Viser innlegg med etiketten Biografier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Biografier. Vis alle innlegg

mandag 17. juni 2019

BIOGRAFISIRKELEN 37 - SAMLESING AV NINI

Ravner fra Gardermoen. La oss alle håpe de er falske og ikke drept/utstoppet i kunstøyemed.

Link til det opprinnelige samlesingsinnlegget.


Dette er 2019: UKE 25
Velkommen til Samlesing (2) av
Nini  -  Lars Lillo-Stenberg
Om: Søstera til Jens Stoltenberg, dattera til Thorvald Stoltenberg, mor Karin, søster Camilla, venner i øvre sjikt, blant bohemen, blant jappene, i de beste nabolag og mørkeste smug.

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 37.
Kategori: FAMILY



 Jeg skrev 
i det forrige samlesingsinnlegget
at de ytre rammene for alltid vil bli de samme. I lied!

Det er på tide å ta ordet Samlesing på alvor.

Planen NÅ er å lese litt pr.uke.
Ord for ord. Side for Side. Kap for kap.
De gjør det på podcast (Christine Lavransdatter)
De gjør det på facebook  (En slags bokklubb)
De gjorde det på Lillehammer (Marcel Proust)
De har gjort det på internetts sidens - tidens morgen (=90s)
Vi gjorde det alle på barneskolen, til svett ost og varm melk.
Jeg har selv dabbled siden.. bloggstart. Iår, daglig,
, og da snakker vi ikke kapittel/uke, men side for side
, exhibitA - Nadine Gordimers - The Conversationist.


Veien som blir til mens man går.
Akkurat hvordan, hvor fort, hvor seriøst og omstendeligh (kremt) håper jeg går seg til etterhvert.   Håper også at så mange som mulig tar fram boka og leser, på nytt
, eller for første gang.

Jeg sitter (foreløpig) med Bookbites og e-bok på 629 sider (telefon).
Planen er å bli ferdig med boka til Bokbloggerprisens avstemming (husker ikke dato).

Praktisk framdrift.
Siden denne første uka (25) er kombinert ukesinnlegg/biosirkel/samlesing blir det vanlige dagsnotater. Deretter oppdateres innlegget ukentlig til boka er ferdiglest. De normale ukesinnleggene vil da gå parallellt. En i teorien perfekt plan. 

Arrangert research.  Slik virker litteraturen. Sparer fremdeles til grått hår.


Denne uka leses altså  (man-man)
Kap 1 - Jeg blir spurt
Kap 2 - Bestemmer meg for å skrive.
Det blir nesten nøyaktig 50s (på min telefon).
-----------------------------------------

Kort oppsummert, egne kopierte ord:
Alt du trenger å vite om boka og samlesinga før du begynner.
Det er en biografi, om Nini Stoltenberg, ønsket av hennes far Thorvald, skrevet/fortalt av folkekjær barndomskompis og popyndling (Lillo-Stenberg), gjennom intervjuer med venner og familie og handler om en privilegert, profilert og karismatisk vestkantprinsesses 'overraskende' livsvei.

En familiebiografi,  (hence biosirkel), et venneportrett, en narkobio og et mysterium.
Går det an å finne ut hvorfor Nini ble narkoman? Finnes svar?
--------------------------------------------------------

Da begynner vi.
Nini - Kapittel 1   
(Jeg blir spurt) (jan 2015)
(Kort kapittel/innledning, 3 sider, myk start)

Om: Thorvald Stoltenberg som ringer til Lars Lillo-Stenberg og spør om han vil skrive bok om datteren, Nini Stoltenberg. (Dette blir eneste gang jeg bruker etternavn. Framover er vi alle dus, eks-statsministre, narkomane og popstjerner.)

- Hun burde skrevet den selv - 
Thorvald ble rørt over talen Lars holdt i Ninis begravelse.
Lars blir smigret over Thorvalds oppringning, men overveldet over oppgaven, hva slags bok, hva den skal handle om (narkomani?), det er så lenge siden han hang med Nini og dessuten har han aldri skrevet bok før.

- Og likevel, om jeg nå snakker med andre som kjente henne i ulike perioder av livet hennes, og vi setter sammen et puslespill, så må vel et slikt puslespill ha litterær verdi? -
Biografisirkelsvar: Ikke nødvendigvis. Språk, struktur, visjon, (ehm, fiksjon) veier som regel tyngre enn hvor interessant og connected hovedpersonen er = hvor god forfatter/biograf man er er viktigere for resultatet enn biografiobjektet = pressurecave.
--------------------------------

Nini - Kapittel 2.  
(Bestemmer meg for å skrive) (feb 2015)
Russian Doll følelse. Jeg som skriver notater om Lars som skriver notater. Assosierer om Lars som assosierer, om Nini. Tenkte på det da jeg leste den ifjor også. Skrivemåten i boka, føles svært naturlig for meg, en elevateted utgave av noe jeg kunne gjort selv, eller ihvertfall skulle ønske jeg kunne gjort. Oppgjort. Utgjort.

Allerede oppståtte utfordringer.
1. Jeg er ikke ferdig med kapittel 2
2. Mitt evigvarende problem med detaljer. Være det seg interiør, vitser eller romaninnhold. Å summere ei hel bok i 2 setninger, no problem. Å gjenfortelle et helt kapittel?  Veldig beleilig hadde jeg glemt min motvilje og absolutte udugelighet på området. 
-------------------------

Har holdt på med denne boka i snart 2 uker. It is garantert me. Ikke verdens beste krim, men mer enn bra nok til å lese ute på en kveld eller 2.
  
Kap2 Ferdiglest.
Kort oppsummert, (som er det motsatte av hva jeg forsøker å gjøre her), er dette Lars sitt kapittel om Nini.  Fra de første møtene på Steinerskolen (8.klasse), til reunions og diverse middager, decades senere. Lars gikk i A. Nini gikk i ville og kunsteriske B.

 - dette er ikke snakk om nostalgi -   (deLillos)

Første gang de snakket sammen var på fest hos Stoltenbergs. 
Lars var med en eldre bror for å spille gitar. Nini var yngst på festen og ville røyke hasj. Begge var minstesøsken og, kremt, fremstår, som relativt bortskjemte. Deretter kommer de ikke sammen igjen for sommeren, hvor de ferierer i hvert sitt sommerhus. Hun i Ula. Han i Kjerringvik.

Det som overrasker meg mest her er alderen. De kan knapt være tretten, kanskje 14, og reiser med hver sin vennegjeng, alene til familiens sommerhus, der de spiller musikk (Cohen og Patti Smith, blant annet) og befinner seg (iallefall iflg. Lars' minne) i kontinuerlig hasjrus.  Søttitallett var så underlig..

Etter denne sommeren henger Lars med B klassen, og Nini, daglig, helt til Nini blir slank (matforgiftet i Syden?) og rocka og er mest med venninna Benedikte.  Det ligger et savn her fra Lars. Nini er ikke lenger  - rund og skjønn og god - , men utilgjengelig i skinnjakke. Har dårlig tid. Hun flyr, kommer inn overalt, bland de kjente og kule. og Lars er fremdeles sjenert med gitar og briller.  Til og med når de møtes i Athen, på et tak, på interrail, har hun ikke tid..

- og Maja hun er kvart sigøyner rund og skjønn og god, hun tror hun elsker han mens han drikker øl og spiller gitar dagen lang -  (deLillos)


Etter skoletida møttes de bare sporadisk. Skolereunion, bursdag, etc.
------------------

Kanskje dette er gjennomførbart likevel?
Føler meg flinkere nå.  Føler meg langtekkelig og skolestilaktig, men overvant ihvertfall besettelsen om å presse hele kapittelet inn i en setning. 

Bivirkning:  Gamle deLillos plater = forklaring på alle sitatene..

