FOXTROT

Hjemstavn  (2010)
 - Arnaldur Indriddason

Oringinaltittel: Furðustrandir
Lydbok lest av: Ivar Nørve
Oversatt av: Silje Beite Løken






Hva jeg synes om de 8 første:

Myren og Gravstille

Røsten, Vannet, Vinterbyen, Fjellet, Irrganger & Anger

Jeg er overbevist om at Arnaldur leser bloggen min, at min appell om Erlendurs retur med knokler i sekken og fred i sinnet inspirerte hele Hjemstavn. Jeg ba også om spenstige gladsprang ned fjellsidene, og mener fremdeles at det ville vært veien å gå
, skal jeg være ærlig er jeg ikke helt sikker på at han hadde fred i sinnet heller.

Jeg har lest flere rappoerter som hinter mot at han i slutten av boka vandrer heden for å dø, eller vandrer til fjells og dør - førstenevnte er stoisk indianervist, nr2 = tåke og ulykke. Spiller egentlig ingen rolle for jeg tror ikke på det. Det er skrevet ny bok Einvingio, og selv om jeg ikke vet om den overhode handler om Erlendur eller er i Reykjavikserien, legger jeg hele kortstokken i samme kurva og forventer ny Erlendurbok i 2013.  
Skjønner ikke dette med 2 år pr.oversettelse (??)

Story:
Erlendur vandrer rundt i hjembygd og fjell. Drømmer om vandringsmenn, grubler på fortida og bror Bergurs død. Svømmer i skyldfølelse. Også roter han seg selvfølgelig bort en forsvinningssak. Matthildur som forsvant ei stormnatt på fjellet og aldri ble funnet - akkurat som broren.

Det er fint for oss, for Matthildur forsvant på førtitallet, noe som gjør at Erlendur må fiske etter opplysninger på aldershjemmet og vi kan glede oss over islandske bygdeoriginaler og gamledager. Enda bedre for oss som hørte lydboka er at oppleser Nørve er ond igjen. Nesten like ond som i andreboka, Gravstille (fremdeles min favoritt).

Nørve som Jakob er bokas høydepunkt.
Resten ble, og det smerter meg å si det, smått kjedelig og stillestående. Reykjaviksagaen er fremdeles på pause. Det stamper og denne boka føltes like mye som ei mellombok som de 2 foregående, der jeg, til tross for at bøkene var akseptable, var mest opphengt i hvor Erlendur befant seg. Nå er han tilbake, men fremdeles tåkete og utilgjengelig - og jeg ville bare sende han tilbake til Reykjavik.

Nytt råd til Arnaldur (der jeg later som jeg ikke vet at oppfølgerboka allerede er skrevet)
Ned fra fjellet, CLOSURE, og tilbake til byen, slik at vi i de neste bøkene kan nyte mer standard korrupt politikrim
- og interaksjon mellom sære polittyper.

Jeg vil ha alle i samme bok.
Erlendur, Sigurdur, Elinborg - dattera og hu med strikkejakka.


Kilde: biblioteket
Flere norske bloggere: Anita, Karin, Tone, Krimbiblioteket og Besta


 Know your smug writer:

Arnaldur er fortsatt en av Islands mest populære og mestselgende forfattere.  
Selv fortjener jeg medalje for min misjonsvirksomhet i den virkelige verden. Ingenting å lese, sier du? Hæh, du liker ikke krim med vold og blod? Sannelig er du kravstor og kompleks. Hva med Arnaldur fra Island, der ingen egenlig er døde, bare forsvunnet i islandsk vær og natur - og skulle det dukke opp et lik, som er ytterst sjeldent - har blodet tørket ut for tiår siden. Nei, nei, ingen grunn til klemming - men værsegod, kos deg på ferie og ikke glem det viktigste: KRONLOGIEN
, fra 1-9, uten juks.

Yep, vervepremie, jeg tar den suppeterrinen 
med 6 boller og duk.

SIKKERT SOM BANKEN??

Anger (2009)
- Arnaldur Indriðason

Lydbok lest av: Ivar Nørve (2011)
Oversatt fra islandsk av:
Silje Beite Løken
Originaltittel: Svörtuloft






Bok nr. 8 om politiet i Reykjavik.
Hva jeg synes om de 7 første.
Myren, Gravstille
Røsten, Vannet, Vinterbyen, Fjellet, Irrganger.

