på parfoholdene. Likevel var denne elleveboka etterlengtet. Den skulle after all, AT LAST, handle om Blay og Quinn, to av karakterene vi har fulgt gjennom hele serien, fra pretrans smågutter til kjønnsmodne fullvoksne. Endelig skulle de få hverandre. Broderskapets første homokrigere i happily everafter.

 Mild opptur
Ikke bedre enn de 5 første, men når følsomme brutuser kommer ut, etter 10 bøker i et fylleskap fylt av billige orgier, for å forenes med sin mate og eneste ene, 10 bøker med 1 skritt fram og tre tilbake, den endelige nedkjempelesen av indre demoner og endelig, endelige osv osv, må man jo feire...

Osv, osv
Det er langt tilbake til de første fem. Hovedhistorien druknet i alle parallellene og nye parkonsellasjoner for framtidens bøker. Par jeg pr.idag har ingen interesse av. Trey og en eller annen Chosen???  Jeg er sur på Ward, men ikke på langt nær så rasende som jeg jeg er på Charlaine Harris
Jeg henger på fremdeles og den VAR mye bedre enn 10, 9 og 8.

Hauk og Due  (2013) 
- Henrik H.Langeland

Lydbok lest av Anders Ribu.

Dette er også ei nr.2 bok og det visste jeg egentlig. Hadde bevisst latt være å lese Verdensmestrene tidligere, fordi jeg, helt uten belegg, har koblet den sammen med Roy Jacobsens Seierherrene og ikke orket et nytt dypdykk i den dalen. Etter å ha lest Hauk og Due innser jeg at denne tjuvkoblingen sannsynligvis er feil og dette kronologibruddet like utilgivelig som i rene krimserier. Skjønner ikke helt hva jeg holdt på med her.

Hørte lydboka og slet med engasjementet.
Oppvektsmiljøet ble for internt. Hauk for ustabil. Lars for Pornopung
, og hele teksten kjentes ut som den beveget seg mot en ekplosjon og undergang som aldri kom.

Det er ikke sikkert det er boka sin feil for jeg er dypt ned i årets vårdepressjon og som vanlig er det ingenting som interesserer meg utenom søvn og småkaker. Ingen godord å hente her før sommeren er på hell og det blir kaldere i været, eller for å si det mer poetisk, før nettene blir lange og kulda setter inn.

De som ikke jukset med kronologien:
Randi, Rose-Marie og Gro.

Marco-Effekten  (2012)
 - Jussi Adler-Olsen

Lydbok lest av Helge Winther-Larsen

Bok5 om avdeling Q.
Og skal jeg rangere alle krimserier jeg leser vil nok Jussi ligge på topp. En hårsbredd fra Connelly.

Jeg blir aldri lei av Carl, Assad og Rose, og selv om kvaliteten på selve mord/mysteriet i hver bok er vekslende og spenningen ikke alltid er på topp, er bøkene umulig å slå av/legge ned. Små sleivete samfunnsspark.

Jeg har hørt 3 av disse på lydbok og lest 2 (2 +4) selv, og jeg foretrekker helt klart de jeg har hørt.  Det gir jeg oppleseren æren for. Helge Winther-Larsen har en god og innlært vri på Assad og Rose, og er overbevisende livstrett som Carl.

Femmern handler om sigøynere,  tjuveribander og en gutt named Marco som vet alt. Det haltet litt og jeg likte ikke helt at Q-trekløverert var opptatt med en helt annen sak første halvpart av boka og begynte å konsentrere seg om Marco og kompani først mot slutten, som en tilfeldighet. Then again. Assad er, som Gretchen, viktigere enn ethvert plott - og Jussi ga oss en ny centimeter.
En fortid i Bagdad. Who knew.
15 bøker til og vi kjenner hele historein.

Omtalene av Kvinnen i Buret/Fasandreperne  +  Flaskepost fra P.
Firern - Journal 64 - som jeg leste ifjor og først nå innser jeg heller ikke har skrevet om 
handler om kvinneinstitusjoner, urettferdighet og gamle dager.


Båtsmann, Båtsmann

Igår kveld ble jeg også ferdig med Camilla Läckbergs Änglamakerskan, men siden godt over halvparten av de som tilfeldige klikker seg inn på denne bloggen er nærlesere på jakt etter skarpsindige analyser fra Fjellbäcka sparer jeg den til en senere anledning. Jeg leste den dessuten på svensk, et språk jeg kun later som jeg behersker, og trenger derfor noen dager på kontemplasjon - var den virkelig bedre enn sine forløpere eller var det bare min stagnerte Tjorvensvensk?
Ok, spoiler, den var lettvint og gjennomsiktig, men det kom vel neppe som noe sjokk?
, og søsterAnna er teitere enn noensinne, 



De 12 udokumentere fra 2012?
Det var nå mest Connelly, men han skal få egen prosjektomtale, om ikke annet fordi jeg noterte ned 400 sitater mens jeg leste The Poet.
Forrige prosjektomtale & hele Connellylista.
Også var det FiftyShades, 2 komplett elendige oppfølgere som kan oppsummeres i følgende gjenbrukssetning.  
Du må itj slå mæ så hardt Krestian. (Solgunns omtale.)
Journal64 er allerede nevnt. Pluss en serie om Succubuser jeg hoppet av etter 3 bøker og aldri gadd skrive om. Helt til slutt vidunderlige Vargtid,
Song for Eirabu 2.
 - and that makes 12.