Forresten:
Stoltenbergs var (er) nesten like underlig som søttitallet.
Ex.A. Lars som ringer på hos Nini og blir sittende og drikke vin med Thorvald og Karin til 3.  Nini er et annet sted. Lars er 14 = vanlig vestkantliv 70s? 
------------------

Nini - Kapittel 3.  
 (Thorvald leser) (april 2015)

 - Therese mener foreldrene ikke alltid fikk med seg hva som foregikk -  (s54)

Mellomkapittel
Thorvald leser første kapittelet med pokerfjes, men er ifølge Camilla (datter) og Therese (venn) overrasket over innholdet. Møtet med Camilla skjer i Theas (eldstjenta fra Ulasommeren) begravelse. Gravølet er hos Stoltenbergs (tror jeg) og her avtaler han intervjuer både med Camilla (søster) og Martine (roomie).

Helt til slutt ringer han Therese (venn)
--------------------------------


Kapittel 4.
(Therese Bjørneboe) (mai 2015) (wiki)

 På veranda'n til Lars
Therese minnes Nini som klassekamerat og venninne.
De ble kjent før skolestart (mormor og Stoltenbergs i samme bygning),  og gikk i samme klasse på Steinerskole. Hun er innpå Ninis personlighet som kreativ, sterk og glamorøs (extra i dragrace terms), men snakker mest om tenåra og åttende klasse. En tid med festing og rusbruk.

De ble trukket mot rusmiljøet og begynte å henge i slottsparken.  'Røyka' hver dag, inkludert hasjte på skolen, frekventerte og kom inn på utesteder, Therese var i opprør og utagerte etter farens død (Jens Bjørneboe), Nini var.. Nini.  Hun hevder moren kontaktet Stoltenbergs om sitausjonen men at de ikke tok den alvorlig.

I niende klasse fikk Therese kjæreste utenfor miljøet og de skled fra hverandre.

Variabler:
Rastløs uke. Trangen til å genralisere er overveldende.
Kunne egentlig oppsummert hele kapittelet slik:
Therese og Nini røykte hasj døgnet rundt. Therese er datter av Jens Bjørneboe og gift med Dag Solstad. Vet ikke hvilke av disse som fascinerer meg mest. Hun er også teaterkritiker, anmelder og redaktør.  (De 2 siste setningene har ingenting med kapittelet å gjøre)

Kjenner at jeg allerede er lei av hvor pen og fantastisk Nini er, men det er sikkert fordi jeg har lest boka før. Kjenner også at det skurrer litt at Lars nekter å si - tjukk - men standhaftig holder seg til - rund og god - . Takk og pris at Therese bryter gjennom. Tjukk.  Har ennå til gode å se bilder av Nini som tjukk, eller rund og god for den saks skyld.  70s standard?
---------------------------

Kapittel 5
(Jeg har somlet litt) (juni 2015)

Jeg har også somlet litt.
Det gjør ingenting, for kapittel 5 er igjen et mellomstasjon, der det eneste som skjer er at Lars avtaler et sommermøte med Thorvald, og Thorvald forsikrer om at han ikke vil legge noen føringer på bokprosjektet og foreløpig er svært fornøyd med 'forfatterens' tilnærming til stoffet.
-----------------------

Kapittel 6
(Thorvald)  (januar 2016)

Den somlinga Lars koketterte med i forrige kapittel kan du bare glemme.  Sommermøte er bitt til sen januar og et helt år siden Thorvald først tok kontakt.

Dette blir det første kapittelet jeg hører på lydbok.
Har også hørt ualminnelig mye på Kokken Tor
- Tor sa at han elsket meg og Tor sa at han hatet meg
Og jeg prøvde å slippe unna øynene hans - 

--------------------
Synspunkter?
------------------
To be continued

mandag 15. april 2019

BIOGRAFISIRKELEN 36 - FUNNY


Life and Laughing: My Story
 - Michael McIntyre  (2010)

Lydbok lest av:
Michael McIntyre
(noe annet vil vært skandaløst)

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 36.
Kategori: FUNNY



Først: 
Kapitulerte da mannen på passkontoret spurte om jeg var fornøyd med bildet. Realitetsorientert nok til å innse at jeg ikke ville få de 7000 forsøkene needed for et flatterende resultat, eller bare for feig til å innrømme graden av forfengelighet?  På pluss siden endte jeg opp med et bilde som vil være like representativt i 2100, som idag.

Mcintyre har forresten en veldig artig passbildebit
, husker selvfølgelig ikke detaljene, bare at det var kjøre-av-veien-morsomt
, eller ville vært, hvis det hadde vært i boka, ikke på tv og vi i bil
, kan godt hende at det er i boka, som vi, btw, hører i bil
, runde 2, gjenlesing, første gang var i 2015
, det nærmeste den dengang kom omtale, var da jeg prøvde å snike den inn i barterunden

2019: UKE 16
Dette er runde 36 i Biografisirkelen, i ukespakke.
Sier det samme som jeg sa i telleinnlegget.
Har gitt opp å skrive 'vanlige' enkeltinnlegg.

Jeg har valgt Michael Mcintyre
Den artigste og mest likandes mannen i showbusiness..
--------------------------------------------------

Aldri hørt om fyren?  (wiki)
Youtube her you come
Michael McIntyre er en standup komiker fra England. Han har vunnet utallige priser, deltatt og vært programlerder for utallige tv-programmer, eg, Live at the Apollo, Britain's got Talent, + M.I's Comedy Roadshow, Chatshow, Christmasshow, Bigshowetc ++). Han er gift, har 2 barn, musikkprodusent far (død), it-girl mor, ungarsk rik mormor og han er en av de den morsomste mannen jeg vet om.

Dette er en selvbiografi
Men Michael har skjønt det. Det kunne like gjerne vært en netflixspecial. Vi følger han fra unnfangelse til 2010, via foreldre, besteforeldre, steforeldre, lærere, søsken, venner og kollegaer. Alt virker like viktig. Alt er like morsomt. Også det vi egentlig ikke har lyst til å vite noe om. McIntyres første 'wank' feks. Aldri mister han distanse og overblikk. Aldri svikter fortellergleden.

 En rak motsetning til den selvbiografien jeg egentlig hadde planlagt å lese.

Stay Hungry  (2018)
Av Sebastian Maniscalco  (USA)
Leste den fordi vi lå sidelengs i sofaen under Netflixsspesialen, som kom ut samme år og har samme tittel som biografien.

Boka startet greit. Sebastian har italiensk-frisør-far og italiensk mesterbaker-mor. Begge strenge og høylytte med jernhard arbeidsmoral. Barndommen og veien opp, gjennom småjobber og kelnergjerning var interessant og innimellom artig. Helt til han møtte sin utkårede, og alt plutselig og kun handlet om bryllupsdekorasjoner, dietter, garderobe, svangerskapscravings og toddlertricks. Uten distanse. Uten humor. Uten tanke for at andre folk i verdens også har barn og gjør helt vanlige foreldreting som  sjekke telefonen flere ganger når de er på byen, ehm, eller middagsdate..

Completely lost i eget liv.
Som for meg er fullstendig uforståelig. Sebastian?
Hvorfor skrive så elendig biografi når du skriver så bitende 'vitser'? Ny rådgiver?
Helt annen humor enn McIntyre btw. Fremdeles observerende og hverdagslig, men skarpere, med en mer stresset og negativ edge. Synd med denne biografien..

Tilbake til Michael:
------------------------
Eller først
En annen komikerbio som falt til jorden.
Kevin Hart: I can't make this up: Life Lessons (2017)
Startet strålende om barndom og familie. Holdt seg gjennom ungdommen.
Men raknet fullstendig når det komme til karriere og sukess. Life lessons, du lizm.
Allvitende og pompøs, if I can you can, råd om alt, og IKKE morsom.

Tilbake til Michael, igjen..
-------------------------------

Har ennå 2 timer igjen av boka.
Men siden jeg har hørt den før oppsummerer jeg likevel.
Varmt. Begeistret. Bydende.
Skal du først lese standupbiografi. Velg Michael McIntyre!
Skal du lese fiksjon om standup. Velg A Horse Walks Into a Bar!