Erlendur er fremdeles på fjellet, men etter flere blunte - hvor-kan- han-nå-være-tlfs- fra datter Eva, kommer han nok tilbake i neste bok. Elinborg ble ikke nevnt med ord. Skulle hun også på ferie?
, greier ikke å huske noen slike hint fra Irrganger.

Plot?:
Sigurdur blir oppringt av en venn som trenger hjelp med en utpressingssak. Det er partnerbytte, mord - og finanskrise på Island. En kjenning fra Vinterbyen dukker også opp.

Helten denne ganger er altså politimann Sigurdur Oli. Erlendurs, småhovne sidekick. På det personlige planet sliter han med forholdet til sine skilte foreldre, og greier ikke avfinne seg med bruddet med Bergtora.

Anbefalt?
Sigurdur er ikke spesielt likandes, dog mer interessant i sin surmagete arroganse enn alminnelige Elinborg (nr.7)
Laber spenning og lettvint slutt.
& Erlendur bør innfinne seg i bok 9.

Men,
Har du som meg lyttet/lest deg gjennom de 7 foregående, er det ingen grunn til å avstå fra denne, kronlogi trumper kjedsomhet når det kommer til manisk serielesing. Skal du derimot bare lese ei Arnaldurbok i ditt liv kan du godt hoppe over.
Gravstille er fremdeles min favoritt
& Ivar Nørve leser like godt som alltid.

Anger hos tanum.no
Småskuffet blogger: Anita

Kjære Arnaldur:
Jeg skjønner at det er vanskelig å pønske ut hvordan Erlendur skal løse dette problemet med missing bror på fjellet. Det er jo gått som en rød tråd gjennom serien og faren for lettvintheter og feilskjær er everesty,
MEN, nå har det gått 4 år, og jeg er snart villig til å godta Erlendur i spenstige gladsprang ned fjellsiden, med knokler i sekken og fred i sinnet.
(selv om jeg håper du har mer fantasi enn som så.)

2 MND PÅ ISLAND.

Røsten, (Rôddin 2002)
Vannet, (Kleifarvatn 2004)
Vinterbyen, (Vetrarborgin 2005)
Fjellet, (Harðskafi 2007)
Irrganger, (Myrká 2008)
- Arnaldur Indriðason

Lydbøker lest av: Ivar Nørve
Oversatt fra islandsk av:
Silje Beite Løken


 
Bok nr. 3-7 i politiserien fra Reykjavik.
Hva jeg synes om de første 2 bøkene. 
Story? Politimann Erlendur etterforsker:
Mord, konemishandling, pedofili, kald krig, barnestjerner, blind vold, greed, afterlife, hevn og rasisme.

5 lydbøker på rekke og rad. Nesten 2mnd på Island
2mnd i selskap med en middelaldrende, surt gammelmodig, oldschool politimann. Jobben, barna, kjærlighetslivet, kollegaene, barndommen og ikke minst
snowden som falt i fjor,
- dvs broren som forsvant på fjellet da de var barn - never to return
- tenke meg til hvor irritert Erlendur ville blitt over alt dette fremmedspråket.


Denne broren går som en rød tråd igjennom alle 7 bøkene og får stadig større plass. I Fjellet er det stort sett det eneste Erlendur tenker på og i Irrganger har han selv forsvunnet, sannsynligvis for å lete etter broderlevninger og overlater øvrig mord og etterforskning til kollega Elinborg.

Forsvinninger er ifølge Erlendur den mest typiske av islandske forbrytelser. Folk blir borte, foul play eller eget bryst - og ingen bryr seg. Helt naturlig. Det er kaldt, blåst, snø og fjell - og borte i mørket blir de. Noen ganger kommer de tilbake - som et skuldertrekk - døde, levende, men oftere forblir de borte.

I hver bok er det en slik forsvinning. I hovedplottet, eg. en lenge savnet person dukker opp død, men som oftest er det en bisak Erlendur besatt pusler med på egen hånd.
Hemmelige fritidssysler.













