Bøkene:
Det blir ikke samleinnlegg idag heller. Jeg er like sjokkert som dere.
Etter flere år med evigelange oppsummeringsinnlegg, mister jeg nå dampen etter første boka. Det blir umulig å få skrevet seg gjennom bokhøsten på denne måten.
Helt ærlig er jeg for tiden (igjen) mer opptatt av svenskekrim enn bokhøst, men det er off record, hear me whisper, har nettopp lest 5 bøker av Sofie Sarenbrant, som ikke var like bra som Åsa Larsson, men bedre en Emilie Schepp. Toern, om mord under Stockholm Maraton, traff meg akkurat der den skulle. Sucker for løpebøker, det til tross for at hun er ram på påtatte cliffehangere og nevner Camilla Läckberg som mentor, off the record....
Vigdis aside.
Over til den (finske) norskeboka som så langt iår har engasjert meg mest.
Norske Tabuer (2016)
Om likhetens tyranni
, språk som religion og hellige mødre
- Sanna Sarromaa
Kilde: eBokBib
Kryss: norsk 2016
Nominering BBP16? Probable.
Sarromaa er finsk, men boka er heldigvis utgitt på norsk forlag, på norsk og er dermed og herved godkjent som nomineringsbok
Den eneste jeg visste om forfatteren på forhånd var at hun skrev kontroversielle kronikker og liker å krangle i media. Bråk om downsyndrombarn som forstyrrer i klasserommene, var allover VG for en tid tilbake. Jeg reagerte, (ganske norsketypisk viser deg seg), - med huff og uff for ei kjerring - .
Heldigvis er saken mer nyansert framstilt i boka.
Pic: Silje Rindal
er, som nevnt, finsk. Hun har bodd flere år i USA og 10år på Lillehammer. Er gift med norsk mann, har norske barn, på norsk skole, og har jobbet både i skolevesen, media og politikk, og mener basert på dette at hun er det perfekte medium for et kvalifisert blikk på Norge, sett utenfra, slik som vi egentlig er, og nekter å innrømme, ikke engang for oss selv.
Min første tanke:
KOMME HER OG KOMME HER??
De påfølgende:
Jeg har aldri følt meg mer urnorsk enn under lesing av denne boka. Hun pirker og poengterer og kommer med tidvis alvorlige analyser og anklager, sier også mange ting som jeg rent rasjonelt er enig i. Flere ganger tok jeg meg i å fnyse og/eller riste på hodet, før jeg fniste over meg selv og ringte dattera for å fortelle om min strittende folkesjel. Komme her, etter skarve 10år?
, himlet jantefanten, (meg)
Hun starter med utdannelsessystemet, og anklager oss for tvangslikhet, overkosing, byråkratisyke, knebling av evner og talenter. Bare dill, dall og dumskap over hele linja. (Du har noen gode poenger, sa Jantetante). Politikken får også gjennomgå (joda sa Jantefjellfanten), men så...
, begynner hun på arbeidslivet, dialektene, husene
, distriktene, mødrene, toppluesærhetene
, komme her, komme her?
Jeg reagerte på nøyaktig samme måte som hun tidligere i boka hadde skissert som typisk norsk, en opphylende ryggmargsrefleks, rett i forsvar av norskenissen, som altså, tydeligvis og overraskende, er meg
Tenk å kreve og forvente at man skal legge bort dialekten sin for å gjøre seg forstått?
Subsidier? Småbygder med krav? OLfri på skolene? Ammefri? Middelmådighetskravet?
Jeg lærte ikke så mye av boka. Det er ikke revolusjonerende innsikt, ikke ekstremtanker, hun kommer med,. Jeg lærte derimot noe om meg selv. Om min norskhet. At jeg, uansett hvor latterlig mye av det framstår, beskyttende hegner om denne norskheten. Det er pur folkesjel og følelser.
What's brain got to with it? Logikk?
Urovekkende
, som Knausgård som hevdet at han er et svakt individ som nok ville trampet etter Hitler. Betyr dette at jeg ville stemt på Trump, som amerikaner. Jeg har tross alt gjerdet meg inn på utallige mål, med sauegjerde, hønsenetting og port. Kanskje var det ikke for hunden., kanskje er ikke dette (innkjøpt i unaiten) trespasser og hundeskiltet så morsomt likevel. OMG OMG... Puh, kom plutselig på at janteloven er u-amerikansk.
Sarromaa legger mye skyld på oljen.
Oljebarn. Oljebudsjett. Latskapsnasjon.
Hun mener den har gitt oss penger til å bruke tid og liv på uvesentlig og unødvendig.
Jeg takker nordsjøen for oljen og middelveien.
Sprik. Polaritet. Ulikheter. , sa myrsnipa
Sist vi hadde slikt snakket vi fremdeles dansk....
Litterære kvaliteter? Helt greit sakprosaspråk. Litt repeterende om oljen.
Somewhat påtatt sjokkerende. Ble så oppskjørtet av ursjela, mistet fokus.
Hva med deg?
Verdensvant eller jantefant?