 Apropos bartebios..
Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FAMILY
Bloggdato er 15.juni 2019.
De øvrige kategoriene for 2019

fredag 15. februar 2019

BIOGRAFISIRKELEN 35 - FORFATTERE


Et Annat Liv  (2008)
 - Per Olov Enquist

Svensk lydbok lest av:
Per Olov Enquist.

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 35.
Kategori: FORFATTERE
Den letteste av alle kategorier.



Om: Forfattere forteller i tredje.person.
Om: Livet, bøkene og flaskene sine..

Jeg er nesten ferdig, tror jeg.
Det skjedde noe rart etter joggeturen igår. Trodde jeg hadde flere timer igjen, men da jeg slo av stod det 29min, som får meg til å mistenke at jeg må ha løpt i koma, eller sovnet med boka durende, som er rart, fordi sleeptimer'n var fremdeles på. Angrer dessuten på at jeg valgte lydbok. Fikk meg ikke til å lese norsk papir når svensk lyd, med Enquist selv som innleser, var tilgjengelig. Lærer aldri.

Etter å ha lest tilfeldig rundt i papirversjonen er jeg allerede nærmere mannen.
.
Boka er ferdighørt, men fulgte mistankene og spolet tilbake halve. Helt tilbake til 1972 og OL i Munchen. Riktig valg. Husker ingenting av dette, og hører derfor de siste 7t på nytt.


Innlegget oppdateres.. plutselig..
Linker kan når som helst legges i kommentarfeltet.
Hvem leser, hva, hvor, når, hvorfor?
----------------


22.feb. Ferdig.
NB! Hedda har skrevet et innlegg om Et Annet Liv
, som overflødiggjør enhver reaksjon fra meg.
, som frigjør og rettferdiggjør få avsnitt og lettvint behandling
, som er årsaken til at jeg valgte boka
, skulle egentlig lese Bjørn Eidsvåg.

NB! Gjentar.
Jeg skulle ha lest papirboka. Lavenergi lydbok.
Per Olov Enquist er ingen gudbenådet innleser. i.

Insidetracket man jeg forventer når forfatteren leser selv, forsvant pga 3.pers grepet. En proffoppleser med liv og nyanser i stemmen ville vært å foretrekke.

Så hvorfor hører jeg ikke på egne råd?
Det er en selvbio, trodde det ville slå ut.

Det jeg sitter igjen med er  drikkinga.
Det kan selvfølgelig være fordi jeg nettopp har lest, inhalert og internalisert Martin Svedmans diktsamling Når Jeg Drikker. Not to mention haugen med andre fyllebios jeg har lest de siste årene. Mange svært gode.  Mikael Persbrant sin, feks, ifjor. Alex Schulman, en annen svenske, om mora si, Glöm Meg. Hepola, en journalist og blackout drunk. Crossover romanen Forspilte Dager av Charles Jackson.

Fyllebios er det jeg leser, når jeg ikke har noe annet å lese. It's my go to. My thing.

Det er Martin Svedmans thing også.
Det sa han i en podcast (salongen). Han elsker å lese bøker om folk som drikker fordi mønstre var de samme og han alltid kjente seg igjen. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så tiltrukket. Ikke er jeg alkoholiker, ikke har jeg - talent for ekstase - no, wohooo-girl. Kanskje er det frykt. Kontrollfreaken i meg som tripper langs kanten og myser på de som tipper over. De som slipper. De som tør.
----------------------------------

Ved senga:

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FORSLAG MOTTAS
Bloggdato er 15.april 2019.
De øvrige kategoriene for 2019

mandag 17. desember 2018

BIOGRAFISIRKELEN 34 - GRETNE GUBBER


Kunsten å Oppdra en Verdensmester
- Gjert Ingebrigtsen

- i samarbeid med Frode Saugstad

Kilde: eBokBib





Mitt Bidrag i Biografisirkelen 34.
Kategori: GRETNE GAMLE GUBBER
Kategorivelger: Hedda

 Hun sa hun aldri skulle lese bio basert på reality ever again. Hun løy.


Alt håp for 2018 er ute.
2019 derimot er jubileumsår. 10år som bokblogger.
Planene er storstilte. Fallhøyden uforutsigbar. Gjennomføringsevnen svak men gryende.
Ingebrigtseninnlegg skal jeg skrive også. Minst et avsnitt. Iløpet av desember.

 Just in case
Kortversjonen, ifall det aldri slutter å snø..
Gert er gretten, men sårbar. Jakob er uovervinnelig. Henrik har bart. Filip må lære å holde seg på beina. Tone er limet. Ingrid, teenagedrama in the making. Muligens har jeg ingenting av dette fra boka. Umulig å si. Vi kan snakke om det.. i kommentarfeltet..

Feks at Gjert burde trene Northug..
, hadde ikke blitt overtreningsdrama da.


Pic google.

 Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FORSLAG MOTTAS
Bloggdato er 15.februar 2019.
De øvrige kategoriene for 2018

mandag 15. oktober 2018

BIOGRAFISIRKELEN 33 - GENDERBENDER REALNESS


Gender Outlaw  (2018)
On men, women
 and the rest of us
 - Kate Bornstein

Lydbok lest av: Kate Bornstein
Kilde: Audible




Mitt Bidrag i Biografisirkelen 33.
Kategori: GENDERBENDER REALNESS
Kategorivelger: Haruhi


Alle livsløgner er intakte. 
= før eller senere kommer jeg til å skrive/fullføre et innlegg
= angstreaksjonen jeg fikk når naboen inviterte meg med på lesesirkel og jeg bablet vilt om at jeg hverken leser eller forstår bøker lenger
, bare tanken på å mene noe virker absurd..

Det finnes forøvrig ei milelang liste på goodreads med genderbenderbios
-------------------------




Uforståelig mange uker senere
Ingen forandring på livsløgnfronten, men boka er ferdiglest og glemt.


Litt kjedelig bok. 
Burde vært mer interessant.
Jeg burde vært mer interessert. I det meste. Har kjørt meg fast ved å gå i skogen. Fordi hoggormen har lagt seg og båndtvangen er over, og at jeg var skadet (ankel) ifjor, men on the mend i år, og derfor har plassert all min entusiasme og livskraft på gjengrodde stier. Hunden og jeg. Trær og rådyr og tåke. Og den stenger snart. Når snøen kommer og alle stier blir skiløyper.

Da skal jeg trene på ett bein og grave meg en iglo.

Gender Outlaw kom egentlig ut i 1994.
Dette er en revidert nyutgitt utgave, der hun moderniserer og oppdaterer med utube, dragrace, pride, trans og dødører. Mye har skjedd og Kate var tidlig ute. Skiftet kjønn allerede på 80-tallet. Ikke gutt. Ikke jente. Inbetween. Som er forfriskende, og ganske anderledes enn ladyboysen, som bare ville være kvinner.

Kate vil være den hun er, men er (var) fanget mellom 2 konstruerte kjønn og må (måtte) velge. Binary Genders. Genderblending.


Kate who?  
Bli kjent the wikiway?
Født i New Jersey, 1948, som gutt, (er det ikke merkelig at wiki ikke sier hva hun het før?). Eks scientolog. Public split (fra wiki, ingenting om dette i boka, men jeg er ekstremt kultnysgjerrig).
Anorexia (ingenting i boka om dette heller, men jeg sa jo under Anorektisksamlesinga, at alt spiseforstyrret ville får merknad i marken = check).
Lungekreft? (ikke nevnt).
PST? Personlighetsforstyrrelse? (ikke nevnt)
, hun visste sikkert ikke om alle disse diagnosene i 1994..

Nevnt!  At hun er tiltrukket av kvinner, levde som lesbisk og at merkelappene ble ytterligere komplisert da hennes kvinnelige kjæreste, ble mann.  Total forvirring blant definisjonsivrige.


Apropos 1994.