Jeg angrer forresten bistert at jeg aldri skrev den Vargtidomtalen for boka var så god, serien er så god at den burde vært omtalt på enhver blogg. Jeg har fullstendig rystet da jeg var ferdig, uttygd og utslitt, det var scener som jeg ikke makter å tenke på. En slutt som jeg egentlig ikke likte men som ikke kunne vært anderledes. Offer man kan gråte av og en smed jeg etterhvert trykket til mitt hjerte. Mørkere enn førsteboka og egentlig fullstendig grusom i all sin fortreffelighet. Omtale finner du hos knirk.

Oppsamling slutt.
Tips om videre serielesing ønskes!
Nå skal jeg lete fram Tommy Lee og vie resten av Juni til biografilesing.
 - nb nb - kun 11 dager igjen -

MOONIES.

Flaskepost
fra P (2009)
- Jussi Adler-Olsen

Lydbok lest av:
Helge Winther-Larsen (2011)
Oversatt far dansk av:
Erik Johannes Krogstad



Bok nr.3 om Avdeling Q.
Hva jeg synes om de første 2.

Jeg leste, blogg eller avis, at Jussi er den mestselgende forfatteren i Danmark. Han selger mer enn alle andre til sammen og innehar alle medaljeplassene på de fleste skrytelister, mest populær, solgt, likt, eksportert osv osv.
- og da er det disse 3 Q-bøkene det er snakk om.

Carl Mørck, Assad og Rose sitter fremdeles nede i politikjellern og jobber med gamle saker. Oppklaringsuksessen i de 2 foregående bøkene har gitt minimalt med ekstragoder og annerkjennelse og de overføringsmillionene politiet fikk for å oppføre avdelingen brukes fremdeles som brekkjern når viktige beslutninger skal taes
- eller Carl vil ha viljen sin.

Forskjellen i forhold til de 2 først bøkene er at det er mer sak og mindre privatliv. Noe som slår heldig ut. Alle hovedpersonene sliter med sitt, men denne gangen er de personlige problemene statister. Morderen har hovedrollen og flaskeposten oscarvinnende birolle.
Vi lærer litt mer om Rose, fremdeles ingenting om Assad, Carl er fremdeles ikke skilt, ikke over skytedramaet forut for bok1 - og har fremdeles the hots for psykolog Mona.

og plottet? Jo:
En flaskepost står på ei hylle i 20+ år før den kommer til København og Carl. Inni er en uleselig bønn om hjelp. Kanskje en spøk, kanskje en kidnapping? Hvem, hva, hvor og selvfølgelig hvorfor - med religion og fanatisme i høysetet.

Jussimorderne er kalde, intellektuelle med barndomspåførte feilkoblinger og banesår på sjela. Her er alt planlagt. iskaldt overlagt. Ingen tilfeldigheter, ingen affekt og følelseseksplosjoner.
Alt går detaljplanlagt på skinner
- til Carl - og ikke minst Assad blander seg inn.

Anbefalt
Jeg tror dette er min nye favorittkrimserie.
Nest etter Chesea Cain, foran Theorin, og hakket over Arnaldur.
Neste blir Islandske Yrsa og Shetlandskrim
+ Nesbø, med tid og stunder.

Flaskeposten hos tanum.no
Forfatterens hjemmeside.
3 blogger: Ladybug, Bokelskerinnen & Anita.

Krimikongen.
Født i København i 1950, vokste han opp på ulike mentalsykehus, pga kjent sexolog far. Dette forklarer det meste. Han har studert film, sosiologi og medisin og bla.jobbet som gitarist. De 2 første bøkene hans handlet om Groucho Marx (us.komiker).


Neste bok ut er Journal 64. Den kom på dansk allerede i November, men siden jeg har gjort meg avhengig av Winther-Larsen og lydboka, venter jeg på den norske. For de utålmodige:
Dansk er billigere og lesbart.

Q(uo) VADIS.

Jussi Adler-Olsen.

Kvinnen i Buret (2007)
Lydbok lest av:
Helge Winther-Larsen (2009)
Oversatt av Erik Krogstad

Fasandreperne (2008)
Oversatt av Kirsti Øvergaard (2010)


Dette er bok 1 & 2 i en dansk trilogi om politi-Carl, pakistanerassistenten og spesialavdeling Q. Den tredje boka, Flaskepost fra P, kom på dansk i 2009 men er såvidt jeg vet ikke oversatt til norsk ennå.

Den første hørte jeg på lydbok med gode gamle Helge. Fasanene ble lest på gammelmåten.


Usikker på om det gjorde noe forskjell men jeg sitter med en følelse av at Assad var morsommere og mer profilert i førsteboka mens han var mer agressiv løpegutt i bok2 - kanskje er bare lese-Helge mer humoristisk anlagt og legger inn morsomheter where I see none.

Avdeling Q er Danmarks svar på Cold Case, (for de som ser på TV), gamle glemte saker blir gjenopptatt og løst på utradisjonelt vis. Henvist til et dystert kjellerlokale setter politi-Carl, nesten avskrevet pga en skyteepisode, resten av politihuset på plass og med sin assistent og dypsindige etterforskerkløkt løser han saker der andre gir tapt.

Plottene er velskrevet og spennende - selv etter skurkene er avslørt, og det er nok dybde i Carl og Assad til at du - helt uavhengig av plott - vil lese mer. Stesønner, ekskoner og Assads vidåpne bakgrunn - her hintes, avkreftes og spinnes det arabergull.

Likte disse bedre enn både Lâckberg og Marklund - like godt som Hayder. Carl Mørk er faktisk ikke helt ulik Hayders Caffery - om enn litt lettere, lysere og mindre nevrotisk - still, absolutt ingen solskinnsgutt - jeg lover.

Ypperlig underholdning, gleder meg til å lese nr.3
- og håper det blir enda flere.

Jussi hos tanum.no