Jeg er fan!
Ivar Nørve er bedre enn noensinne. Det er kaldt, mørkt og skummelt på en langsom og halvdepressiv måte. Frysende politi, smålige mord, borte på fjellet, druknet i isvann. Reykjavik er verre enn RipperJacks London og landsbygdas gamle = deliveranceverdige.

Siste boka (nr.7), skiller seg ut ved at det er Elinborg som står i sentrum. Hun leder etterforskningen i Elendurs fravær, noe som gir boka mer lys og ungdom. Hun har tenåringsbarn, internettproblemer og familielogistikk. Så lenge det varer.
- litt usikker på om jeg likte denne tvisten. Følte jeg brukte unødvendig mye tid på å lure på hva Erlendur drev med der oppe på fjellet.


Iflg. Wiki er det kommet nok en bok Svörtuloft. Usikker på om denne boka hører til serien eller er frittstående. Oversettelsene ser så langt ut til å ligge 2år etter originalutgivelsene, så da burde den dukke opp på norsk iløpet av 2011.
- mm du leser islandsk. I wish.

Bøkene er lånt på biblioteket.



Favoritter? Gravstille og Røsten.
Sitat: Røsten.
- hun hadde på seg en fargerik strikkejakke som var kneppet foran -
Sagt om Valgerdur, på vei til å sjekke spyttprøver.

ANBEFALES!

EVIL KAN EVIL.

Myren (2000)
Gravstille (2001)
- Arnaldur Indriðason

Originaltitler: Mýrin & Grafarþögn
Lydbøker lest av: Ivar Nørve
Oversatt fra islandsk av:
Silje Beite Løken


Jeg har begynt på nok en ny krimserie. Islandsk denne gangen.
Litt ekstra piff med alle - dur navnene, Erlendur, Sigurdur osv, men hver gang jeg speiset litt ut, var det vanskelig å holde alle disse -durene fra hverandre.

Begge bøkene har vunnet Glassnøkkelen for beste krim.Krimpris for skandinaver.

Rammen:
Dette er altså bok 1 & 2 om politiet i Reykjavik, med Erlendur som sentral etterforsker og Sigurdur Ouli som sidekick. Erlendur er tungsindig og singel med en narkoman datter, fjern sønn og en rasende eks han ikke har sett på 20 år. Sigurdur er heldigere og sliter foreløpig kun med en samboer som tikker etter barn og giftermål.

Bøkene er lagt opp rundt politietterforskningen
og et nytt mord introduseres i hver bok.

Myren:
En drept gammel mann og bilde av en barnegrav oppdages i en kjeller. Sykdom, arv og voldtekter - men selv om historien i og for seg var ok, var det altfor mye snikende sykdommer for meg. Det går langsomt og jeg greide aldri bli engasjert.


Bok nr.2, Gravstille,
likte jeg mye bedre.
Ei lita jente oppdages gravende på en knokkel i et barneselskap. De finner 2 gamle lik og spørsmålet er selvfølgelig, hvem var de og hvem gjorde det.

Det veksles på godt krimvis mellom nåtid og fortid og gradvis nærmer historiene seg hverandre.

Du vet hele tiden sånn ca hvem som er død, men kan ikke være helt sikker - hverken på fremgangmåte eller identitet. Tilbakeblikk kapitlene er rystende og i rammen er det problemer med narkodatteren og anger.

7 av Indriðasons bøker er foreløpig oversatt til norsk. Jeg er usikker på om de alle handler om Erlendur S - men har allrede hentet lydbokutgavene av både Røsten og Vannet på biblioteket.

Ivar Nørve - min nye helt - leser fantastisk. Spesielt er han god i Gravstille, hadde aldri trodd koselige mannen kunne høres så ond ut.


Artigst?
Da Sigurdur Ouli i Myren har et liten tale om hvordan man finner skjulte filer på en datamaskin. Netscape og kommoder - litt snålt for ei bok skrevet i 2000 kanskje, men politiet på Island hadde nok andre ting å drive med enn å gå på - windows95 kurs. Det hadde ikke jeg og har både diplom og skryterett.

Når jeg lånte lydboka av Myren hadde jeg glemt at jeg allrede hadde papirutgaven liggende - har nå registert den på bookcrossing.com.
Bokas Reise. - regner med jeg tar den med på morgendagens BC Treff.