Interessant.
Linjene fra 80s til idag.

Mest interessant:
Hvordan det var (er) å gå fra hvit mann i sin beste alder - til kvinne.
Hvordan det er å ikke bli hørt, sett ned på, sexism, jattet med.

Interessant-ere
Hvordan hun mener det er male privilege som opprettholder kjønnskonstruksjonene.
Roten til alt vondt. Mest å tape. Mest å vinne.

Ikke så interessant
Et par linjer om hvordan hun var rådgiver for Caitlyn Jenner på realityshowet hennes.

U-interessant
Et eviglangt kapittel, en dramtatisert monolog om fremmedgjøring?


Øver meg på mikroblogging og avslutter her.
Som er bare tull siden jeg har mikrosamleblogget i årevis.. 


Kates hjemmeside
Kate i veldig interessant samtale - Gender is a Playground - 
 - om, pioneers, politics, and the next frontier in gender expression.


Bilde fra pinterest
Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
GRETNE GAMLE GUBBER
Bloggdato er 15.desember 2018.
De øvrige kategoriene for 2018


tirsdag 14. august 2018

BIOGRAFISIRKELEN 32 - POLFAR-ING OG VILLMARK-ING


North  (2018)
Finding My Way While 
Running the Applachian Trail
  - Scott Jurek w/Jenny Jurek

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 32.
Kategori: POLFAR-ING OG VILLMAR-KING
Kategorivelger: Berit



Ingen grunn til bekymring.
Fristen er ikke før i morgen. Du har all nigths ferd mot dag.

Avsnitt om tropevarme, tungsinn og internettvegring.
Fulgt av 4 avsnitt om ankelproblematikk, overgangsalder og jogging.

Avsnitt om veien tilbake.
Pluss litt om bokhøst og bokbloggtreff..
Pluss en lang tirade om alle innleggene jeg har lovet/ønsket/failed å skrive
og hvor hardt jeg skal prøve å både lese og skrive hyppig i august.  #promises

Obligatorisk gush om Jakob Ingebrigtsen
, den kommende boka til Gjert og trailrunningvideospåutube
, det er lov siden jeg tross alt har lest om Scott Jurek

Innlegget oppdateres.
Forhåpentligvis..

pic from google

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
GENDERBENDER REALNESS
Bloggdato er 15.oktober 2018.
De øvrige kategoriene for 2018

søndag 15. april 2018

BIOGRAFISIRKELEN 30 - BILLEDKUNSTNERE

Dennis Vareide
 - Kongen av Gutterommet
-  Webjørn S.Espeland

 Kilde: Leser-e-eks. Aschehoug.
 Lest på: Kindle 4 (+tlf)


Mitt Bidrag i Biografisirkelen 30.
Kategori: BILLEDKUNSTNERE
Kategorivelger: Anita


 - hvordan jeg ble verdens største youtube-stjerne på norsk - 


Legger meg flat.
I forrige runde leste jeg en hel stabel med uoppdragne piker.  Carrie Fisher Cea Sunrise, Tara Westover, Fucked (som egentlig var mer sex-ed).  Alle innafor, velegnede og gode bøker.  Denne runden hadde jeg bare energi til ei bok.  Gikk imot bedre viten for samtidskrysset og forkastet både Hannah Ryggen og Frida Kahlo.  Forledet av reality-tv (kjendisfarmen) og muligheten til å tilfredstille nysgjerrigheten om hva som egentlig foregår bak guttepanner, på gutterom.

Holder meg strengt til steinalderpremisset om at dataspill er guttegreier..

Basiskunnskaper: Sønn i målgruppa, oppvokst med og smeltet inn i utube, minecraft, byggverk, servere, garys mod, steam, counterstrike, vannpistoler og whatnot. Jeg har flere ganger stilt han akkurat samme spørsmål som Vareide hevder er standard blant uinnvidde - hvorfor se på andre spille spill på utube, istedet for å spille selv?

Jeg mener fremdeles at mye av det som bygges i Minecraft er kunst

Om Dennis Vareide er en kunstner er derimot diskutabelt og dette er ihvertfall ingen biografi om billedkunst. Det er rett og slett et hastverksarbeid om hvordan Vareide tjente penger på utube. Om reklameinntekter, businessavgjørelser og kontaktnett.
Om klikk og likes og tilfeldigheter.
Om timing, det å være først, på rett sted, til rett tid - og
og
og

Orker ikke lese ny bok.

Det var forsvarstalen.
Jeg aksepterer disking og offentlig pisking.


Derfor i så få setninger som jeg makter.
Like kort og halvhjerta som Vareide selv. Kun få avsnitt lengre enn wiki
 
Dennis er født i Harstad 1990. Flyttet til Telemark. Hans lykkeligste øyeblikk var da han fikk Nintendo 64 til jul. Og det største vendepunktet kom da han i 2010 laget en introduksjonstrailer til dataspillet Minecraft som pr.idag har blitt sett mer enn 135millioner ganger,  som likevel er 50mill mindre enn Norges største youtubekanal PrebzogDennis (177mill views, i mars iflg. wiki). En kanal han deler med Preben Fjell, som han møtte på folkehøyskole, og som hovedsaklig består av stunts og spillvideoer, altså videoer der de tester OG spiller ulike dataspill.

I 2018 var han en av deltakeren i Kjendisfarmen.
Som var mitt første møte med han og hovedgrunnen til at jeg plukket opp boka.  Reality-tv er mitt kompass når det komme til lesestoff. Han var mest 'likandes' på gården. Eller kanskje han bare fikk en svært god edit. Tømte utedo uten å klage og ble bare sur da han ble valgt til førstekjempe. I de få avsnittene om Farmen i boka fokuserer han mest på at Erlend Elias (farmeninternt) var en dårlig storbonde.

Ja, og det at han laget sin egen auditionvideo.
, som førte til #farmendennis spam

Alt? det som skjedde i tiden mellom Minecrafttraileren og #fådennispåfarmen står i boka. Oppramsende og klønete utvalgt. #fåutbokasåfortsåmuligsåvikanripåfarmenbølgen.

Han laget flere spilltrailere. Var første ute med en minecraftvariant av HungerGames. Survivalgames. Utvidet kontaktnettverket i hele verden. Ble deleiere i en stor spillserver som kunne tjent han millioner, men som han måtte selge seg ut av fordi han heller ville fokusere på PrebzogDennis, og fordi han trengte penger til skattegjeld. Det ble laget et makkverk av en film. De reiste rundt og opptrådde for fulle kjøpesenter.
Vant en rettsak (bare å google).

Stadig flere stunts og videos. Interesse fra både NRK og TV2.
Stadig flere abonnenter, views and likes.
Som igjen gir flere reklamekroner, og da er vi tilbake der jeg startet.
Hvordan tjene penger på youtube.. Timing. Timing. Timing.

Prototypestyle vil alle unggutter tjener penger på spille dataspill
, ungpikene vil selge mascara på blogg
= bøker om hvordan er på papiret sikkerstikk
= guttebokversjonen av SophieElise eller Mammantilmichelle?

= synd (fra en lesers standpunkt)
, for Dennis er egentlig en artig og interessant fyr
, selv jeg, decades unna målgruppa, liker mange av videoene
, han er ung, hyggelig, målrettet og..
, burde ventet med bio til han var 77 47

Anbefaler interesserte og ta straka veien til Vareides youtubekanaler
Boka er bortkastede penger. Biograf Espeland og objekt Vareide får dele skylda.
Jeg burde heller ha lest om Hanna Ryggen.

Btw: PrebzogDennis ble lagt ned i mars 2018.

 Know your utuber:
Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
MED ORDET I SIN MAKT
Bloggdato er 15.juni 2018.
De øvrige kategoriene for 2018



torsdag 15. februar 2018

BIOGRAFISIRKELEN 29 - UOPPDRAGNE PIKER


North of Normal  (2014)
A Memoir of my Wilderness Childhood, My Unusual Family
, and How I Survived Both
 - Cea Sunrise Person.

Lydbok lest av: 
Cea Sunrise Person
Kilde: Storytel


Mitt Bidrag i Biografisirkelen 29.
Kategori: UOPPDRAGNE PIKER 
Kategorivelger: Mari


Jeg har valgt
Cea Sunrise Person (1969) og hennes North of Normal.
Wilderness. Unusual Famlily. Survival. Som undertittelen sier.

Goodreads sier: Hvis du likte Jeanette Walters Glass Castle vil du elske Cea.
Jeg sier:  Og. Educated (Tara Westover) Iflg, instafeeden min kom den ut igår (også på storytel) og handler om doomsdaysektjenta som (16år) kom seg ut og på skole (Harvard/Cambridge).  Jeg har selvfølgelig allerede lastet ned, som alltid mer fokusert på det jeg ikke har lest, enn å fortelle dere om det ferdigleste.

Squatting
Cea kom seg også ut. Bort fra familien. Hun ble modell. Som 13-åring.
Så ble hun gift og brukte opp pengene, før hun gikk i terapi, fant peace og skrev bok.
Det er selvfølgelig enn foregripelse, for det interessante med denne boka er ikke Cea
, men morfaren.

Papa Dick. Som hun forguder. Som barn.
Som tenåring & voksen. Not so much.
Snusk og rusk har det med å komme til overflaten.

Ok, slettet nettopp 2 avsnitt pga alt for detaljert gjenfortelling.
Det får være måte på t-skjeforing.


The gist.
Mormor og morfar og deres 3 barn røyker hasj. De flytter til California. Til Canada. Til skogene. Det er 60s. Og Papa Dick er  både veldig i tiden og svært forut. Anti det meste. Matvareindustrien. Goverment. Establishment. Kapitalisme. Nabolag. Og FOR alt det vi kjemper for idag. Viktigst. Naturvern. Han er svært karismatisk og autoritær og selv etter at de har flyttet til skogs, i hemmelig tipi, kommer folk pilgrimmende for å lytte til hans advarsler og visdom, rundt leirbålet.
Sa jeg hasj? Free love? Hippies?

Dessverre, forblir ikke Cea Sunrise i villmarka.
Mor Michelle. Vokst opp uten grenser, som aldri brukte BH og sjelden genser, fikk Cea som tenåring, reiser av gårde med mann, og Cea (5år), i baksetet. De overlever ved hasjdyrking og hytteinnbrudd. Ingen fast adresse. Ingen venner. Ingen annen familie.

Hvor ille, hvor 'north of normal', innses først når Cea omsider begynner på skole og det ikke finnes et eneste papir, eller bevis på henne eksistens. No records. No fødselsattest.

Dette er skillelinja. Slutten.
Der alt egentlig ble kjedelig. Og vanlig. Det gamle forkastes. Det nye omfavnes. Alt handler om å passe inn. Det er noen hjerteskjærende historier. Noen morsomme. Men dynamikken er kjent. Man blir man voksen og angrer, og innser ikke alt var ille, men noen ting var verre enn man kunne ane....  Papa Dick feks.

Goodreadsfirer (foreløpig)
Det jeg liker med slike 'skogs/sekt/jungelbøker' er tiden før integreringen starter, samt forskjellene, så lenge 'skogen' vinner over samtida. Jeg vil at Mowgli skal vende tilbake til jungelen. Ikke giftes med vannkrukkajenta. At Tarzan skal leve lykkelig med apene, langt unna Greystoke.  Alternativt godtar jeg også Crocodile Dundee varianten. Særheter og spesialkunnskaper blir superpowers.

=  Cea klarer seg utmerket som modell, alene i storbyen
, pga selvstendighet og streetsmarts (?). At hun har skrevet ei bok til (Nearly Normal) som handler om modell og voksenlivet, der alt kanskje ikke gikk så bra likevel, velger jeg å overse..

Uoppdragen = uoppdratt..


   
Ok, vet det er litt billig med utube, men februar har vært hard og snøfylt og jeg henger etter med alt, har hverken tid eller ork til å beskrive tipier, overgrep eller hytteinnbrudd. Just know, at det er både gale onkler og perverse 'sjonkler' involvert..


Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
BILLEDKUNSTNERE 
Bloggdato er 15.april 2018.
De øvrige kategoriene for 2018 finner du her:

fredag 15. desember 2017

BIOGRAFISIRKELEN 28 - HÅRETE


Sweet Child of Mine  (2017)
How I Lost my Son 
to Guns N'Roses
 - Deanna Adler
 - w/ Lawrence J. Spagnola

Kilde: Bursdagsgave

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 28.
Kategori: HÅRETE



15.des, full av gode intensjoner..
- But I wanted to make a stand and let Steven know that he could not win us back by swooping in with VIP tickets and backstage passes - 
, sa mora og så dro de på konsert likevel
, for å ikke skuffe lillebroren (Jamie)..

Today
Jeg har valgt Steven Adler.
Trommeslageren i Guns N'Roses.
Eller mer korrekt, mora til Steven Adler. Deanna Adler.

Vi følger mor - og Steven - fra han begynner å utagere som tenåring (mor fant senere ut at han hadde hasjet/drukket fra han var 10), gjennom GNRs spede begynnelse, konserter og fame, til han blir kastet ut av bandet og den evige sirkelen av rockbottom og rehab starter. (Gjenkjennelig fra de fleste junkiebios).

Siden mor står utenfor og ikke er med på noe
er det mest hennes egne tanker, følelser og redsler.

Tredjepartsbio. Hearsay.
Den gir seg ut for å være en historie (nekter å kalle det bio) om sønnen, dopet og rockebandet, men handler naturlig nok mest om Deanna, for det er ikke alt man får vite når rollen din er å vaske klær og lage gryterett til et skrangleband som later som de kan stå oppreist og gjemmer sprøyta bak puta, hver gang de ser deg. Her føler jeg faktisk litt sympati for Deanna, det er ekstremt frustrerende med unge guttebarn som tror de vet alt, kan alt og nekter å dele alt de gjør og tenker på med mor si..

Vent her mens jeg kjenner på min egen passivaggressivhet..

Passive. Agressive
Hopper over historien til Guns N'Roses.  Det finnes bedre. Biografier. Den Marianne leste. Og boka til Slash. Og sikkert også den som Steven skrev selv (My Appetite for Destruction.).

Denne handler i utgangspunktet om hvordan det er å ha en narkoavhengig sønn og hvor hardt en mor må kjempe mot systemet, mot sønnen og mot rocken for å dra han av kjøret og inn på den gyldne middelvei, i dette tilfellet, muligens in all american life, reality tv og familiemiddager.

Foregripelse.
Det kan se ut som om Dr.Drew og Celebrity Rehab ble redningen.
Til tross for:  - I wonder if it ever ocurred to Dr.Drew to run some sort of voice-over disclaimer or scroll a warning along the top of the television screen stating: Cautionary note to our television audience: the accounts you are hearing are the brain addled recollections of loser drug addicts who have lost all sense of integrity and have deceived cheated and screwed over everyone including themselves, in a pathetic effort to score their next high. -

Jeg skjønner godt at hun er sint. Hun fikk hard medfart i programmet. Hun har gjennom 20år blitt slått, løyet til, lurt, beskyldt for alt fra child abuse til å stikke av med royalties. Hun burde vært rasende. Hun er det. Under et tjukt dekke av love, guilt and praise the lord. Medavhengighet. Slik det kanskje må være når man elsker sine narkobarn, og ikke evner toughlove (gjør noen?) og ender opp med å tro på alle løfter og gode intensjoner. Som når rockestjernesønnen din lover å betale hus og legeregninger for din dødssyke mann og straks etter beskylder deg for svindel og gjør deg husløs.

Rasende... også på deg selv, fordi du hele tiden visste at han lå i et hjørnet med crackpipa..

- This was my life for over twenty years. Take this journey with me. It will strengthen your faith in the power and will of the human spirit. - 

Den burde vært, burde blitt solgt som mor-refser-sønn-bio, ikke alt dette maset om morskjærlighet og hjelp fra oven. Når det er sagt er det vel bare mødre som gidder holde på slik. (heldigvis?)



- Many of Steven's most ardent fans believe GR was never the same after his ouster, and I believe they're right. -  NB! Han ble sparket ut til stor controversy pga heroinbruk. NB! Mor Deanna synes han er penest of them all. Jeg har stikk i strid med min slash/axl teensmak, gått over til #teamduff. Han er den enestse som har tålt tidens tann.


Les noe annet!
Boka er ikke god.Slett skrevet. Dårlig følelsemessig redigert. Kun et tynt slør av from gudfryktighet dekker over pekefingrene. At Steven ble som han ble er bestemora sin skyld (skjemte han bort), faren (slo og var for lite ambisiøs), GunsN'Roses (sparket han ut av bandet), legene (for raus med pillene), advokater/jury (trodde på alt Steven sa)....

Ghostwriter Lawrence J.Spagnola har prøvd seg på kjent rockebioformat, men får det ikke til. Fordi Deanna er ingen rocker. Korte kapitler, fete overskrifter. Orker ikke ta bilder, men du kan se det både hos Tommy Lee og Slash. 


En smakebit: kjempelang
Alle kapitler ender med gud/håp eller dystert frampek.
Enten har Spagnola blitt drittlei Adlers underveis og begynt å underholde seg selv, ellers, ja, ellers, burde han aldri få lov til å skrive bøker igjen.. uten hjelp fra meg en streng redaktør.

Se så mye sprekere alt blir når man kutter alt utenom overskrifter og sistesetninger. Krymper hele kapitler ned til et avsnitt. Tilgi meg lengden, men dette har vært det morsomste med hele Adlersprosjektet. Premien for å ha tilbrakt altfor lang tid med denne familien.
Lesing og omtaleskriving MEHHH,
Avsnittkrymping HELL YEAH.

Tipper på at du nå forkaster alt du nettopp leste og speedklikker deg rett til amazon..
Er du i tvil sender jeg deg kap7 og 15 for en beskjeden sum.


Kapittel 1 (ungdom) 
Police Pranks. I nodded, relieved that they were being lenient, and tried to calm down before seeing my son. Moment of truth We would move forward together from this point on- slowly and carefully - but with optimism and hope. Life's a gas. If Stevens's behavior on the way home had been a fabrication then I was dealing with someone way out of my league. Fool me once No, my son was quite possibly a complete monster. Addicted to addiction Steven was so ill he viewed the intervention as a cruelly manipulative scheme hatched by Jamie and Slash to destroy him. Suicide Attempt
Dealing with Steven was getting more impossible and I wondered how Mel and I were going to get through this. Losing my son I was hopeful this might begin a productive helaing chapter for all of us.

Kapittel 3 ( GNR) 
Little Drummer Boy I prepared myself for the worse, and surely enough, it came right after GNR signed.  Phased Out If the net gain was a happier son who no longer had time for the heavy drinking and non-stop partying, then I had nothing left to do but thank God for Steven's deliverance and let go. Comeback Kid. I even carefully bleached their white and ironed their shirts. Axl on piano. Unfortunately these words from Axl would prove to be prophetic. Welcome to the zoo. Little did I know how little I knew. Deli Surprise. I wasn't even in the same galaxy; banished to some black hole where I needed to scan the tabloids to find out what my son was doing. Mother's Masterpiece. They were all perfect works of art. Jamie: Stevens biggest fan. It was a very dark hour and this is how it arrived. Bar Mitzvah Blues. Steven reached out to complicate matters. MTV, Softball & Heroin. I knew I should have been busy banning Jamie from Steven, but felt overwhelmed and terrified that if I did Jamie would hate med and simply ignore my orders.


Kapittel 8  (Shithouse) 
Rocco coo-coo What left me exhausted was the thought that this behavior would go on for the rest of his life until it killed him. Spring Breaks And the next story shook me to the core. Deep Sixxed He had actually been pissed off at Nikki, because thank to him, the whole save-a-live ordeal had been a total buzz-kill. Dark Ages. But as long as Steven remained in that house he cold never get clean and sober. Fearless First Lady Rest in peace, Elizabeth 'Betty' Ford. Mom's Day My son needed a miracle, was that so much to ask? Reality Check As I stated earlier, I will never fail if I don not quit, and I will not quit on Steven, no matter what people may think or say about me. Bungled Lawyer. There were other more dependable lawyers out there, so I viewed this as a temporary setback.

See Spagnola?
Jeg skal sende deg resten av kapitlene på mail, my treat, it's xmas.
Dere andre: God Jul! Kategoriene for 2018 kommer i Januar
Tilbake til norskelesing og julegavepakking.
Midten here I come!

Pic fra bravewords.com
Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
NESTE ÅRS KATEGORIER KOMMER
Bloggdato er 15.februar 2018.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

søndag 15. oktober 2017

BIOGRAFISIRKELEN 27 - METT



Hunger  (2016)
 -  Roxane Gay

Lydbok lest av: Roxane G
Kilde: Storytel.no

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 27.
Kategori: METT.



Prokrastinering  overvunnet.
Legetime er booket. Bioinnlegg levert på dato.
Hylekor og krokodilletårer fortsettes imorgen.

 - In my hunger I was never hungry -

Btw: For å bli mettere, mettest må man være sulten.
Btw: Jeg kommer til å sitere meg gjennom hele dette innlegget. 
Roxane sier det meste best selv. 


(f 1974, Nebraska, US)
Jeg har valgt Roxane Gay. (wiki)
Forfatter, professor, samfunnsdebattant, feminist, amerikaner og tjukk.
Veldig tjukk. Hundrevis av kilo. Morbidly obese, som man sier i honningmelklandet.

Hun har skrevet romaner, noveller, essaysamlinger og debattinnlegg
, og nå en biografi, om kroppen sin

 - This is a memoir of (my) body because, more often than not, stories of bodies like mine are ignored or dismissed or derided. People see bodies like mine and make their assumptions. They think they know the why of my body. They do not. -


Kort oppsummert:
Hun ble gruppevoldtatt som tolvåring, av vennegjengen til han hun trodde var kjæresten, pluss kjæresten, i timesvis, fortalte det ikke til noen, og begynte å legge på seg for å holde gutter/menn unna. Fortsatte å legge på seg.
Ikke fordi hun mangler kunnskap om ernæring og trim.
Fordi kroppen er sterkere enn viljen.

- I do not suffer from ignorance where exercise is related. I suffer from inertia -

Fordi samfunnets 'fettfobi' og elendige tilretteleggelse for - people of size - gjør at hun konstant blir dratt mellom sin egen rebelske motstand mot bedrevitende og snevert samfunn og det hun vet hun må gjøre for å bedre helsa.  

Det er her det mest interessante aspektet av boka kommer inn for meg

Eg, jeg nekter å spise gulrøtter bare fordi du say so, men frustreres over at jeg må gjøre det for å gå ned i vekt, så da får eg spise muffins mens du ser på og gulrot i hemmelighet, for noen må kjempe for større stoler på kafe, større toleranse for forskjeller, aksept av tjukkaser, selv om jeg egentlig vet jeg burde slanke meg, vil leve lenge, vil ikke snakke om det, men ingen andre gjør det, argh og argh, og egentlig vil jeg bare være i fred...

 - eller mer presist og eloquent:
- Fat shaming is real, constant, and rather pointed. There are a shocking number of people who believe they can simply torment fat people into weight loss and disciplining their bodies or disappearing their bodies from the public sphere. They believe they are medical experts, listing a litany of health problems associated with fatness as personal affronts. These tormentors bind themselves in righteousness when they point out the obvious—that our bodies are unruly, defiant, fat. It’s a strange civic-minded cruelty. When people try to shame me for being fat, I feel rage. I get stubborn. I want to make myself fatter to spite the shamers, even though the only person I would really be spiting is myself -

Farlig skrustikke.


Hun leser lydboka selv.
Det er monotont, men brytes av en nesten umerkelig Jamie Oliver lesping, som utrolig nok sjarmerer lenge nok til at jeg plutselig befinner meg mellom linjene, mellom hjerne og kropp. I raseriet, sårbarheten og den evige kampen mot kilo, samfunn, og fortid. Eller. Den evige kampen med å ignorere kilo, samfunn og fortid. Late som man ignorerer.
Stenge seg inne. Fortrenge. Kontrollere.

- The bigger you are, the smaller your world becomes -

Paradokset er at hun har valgt et synlig yrke.
Hun underviser. Foredrar. Debatterer. Lar seg fotografere.
Publiserer alle sine lengsler, skam og daglige obesityutfordringer i bokform og på nett.
Slik at alle kan lese. Om voldtekt og mishandling.
For små stoler. Dobbelseter på fly. Tilretteleggelser. Smerter.
(foreldrene hørte for første gang om voldtekten i denne boka)

- As a woman, as a fat woman, I am not supposed to take up space. And yet, as a feminist, I am encouraged to believe I can take up space. I live in a contradictory space where I should try to take up space but not too much of it, and not in the wrong way, where the wrong way is any way where my body is concerned -
 Teksten i et nøtteskall.

Mot slutten av boka brekker hun ankelen. Den bare knekker. Snaps. Under vekta. Hun havner på sykehus på ubestemt tid. Kontrollen er borte. Dødsangsten påtakelig. Forandring er i emning.

Kan legge til at hun i begynnelsen av denne biografien nevner vektnedgang.
Jeg har glemt hvor mye.  Vi kan late som om det ikke er viktig.
- It is a powerful lie to equate thinness with self-worth -


Innsikt?  Hennes dissekering av realityshows. Biggest Looser og lignende.
Sterkest? Voldtekten og dens følger.  Skammen.
Skurr?  Det jeg likte best er også det som skurrer mest. Offer/ikke offer. Min feil/din feil.

Å lese denne boka var litt som å ikle seg såkalt fatsuit også vandre rundt i gatene og la seg forarge over alt man til vanlig ikke tenker på.  Lik slike rullestoleksempler man med jevne mellomrom ser på tv.  Forskjellen er bare at kilo kan bekjempes.
Roxane vet det. Fatsuiten vet det.
 - det er ikke nok å vite
 - som den gangen jeg nektet å slutte å røyke pga alt gnål om - røyking dreper -
 - istedet sportstapet jeg over advarslene på pakken og trappet opp

 Vi har begge vondt i ankelen..

- The story of my life is wanting, hungering, for what I cannot have or, perhaps, wanting what I dare not allow myself to have -



Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HÅRETE (Bigfoot to Heavy Metal)
Bloggdato er 15.desember 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

søndag 1. oktober 2017

2017: NORSKEBØKENE 1

Joggeblogg: Fremdeles betent/syk/cracked ankel. Etter 6 uker på rævva har jeg nå resignert og overgitt meg til alternativ trening. Ellipse, sykling, spinning, svømming, og senere idag, for første gang, with trepidation, aquajogg. Teknikk er finstudert på internett. Det er bare å snøre seg fast i metalltrappa, ta av brillene og late som om ingen ser meg  Nei, jeg har ikke vært til doktor ennå. Hun sier bare piller og foten i været.  Run through the pain - er beskjeden jeg trenger.



Over til norskebøkene.
Prepared to be inspired eller demotivert.
Jeg har, til nå, lest 11 norske, Bokbloggerprisnominerbare bøker, av året.
11 av 20. 9 igjen til måloppnåelse. Høsten har såvidt begynt.
1 av 11 er skrevet om, i bioomtale, Anorektisk 

10 bøker er altfor langt for en samleomtale.
Jeg gjør det enkelt. Begynner med sist leste og arbeider meg bakover.
-----------------------------------------------------



Barsel  (2017)
 - Kristin Storrusten

Kilde: Lesereks. Tiden
Sjanger: Dikt
Nominering?  Tja..
Bloggere? Neste alle f.ings sammen!  
Anita, Tine, Bjørg, Beathe, Elisabeth


Ifølge lista er Kristin Storrustens Barsel siste norske lest. Det er ikke helt sant, hadde bare glemt å føre den på. Føler vel også at jeg sa nok om den i forrige innlegg.  Gamle mødre, såre pupper.

Jeg likte den altså, bare ikke like godt som andre. Liker jeg det jeg har lest om den bedre enn selve boka.  Bjørgs omtale feks. Det er tydelig at den angår mange og at det er altfor lenge siden jeg fødte barn. Den er kanskje litt jacobsensk på den måten. Den treffer de som kan relatere, de som har opplevd lignende, pluss de som vurdere moderskapet og tror at et er slik det er, alltid, eller slik det kommer til å bli = de som detaljert familieplanlegger, eller av andre grunner har utsatt befruktninga.

De over 30. De er det enda flere av enn furet-værbitt-øy-born.
En bit av meg er der selv. Framtidsmormorbiten.

Favorittdikt:
Det om søsken.

Men hvilken kriterier er det du egentlig har?
spurte ekspeditøren  utålmodig
Han hadde vist frem åtte ulike mobiltelefoner.

Bare ett

Kameraet må være klart så raskt at jeg rekker å ta bilde av
søskenkjærligheten
-----------------------------

Fra barselspermisjon til bleiebukser




Nesten Menneske  (2017)
 - Biografien om Julius
 - Alfred Fidjestøl

Kilde: Lesereks. Samlaget.
Nominering?  JAAAA.
Bloggere? Ingen funnet.


Jeg hadde helt glemt at jeg var midt i apemålgruppa.
At jeg var den eneste som i sin tid gråt bøtter til We Are Completely Beside Ourselves, mens alle andre bare..  lettvekter.... skulle aldri vært på kortlista...  #bookerloosingitsedge.  Den handler også om chimps som blir tatt hånd om av vitenskapen, vokser opp i søskenflokk, vokser seg for store og sterke, og ender opp i bur. Vel, egentlig handler den om søstera til sjimpansen, men den var bare så forskrekkelig trist, der hun stod i buret og ropte - don't go -  alone -  på tegnspråk.
Drypper tårer bare ved tanken.

Jeg hadde aldri lest denne biografien om Julius hvis jeg ikke på forhånd hadde sjekket at han levde i beste happy velgående. Hvis ikke biograf Fidjestøl selv hadde troppet opp på Samlagetfesten og forsikret de vindrikkende masser om at Julius nå var king of the castle og alfamale med stort harem og tallrike etterkommere.

Handler om Julius: Oppsummert:
Kjendissjimpanse, født 1979 i Kristiansand Dyrpark.
Ble avvist av mora, ble syk og flyttet som spedsjimp inn hos 2 ulike menneskefamilier.  Dyreparksjefamilie Moseid, og dyrlegefamilien Glad. Planen med denne vekslingen var at Julius ikke skulle knytte seg for nært til et sett omsorgpersoner, og at en tredje familie, sjimpansene, skulle introduseres straks han var frisk.
Slik gikk det ikke.

Ulike komplikasjoner gjorde at tilbakeføringa til dyreparken stadig ble utsatt, som førte til at tilknyttinga til menneskene vokste seg sterkere, som igjen gjorde han mer fremmed for apelivet. Midt i denne utfordrende prosessen blir han barne-tv kjendis og dyreparktrekkplaster.

På tv-skjermen feiret Julius bursdag, lekte med menneskesøsken og levde fornøyd dagligliv.  Bak kulissen var livet langt mørkere. Apeflokken godtok han ikke. Julius var utilpass, utagerte, bet og rømte. Menneskene rundt, famlet i blinde, prøvde seg fram, jaktet vitenskap og nye eksperter, men måtte ta det meste på strak arm da det var lite forskning og erfaringer å bygge på. Normalen var å kvitte seg med  vanskelige sjimpanser.

Intensjonene var de beste, men ikke alle beslutninger var gode.
Tenåringsnykker og oppførsel ble dysset ned, og hadde det ikke vært for at selve dyreparkdirektøren var adoptivpappa og Julius selv profilert, er det ikke sikkert han ville levd i dag.


Alle rødstripete bleiebukser endte sine dager på midten fødeklinikk, believe me I know
oldtidssitat:  mamma sjååå, æ har på juliusbukse...


Som sagt, midt i målgruppa.
Var i den aller mest påvirkelig alder da Julius rulet tv-skjermen i rødstripet bleiebukse. Jeg har ingen distanse, filter, eller praktisk fornuft når det kommer til triste dyreøyne. Sjimpanser ser alltid sønderknuste ut. Jeg skal heller ikke underslå at skjer fæle ting mellom disse permene. Det verste skjer med andre, i andre parker og land, tidligere individer som har blitt utsatt for forskning og/eller underholdningsindustrien, og slengt bort når de ble for store og farlige. eg, Julius' bror, Ola, som ble solgt til Sverige, brukt i utallige teaterforestillinger, før de solgte han videre til Thailand.

Eller, flokkmedlemmer som blir avlivet i stillhet for de forstyrrer dynamikken i flokken.
Eller, mennesker og sjimpanser = grusomme med hverandre.
Eller, la oss fokusere på at det går bra med Julius. Han har folk som bryr seg
, det skjer verre ting med griser og høns...

Happy Endings!

----------------------------------------------------------
Fra bleibukser til nok en barselspermisjon. 



 Verda er en Skandale 
- Agnes Ravatn (2017)

Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Essays
Nominering?  Yes siree..
Blogger? Enda flere enn Storrusten:
Tine, Anita, RoseM, Elida, Marianne, Elisabeth

 Ramme
Agnes Ravatn benytter barselspermisjon til å flytte på landet. Planen er 6mnd skriving og intervjuing av nabo Einar Økland.  Forutsigelig nok liker hun seg godt at hun aldri flytter tilbake til Oslo. Yet..
 - muligens er dette også en sånn 30+ ting

Jeg er boybandfangirl av Ravatns essayskriving.
Men hver gang jeg skal forklare hvorfor jeg liker skrivinga hennes så godt, blir jeg stum. Finner hverken ord eller noe konkret å sette fingern på. Ikke likte jeg romanen hennes særlig heller. Kanskje er det nettopp der det ligger?
Mangelen på overdrevet, svært, svulstig?

Luksusfellenyansen av språket - og livet.

Altså: Skulle jeg selv skrive om å flytte på landet, ville jeg fokusert på hvordan det IKKE fantes fiberlinjer, at man måtte venne seg til biodo og spare i 10år for så å bruke alle sparepengene på renseanlegg, at plankene faller ned, at støvsugern, ehm, ikke virker.. trailerthrash-landet, forførende og vakkert, men ikke moro for andre enn de som liker BigFoot og Domesdayprepp serier meg

Knekkebrødbaking, prokrastinering, forfatternaboer, penneshopping og fancy oster kan vi alle le av. Le lettet av.  Ravatn beskriver det livet jeg skulle ønske jeg levde på facebook, hvis forestillingevnen var bedre. Og hun gjør det liketil. Likandes.
Skriver lettbent nok til at jeg, sjokkerende, ler.
Ikke prøver hun å være morsom. Heller.

Eller. Hun er så finslepen at det framstår som om hun ikke forsøker. Finmotorisk. Elegante grep og vendinger. Her finnes ingen slitsomme - håhå hør denne vitsen.
Ingen krampeaktige artigheter.
Det ville blitt gudsjammerlig kjedelig standup.
 Men i bokform, i essays, er det perfekt.
-------------------------------------------------------

Fra landsted/hus på landet til hytter.



Elster, Andresen, Dahl
 - Per Schreiner  (2017)

Kilde: eBokBib
Sjanger: Roman
Nominering? Ja
Others?  Tone





Ære være eBokBib
Jeg har iløpet av høsten lest hele 3 Schreinerbøker. Årets og bakover, der den bakerste er en novellesamling, og best likt. Det mer fremmedgjort det bedre.

Likevel kan jeg se at han har utviklet seg gjennom bøkene
, moderert, flikket og normalisert.

Et Schreinermenneske anno 2017 er noe ganske annet enn det var i 2014. Fremdeles overtenkes, planlegges og vurderes det, manisk, kynisk, frenetisk, men årets hovedperson har ihvertfall tilnærmet normale relasjoner og omgir seg med mennesker.  Reaksjoner og utsagn er kalkulert med best mulig utgang for forteller/hovedperson, men det resulterer denne gangen i en tilsynelatende, utvendig harmoni, der novellesamlingmenneskene støtet fra seg og forble alene.
Ensomheten kan ingen unnslippe.

Story:
Det handler om hytter. Og Arv.
Hvis du tror det høres kjent ut har du lest for mange Vigdis Hjorth anmeldelser,. Her er hyttene allerede fordelt. Det er mine og dine hytter, store og små hytter, på fjell, ved sjø. Historier om hytter. Historier til hytter. I den grad det forekommer søskenproblemer er det basert på hvem har stor, blankest eller mest moderne. Massivt er sjelden best, autentisk er bedre, utsikt vinner kongerriket. Egentlig vil ingen besøke disse hyttene, ihvertfall ikke de ektefellen har arvet.

Man trives best på sin egen. Men innrømmer det ikke.

 - Hvis jeg må velge en favorittdag i året, vil dagen da vi drar hjem fra påskefjellet komme høyt på listen -

Det er svigermødre, gardinoppheng, tradisjoner, forventninger og irritasjoner.  Underholdende. Og veldig gjenkjennelig. Universalnorsk og folkesjel. Sånn det er og sånn det  burde være, (sier jeg som ifjor fant ut at jeg er den fødte norskenisse). Akkurat som man aldri bytter julegaver, selger man ikke hytta man arver. Igjen, luksusfellegreier, norskeveier, jeg tar for gitt at hyttesalg for å overleve bare skjer i andre land. Luksusfellen fungerer best når man fortrenger at man vet bedre.

Per Schreiner har også skrevet tv-serie sammen med Erlend Loe.  Kampen for Tilværelsen. Denne ligger på HBO og anbefales varmt. Liking av Erlend Loe er ingen forutsetning. Alle høstens 3 Schreiners har jeg likt bedre enn Tatt av Kvinnen  ( min favoritt Loe).

-------------------------------------
 

Neste bok ut skulle vært
Helga Hjorths Fri Vilje.
Det virker skjebnebestemt. Glidende overgang fra hytter og søsken. Åpningskapittelet i Juliusbiografien heter sogar Arv og Miljø. Det er bare det at jeg ikke har bestemt meg for hva jeg synes. Jeg likte boka. Hadde en formidabel leseropplevelse Var på forhånd frustrert over Vigdis' stadig mer latterlige fornektelser. Likevel har jeg ikke landet. Følelser og hjerne spiller ikke på lag.

Sparer den derfor til norskrunde to, eller tre.
Skal ting først henge sammen kan jeg like gjerne parre henne med Helga Flatland. Berøringspunkter en masse.
Navn, søsken og forskjellig syn på virkeligheta.
Moderne Familier..

2017 er så langt er gledelig norskeår.
Bedre enn ifjor. Er stort sett positiv til alt jeg har lest, og har en stabel jeg gleder meg til. Morten Øen, Tore Renberg, Lotta Elstad, Carl Frode Tiller, Gaute Sortland. Utover det er jeg åpen for forslag. På sakprosasida skal jeg ihvertfall lese Berlinerboka , Hompland og Martha Norheim, kanskje noen dikt, eller ihvertfall noveller.
Forslag, forslag, kom med dem..

 Done!